Redigerer Christian VI av Danmark og Norge

__NOTOC__
{{Infoboks monark|
navn=Christian VI|
tittel=Konge|
land=Danmark-Norge|
bilde=Christian 6.jpg|
regjerte=[[1730]]&ndash;[[1746]]|
valgspråk=For Gud og folket.|
født={{fødselsdato|1699|12|10}}|
fsted=|
død={{dødsdato og alder|1746|8|6|1699|12|10}}|
dsted=|
begravet = [[Roskilde domkirke]]|
ektefelle=[[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]]|
barn=[[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik]] (1723)<br />Louise (1724)<br />[[Louise av Danmark (1726–1756)|Louise]] (1726)|
}}
'''Christian VI''' (født {{JULGREGDATO|10|12|1699|Lenke="sann"}}, død [[6. august]] [[1746]]) var konge av [[Danmark]]-[[Norge]] 1730&ndash;1746. Han var sønn av [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]], og tilhørte [[huset Oldenburg]].

Christians forargelse over farens kvinneglade og [[bigami]]stiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning [[Anna Sophie av Danmark og Norge|Anna Sophie]], Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til [[Clausholm]], hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre. 
[[Fil:Christian VI with his family by Marcus Tuscher ca 1744.jpg|thumb|left|Christian VI med familie, maleri av [[Marcus Tuscher]] fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen [[Hirschholm slott]].]]
[[Fil:Moss 1733.jpg|thumb|left|Christian VI ankommer Moss på sin reise i Norge i 1733.<br />Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
I [[1721]] giftet Christian seg med [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]].

Hans regjeringstid var preget av økonomisk tilbakegang, som medvirket til [[Milits|landmilitsens]] opphevelse i [[1730]]. Mange bønder benyttet den nye friheten til å flykte til byene og slippe fra det umenneskelige [[hoveri]]arbeidet under tyranniske herrer. Etter hardt press fra godseierne, som manglet arbeidskraft, ble [[stavnsbåndet]] innført i [[1733]]. Stavnsbåndet forbød bønder mellom 14 og 36 år å forlate det godset de var født på. Bøndene ble først kvitt det forhatte stavnsbåndet 55 år senere. For å sikre høye priser på dansk korn ble det i [[1735]] innført et forbud mot kornimport. Dette gikk spesielt hardt ut over nordmennene, som var avhengige av importert korn.

==Norgesreisen i 1733==
I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og [[hertugdømmene]].

Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. Den foregikk fra juni til september 1733 og reisefølget talte 192 personer, herunder en rekke ministre, embetsmenn, hoffolk og tjenere.  Etter å ha seilt fra [[Skagen]] i Danmark ankom det celebre reisefølget Norge 2. juni med [[Moss]] som første landstigning og fortsatte videre til Christiania 4. juni. Provinshovedstaden fungerte i resten av måneden som base for en rekke besøk på sentrale [[Østlandet]], herunder [[Sande (Vestfold)|Sande]], [[Moss]], [[Fredrikstad]], [[Fredrikshald]], [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Horten]] og [[Tønsberg]].

Fra den 6. juli begav kongefølget seg landverts nordover gjennom [[Romerike]], [[Hedmark]]en, [[Gudbrandsdalen]], over [[Dovrefjell]] og til [[Trondhjem]], hvor de ankom reisens nordligste destinasjon 19. juli. Her ble det holdt en såkalt «publique taffel», hvilket vil si at byens borgere kunne defilere forbi den bespisende kongefamilie og deres gjester. Andre utflukter var det også: "...samtlig herskaberne hen og besaae Dom-Kirken, og de Rudera [rønner] og Levninger, der var at see fra dens gamle Velstand" - Ut fra denne omtalen forstår man at [[Nidarosdomen]] ikke var noe praktbygg på denne tiden.

Den 28. juli seilte det kongelige følget ut [[Trondheimsfjorden]] og sydover kysten, først til ladestedet [[Lille-Fosen]] på Nordmøre, deretter til [[Bud]], [[Ålesund]], [[Smørhamn]] og ankom så til [[Bergen]] den 12. august. Her var det også «publique taffel», og kongen paraderte over [[Bryggen]] og dens "saa kaldede Tydske Contoirer". Den 17. august var det oppbrudd for kongens følge fra Bergen. Denne dagen fikk de fin bør på sin videre seilas sydover langs kysten, først til [[Bømlo]], [[Kopervik]] og med ankomst til [[Stavanger]] om ettermiddagen den 18. august.

