Redigerer Christian VII av Danmark og Norge

{{Infoboks monark
|navn=Christian VII
|tittel=Konge
|land=Danmark-Norge
|regjerte=[[1766]]–[[1808]]
|valgspråk=I kærlighed til fædrelandet skal jeg søge min ære
}}
'''Christian VII''' (født [[29. januar]] [[1749]] på [[Christiansborg|Christiansborg Slott]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1808]] i [[Rendsburg|Rendsborg]]) av den [[Huset Oldenburg|oldenborgske]] slekt, var konge av [[Danmark-Norge]] og hertug av Slesvig-Holsten [[1766]]–[[1808]].

På grunn av kongens [[Psykose|sinnssykdom]] ble alle regjeringsbeslutninger i hans tid som konge foretatt av dem som sto han nærmest. Disse kongelige rådgiverne var forskjellige personer alt etter hvem som vant maktkampene rundt tronen, men fra [[14. april]] [[1784]] og frem til Christian VIIs død i 1808 var det hans sønn, den senere [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] som var det uoffisielle, men i realiteten fungerende kongelige overhodet.

== Oppvekst ==
[[Fil:Christian VII. (Dänemark und Norwegen) – Residenzmuseum Celle.jpg|thumb|upright|left|''Christianus Princeps Daniae et Norvegiae Haeres''. Christian VII som barn på et kobberstikk av [[Johan Martin Preisler]] etter et maleri av [[Carl Gustaf Pilo]]. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
Christian var sønn av kong [[Frederik V av Danmark og Norge]] og dronning [[Louise av Storbritannia (1724–1751)|Louise]], datter til kong [[Georg II av Storbritannia]]. Han var den første danske prinsen som ble født på det nyoppførte [[Christiansborg slott]] på [[Slotsholmen]]  i det sentrale [[København]]. Som prins var Christian meget begavet og hadde et sosialt gemytt, men han var også nervøst anlagt.<ref>Ulrik Langen, 2008, s. 51</ref> Dette siste karaktertrekk ble ytterligere utviklet og forsterket da han fikk [[Ditlev Reventlow (1712–1783)|Ditlev Reventlow]] som hovmester (dvs. lærer og oppdrager). Reventlow var ikke pedagogisk anlagt og hans oppdragelse ble for det meste utført ved hjelp av spanskrør og skjenneprekener.<ref>Ulrik Langen, 2008, s. 59ff</ref> Kronprinsen hadde samtidig andre lærere, men de klarte ikke å bryte Reventlows kontroll med undervisningen. Christian hadde særlig et godt forhold til sin lærer, sveitseren [[Elie Salomon François Reverdil]], men Reventlow forsto for det meste å bryte inn når Reverdil på en interessant måte hadde fanget kronprinsens oppmerksomhet.<ref>Ulrik Langen, 2008, s. 63</ref>

== Tronbestigelse og ekteskap ==
[[Fil:Bespisningen af folket 1767.jpg|thumb|left|Bespisningen av folket på Christiansborgs Ridebane ved kroningen av Christian VII i 1767.]]
Da han den [[14. januar]] 1766 besteg tronen, var han ennå ikke fylt 17 år. Den [[8. november]] 1766 inngikk han ekteskap med sin kusine, den 15-årige prinsesse [[Caroline Mathilde av Danmark og Norge|Caroline Mathilde]] av [[England]], den engelske kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]]s søster. Den nye kongen og dronningen ble salvet 1. mai året etter i [[Christiansborg slottskirke]].<ref>{{cite book |last=Monrad Møller |first=Anders |author-link=Anders Monrad Møller |chapter=Salvingen på Christiansborg |title=Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken |year=2012 |location=København |publisher=Forlaget Falcon |isbn=978-87-88802-29-0 |pages=128-49 |language=da }}</ref> I 1768 fødte dronning Caroline Mathilde deres sannsynligvis eneste felles barn, kronprins Frederik, den senere [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]].

