Redigerer Christlich Demokratische Union

{{Omdirigering|CDU}}
{{Infoboks parti}}
'''Christlich Demokratische Union Deutschlands''' ({{IPA2|ˈkʁɪstlɪç ˌdemoˈkʁaːtɪʃə uˈni̯oːn ˈdɔʏtʃlants}}, «Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare '''Christlich Demokratische Union''' (CDU), er et [[kristendemokrati]]sk og [[konservatisme|konservativt]] [[politiske partier i Tyskland|politisk parti]] i [[Tyskland]], grunnlagt i 1945. 

Formålet var å forene [[den katolske kirke|katolikker]] og [[protestantisme|protestanter]] i et felles kristelig parti og danne en større [[borgerlig]] allianse. I etterkrigstiden har partiet vært toneangivende i tysk politikk.

Partiet har røtter i politisk katolisisme, [[katolsk sosiallære]], politisk protestantisme såvel som [[nyliberalisme]], økonomisk [[liberalisme]] og [[nasjonalkonservatisme]]. CDU er tilhengere av en [[sosial markedsøkonomi]] innenfor rammene av en [[føderalisme|føderal]] [[rettsstat]]. Utenrikspolitisk arbeider partiet for [[europeisk integrasjon]] og transatlantisk samarbeid, og er tilhengere av [[Den europeiske union|EU]]- og [[NATO]]-medlemskap. I innenrikspolitikken ønsker partiet skattelettelser, regelforenkling, reduksjon av [[byråkrati]], streng justispolitikk, restriktiv innvandringspolitikk og vern om kulturelle tradisjoner.

Partiet finnes over hele Tyskland, med unntak av delstaten [[Bayern]], der [[Christlich-Soziale Union in Bayern|Christlich-Soziale Union]] (CSU) er CDUs søsterparti. CDU og CSU har fraksjonsfellesskap i [[Forbundsdagen]] og en felles ungdomsorganisasjon, [[Junge Union]]. [[Friedrich Merz]] har vært partileder siden 2022.

== Historie ==
Få uker etter avslutningen av [[andre verdenskrig]], oppsto det kristen-demokratiske grupperinger over hele Tyskland, og som til slutt ble forent i dagens parti. Partiets historie knytter seg derfor ikke til en organisasjon med historiske røtter fra før andre verdenskrig, slik det for eksempel gjelder for SPD.<ref>{{Kilde avis|tittel=Geschichte, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/71.9070/|besøksdato=2017-09-10|språk=de}}</ref>  
=== Fra kristelig sosialisme til sosial markedsøkonomi (1945-1949) ===
Köln-retningslinjene (''Kölner Leitsätze'') var et politisk program skrevet i forbindelse med etableringen av CDU i den britiske okkupasjonssonen, i juli 1945. Grunntonen var sosialistisk: Samfunnets eiendom skulle utvides så mye som fellesskapet hadde behov for. Post, jernbane og energiforsyning var i utgangspunktet et offentlig anliggende. Banker og forsikringsselskaper skulle ligge under statlig kontroll. Forfatterne av programmet var kristelige (katolske) fagforeningsfolk og medlemmer av partiet [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]].<ref>{{Kilde avis|tittel=5. Fortsetzung: „Mein Gott - was soll aus Deutschland werden“|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43367138.html|besøksdato=2017-09-15|etternavn=|fornavn=|dato=1961-11-01|bind=45|side=|sitat=Der Tenor dieser "Leitsätze" war sozialistisch: "Das Gemeineigentum darf so weit erweitert werden, wie das Allgemeinwohl es erfordert. Post und Eisenbahn, Kohlenbergbau und Energie-Erzeugung sind grundsätzlich Angelegenheit des öffentlichen Dienstes. Das Bank- und Versicherungswesen unterliegt der staatlichen Kontrolle."}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kalender: 17. Juni – 1. Juli 1945, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/191.172/|besøksdato=2017-09-15|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kalender: 26. Februar – 1. März 1946, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/191.232/|besøksdato=2017-09-15|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/parteien-in-deutschland/cdu/42064/programmatik|tittel=Die Programmatik der CDU {{!}} Parteien in Deutschland {{!}} bpb|besøksdato=2017-09-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Weitergehende Vorstellungen eines christlichen Sozialismus, wie sie die CDU der Britischen Zone 1947 noch in ihrem ersten, Ahlener Programm vertreten hatte, waren in der Partei nur für kurze Zeit mehrheitsfähig (Bösch 2002: 17 ff.). Adenauer verfolgte mit ihnen primär taktische Ziele, um die Stimmen der Arbeiter zu gewinnen und den sozialkatholischen Flügel der Partei in die von Erhard entwickelte, auch von ihm selbst favorisierte marktwirtschaftliche Linie einzubinden (Düsseldorfer Leitsätze 1949).}}</ref>