Neste dag gikk ferden landverts til [[Gand kirke|Gand]] og [[Sirevåg]] på [[Jæren]], derfra seilte de til [[Egersund]], [[Flekkefjord|Flechefiord]], passerte [[Lista|Listersteen]], [[Mandal]] og [[Ny-Hellesund]]. Kongens ankomst til [[Kristiansand|Christiansand]] var om aftenen den 21. august. To dager senere satte kongens følge atter seil, og ankom [[Arendal]] samme kveld. Den 25. august gikk ferden forbi [[Langesund]] og over fjorden til [[Helgeroa|Helgeroen]]. Derfra besøkte kongen Langesund, [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Skien|Scheen]]. Om kvelden dro kongen over til [[Larvik|Laurvig]] og spiste atter «publique». Et par dager senere besøkte kongen [[Fritzøe Jernverk]] og det tilhørende sagbruket - viktige bidrag til den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] økonomien. 

Etter å ha vært værfast på Vestfold-kysten en tid, satte kongens flåte seil mot syd og returnerte til København den 10. sept 1733. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.

Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminnet, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike [[sagn]] fra kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylytt for å vise at de led under hardt arbeid og kristelig tungsinn. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på [[søndag]]en. I [[1735]] utstedte Christian VI den beryktede [[Helligdagsfredloven|helligdagsforordningen]] om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i [[gapestokk]]en.

== Personlighet ==
[[Fil:Christian VI miniature.jpg|thumb|Christian VI, miniatyr fra Frederiksborg Slot]]
Kongen var sky og innesluttet av vesen, og holdt seg unna offentligheten. Med tiden stivnet livet ved hoffet til i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og det ble aldri danset. Videre var kongen, både av helsemessige og religiøse grunner, sjelden arrangør eller deltaker i jakt ved hoffet.

== Bygging ==
I [[1734]]&ndash;[[1736]] lot kongen den unge hoffbyggmesteren [[Laurids de Thurah]] bygge det vakre [[Barokk|barokkslottet]] [[Eremitageslottet]] i [[Dyrehaven|Jægersborg dyrehave]] som jaktslott. For å understreke [[enevelde]]ts verdighet sørget Christian VI også for oppføring av flere prestisjebygninger, blant annet det første [[Christiansborg]]. Disse bygningene ble finansiert av [[Øresundstollen]], men var med på å underminere statsfinansene. I [[1736]] ble forløperen for [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]], den seddelutstedende [[Kurantbanken]], opprettet for å fremme vareomsetningen.

Christian VI døde [[6. august]] [[1746]], bare 46 år gammel. Han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]] og etterfulgt av sin sønn, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]].

== Litteratur ==
* Tyge Krogh: ''Rationalismens syndebuk – Christian 6. og pietismen i dansk historieskrivning'', i: ''Historiens kultur : fortælling, kritik, metode : tilegnet Niels Finn Christiansen'', Museum Tusculanum, 1997. ISBN 87-7289-451-2.
* L. Koch: ''Kong Christian den Siettes Historie'', Gad, 1886.
* Edvard Holm: ''Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse'', bind 2, [[Gads Forlag|G.E.C. Gad]], 1894.
* [https://books.google.no/books?id=kgzfXSbDWMEC&pg=PA104&lpg=PA104&dq=Jonas+Kierulfs+Journal&source=bl&ots=LzuvfT4-t5&sig=m3xyWE3VbpepSDPSnQpFpqObiZ4&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjKrqib1b7fAhWBKiwKHRHxAz8Q6AEwCXoECAEQAQ#v=onepage&q=Jonas%20Kierulfs%20Journal&f=false| Jonas Kierulf: ''Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Høyest. Kong Christian den VI og Dronning Sophia Magdalena med Frue Moder Margrevinde Sophia Christianiana. Deres foretagende Reise til Kongeriget Norge Aar 1733'', København, 1745]
* [https://www.nb.no/items/11b9f08f66d83d475d0f7a64f4bcfd55?page=327&searchText=%22sande%20presteg%C3%A5rd%22 Odd W. Thorson: Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090826141523/http://www.danskekonger.dk/biografi/ChrVI.html Biografi hos Danske konger.dk]
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]|Hva=Konge av<br />[[Liste over Danmarks regenter|Danmark]]-[[Liste over Norges regenter|Norge]]|Startår=[[1730]]|Sluttår=[[1746]]|Etterfølger=[[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]|[[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]|[[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]|[[Charlotte Amalie av Danmark og Norge|Charlotte Amalie]]|[[Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow]]|[[Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp]]|[[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]|[[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]]|[[Vilhelm VI av Hessen-Kassel]]|[[Hedvig Sophie av Brandenburg]]|[[Johann Albrecht II, hertug av Mecklenburg-Gustrow]]|[[Eleonore Maria av Anhalt-Bernburg]]|[[Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp|Frederik III, hertug av Slesvig-Holsten-Gottorp]]|[[Marie Elisabeth av Sachsen]]}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1699]]
[[Kategori:Dødsfall i 1746]]