Redigerer Christiansø festning

{{kildeløs}}
{{Infoboks bygning}}
'''Christiansø festning''' var et forsvarsanlegg på Gammeløya nord for [[Flekkerøy]] ved [[Kristiansand]]. Det ble opprinnelig anlagt under navnet '''Flekkerhus festning'''. 

Det første anlegget var en befestning i form av et blokkhus og tre andre hus som ble bygd i [[1555]] under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]. På denne tiden var Flekkerøy havn en av de mest benyttede havnene i [[Norge]]. 

== Strategisk bakgrunn ==
Under krigen mellom [[habsburg]]erne og [[Frankrike]] på [[1550-tallet]] ble handelfartøy langs kysten utsatt for [[sjørøver]]e og [[kaperfart|kapere]]. Kongen påla i første omgang hovedlensmennene å holde [[orlogsskip]] i sjøen. Så kom ordren om å befeste Flekkerøy havn. Hensikten var ikke bare å bekjempe sjørøveriet. Kongen hadde også et langsiktig, utenrikspolitisk mål om å sikre Danmark-Norge herredømmet over [[Østersjøen]] og de østlige delene av [[Nordsjøen]]. I tillegg til en sterk flåte, var det da nødvendig med støttepunkter på land. Flekkerhus skulle være en forpost på ruten mot øst. 

Festningens betydning fremgår av at [[Agdesiden len]] i [[1559]] (forbigående) kalles Flekkerhus len.

== Bemanning ==
Festningen ble bemannet første gang høsten [[1556]] med 40 knekter og 2 skyttere. Kongen hadde dessuten et oppsynsskip på havnen. 

Etter hvert som det ble fredeligere forhold ute i Europa, ble det for dyrt å holde en stor garnison ved Flekkerhus og bemanningen ble redusert til 10-12 mann. Skytset ble overført til [[Akershus festning|Akershus]] og i [[1561]] ble det gitt ordre om å rive blokkhuset.

== Andre festning ==
På bakgrunn av spente, politiske forhold gav [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i [[kongebrev]] [[9. januar]] [[1628]] ordre om å bygge et blokkhus på det som da kalles «Slottsholmen» i Flekkerøy havn. Fredsslutningen i [[Lübeck]] førte til at byggearbeidene ble trenert, men fortsatt var det behov for et støttepunkt både av hensyn til de politiske forhold og for å verne mot sjørøvere. [[Lensmannen]] for Agdesiden fra 1631-1648, [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]], til Ørup (1588-1651), sies å ha vært sterkt involvert i byggingen av festningen Chistiansø på Flekkerø, likesom den falleferdige kongsgården [[Oddernes kongsgård|Oddernæs]] ble gjenreist av ham. I [[1635]] stod andre blokkhus på Gamleholmen ferdig.

Kongen gav ordre om at toller, visitør og kromenn som drev på fastlandet (Kroodden/Møvig) skulle flytte til øya (Slottsholmen/Slottsøya).

Han la også frem planer for videre utbygging og reiste så selv til Flekkerøy ombord i «Christians Ark». Han ankom [[8. juni]] [[1635]].

== Tredje festning ==
Etter kongebesøket ble navnet Christiansø brukt om Gamleøya/Flekkerhus/Slottsholmen. Byggearbeidene skjøt fart og i løpet av høsten var det oppført våningshus, magasiner, brygge og palisader. Anlegget rommet normalt en garnison på 39 mann. 

Planene for dette anlegget er gjengitt på det eldste håndtegnede og daterte kartet i Riksarkivets samling og er datert [[19. juli]] [[1636]]. Christian IV har gjort sine påtegninger og signert planen. Anleggsarbeidene i henhold til denne planen startet i 1636 og festningen stod ferdig i [[1642]]. 

Fra 1635 og frem til [[1641]] var garnisonen på mellom 40 og 49 mann.

Kongen gav også ordre om at [[lensherre]]n [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] skulle ha residens på Christiansø i skipnings- og sjørøversesongen.

== Bygningsmasse og fortifikasjon ==
Festningen hadde en komplisert grunnplan med flankerende verker. Murene var en [[alen]] tykke og høyden var fra en til syv alen med terrengtilpasning.  På innsiden var murene støttet av pilarer som det ble slått hvelv mellom. En del av hvelvene ble kledt inn og gjort om til kvarter for soldatene.

Hovedinngangen var fra øst, der det også ble bygget et porthus. Innenfor murene ble det oppført et hus hvor lensherren skulle bo om sommeren. Huset var av hollandsk tegl i to etasjer med en forstue i bindingsverk. Det ble også oppført en del småhus i tre, bl.a. et vakthus ([[Corps de Garde]]). Det ble bygd inngangsportal, oppholdsrom og lagerrom. 

Garnisonens størrelse varierte fra ca. 100 mann i krigstid til 26 i fredstid. Opprinnelig ble det anlagt tre batterier; et åttekantet batteri ved blokkhuset, et batteri i vestre bastion og et batteri i ravelinet utenfor muren på nordsiden. Under Hannibalsfeiden ble disse supplert med et batteri på sørsiden. I [[1650]] hadde batteriene tilsammen 11 jernkanoner og 7 kobberkanoner. Kaliberet varierte fra 2 til 34 pund.

Etter hvert var Christiansø utviklet til en fullverdig og moderne festning etter tidens krav. 

Men allerede på 1650-tallet var forfallet begynt, og da Jørgen Bjelke ble lensherre, guvernør og festningskommandant i [[1654]], fikk han tillatelse til utføre reparasjoner, men arbeidene ble ikke fullført.

== Nedleggelse og riving ==
Nye planer dukket opp, nå for en ny festning på nordsiden av Flekkerøy havn: [[Fredriksholm festning]]. Arbeidene her ble påbegynt i [[1655]], 100 år etter at arbeidene på Flekkerhus/Christiansø var påbegynt. Christiansø festning ble nedlagt [[1. mai]] [[1658]]. Materiell som kunne brukes, samt stein og bygningsmaterialer, ble samme år overført til Fredriksholm.

==Eksterne lenker==
* [http://digitaltfortalt.no/things/300-rs-militr-aktivitet-p-gammelya/H-DF/DF.3114?place=Kristiansand&search_context=1&pos=9&count=78 «300 års militær aktivitet på Gammeløya» på Digitalt fortalt]

== Litteratur ==
* Oberst G P Harbitz: ''Gammeløens befæstninger'', Norsk Artilleri-Tidsskrift nr. 4 1923.
* Fjørtoft, Jan Egil: ''Kanonene ved Skagerak'', Agdin Forlag 1985.
* Hauschild Fredriksen, Karl: ''Hærens Artilleri i Kristiansandsområdet 1556-1995'', 2007

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christiansø festning}}
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Kristiansand]]
[[Kategori:Festningsverk i Agder]]