Redigerer Christian Skredsvig

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Skredsvig - Ballade.jpg|thumb|Ballade  -  1884]]
'''Christian Skredsvig''' (født 12. mars [[1854]] på [[Modum]], død 19. januar [[1924]] i [[Eggedal]] i [[Sigdal]]) var en norsk [[maler]] og [[forfatter]].

== Bakgrunn og virke ==
Han var sønn av Erich Hansen Ihleneie Glosimot og Berthe Karine Nilsdatter Garaas, men endret etternavnet sitt til Skredsvig ca. 1870. De var mange søsken og familien var fattig, så Christian fikk kun fullført omgangsskolen.

15 år gammel fikk han gratisplass på [[Johan Fredrik Eckersberg|Eckersbergs tegne- og malerskole]] i Christiania. Han studerte senere i [[København]], ved [[Akademie der Bildenden Künste München]] og i [[Paris]]. I 1881 vant han, som eneste norske kunstner, gullmedalje for maleriet  «Une ferme a Venoix» («En bondegård i Venoix») ved [[Parissalongen|Salongen i Paris]].

Etter mange år i Paris flyttet han i 1886 hjem til Norge og gården Fleskum i [[Bærum]], hvor han sammen med kunstnervenner var med på å innlede nyromantikken i norsk malerkunst under [[Fleskumsommeren]] samme år. Skredsvigs mest kjente maleri «Seljefløiten» er malt ved [[Dælivannet]] i Bærum.

31. august 1882 giftet han seg med borgerdatteren Margaret Ann "Maggie" Plahte fra [[Høvik]], men ble skilt fra henne i 1898. De hadde fått en datter, Daisy, sammen i juni 1883, men datteren døde i januar 1885.<ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Daisy-Christiansdtr-Skredsvig/6000000003384022047|tittel=Daisy Christiansdtr. Skredsvig|besøksdato=2020-11-20|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref> Sorgen over datteren Daisys død behandles i flere av Skredsvigs verker: "Menneskesønnen" ("Menneskens søn", 1891, Nasjonalmuseet, Oslo), "Et digt om døden" (1900, Frogner kirke, Oslo) og "Et digt om livet" (1908, privat eie).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Drap og kognitiv dissonans i Nasjonalmuseet|publikasjon=Michael|doi=10.5617/michael.11708|url=https://journals.uio.no/michael/article/view/11708|dato=2024-11-13|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hassel|etternavn2=Sætre|fornavn2=Erik|serie=Supplement 33|bind=21|sider=91–97|issn=2703-8874|besøksdato=2024-12-10}}</ref> <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sommernatt i Nordmarken?|publikasjon=Michael|doi=10.5617/michael.11709|url=https://journals.uio.no/michael/article/view/11709|dato=2024-11-13|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hassel|etternavn2=Sætre|fornavn2=Erik|serie=Supplement 33|bind=21|sider=98–100|issn=2703-8874|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

I det store maleriet "Menneskesønnen" (1891, Nasjonalmuseet, Oslo) gjengir Skredsvig flere av sine samtidige. Foruten Skredsvig selv avbildet som håndspålegger, ser man Paul Gauguin (1848–1903) og biskop Johannes Nilssøn Skaar (1828–1904). Etter at maleriet var ferdig, reiste Skredsvig og hans daværende kone, Maggie, sammen med Edvard Munch (1863–1944) til Rivieraen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Chr. Skredsvig|etternavn=Reed Thomsen|fornavn=Ingrid|dato=1995|utgiver=Grøndahl Dreyer|isbn=978-82-504-2198-1|utgivelsessted=Oslo}}</ref>  Munchs senere "Livets Dans (1900) viser påvirkning fra Skredsvigs "Menneskesønnen" med hensyn til tema  og motiv.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Drap og kognitiv dissonans i Nasjonalmuseet|publikasjon=Michael|doi=10.5617/michael.11708|url=https://journals.uio.no/michael/article/view/11708|dato=2024-11-13|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hassel|etternavn2=Sætre|fornavn2=Erik|serie=Supplement 33|bind=21|sider=91–97|issn=2703-8874|besøksdato=2024-12-10}}</ref>

Etter skilsmissen flyttet han til Eggedal hvor han etterhvert bygget sitt hjem [[Hagan (Eggedal)|Hagan]]. 15. juli 1898 giftet han seg med den yngre tjenestepiken Beret Knudsdatter Holt fra Eggedal og de fikk fire barn sammen. Eggedalsnaturen ga Skredsvig ro og inspirasjon. Kjente malerier fra Eggedal er «Vår i Hagan», «Idyll» og «Jupsjøen». I 1896 flyttet også Skredsvigs gode venn fra studietiden i München, kunstneren [[Theodor Kittelsen]], til Sigdal.
  
