Redigerer Christian X av Danmark

{{Infoboks monark
|navn=Christian X
|tittel=Konge
|land=Danmark og Island
|regjerte=[[14. mai]] [[1912]] - [[20. april]] [[1947]]
|valgspråk=''Min Gud, mit land, min ære''
}}
'''Christian X''' (1870–1947) var [[Danmark]]s konge fra [[1912]] til 1947. Han ble døpt ''Christian Carl Frederik Albert Alexander Vilhelm''. Christian X var eldste sønn av [[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]] og dronning [[Lovisa av Sverige|Lovisa]] og tilhørte fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Glücksburg]]. Han var den eldre broren til kong [[Haakon VII]] av Norge.

Christian X ble født på [[Charlottenlund slott]], som førstefødte sønn av Frederik VIII og dronning Lovisa.

Han ble student i 1889, som den første danske konge. Han tok en offisersutdannelse i livgarden, deretter tjenestegjorde han ved forskjellige regimenter. Han ble utnevnt til generalmajor i [[1908]] og ble kronprins i [[1906]], da hans far, Frederik VIII ble konge.

Christian X giftet seg i 1898 i [[Cannes]] med [[Alexandrine av Danmark|Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin]], datter av [[storhertug]] [[Fredrik Franz III av Mecklenburg-Schwerin|Fredrik Franz III]] og storfyrstinne [[Anastasia Mikhailovna av Russland]]. De fikk sønnene Frederik ([[Frederik IX av Danmark|Frederik IX]]) den 11. mars 1899 og [[Knud av Danmark|Knud]] den 27. juli 1900.

== Konge av Danmark og Island ==
I 1912 etterfulgte Christian X sin far, Frederik VIII som konge. Som en noe autoritær person og et statsoverhode som sterkt understreket betydningen av kongelig verdighet og makt i en tidsalder av voksende demokrati, syntes ikke Christian X egnet for popularitet.

Ved [[første verdenskrig]]s utbrudd i 1914 gikk Christian X sammen med sin regjering inn for at Danmark skulle føre en [[nøytralitet]]spolitikk. Han deltok i perioden 18. – 19. desember 1914 i det såkalte «trekongermøte» i [[Malmö]] med sin bror kong [[Haakon VII]] av Norge og kong [[Gustav V av Sverige]] (Christians mors fetter) for å drøfte de nordiske landenes nøytralitet. Det lyktes kongen og hans regjering å holde Danmark utenfor første verdenskrig, bl.a. ved å minelegge den danske kysten i 1914.

Da den nye grunnloven av 1915 gav kvinner (og tjenestefolk, «tyende») stemmerett, arrangerte Dansk Kvindesamfund et opptog med ca. 20&nbsp;000 deltagere, som gikk til kongen for å takke ham. Kongen uttalte bl.a. følgende:{{Sitat|På et sted kan kvinderne ikke undværes, og det er i hjemmene. Her kan kvindens indflydelse ikke erstattes, thi gennem barnets kærlighed til hjemmet vækkes kærligheden til vort fælles hjem, Danmark.|Christian X}}

== Påskekrisen i 1920 ==
{{Utdypende|Påskekrisen}}
Da første verdenskrig i 1918 endte med tysk nederlag, oppsto muligheten for å få [[Sønderjylland]] gjenforent med Danmark. Kongens ønske var at den nye grensen skulle gå ved [[Slien]] (tysk: Schlee), men ved [[Folkeavstemningen om Slesvig|folkeavstemningen]] den 14. mars 1920 stemte et flertall i Midtre Slesvig for å forbli tysk. En del nasjonalister mente at grensen i hvert fall burde ha gått sør for den tradisjonelt danske byen, [[Flensborg]] (tysk: Flensburg). I selve Flensburg var det flertall for dansk tilhørighet, men i hele den sørligste delen av Sør-Slesvig var det 75 % av innbyggerne som hadde stemt for tysk tilhørighet. Rigsdagen var derfor splittet. Den radikale regjeringen under [[Carl Theodor Zahle|C. Th. Zahle]] var imot å innlemme Flensburg. Etterhvert viste stemmegivningen at 70 var for og 70 i mot. 