Retningslinjene fra Köln ble avløst av Neheim-Hüsten-programmet. Programmet ble vedtatt i under møtet avholdt fra 26. februar til 1. mars 1946 i nonneklosteret i [[Neheim-Hüsten]]. Dette var første gang Konrad Adenauer kom inn i programarbeidet. I dette programmet ble tidligere uttrykkelige henvisninger til Gud Fader og Kristus fjernet. Det samme gjaldt begrepet kristelig sosialisme, forøvrig under sterk motstand fra av blant andre [[Jakob Kaiser|Jacob Kaiser]]. Det samsvarte med Adenauers syn om at enkeltmenneskets verdighet og frihet var ukrenkelig, også med hensyn til samfunnets makt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kalender: 26. Februar – 1. März 1946, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/191.232/|besøksdato=2017-09-15|språk=de}}</ref>

I 1947 vedtok CDU Ahlen-programmet oppkalt etter byen [[Ahlen]] der møtet ble holdt. Programmet dreide igjen i mer sosialistisk retning,<ref>{{Kilde avis|tittel=5. Fortsetzung: „Mein Gott - was soll aus Deutschland werden“|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43367138.html|besøksdato=2017-09-15|etternavn=|fornavn=|dato=1961-11-01|bind=45|side=|sitat=Zu den Landtagswahlen im April 1947 hingegen präsentierte sie ein mehr sozialistisch abgestimmtes Programm, das sogenannte "Ahlener Programm". Das Ahlener Programm gilt heute als der Höhepunkt des christlichen Sozialismus in der CDU-Geschichte. Richtig daran ist, daß dieses Programm einelapidare Absage an den Kapitalismus enthielt. "Das kapitalistische Wirtschaftssystem", hieß es darin, "ist den staatlichen und sozialen Interessen des deutschen Volkes nicht gerecht geworden."}}</ref> og det ble vedtatt statlig eierskap i Tysklands nøkkelindustri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/jahreschronik/1947.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1947|besøksdato=2017-09-15|forfattere=Haunhorst, Regina|dato=2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|sitat=In Ahlen wird vom Zonenausschuss der CDU der britischen Besatzungszone ein umfangreiches Sozial- und Wirtschaftsprogramm, das sogenannte Ahlener Programm, verabschiedet, in dem unter anderem die Verstaatlichung der Schlüsselindustrien verlangt wird.}}</ref> 

[[Konrad Adenauer]] aksepterte Ahlen-programmet, sannsynligvis av strategiske grunner. Han ville vinne arbeiderne til CDU. Videre ville han at de sosialt innstilte katolske medlemmene av partiet, skulle akseptere ideene om den [[Sosial markedsøkonomi|sosiale markedsøkonomien]]. Ideen om den sosiale markedsøkonomi var i praksis utviklet av [[Ludwig Erhard]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/parteien-in-deutschland/cdu/42064/programmatik|tittel=Die Programmatik der CDU {{!}} Parteien in Deutschland {{!}} bpb|besøksdato=2017-09-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Weitergehende Vorstellungen eines christlichen Sozialismus, wie sie die CDU der Britischen Zone 1947 noch in ihrem ersten, Ahlener Programm vertreten hatte, waren in der Partei nur für kurze Zeit mehrheitsfähig (Bösch 2002: 17 ff.). Adenauer verfolgte mit ihnen primär taktische Ziele, um die Stimmen der Arbeiter zu gewinnen und den sozialkatholischen Flügel der Partei in die von Erhard entwickelte, auch von ihm selbst favorisierte marktwirtschaftliche Linie einzubinden (Düsseldorfer Leitsätze 1949).}}</ref>

