Redigerer Christine av Sachsen

{{Infoboks kongelig
| navn = Christine av Sachsen
| tittel = Dronning
| område = Danmark, Norge og Sverige
| bilde = Christina of Denmark, Norway & Sweden (1497) sculpture c 1530 (photo 2009).jpg
| bildetekst = Detalje forestillende Christine, fra [[Claus Berg]]s altertavle i Odense domkirke
| byline = Jacob Truedson Demitz
| født = {{fødselsdato|1461|12|24}}
| fsted = [[Torgau]]
| død = {{dødsdato og alder|1521|12|8|1461|12|24}}
| dsted = [[Odense]]
| begravet = [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] i Odense
| foreldre = [[Ernst av Sachsen]] og [[Elisabeth av Bayern (1443–1484)|Elisabeth av Bayern]]
| ektefelle = [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]
| barn = Hans<br />Ernst<br />[[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian]]<br />[[Jacob den Danske|Jacob]]<br />[[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]]<br />[[Prins Frans|Frans]] 
| titler = 
| hus = [[Huset Wettin]]
}}
'''Christine av Sachsen''' (født [[24. desember]] [[1461]] i [[Torgau]], død [[8. desember]] [[1521]] i [[Odense]]) var [[dronning]] av Danmark [[1481]]–[[1513]], av Norge [[1483]]–1513 og av Sverige [[1497]]–[[1501]]. Hun var  datter av [[Kurfyrste|kurfyrst]] [[Ernst av Sachsen]] og [[Elisabeth av Bayern (1443–1484)|Elisabeth av Bayern]].

== Historie ==
I 1477 ble hun festet til [[Christian I av Danmark og Norge|Christian 1.]]s sønn [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]. Året efter førtes hun i et stort optog til [[Warnemünde]], hvor hun blev hentet af et stort dansk følge. De ble viet på [[Københavns slott]] 6. september 1478 av erkebiskop [[Jens Brostrup]]. Den 18. mai 1483 ble hun sammen med Hans kronet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]].

Ekteskapskontrakten sikret henne en inntekt på 4.000 [[gylden]] i årlig avkastning, samt rett til å bruke flere slott og len med omland og avgifter «''doruff sie yren furstlichen stant gehalten noge''». Det ble tilføyd at kong Hans' etterfølger på den danske trone skulle få kjøpe henne ut av rettighetene mot et beløp på 40.000 gylden.<ref>[http://www.dendanskehistoriskeforening.dk//pdf_histtid/106_1/10.pdf Mikkel Leth Jespersen: ''Dronning Christine og kong Hans'' (s. 12-13)]</ref> I 1497 klarte kong Hans i samarbeid med en gruppe svenske stormenn å bli anerkjent som svensk konge. I den anledning skjenket han dronning Christine som [[morgengave]] (''[[livgeding]]'') flere len: «''[[Ørebro]] slott oc Ørebro læn met alle szine rette tilliggelsse, ther till Nercke, Norddenskogh, [[Värmland|Vermmeland]] oc Dall''.» Tanken var kanskje å sikre at Sverige ble i [[Kalmarunionen]]. Også i Danmark fikk hun eiendommer: Næsbyhoved len og Tranekær len, fra [[1501]] også byene [[Ribe]], [[Kolding]] og [[Assens]]. Det ser ut til at hun hadde lånt ektefellen penger til finansiering av krigen i Sverige, slik at han måtte erstatte henne det som gikk tapt av morgengaven.<ref>[http://www.dendanskehistoriskeforening.dk//pdf_histtid/106_1/10.pdf Mikkel Leth Jespersen: ''Dronning Christine og kong Hans'']</ref>