Det fikk kongen til å sparke Zahle-regjeringen. I stedet utnevnte han en ny, under ledelse av kongens advokat [[Otto Liebe]]. Dette ble oppfattet av mange som grunnlovsstridig, og fagbevegelsen, LO, besluttet dermed å gå til [[generalstreik]], mens andre grupper krevde at man skulle avskaffe monarkiet og innføre republikk. Påskedagen, den [[4. april]] 1920, bøyde kongen seg for presset, og sparket Liebe og utnevnte et forretningsministerium som fikk i oppgave å utskrive folketingsvalg. Kuppet gjorde Christian X temmelig upopulær i en periode, men med tiden gikk det i glemmeboken. Ved gjenforeningen med (Nord-Slesvig) ble Christian X igjen det nasjonale samlingspunktet, da han den [[10. juli]] [[1920]] red over grensen ved Taps på en hvit hest og deretter møtte sønderjyder på [[Dybbøl]] og sydslesvigene ved [[Kruså]].

== Okkupasjonstiden ==
[[Fil:Christian X.jpg|thumb|right|250px|Under [[Danmark under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] ble kongens daglige rideturer gjennom Københavns gater et symbol på dansk suverenitet. Bildet er tatt fra hans 70-årsdag den 26. september 1940. Legg merke til at han ikke er ledsaget av livvakter]]
:''Utfyllende artikkel: [[Danmark under andre verdenskrig]]''
Etter [[Tyskland]]s okkupasjon av Danmark 9. april 1940, ble kongen værende igjen i landet og ble et nasjonalt samlingspunkt. Han oppfordret danskene til å opptre verdig ovenfor tyskerne. Den rollen kongen hadde spilt under påskekrisen i 1920 hadde sterkt redusert hans popularitet, men hans åpenbare forakt for den tyske okkupasjonsmakten, sine daglige rideturer i København og senere «telegramkrisen» i 1942 gjorde ham igjen populær som symbol på ''danskhet''.

I forbindelse med kongens 72-års fødselsdag oppsto en alvorlig krise i det «dansk-tyske forholdet». [[Hitler]] sendte et lykkeønskningstelegram til kongen, som han lakonisk besvarte med «''Min bedste tak''». Hitler ble rasende, og det endte med at tyskerne stilte krav om en mer tyskvennlig regjering under ledelse av daværende utenriksminister [[Erik Scavenius]]. Fra dansk side var man nødt til å akseptere dette for å kunne forhindre en fullstendig tysk overtakelse av landet. Men allerede i 1943 overtok allikevel den tyske okkupasjonsmakten fullstendig kontroll over Danmark. Etter at kong Christian X kom til skade etter å ha falt av hesten, overtok kronprins Frederik forhandlingene. 

Om kvelden den 4. mai 1945 kom frigjøringbudskapet over [[BBC]], etter at de tyske styrkene i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark hadde kapitulert til [[Bernard Montgomery]]. Dagen etter holdt kongen en radiotale til det danske folket og [[9. mai]] talte han til ''rigsdagen'', hvor han siterte Grundtvigs strofer: «Guds fred med dem, der bløde af dybe hjertesår, græder den gamle konge og hele Danmark med ham.»

== Død ==
Christian X døde den 20. april 1947 på [[Amalienborg]]. Han ble gravlagt i [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Glücksburgerne]]s kapell i [[Roskilde domkirke]]. Han ble etterfulgt av sin sønn [[Frederik IX av Danmark|Frederik IX]] som konge av Danmark. For å anerkjenne hans symbolske betydning under andre verdenskrig, ble et av armbåndene som ble brukt av medlemmene av den danske motstandsbevegelsen plassert på kisten hans på hans [[Lit de parade|''castrum doloris'']].

Blant Christian Xs ordener var også [[St. Olavs Orden|Storkorset med kjede av St. Olavs Orden]], tildelt 1909.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20080420150004/http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_monarkiet_chrisx Biografi på kongehuset.dk]

{{Verv 2|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Når=[[1912]]–[[1947]]|Forgjenger=[[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]]|Etterfølger=[[Frederik IX av Danmark|Frederik IX]]|Logo=[[Fil:Royal coat of arms of Denmark (1903–1948).svg|50px|Danmarks riksvåpen]]}}
{{Verv 2|Hva=[[Liste over Islands monarker|Konge av Island]]|Når=[[1912]]–[[1944]]|Forgjenger=[[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]]|Etterfølger=[[Sveinn Björnsson]]<br /><small>(som president)</small>|Logo=[[Fil:Royal coat of arms of Denmark (1903–1948).svg|50px|Danmarks riksvåpen]]}}

{{Danske prinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Huset Glücksburg]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Danske frimurere]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Personer fra Charlottenlund]]