Redigerer Christoffer Trondsen

{{infoboks biografi}}
'''Christoffer Trondsson''' (også skrevet som ''Christoffer eller Kristoffer Tronds'') etter sin død også kalt '''Christoffer Trondsson Rustung''' (født ca. 1500,<ref>[[Audun Dybdahl]]: [http://nbl.snl.no/Christoffer_Trondsson_Rustung Christoffer Trondsson Rustung] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> død 1565 i [[Danmark]]) var en norsk [[admiral]], [[lensherre]] i [[Norge]] og [[Danmark]], [[kaprer|kaperkaptein]] og [[sjørøver]]. Slektsforskere har påvist tvil om hvem som var hans foreldre og hvilket slektsskapsforhold han hadde til [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]].

Han brukte ikke selv navnet «Rustung».<ref>https://nbl.snl.no/Christoffer_Trondsson_Rustung</ref> I [[segl]]et sitt betegnet han navnet bare med [[bokstav]]ene K T og ikke K T R, som han kanskje ville ha brukt hvis han brukte Rustung-navnet selv. I seglet er det et [[skjold (heraldikk)|skjold]] med våpen[[figur]]er, men uten ytre utstyr. Det er uvisst om han laget dette [[våpenskjold|våpenmerket]] selv, eller arvet det etter sine [[forfedre]]. Skjoldet fra seglet er senere gjengitt også med et [[hjelmtegn]] (en [[eikenøtt]] mellom to ørnevinger) og i [[heraldisk]]e farger ([[tinkturer]]), i flere [[anetavle]]r og [[våpenrulle|våpenbøker]], blant annet i [[Nicolas Berg]]hs våpenbok og i skjoldtegning av [[Hallvard Trætteberg]].<ref>[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933, med hans tegninger av skjoldene.</ref>

== Virksomhet ==
Christoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret [[hollandsk]]e og skotske handelsskip. [[Lensherre]]n i [[Bergenhus]], [[Vincens Lunge]], lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Trondsen drepte Lunge i en «[[duell]]» i [[Trondheim]] [[3. januar]] [[1536]] og plyndret Lunges eiendom på [[Austrått]], hvor Lunges svigermor, [[Inger Ottesdotter Rømer|fru Inger]], bodde.  

[[Høvedsmann]]en på [[Bergenhus festning]], [[Tord Roed]], brente ned [[Munkeliv kloster]] på [[Nordnes]] av frykt for at Trondsen skulle skaffe seg militært støttepunkt rett overfor festningen. I stedet fikk Roed tatt Trondsen og hans følge til fange etter først å ha gitt dem løfte om fritt leide.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Tord Roed» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 17. juli 2022 fra [http://nbl.snl.no/Tord_Roed]</ref> Trondsen hadde forsøkt å angripe Bergen sørfra ved å seile inn i [[Store Lungegårdsvann]], men vannet var frosset til ved Lungegården, og skipene ble fanget i isen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425115 «Puddefjorden», ''Bergen byleksikon]</ref>

Imidlertid ble Trondsen utvekslet med [[Eske Bille]], og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter [[reformasjonen]]. De neste årene opererte Trondsen som kaperkaptein, utrustet med [[kaperbrev]] fra [[pfalzgreve]]n Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner [[raid]]et han norskekysten flere ganger, blant annet [[Utstein kloster]] og bispegården (dagens [[Kongsgård (Stavanger)|kongsgård]]) i [[Stavanger]] i 1539.<ref>''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN) XIII nr 651 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str=</ref> Han stod under beskyttelse av [[keiser Karl V]] og dronning [[Maria av Burgund]].

I 1542–43 ble Trondsen tatt til nåde av danskekongen [[Christian III]], som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var første nordmann på den tid med lederstilling i [[sjøforsvaret|marinen]], ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen.

Christoffer Trondsen er i nyere forskning blitt brukt som et eksempel på hvordan grensene mellom privat og offentlig voldsmakt var sammenflytende i [[tidlig moderne tid]].<ref>[https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2011-03-07 Stian Eisenträger: ''Fra sjørøver til admiral: Kristoffer Trondsen (ca. 1500–1565)'']</ref>

== Slekt ==
[[Fil:Anetavle for Maren Jorgensdatter Staur.JPG|thumb|650px|Anetavlen med [[våpenskjold]] for Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685. <br />På venstre side (farssiden) av anetavlen er det i første linje: fra venstre Gran, Rustung, [[Benkestok]]k, Staur; 2. linje: von Bergen, [[Skanke]], Flemming, Bonde; 3. linje: [[Galtung]], Kold, Haar, Basse; 4. linje: Sinklair, Adelsteen, Gast, Graa. <br />Høyre side (morssiden) er det fra første linje fra venstre: Rød, Rustung, Vinter, Gås; 2. linje: Seefeld, Skanke, Gaelskytt, Bagge; 3. linje: Rostrup, Evindzøn, Nagel, Teiste; 4. linje: Jylling, Måneskjold, Freberg, Hartgenger.<br />
Tavlen leses fra Staur som far, farfar osv, Benkestokk som farmor, farmorsfar osv,.. Rød som mor, morfar osv, Rustung som mormor, mormors mor osv, …<br />Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), «Dokumenter vedr. adelige familier», pakke 37.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]
I to anetavler fra 1600-tallet er det lagt til grunn at Christoffer Trondsson var sønn til Trond Sigurdson Rustung på Seim og Karen [[Kaald|Koll]] fra Nessa i [[Nedstrand]],<ref>Trond Teistes og Maren Jørgensdatter Staurs anetavler – se {{kilde www|url=http://www.vigerust.net/adel/likpreken_teiste1660.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110112063006/http://www.vigerust.net/adel/likpreken_teiste1660.html |arkivdato=2011-01-12 }} og {{kilde www|url=http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110112063002/http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html |arkivdato=2011-01-12 }}</ref> men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det.<ref>Det har vært gjettet på at han var i slekt med erkebiskop Olav Engelbrektsson, men det er svært usikkert. I anetavlen etter Maren Jørgensdatter Staur oppgis far til Olav Engelbrektsson med etternavnet Rustung, men ingen samtidige kilder bekrefter dette. Olav Engelbrektsson brukte et annet våpenskjold enn Christoffer Trondsen.</ref>

