Redigerer Christoffer Valkendorf

{{Infoboks biografi}}
'''Christoffer Valkendorf''' eller '''Christopher Walkendorff''' (1525–1601) ble født på [[herregård]]en [[Glorup]] på [[Fyn]]. Han var sønn av [[geheimeråd]] [[Henning Valkendorf]] og Sidsel (Cecilie) Jørgensdatter Friis av Hesselager, og en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[adelsmann]] og [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]] med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] i årene [[1556]]–[[1560]].<ref>Tandrup, Leo: Christoffer Valkendorf i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref> 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Slekten Valkendorf stammet fra [[landsby]]en Walkendorf i [[Mecklenburg]] og hadde sete på Glorup fra 1400-tallet.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/glorup «Glorup», ''danske herregårde.dk]</ref> Flere av Christoffer Valkendorfs slektninger innehadde høye stillinger i samfunnet, slik som farens bror, [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]] [[Erik Valkendorf]].

Christoffer Valkendorfs far døde i 1535, men sønnen fikk grundig skolegang hjemme hos sin mor på Glorup og vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag. 

I [[Svinninge (Holbæk kommune)|Svinninge]] kirke er en gravstein over Christoffer Valkendorf og hans brødre Jacob og Axel, med  Christoffer i midten. Alle tre var ugifte, i motsetning til broren Jørgen - den eneste som giftet seg. I slekten Valkendorf var det tradisjon av bare én sønn giftet seg. Slik hindret de at Glorup ble stykket opp, siden den gifte broren og hans barn da arvet de ugifte, som livnærte seg som politikere, geistlige, lensmenn m.v. Christoffer rakk å bli [[stattholder]] i [[Livland]], lensmann over [[prosti]] i [[Bergen]] og Bergenhus, Vardøhus, [[Island]], [[Viborg]] slott, [[Gotland]], [[Vordingborg]], [[Helsingborg]] og selve København i 1579. Broren Jacob til venstre studerte i Tyskland og døde i 1567. Broren Axel til høyre falt 1565 på Falkenberg [[hede]] under [[den nordiske syvårskrig]] 1563–1570. Å gi dem felles gravstein sparte også penger.<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Valkendorf/grav.htm Gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene, ''roskildehistorie.dk]</ref>

===Karriere===
Hans karriere i statens tjeneste begynte tidlig. I 1551 var han kongelig sekretær i [[Christian III]]s [[kanselli]], og ble i 1554 belønnet med prostiet i Bergen som len på livstid.<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>   

Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III. I 1556 ble han tildelt den krevende posten som [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]] og [[Vardøhus]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf]</ref> Det er bevart et diplom der han som høvedsmann leide ut en tomt i [[Vågsbunnen]] i Bergen.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-diplom-0243.html Diplom fra 1559, ''marcus.uib.no]</ref> Hans halvbror Erik Valkendorf (1523–1605) var fra 1553 [[lensmann]] i [[Hardanger]].   

====Valkendorf og hanseatene====
Bergen var på den tiden [[Norden]]s største by, der [[Hansaforbundet]] hadde etablert et kontor og ofte tok seg til rette mot lokalbefolkningen. Christoffer Valkendorf grep effektivt inn mot dette og fikk kongens støtte i konfliktene som oppstod, blant annet da han tok tilbake Hallvardskirken. De tyske [[skomaker]]ne fikk i 1321 tildelt Bergens Hallvardskirke som sognekirke, og de tyske [[håndverker]]nes brorskap, St. Annas [[laug|gilde]], var tilknyttet kirkens Anna-alter. I 1527 var Hallvardskirken den første i Bergen med [[gudstjeneste]] etter [[Martin Luther|Luthers lære]]. Etter [[reformasjonen]] ble kirken sognekirke for alle de fem tyske «amtene» (dvs. [[håndverk]]); men i 1559 besluttet Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter ble den revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681 «Hallvardskirken», ''Bergen byleksikon]</ref> 