Skredsvig skrev også bøker. I 1908 utgav han minneboken «Dage og Nætter blandt Kunstnere», senere fulgte romanene «Møllerens Søn» (1912) og «Evens hjemkomst» (1916). Samleverket «Romaner og Fortællinger» utkom i tre bind i 1924 med romanene og ett bind fortellinger. I senere utgaver av selvbiografien er også «Det gamle skilderi» (1921) inkludert.

Christian Skredsvig er hedret med ''Christian Skredsvigs vei'' på [[Stokka]] i [[Stavanger]].

Skredsvig ble boende i Hagan i Eggedal frem til sin død i 1924. Hagan er siden 1970 et museum over Skredsvigs liv og kunst. Sammen med Kittelsens hjem [[Lauvlia]] markedsføres egnen som «[[Kunstnerdalen (Buskerud)|Kunstnerdalen]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.skredsvig.no/christian-skredsvig/|tittel=Christian Skredsvig|besøksdato=2020-11-20|dato=2015-02-18|språk=nb-NO|verk=Hagan|arkiv-dato=2020-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200116155808/http://www.skredsvig.no/christian-skredsvig/|url-status=yes}}</ref>

Christian Skredsvig-selskapet ble opprettet 19. januar 2024, på 100-årsdagen for Skredsvigs død.<gallery>


Fil:Christian skredswig ferme venoix.jpg|En bondegård i Venoix  -  1881
Fil:Christian Skredsvig - October Morning at Grez - NG.M.00303 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|Oktobermorgen ved Grez  -  1881-82
Fil:Christian Skredsvig - From Sevilla in Spain - Fra Sevilla, Spania - Nasjonalmuseet - NG.M.00992.jpg|Fra Sevilla, Spania  -  1882
Fil:Christian Skredsvig - Selvportrett av Christian Skredsvig - Oslo Museum - OB.00472.jpg|Selvportrett  -  1886
Fil:Christian Skredsvig - The Poet Vinje as Shepherd Boy - Vinje som gjetergutt - Nasjonalmuseet - NG.M.03642.png|Vinje som gjetergutt  -  1887
Fil:Christian Skredsvig - The Poet Vinje's Home Plassen in Telemark - Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark - IMG 9744aq (cropped).jpg|Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark  -  1887
Fil:Skredsvig Idyll.png|Idyll  -  1888
Fil:Skredsvig Seljefløyten.jpg|Seljefløyten  -  1889
Fil:Christian Skredsvig - The Son of Man - Menneskesønnen - Nasjonalmuseet - NG.M.00641.png|Menneskenes sønn  -  1891
Fil:Christian Skredsvig - Youth Festivity in Eggedal - Ungdomsfest i Eggedal - Nasjonalmuseet - NG.M.00472.png|Ungdomsfest i Eggedal  -  1895
Fil:Løkken Gimle av Skredsvig OB.01097.jpg|Løkken Gimle  -  1911
</gallery>

== Bibliografi ==
* Dage og Nætter blandt Kunstnere (1908)
* Møllerens søn : roman (1912)
* Glæas juleaften (1913)
* Evens hjemkomst (1916)
* "Salomos høisang" (1918)
* Det gamle skilderi (1921)
* Romaner og Fortællinger, 3 bind (1924): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger
* Romaner og Fortællinger, 3 bind (1944): 1. Møllerens søn, 2. Evens hjemkomst, 3. Fortællinger

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.skredsvig.no  Chr. Skredsvigs hjem Hagan, museum i Eggedal]
* {{Nbsøk|Skredsvig, Christian|bøker av|bøker om|arkiv}}
* {{SNL}}
* {{NBL|Christian_Skredsvig}}
* [http://ovaering.no/search?keyword=skredsvig Ovaering.no]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skredsvig, Christian}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra Modum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]