== Fangenskap i Sverige ==
Det lyktes ikke kong Hans å overvinne motstanden i Sverige. I 1500 og igjen i januar 1501 fulgte dronningen ham til Sverige, for å diskutere forsvaret mot de stadige russiske angrepene mot grensen i [[Finland]]. Et enstemmig svensk riksråd leverte en flengende kritikk av kong Hans' styre og den måten de danske [[foged|fogdene]] oppførte seg på i Sverige. Til overmål dukket det opp en russisk delegasjon sendt av [[Ivan III av Moskva|storfyrst Ivan 3.]] På [[latin]] ba de kong Hans om å oppfyle sin del av avtalen med storfyrsten, og avslørte dermed i svenskenes påhør at Ivan 3.s angrep på Finland var skjedd etter avtale med danskekongen Hans - for å hjelpe ham til makten i Sverige.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 90-92), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, {{ISBN|978-82-419-1453-8}}</ref>
[[Fil:Stockholm-Helgeandsholmen-1570-Hogenberg.jpg|thumb|[[Storkyrkan]] ved siden av [[slottet Tre Kronor]]. [[Stockholm]] rundt [[1570]].]]
Svenske bønder og adelsmenn reiste seg nå i felles opprør mot kong Hans, som fremdeles var i Stockholm da også [[Sten Sture den eldre]] sa opp troskapen mot ham. To dager senere, [[11. august]] 1501, gikk kongen om bord i sitt skip og forlot byen. Med seg hadde han en ung [[hoffdame]], [[Edele Jernskæg|Edele jernskjegg]], som han helt åpenlyst kurtiserte.

På [[Stockholms slott]] lot han dronning Christine tilbake med en garnison på tusen mann. Til hjelp hadde hun Ture Jönsson,<ref>https://www.geni.com/people/Ture-Jönsson-Tre-rosor/6000000001230082152</ref> mens hans bror Erik Jönsson var blant opprørerne<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 101)</ref> som [[10. oktober]] 1501 beleiret Stockholm. [[17. oktober]] under forhandlingene mellom opprørerne og den danske dronningen brøt det [[brann]] i byen, og en fjerdedel av Stockholm ble lagt i aske. I [[kaos]]et, da innbyggerne fortvilt prøvde å redde liv og eiendeler, benyttet opprørerne sjansen til å ta kontroll over byen. 17 av opprørslederne anklaget i et brev dronningens folk for å ha satt fyr på byen, men Christine anklaget opprørerne for det samme, ettersom bare de tjente på den. Iallfall hadde dronning Christine ingen fordel av å sette fyr på en by der hun selv satt innesperret.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 130)</ref>

Dronning Christine satt fremdeles beleiret på slottet på sin førtiårsdag [[julaften]]. Svenskene syntes det var ille at kong Hans hadde tatt sin [[frille]] Edele med seg til Danmark, og latt sin kone sitte tilbake. De tilbød henne derfor fritt leide om hun ville forlate Sverige i lag med alle prester og adelige, men det avslo hun. Med sin garnison på tusen mann hadde hun en stor nok styrke til å forsøke å gjenerobre Stockholm, og minst én gang prøvde hun dette. Den store kanonen ble avfyrt, menn stormet ut porten i vinternatten, men ble tvunget tilbake. Dette bandt store styrker i Stockholm, der den svenske [[biskop]] [[Hemming Gad]] holdt 4.000 menn under våpen. De måtte delvis innkvarteres hos Stockholms befolkning, toppen 7.000 mennesker, som i manges tilfelle ikke en gang støttet opprøret. Stemningen var derfor spent mellom byens innbyggere og Gads tropper, og flere ganger klarte [[fiskebåt]]er å snike seg ut fra slottet og tilbake med fangst, hvoretter byens befolkning ble anklaget for å ha hjulpet dem. I desember tapte en av [[borgermester|borgmestrene]] - der var alltid to - fatningen, ødela armen på en bonde, forbannet [[almue]]n og ba dem pakke seg hjem. Bøndene gikk til riksrådet  og truet med å ta borgmesteren på ordet og forlate Stockholm, så kunne byen forsvare seg selv mot danskene. Usikkerheten var stor om hvor mange menn kong Hans ville klare å samle i Danmark. Både beleirerne og de beleirede hadde kanoner, men ikke kraftige nok til å bryte ned slottsmurene. Søndag [[5. desember]] 1501 åpnet slottet ild mot en svensk stilling. Nord for [[Storkyrkan]] hadde svenskerne bygget en «skjerm», trolig en tømmervegg, men kanonkulen braste rett igjennom og drepte to menn. Kanonilden var likevel skremmende nok for befolkningen. Kanonkulene den gang var massive; de eksploderte ikke, men når de traff noen, ble beinsplinter fra offeret slynget i alle retninger, med kraft nok til å drepe eller skade andre. Man ble forvandlet til en menneskelig splintbombe.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 131-34)</ref>