[[Tysk mark|Valutareformen i Tyskland 20. juni 1948]] åpnet for en oppsving i den tyske økonomien. I juli 1949 vedtok CDU og CSU i fellesskap de såkalte Düsseldorf-retningslinjene (''Düsseldorfer Leitsätze''). I disse retningslinjene ble den sosiale markedsøkonomien programfestet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-einheit/deutsche-teilung-deutsche-einheit/43652/die-50er-jahre-entscheidungen|tittel=Politische Entscheidungen und Einstellungen {{!}} bpb|besøksdato=2017-09-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Programmatisch wurden auf der Basis eines christlichen Menschenbildes die Soziale Marktwirtschaft, die parlamentarische Demokratie und die außenpolitische Westbindung hervorgehoben. Aber wichtiger als alle Programmformulierungen (auf Bundesebene: Düsseldorfer Leitsätze 1949, Hamburger Programm 1953) war die glaubwürdige Personalisierung des eingeschlagenen Kurses durch den früheren Kölner Oberbürgermeister Konrad Adenauer.}}</ref>

=== Konrad Adenauer og Ludwig Erhard ===
I 1949 ble CDUs leder Konrad Adenauer Tysklands [[forbundskansler (Tyskland)|forbundskansler]] som den første fra partiet. Han har blitt sett på som en [[landsfader]] på grunn av [[1950-tallet]]s ''[[Wirtschaftswunder]]'' og blir ofte forbundet med Tysklands gjenreisning fra ruinene etter [[andre verdenskrig]]. I 1963 gikk Adenauer av og ble etterfulgt av sin partikollega [[Ludwig Erhard]].

=== Georg Kiesinger og den første storkoalisjon ===
I perioden 1966-1969 inngikk CDU som del av en [[storkoalisjon]] med [[SPD]]. [[Kurt Georg Kiesinger]] fra CDU ble forbundskansler. I 1969 tok en [[Sosialliberalisme|sosialliberal]] koalisjon mellom SPD og [[Freie Demokratische Partei|FDP]] over regjeringsmakten. Kurt Georg Kiesinger fortsatte som CDU-leder fram til 1971.

=== Helmut Kohl blir partileder og senere forbundskansler ===
[[Helmut Kohl]] ble valgt som partileder i 1973. Ved [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1976|forbundsdagsvalget i 1976]] stilte han for første gang opp som kanslerkandidat. CDU/CSU tapte knapt, med 48,6 % av stemmene. 

I 1982 skiftet FDP koalisjonspartner og CDUs Helmut Kohl ble forbundskansler. Den sosialliberale koalisjonsregjeringen under [[Helmut Schmidt]] gikk av etter et [[mistillitsvotum]]. Etter [[Tysklands gjenforening|gjenforeningen]] og [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1990|valget]] i 1990, ble Kohl det gjenforente Tysklands første forbundskansler. 

=== Opposisjon 1998-2005 ===
Ved [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1998|valget i 1998]] ble Kohl og [[CDU/CSU]] beseiret av den nye rødgrønne koalisjonen med [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] og [[Bündnis 90/Die Grünen|De grønne]]. SPDs [[Gerhard Schröder]] overtok som forbundskansler. 

Etter Kohls tid som forbundskansler ble en partiskandale nøstet opp og Kohl ble beskyldt for korrupsjon.