Christoffer Trondsen var gift med Karen Knutsdatter. Det framgår av et dokument fra 6. august 1569.<ref>[[Digitalarkivet]]: [[Sunnhordland]]s tingbok nr. 2. – {{kilde www|url=http://digitalarkivet.uib.no/DA/SHLTGB2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110727192649/http://digitalarkivet.uib.no/DA/SHLTGB2.htm |arkivdato=2011-07-27 }}</ref> Ifølge flere anetavler het hun Karen Knutsdatter Skanke, men ingen samtidige kilder bekrefter det.

Gjennom sine sju døtre har Christoffer Trondsson mange etterkommere også i vår tid.<ref>[[Jens Christian Berg]]: ''Kongeligt Lehnsbrev af 1678 paa det ældre [[Rosendal baroni]]e m.m., Samlinger til det norske folks spraag og historie'', bind VI, 1839, side 253–256.</ref> Døtrene ses å ha brukt [[etternavn]]et «Tronds» – en forkortet navneform som på den tid var vanlig i Nederland.

* Datteren ''[[Anna Tronds|Anna]]'' (kalt «Anna Tronds» og «Skottefruen»), var forlovet med den [[skotsk]]e [[James Hepburn]] [[jarl]] av Bothwell som forlot henne under en reise i [[Flandern]]. Jarlen ble senere gift med [[dronning]] [[Maria Stuart]], han flyktet fra Skottland og søkte nødhavn med skip i Norge. Der ble han [[arrestert]], så sendt til Danmark og døde i dansk [[fengsel]] på slottet [[Dragsholm]]. Anna reiste sak mot ham mens han var i Bergen i 1567. Hun fikk skipet og dets verdier som skades[[erstatning]] fordi han hadde brutt sitt ekteskapsløfte til henne, og hun levde deretter med god økonomi i [[Bergen]].
* Sønnen ''[[Enno Brandrøk|Enno]]'' (kalt «Brandrøk») tjenestegjorde for den svenske kong [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]], ble senere dømt for [[mord]] i Nord-Tyskland og endte med å bli [[henrettet]]. Han hadde ingen [[livsarving]]er.
* Datteren Maren Trondsdatter (eller bare «Maren Tronds») var gift med Oluf Jonson Teiste til [[Bjelland]]. Fra disse påstås å nedstamme blant andre [[lagmann]]en [[Nicolas Berg]]h, og fra ham deler av slektene [[Aall]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Løvenskiold]] med mange etterkommere i vår tid.<ref>[[Haagen Krog Steffens]]: ''Slægten [[Aall]]'', Kristiania 1908, side 94-95 og 104.</ref>
* Datteren Margrete Trondsdatter var gift med adelsmannen [[Jørgen Pederson Staur]] til [[Onarheim]], og så med Amund Pederson Dal til Sandvik og Malkenes. Margrete eller Margaret skal ha vært gift med den skotske John Stewart, 4. jarl av Atholl (død 1579).<ref>''[[Encyclopædia Britannica]]'', ''Eleventh Edition''.</ref>
* Datteren Magalena Trondsdatter var gift med adelsmannen [[Orm-familien|Erik Erikson Orm]]. Deres datterdatter var mor til admiralen [[Lauritz Galtung]], og fra ham stammer hele slekten [[Galtung]].<ref>L. F. Galtung: ''Galtungslekten i fortid og nutid'', Oslo 1974, side 26.</ref>
* Datteren Else Tronsdatter var gift med adelsmannen Jon Haar til Gjerdesvik, så med Aksel Fredriksen Fridag, [[lagmann]] i Bergen fra 1569,<ref>[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/vefsn/lagmann-eller-lamann-1.37417.aspx] [[Finn Myrvang]]: «Lagmannen i norsk namnelandskap», ''Håløygminne'' 4-2015</ref> og til slutt med Anders Mowat til Hovland på [[Tysnes]].<ref>Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211</ref> Fra siste ekteskap stammer blant andre [[Karen Mowat]], gift med [[Ludvig Rosenkrantz]] til [[baroniet Rosendal]]
* Datteren Dorte eller Dorothea Tronds (i skotske kilder betegnet som «Dorthie Trunsie») var gift med den skotske [[herold]]en William Stewart of Lutherie som i et halvt år før sin død innehadde det heraldiske [[embete]]t ''[[Lord Lyon King of Arms]]'' («våpenkonge»).<ref>Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211</ref> Etter hans [[henrettelse]] i 1569 overtok hun hans eiendommer og flyttet antakelig med deres barn til Norge.
* Datteren Kristine Trondsdatter.

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Trondsen, Christoffer}}
[[Kategori:Danske admiraler]]
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Personer fra Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]