Frontene hardnet da Valkendorf satte hardt mot hardt, og med støtte fra [[Mogens Gyldenstierne]] og en regjeringsordre forlangte å få utvise tyske håndverkere som nektet å sverge troskapsed. Han gikk så langt i å ydmyke dem at han forlangte at de - en for en, før de forlot Bergen - skulle takke for god behandling. Slike overdrivelser kom til å kjennetegne Valkendorf og førte i dette tilfellet til at den nye kongen, [[Frederik II]], utpekte en ny høvedsmann i Bergen. Valkendorf ble kalt til København i anledning av kongekroningen i 1559. Kong Frederik gikk deretter hans embetsførelse etter i sømmene på [[herredag]]en i [[Odense]] i 1560. Det var nok kongens behov for støtte fra [[Lübeck]] i konflikten med [[Sverige]] som fikk ham til å se bort fra at Valkendorf faktisk hadde lyktes i å gjenskape etterlengtet ro og orden i Bergen. Valkendorf ble opprørt over dette, og trolig bidro til det til at han kom i konflikt med kongen om grensen mellom eiendommene til bøndene sine i Lamdrup, og [[krongods]]et i Gislev i [[Gudme kommune|Gudme herred]] at Valkendorf mistet [[kannik]]dømmet sitt i [[Roskilde]] og i protest flyttet til [[Sachsen]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>   
[[Fil:Nordenskirker_Svinninge(01).jpg|thumb|Svinninge kirke på [[Sjælland]], der det står en gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene.]]
====Bergen rådhus====
I Bergen hadde Valkendorf oppført et murhus på eidet mellom [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og dagens [[Lille Lungegårdsvann]] som han i 1568 ga i gave til byen. I dag er murhuset kjent som [[Det gamle rådhuset|det gamle rådhus]]. [[Bergens gamle rådstue]] hadde ligget på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. 

En stund ble det feilaktig trodd at Valkendorf hadde bygget [[Rosenkrantztårnet]], og det ble derfor kalt Valkendorftårnet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425132 «Rosenkrantztårnet», ''Bergen byleksikon]</ref>

===Senere virke===
I Sachsen sørget [[kurfyrste]]n August 1. som var gift med kong Fredriks søster [[Anna av Sachsen|Anna]], for å få Valkendorf forsont med kongen. Da Valkendorf kom tilbake til Danmark, ble han i 1561 utnevnt til formynder for kongens yngre bror, [[Magnus av Øsel|hertug Magnus]] på [[Øsel]].<ref>Bratberg, Terje: «Christoffer Valkendorf» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mars 2025 fra [https://nbl.snl.no/Christoffer_Valkendorf]</ref>
I årene 1561–1567 var han stattholder i Livland, og etterpå ledet han lensstyret på [[Island]] 1569–1571 og så på [[Gotland]] 1571–1573. 

I februar 1589 grunnla han [[Valkendorfs Kollegium]] i [[Sankt Peders Stræde (København)|St. Peders strede]] i København, i dag Nordens eldste [[kollegium]].

Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]]. Han ble begravet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue Kirke]] i København.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Valkendorfs Kollegium]]

== Litteratur ==
* [[Dansk biografisk leksikon]] 1. udgave (1887–1905)
* Arthur G. Hassø, ''Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi'', Levin & Munksgaard, 1933.
* Casper Peter Rothe: ''Christoffer Valkendorffs Levnet''. 1745
* ''Dansk Folkekal.'' 1869.
* Vinding: ''Acad. Haun.'' S. 448 f.
* Y. Nielsen: ''Bergen'' S. 292 ff.
* O. Nielsen: ''Københavns Historie og Beskrivelse'' III, 83 ff.
* ''Saml. t. Fyens Hist. og Topogr.'' I, 95 ff.
* Rørdam: ''Københavns Universitets Historie'' 1537–1621 III, 689 ff.
* H. F. Rørdam.
* [[Lucas Debes]]: ''Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes''. København 1673 
* Troels Lund: [https://runeberg.org/dbl/7/0276.html Heinesen, Mogens] i: ''Dansk Biografisk Leksikon'' 1887–1905.
* Hans J. Debes: ''Føroya Søga''. bd. 2.
* Heini Madsen: ''Færøerne i 1000 år.
* John F. West: ''Færøerne : en nation og dens historie.
* Roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Valkendorf/Valkendorf1.htm «Valkendorf, Christoffer»]

==Eksterne lenker==
* [http://nbl.snl.no/Christoffer_Valkendorf Norsk biografisk leksikon]
* [https://runeberg.org/dbl/18/0211.html Dansk Biografisk Lexikon] (Dansk, utgitt 1887–1905)
* [http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3174173555/ ''Walkendorff's Tower'']

{{Startboks}}

{{Verv|Forgjenger=[[Christoffer Huitfeldt]]|
Hva=[[Bergenhus len|Lensherre i Bergenhus len]]|
Startår=1556|Sluttår=1560
|Etterfølger=[[Erik Rosenkrantz]]|}}

{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valkendorf, Christoffer}}
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Personer fra Nyborg kommune]]