I april 2000 overtok [[Angela Merkel]] som partileder for CDU. I løpet av sine første år som partileder måtte hun stå i skyggen av andre politikere. I forbundsdagsdebattene mot forbundskansler [[Gerhard Schröder]] fikk Merkel lenge ikke være partiets fremste representant, da hun ikke var partiets gruppeleder i [[Forbundsdagen]]. Merkel ble heller ikke CDUs og CSUs kandidat til posten som forbundskansler foran [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2002|forbundsdagsvalget i 2002]]; det var i stedet CSUs leder, [[Edmund Stoiber]], som fikk denne rollen. I løpet av perioden 2002-2005 styrket imidlertid Merkel sin stilling betydelig og var stort sett uomstridt som kanslerkandidat foran [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|valget i 2005]]. 

=== Første kvinnelige kansler og andre store koalisjonsregjering 2005 - 2009 ===
CDU/CSU ble ved valget i 2005 den sterkeste fraksjon i [[forbundsdagen]]. De to partiene dannet sammen med [[SPD]] en storkoalisjon, som var den andre storkoalisjon mellom de to partiene etter koalisjonen 1966-1969. Angela Merkel ble som første kvinne valgt som [[forbundskansler]]. Hun ble dermed også den første kansler med bakgrunn fra det tidligere [[DDR]].

=== Angela Merkel II - koalisjon med FDP ===
Etter valget til forbundsdagen i 2009 inngikk CDU i [[koalisjon]] med [[FDP]] som var ledet av [[Guido Westerwelle]]. Det var gjennom historien den fjerde koalisjon mellom de to partiene. Angela Merkel ble valgt til sin andre periode som forbundskansler.

== Foreninger og interesseorganisasjoner i partiet ==
[[Fil:KAS-Ausländerfeindlichkeit-Bild-27874-2.jpg|miniatyr|Plakat fra [[Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft]]: Ausländer ein Gewinn für uns alle. Ängste überwinden, zusammen finden. (Utlendinger, en gevinst for oss alle. Overvinne angsten, finne hverandre.)]]
En rekke foreninger og organisasjoner som representerer ulike grupper av interesser og velgere, danner en underskog i CDUs partiapparat. Det dreier seg om sammenslutninger bygget på yrke, andre sosiale kjennetegn som alder, kjønn, religion og etnisitet og seksuell orientering, eller de er inndelt i politikkområder. Organisasjonene finnes på nasjonalt plan og delstatsplan. Gjennom disse organisasjonene kanaliseres de politiske strømningene i partiet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Vereinigungen und Sonderorganisationen, Wissenschaftliche Dienste/Archiv für Christlich-Demokratische Politik, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/71.3783/|besøksdato=2017-09-13|språk=de}}</ref> 

Den såkalte Berliner Kreis (Berlin-kretsen) fra 2012 regnes som en konservativ gruppering. Til partiets venstreside hører tradisjonelt [[Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft]] (CDA), mens de markedsliberalt innstilte medlemmer gjerne har sluttet seg til [[Mittelstands- und Wirtschaftsvereinigung]] (MIT).<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/parteien-in-deutschland/cdu/42066/organisation|tittel=Die Organisation der CDU {{!}} Parteien in Deutschland {{!}} bpb|besøksdato=2017-09-13|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

== Ledere ==
{{col-start}}
{{col-3}}
;Formenn
*[[Konrad Adenauer]] 1946–1966
*[[Ludwig Erhard]] 1966–1967
*[[Kurt Georg Kiesinger]] 1967–1971
*[[Rainer Barzel]] 1971–1973
*[[Helmut Kohl]] 1973–1998
*[[Wolfgang Schäuble]] 1998–2000
*[[Angela Merkel]] 2000–2018
*[[Annegret Kramp-Karrenbauer]] 2018–2021
*[[Armin Laschet]] 2021–2022
*[[Friedrich Merz]] 2022–

