Redigerer Christiansfjeld festning

{{Infoboks bygning}}
'''Christiansfjeld festning''' ved Øverleiret i [[Elverum]] ble anlagt i 1683 av [[feltmarskalk]] [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg|Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet Hammersberg skanse. Under kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5.]] s besøk 14. juni 1685 fikk festningen navnet Christiansfjeld.<ref>Mørkhagen, Ola: [http://docplayer.me/5352852-Terningen-skanse-1673-1814-kort-historikk-av-ola-morkhagen-seksjonsleder-og-militaerhistorisk-fagkonsulent-ved-anno-glomdalsmuseet.html Terningen skanse 1673-1814, Kort historikk]</ref>
<ref>[[Guthorm Kavli|Kavli,Guthorm]] (1987) ''Norges festninger''  (Oslo: Universitetsforlaget)   ISBN|82-00-18430-7 s.164 </ref>

I dag preges området av ruiner, en frisbeegolfpark og et stort [[vanntårn]] som forsyner Elverum sentrum med vann.



==Historie==
Festningen ble anlagt på en høyde på østsiden av [[Glomma]] som et av flere forsvarsanlegg langs Glomma og skulle beskytte veien til Hedemarken mot svenske angrep.<ref>Harald Lundstein [https://www.youtube.com/watch?v=tHRTcgOci0A Glommalinjen Festningene]; youtube.com</ref> De nærmeste andre var [[Grindalsskansen]] på den andre siden av Glomma og [[Terningen skanse]] noe lenger mot vest. Befestningen ble fra begynnelsen kalt Hammersberg. Da kong Christian 5. inspiserte anlegget 14. juni 1685, ga han festningen navnet Christiansfjeld etter seg selv. I årene som fulgte ble det gjort omfattende utbygging og forbedringer. I 1709 ble anlegget utvidet med en ytre mur med et kanontårn. Utenfor selve festningen ble det i 1683 ryddet et område tilsvarende festningens skuddfelt. I dette området fikk soldater og underoffiserer tillatelse til å bygge seg boliger. Dette ble opprinnelsen til tettstedet [[Leiret]] som i dag utgjør en stor del av Elverum sentrum. Denne bebyggelsen var delt i søndre og nordre Leir som lå på hver sin side av festningen. I festningens velmaktsdager var [[Grundset marked]] lagt til nordre Leir.

Ved kgl. resolusjon av 13. juli 1742 ble [[Basmo festning|Basmo]] og Christiansfjeld besluttet nedlagt, og festningen ble demontert. Inventar, brukbare bygningsdeler og til og med bygninger ble solgt på auksjon i 1745, og festningen var offisielt nedlagt.

I 1811 ble det igjen bestemt at festningen skulle settes i stand og få en garnison på 30 [[menig]]e, 3 [[korporal]]er og 1 [[premierløytnant]]. I årene som fulgte frem mot 1814, ble det nedlagt et omfattende arbeid i å sette festningen og de omkringliggende skansene i stand. Etter  [[Kieltraktaten]] januar 1814 ble arbeidet kraftig påskyndet. Under felttoget i 1814 ble garnisonen forsterket med 6 kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], i alt 420 mann. 

Ved kongelig ordre av 17. desember 1814 ble det bestemt at Christiansfjeld skulle nedlegges og skytset fraktes til [[Kongsvinger festning]]. Den 25. mars 1815 ble festningen besluttet evakuert. Også denne gang ble bygningene fjernet og solgt, og etter hvert ble murene revet for å brukes til andre murer i området. Festningen kom aldri i kamp, og har aldri vært beleiret. 

===Garnison===
Garnisonens størrelse har variert betydelig gjennom årene. I 1686 var besetningen 32 befal og menige. I 1716 var det 264 mann, men denne store besetningen må sees i sammenheng med at det var midt under den store nordiske krig.

I perioden 1811-1814 var garnisonen i størrelsesorden 25-35 mann.

===Kommandanter===
Årstall angir utnevnelsesår.
*1684 [[Jonas Budde]]
*1688 [[Bernt Kretz]]
*1695 [[Jens Flor (offiser)|Jens Flor]]
*1710 [[Wilhelm Ernst Levin von Treiden]]
*1717 [[Anders Nielsen Wiborg]]
*1719 [[Conrad Kaufmann]]
*1720 [[Joachim Frederik von Gelhorn]]
*1727 [[Jens Aamodt]]
*1729 [[Hans Parelius]]

== Ikke-militær bruk ==
Festningen har mange ganger i årene etterpå blitt benyttet i forbindelse med feiring av nasjonaldagen, hvor deler av arrangementet har blitt lagt til dette området. Det var under saluttering 17. mai 1840 at Elverums første ordfører [[Hans Øvergaard]] (1795–1840) ble drept.

I 1930-årene ble det satt i gang restaureringsarbeider ledet av kommuneingeniør Dahl. Området ble ryddet som parkområde, og murene etter de forskjellige bygningene ble markert for å vise hvor de hadde stått.

I 1964 ble kommunens vanntårn anlagt på toppen av festningen, og restene etter det gamle tårnet ble revet.

== Minnesmerker ==
På festningsområdet har det blitt reist tre ulike minnesmerker. En bauta til minne om Elverums første ordfører [[Hans Øvergaard]], som døde på Christiansfjeld den 17. mai 1840, ble avduket 17. mai 1900.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reisebrev fra Elverum|avis=Oplandenes Avis|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oplandenesavis_null_null_19020917_31_216_1|etternavn=|fornavn=|dato=1902-09-17|side=2|sitat=}}</ref> Det har også blitt reist en bauta til minne om falne soldater i perioden 1808-1814. Etter [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ble det reist en bauta til minne om dem som falt under krigen 1940–1945.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050405174632/http://home.online.no/~baekkev/Christiansfjell/Christiansfjell.htm Trond Bækkevold: Christiansfjell] privat hjemmeside
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Elverum]]
[[Kategori:Ruiner i Norge]]
[[Kategori:Festningsverk i Innlandet]]