Redigerer Cisleithania

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Cisleithania''' (latin for «på denne siden av elven [[Leitha]]», tysk ''Cisleithanien'') var (den uoffisielle) betegnelsen for den [[Østerrike|østerrikske]] (tyske) delen av dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Det offisielle navnet var ''Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder'' («kongerikene og landene representert i riksrådet»). Cisleithanias hovedstad var [[Wien]], og området hadde en total befolkning på 28&nbsp;571&nbsp;900 (1910).

==Kronland==
Cisleithania bestod av 15 kronland som alle var representert i Riksrådet.

[[Fil:Austria-hungary.png|333px|thumb|right|Kart over Østerrike-Ungarn]]

{|class="wikitable" 
|+ '''Kronland i Cisleithania''' med hovedsteder
! Land!! Hovedstad
|-
|[[Kongeriket Böhmen]]||[[Praha|Prag]]
|-
|Kongeriket [[Dalmatia|Dalmatien]]||[[Split|Spalato]] (''Split'')
|-
|[[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Kongedømmet Galizien und Lodomerien]] ||[[Lviv|Lemberg]] (''Lviv'')
|-
|Erkehertugdømmet [[Niederösterreich|Österreich unter der Enns]]||[[Wien]]
|-
|Erkehertugdømmet [[Oberösterreich|Österreich ob der Enns]]||[[Linz]]
|-
|Hertugdømmet [[Bukovina]]||[[Czernowitz]]
|-
|Hertugdømmet [[Kärnten]]||[[Klagenfurt]]
|-
|Hertugdømmet [[Krain]]||[[Ljubljana|Laibach]] (''Ljubljana'')
|-
|Hertugdømmet [[Salzburg (delstat)|Salzburg]]||[[Salzburg]]
|-
|Hertugdømmet [[Østerriksk Schlesien]]||[[Troppau]]
|-
|Hertugdømmet [[Steiermark]]||[[Graz]]
|-
|Markgrevskapet [[Mähren]]||[[Brno|Brünn]]
|-
|Det fyrstelige grevskapet [[Tirol]]||[[Innsbruck]]
|-
|[[Vorarlberg]]||[[Bregenz]]
|-
|[[Küstenland]] (kystlandet), bestående av det fyrstelige grevskapet [[Görz und Gradisca]], byen [[Trieste|Triest]] og markgrevskapet [[Istria|Istrien]]||[[Trieste|Triest]] (''Trieste'')
|}

==Politikk==

Hvert kronland hadde sin egen landdag (parlament), som sendte representanter til riksrådet inntil [[1873]], da allmenn stemmerett ble innført basert på et flerklassesystem.

Riksrådet hadde 498 medlemmer, og var åsted for nasjonalistisk strid mellom tyskere og slavere (særlig tsjekkere) i riket.

For representasjon i føderale anliggender (finans, forsvar) oppnevnte riksrådet en delegasjon på 60 medlemmer for å diskutere sakene med keiseren.

De politiske organene var ofte handlingslammet på grunn av uenighet  mellom de forskjellige nasjonalitetene. Fra 1909 styrte keiser Franz Joseph I autokratisk gjennom keiserlige dekreter. Riksrådet ble oppløst i mars 1914 og møttes ikke igjen før etter at keiser Karl I hadde overtatt tronen i 1916.

==Etnisk sammensetning av befolkningen i Cisleithania (1910)==
{|class="wikitable" border="1"
! Etnisitet!! % av den totale befolkningen
|-
|Tyskere||33 %
|-
|Tsjekkere||22 %
|-
|Polakker||15 %
|-
|Rutenere||12 %
|-
|Slovenere||5 %
|-
|Italienere||3 %
|-
|Kroater og serbere||3 %
|-
|Andre||7 %
|}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]