{{col-3}}
;Formenn i bundestag «CDU/CSU»
*[[Heinrich von Brentano]] 1949–1955
*[[Heinrich Krone]] 1955–1961
*[[Heinrich von Brentano]] 1961–1964
*[[Rainer Barzel]] 1964–1973
*[[Karl Carstens]] 1973–1976
*[[Helmut Kohl]] 1976–1982
*[[Alfred Dregger]] 1982–1991
*[[Wolfgang Schäuble]] 1991–2000
*[[Friedrich Merz]] 2000–2002
*[[Angela Merkel]] 2002–2005
*[[Volker Kauder]] 2005–2018
*[[Ralph Brinkhaus]] 2018–2022
*[[Friedrich Merz]] 2022–
{{col-end}}

== Regjeringsdeltakelse ==
{{col-start}}
{{col-3}}
;Forbundskanslere fra CDU
* 1949–1963 [[Konrad Adenauer]]
* 1963–1966 [[Ludwig Erhard]]
* 1966–1969 [[Kurt Georg Kiesinger]]
* 1982–1998 [[Helmut Kohl]]
* 2005–2022 [[Angela Merkel]]
{{col-3}}
; Presidenter fra CDU
* [[Heinrich Lübke]] (1959–1969)
* [[Karl Carstens]] (1979–1984)
* [[Richard von Weizsäcker]] (1984–1994)
* [[Roman Herzog]] (1994–1999)
* [[Horst Köhler]] (2004–2010)
* [[Christian Wulff]] (2010–2012)
{{col-end}}
'''CDU deltagelse i regjeringer'''
* [[Konrad Adenauers første regjering]] (CDU, FDP, CSU, DP) (20. september 1949–20. oktober 1953)
* [[Konrad Adenauers andre regjering]] (CDU, FDP, DP, CSU, FVP) (20. oktober 1953–29. oktober 1957)
* [[Konrad Adenauers tredje regjering]] (CDU, CSU, DP) (29. oktober 1957–17 oktober 1961)
* [[Konrad Adenauers fjerde regjering]] (CDU, CSU, FDP) (14. november 1961–15. oktober 1963)
* [[Ludwig Erhards første regjering]] (CDU, CSU, FDP) (17. oktober 1963-26. oktober 1965)
* [[Ludwig Erhards andre regjering]] (CDU, CSU, FDP) (26. oktober 1965-30. november 1966)
* [[Kurt Georg Kiesingers regjering]] (CDU, CSU, SDP) (1. desember 1966-22. oktober 1969)
* [[Helmut Kohls første regjering]] (CDU, CSU, FDP) (1. oktober 1982-30. mars 1983)
* [[Helmut Kohls andre regjering]] (CDU, CSU, FDP) (30. Mars 1983-12. Mars 1987)
* [[Helmut Kohls tredje regjering]] (CDU, CSU, FDP) (12. Mars 1987-18. januar 1991)
* [[Helmut Kohls fjerde regjering]] (CDU, CSU, FDP) (18. Januar 1991-17. november 1994)
* [[Helmut Kohls femte regjering]] (CDU, CSU, FDP) (15. november 1994-27. oktober 1998)
* [[Angela Merkels første regjering]] (CDU, CSU, SDP) (22. november 2005–28. oktober 2009)
* [[Angela Merkels andre regjering]] (CDU, CSU, FDP) (28. oktober 2009-22. oktober 2013)
* [[Angela Merkels tredje regjering]] (CDU, CSU, SDP) (17. desember 2013-24. oktober 2017)
* [[Angela Merkels fjerde regjering]] (CDU, CSU, SDP) (14. mars 2018-26. oktober 2021) 

== Se også ==
* [[Tysklands politiske system]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{IDU}}
{{Portal|Konservatisme|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske partier i Tyskland]]
[[Kategori:Kristeligdemokratiske partier]]
[[Kategori:Liberalkonservative partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1945]]
[[Kategori:1945 i Tyskland]]