== Forholdene ved hoffet ==
Christian elsket fysiske utfoldelser og var en mester i såvel dans som ridning og fekting. Hans faste følgesvenn i en periode var den prostituerte Anna Cathrine Benthagen – i Danmark kjent som ''[[Støvlett-Cathrine|Støvlet-Cathrine]]'' – som han fartet rundt på [[København]]s vertshus og bordeller med. Kongen og hans svirebrødre havnet stadig i slagsmål, også med ordensmakten. På et tidspunkt viste kongen stolt fram en [[morgenstjerne]] som han hadde tatt fra en vekter. Til slutt klaget vekterne til hoffet. [[Statsråd]]et grep inn og tvang igjennom at [[Støvlett-Cathrine]] skulle deporteres til [[Wandsbek|Wandsbeck]] i [[Holstein]], hvor hun fikk en årlig ytelse på 400 [[riksdaler|rdl]]. Christian viet senere meget av sin oppmerksomhet til den veldige grand danois [[Gourmand (Christian VIIs hund)|Gourmand]].

== Struensee ==
{{Utdypende artikkel|Johann Friedrich Struensee}}
[[Fil:Zahrtmann Christian VIIs hof.JPG|thumb|Scene fra Christian VIIs hoff malt av [[Kristian Zahrtmann]] i 1873. Maleriet viser Struensee og Caroline Mathilde ved spillebordet og Christian VII som morer seg med en papegøye. [[Den Hirschsprungske Samling]]]]
Christians far hadde i sin regjeringsperiode latt statsrådet under ledelse av grev [[J.H.E. Bernstorff]] styre landet. [[Enevelde]]t hadde dermed i realiteten blitt et [[embetsmannsvelde]]. Christian fortsatte med dette, da han lot ministrene treffe de nødvendige beslutninger. I [[1768]] var han på utenlandsreise, og traff under et opphold i [[Altona]], [[Johann Friedrich Struensee]], som han leide inn som reiselege. Kongen fattet tillit til Struensee, og de diskuterte blant annet [[Voltaire]] og andre moderne tenkere. Reisen skulle egentlig vare i 2 år, men ble avbrutt etter 8 måneder. (Reisekostnadene har blitt beregnet til rundt 250&nbsp;000 [[riksdaler|rdl.]]) I Storbritannia ble Christian utnevnt til æresdoktor av Oxford og Cambridge, og i Frankrike konverserte han datidens store filosofer [[d'Alembert]] og [[Diderot]].

Ved hjemkomsten ble Struensee ansatt ved hoffet som livlege. På høsten brøt det ut [[kopper (sykdom)|kopper]] i [[København]], og mer enn 1&nbsp;000 barn døde. Struensee hadde erfaring som [[stadsfysikus]] i [[Altona]], og innførte koppevaksine. Caroline Mathilde var bekymret for sin svakelige sønn Frederik, og ba Struensee om hjelp. Sønnen ble vaksinert med godt resultat, og legen hadde dermed vunnet hennes tillit.

I begynnelsen av [[1770]] ble Struensee utnevnt til [[kabinett]]sekretær for dronningen, og foreleser for kongen. Han ga opp sitt legeembete og ble politiker. Etter kort tid ble han den forsømte 19-årige dronningens elsker, og han fikk stadig mer makt ved hoffet.

[[7. juli]] [[1771]] fødte Caroline Mathilde en datter, prinsesse [[Louise Augusta av Danmark|Louise Augusta]]. Kongen anerkjente farskapet. Den alminnelige oppfatningen, både i samtiden og nåtiden, er at Struensee var faren.

== Kuppet mot Struensee ==
En gruppe høytstående offiserer, embetsmenn, kabinettsekretær Høegh-Guldberg, enkedronning [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie av Danmark]] og hennes sønn [[arveprins Frederik]] (kongens halvbror), samlet seg [[12. januar]] [[1772]] med det formål å fjerne Struensee. Natten mellom [[16. januar|16.]] og [[17. januar]] ble Struensee og [[Enevold Brandt]] arrestert på ordre fra enkedronningen, og plassert i en celle i Kastellet etter et maskeradeball i hoffteateret. Hovedanklagen mot Struensee var maktmisbruk, og hans forhold til dronningen. Brandt ble anklaget for å ha prylt kongen ved flere anledninger samt for å ha bitt ham i fingeren.