Etter et halvt år hadde de beleirede visstnok mat fremdeles, men en sykdom begynte å bre seg. Dronning Christine fortalte at mennenes [[tannkjøtt]] hovnet, tennene løsnet, de kunne ikke tygge maten, fikk kramper og kunne ikke gå. Hun mente det skyldtes at maten var saltet og bedervet, men årsaken var [[skjørbuk]] - dvs. [[C-vitamin]]-mangel. Dronningen og ledelsen klarte seg. Trolig fikk de mer variert kost.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 172)</ref>

[[29. april]] [[1502]] gjorde svenske styrker et siste utfall og trengte helt frem til den innerste borgmuren, men her var motstanden så hard at partene i stedet gikk over til å forhandle. De beleirede visste ikke at kong Hans var på vei. Ifølge en stockholmsk overlevering var bare 70 av de tusen i live, og bare ti av disse var uskadet.<ref name="ReferenceA">Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 173)</ref> Slottet overgå seg [[9. mai]] 1502. [[12. mai]] la kong Hans' [[flåte]] til kai like utenfor, ved det nåværende Södra [[Djurgården]]. Etter bortimot syv måneders beleiring kom han tre dager for sent. Da slottet likevel var falt, snudde han bare og dro tilbake til Danmark. Sverige var tapt.<ref name="ReferenceA"/>

Dronningen ga opp slottet mot fritt leide for seg og sitt følge. Sten Sture den eldre brøt leidet og tok henne til fange. Dette ble regnet som æreløst. Dronning Christine satt som fange i halvannet år, først i Stockholms [[dominikanerordenen|svartebrødrekloster]], senere i gråbrødrenes kloster og til sist i [[Vadstena kloster]]. Fangenskapet var så hardt at hun knapt fikk spise seg mett. Den behandlingen hans mor hadde fått, forklarer nok noe av den brutaliteten hennes sønn, Christian 2., senere viste mod svenskene. Det danske riksråden klaget over behandlingen Christine fikk i sitt fangenskap, mens svenskene krevde slott og [[festning]]er tilbake fra kong Hans før de ville frigi henne. [[Kardinal]] Raymund Pérault, som drev [[avlatshandel]] i [[Norden]], fikk med hjelp fra [[Lübeck]] satt dronningen fri. I desember [[1503]] ble hun høytidelig mottatt av sin eldste sønn og den danske adelen, etter tre års fravær.<ref>«Christine av Sachsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 13. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Christine_av_Sachsen]</ref>

== Tilbake i Danmark ==
Kort etter hjemkomsten stiftet hun et [[nonne]]kloster for [[fransiskanerordenen|gråbrødreordenen]], Sankt Clara kloster, i København slotts tidligere [[kjøkkenhage]], på hjørnet av dagens [[Møntergade]] og [[Gammel Mønt]] og helt ut til [[Gothersgade]]. Etter [[reformasjonen]] ble klosterets lokaler tatt i bruk til myntpreging.<ref>[http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/gammel-moent/sankt-clara-kloster/ Sankt Clara kloster i slottets kjøkkenhage]</ref>

Hun og kongen levde ikke sammen lenger. I 1504 dro dronningen for å besøke blant andre sin datter [[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]], gift med kurfyrst Joakim av [[Brandenburg]]. Tilbake i Danmark bosatte hun seg i Odense, langt unna ektefellen. Hun hadde hos seg sin yngste sønn [[prins Frans]] og iblant tronarvingen Christian.<ref>[http://www.dendanskehistoriskeforening.dk//pdf_histtid/106_1/10.pdf Mikkel Leth Jespersen: ''Dronning Christine og kong Hans'' (s. 18)]</ref>
[[Fil:Dronning-Christine.jpg|thumb|upright|Christine av Sachsen.]]
I 1504 ble Christines [[lendmann]] i Næsbyhoved len, Otto Porsfeldt, drept under uklare omstendigheder. Angivelig ble han under et opphold hos en borger i Odense, Hans Kræmmer, dødelig såret av biskopens [[kjøgemester]], Knud Kjeldsen. Også rådmann Knud Friis ble såret av en Steffen Tyske. Både Steffen Tyske, Knud Kjeldsen og biskop Jens Andersen Beldenak<ref>Ingesman, Per: «Jens Andersen Beldenak» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. september 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Jens_Andersen_Beldenak]</ref> ser ut til å ha tilhørt kretsen rundt kong Hans. Noen rettssak ble det ikke av det. Trolig vernet kongen sine folk mot dronningen. Til gengjeld arrangerte Christine biskop Beldenaks storslåtte [[begravelse]], et helt opptog gjennom gatene i Odense og med hest i kirken. Tre måneder senere sørget hun for å gjenta hele forestillingen, så biskopen fra sitt vindu for andre gang kunne se sitt eget begravelsesfølge dra forbi.<ref>Jannie Iwankow Søgaard: «På historisk vandring i byen», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 30. august 2019</ref>

== Gravminne ==
I Graabrødre klosterkirke i Odense innrettet hun et gravminne hvor både hun selv og kong Hans er avbildet. Under hennes tilsyn skapte [[Claus Berg]] sin berømte [[altertavle]], hvor det likeledes finnes bilder av hele kongefamilien. Hun ble etter sin død gravlagt i [[fransiskanerordenen]]s nonnedrakt. Da gråbrødrekirken skulle rives, ble lik og minnesmerker i 1805 flyttet over til [[Sankt Knuds kirke (Odense)|St. Knuds kirke]].

== Barn ==
* Hans (1479–80)
* Ernst (1480)
* [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian]] (1481–1559), konge 1421–31, gift med [[Isabella av Burgund|Elisabeth av Østerrike]] (1501–26)
* [[Jacob den Danske|Jacob]] (1483–1566)
* [[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]] (1485–1555), gift i 1502 med Joachim I av Brandenburg (1484–1535)
* [[Prins Frans|Frans]] (1497–1511), død av pest

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Ernst av Sachsen]]|
[[Elisabeth av Bayern (1443–1484)|Elisabeth av Bayern]]|
[[Frederik II av Sachsen]]|[[Margarete, erkehertuginne av Østerrike]]|
[[Albert III av Bayern]]|[[Anna av Braunschweig-Grubenhagen-Einbeck]]|
[[Frederik I av Sachsen]]|[[Catherine av Braunschweig]]|
[[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]]|[[Maria av Burgund]]|
[[Ernst av Bayern]]|[[Elisabetta Visconti]]|
[[Erik I av Braunschweig-Grubenhagen]]|[[Elisabeth av Braunschweig-Göttingen]]}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=74–76
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/3/0573.html Dansk biografisk Lexikon]
* [http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1042/origin/170/ Christine av Sachsen på kvinfo.dk]
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=dronningcristine Dronning Christine på gravsted.dk]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Dorothea av Brandenburg]]|Hva=Dronning av  Danmark|Startår=[[1481]]|Sluttår=[[1513]]|Etterfølger=[[Isabella av Burgund|Elisabeth av Østerrike]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Dorothea av Brandenburg]]|Hva=Dronning av Norge |Startår=[[1483]]|Sluttår=[[1513]]|Etterfølger=[[Isabella av Burgund|Elisabeth av Østerrike]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kristina Abrahamsdotter]]|Hva=Dronning av Sverige|Startår=[[1497]]|Sluttår=[[1501]]|Etterfølger=[[Isabella av Burgund|Elisabeth av Østerrike]]}}
{{Slutt boks}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christine, Dronning}}
[[Kategori:Kalmarunionen]]
[[Kategori:Norges dronninger]]
[[Kategori:Danske dronninger]]
[[Kategori:Huset Wettin]]
[[Kategori:Personer fra Torgau]]
[[Kategori:Fødsler i 1461]]
[[Kategori:Dødsfall i 1521]]