Begge ble funnet skyldige i [[majestetsfornærmelse]] og dømt til døden. Christian VII underskrev selv dødsdommene, under stort press. Dommen ble fullbyrdet på Øster Fælled i [[København]] den [[28. april]] [[1772]]. Begge fikk først ødelagt sine respektive [[våpen]], dernest ble høyre hånd hugget av før de ble halshugget. Likene ble lagt på [[steile og hjul]].

Dronningen tilsto sitt forhold til Struensee, og ekteskapet ble opphevet. Etter forhandlinger med hennes bror, den engelske kong Georg III, ble hun deportert til [[Celle (by)|Celle]] i [[Hannover (stat)|Hannover]], som var i den britiske kongens besittelse. Hun så aldri sine barn igjen og døde i [[1775]], 23 år gammel.

== Senere regjeringstid ==
[[Fil:Christian den 7.jpg|thumb|Christian VII av [[Jens Juel (maler)|Jens Juel]], ca. 1775, [[Frederiksborgmuseet]]]]
Enkedronning Juliane Marie og arveprins Frederik fikk plass i det gjeninnsatte statsrådet. Den som fikk størst innflytelse i rådet var en av hovedmennene bak kuppet, [[Ove Høegh-Guldberg]], som var [[teologi|teolog]] og [[professor]] i [[retorikk]]. Han ble etter hvert  regjeringens egentlige leder. Så godt som alle de reformer Struensee hadde stått bak ble avskaffet, og Høegh-Guldberg innførte en rigid kontroll med kongens gjøren og laden.

I [[1784]] tok kronprinsen, den senere [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], makten i et palasskupp. Høegh-Guldberg ble da fjernet fra rådet. Formelt var fortsatt Christian VII eneveldig konge. Hans rolle besto for det meste i å underskrive de dokumenter statsrådet la foran ham, samt i å konversere utenlandske gesandter.

Christian døde etter et hjerneslag den [[13. mars]] [[1808]] i [[Rendsburg|Rendsborg]] og ble begravet i [[Roskilde domkirke]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Edvard Holm|Holm, Edvard]], {{runeberg.org|dbl|3|0513.html Christian VII|[[Edvard Holm]]}}
* Dehn-Nielsen, Henning, ''Christian 7. – Den gale konge''  Sesam 2000. ISBN 87-11-13372-4.
* {{cite book |first=Hans |last=Jensen |chapter=Christian VII |chapter-url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_5_text.pdf|editor1-first=Povl |editor1-last=Engelstoft |editor2-first=Svend |editor2-last=Dahl |editor2-link=Svend Dahl |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=2. |pages=133-137 |volume=5 |location=[[København]] |publisher=J.H. Schultz Forlag |year=1934 |language=da |ref=Jensen }}
* [[Ulrik Langen|Langen, Ulrik]], ''Den afmægtige – en biografi om Christian 7.'' Jylland-Postens Forlag 2008. ISBN 978-87-7692-093-7.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090929003840/http://www.danskekonger.dk/biografi/ChrVII.html Christian VII hos Danske konger dk]
* [http://space4ever.dk/c7/ Kongen, elskeren og det løsagtige fruentimmer; om Christian VIIs liv]
* [http://www.kb.dk/da/nb/laesesale/LAEV/causerier/langen.html  Ulrik Langen forteller om Christian 7. på Det Kongelige Bibliotek]
* [https://snl.no/Christian_7 Christian 7.], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1225-struensees-flort-med-det-opplyste-eneveldet.html Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Frederik V]]|Hva=Konge av<br />[[Liste over Danmarks regenter|Danmark]]-[[Liste over Norges regenter|Norge]]|Startår=[[1768]]|Sluttår=[[1808]]|Etterfølger=[[Frederik VI]]}}
{{Sluttboks}}

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]|[[Louise av England]]|[[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]|[[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]]|[[Georg II av Storbritannia]]|[[Caroline av Ansbach]]|[[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]|[[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]|[[Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach]]|[[Sofie Christiane av Wolfstein]]|[[Georg I av Storbritannia]]|[[Sophie av Celle]]|[[Johann Friedrich av Brandenburg-Ansbach]]|[[Eleonore Erdmuthe av Sachsen-Eisenach]]}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Elefantordenen]]