Redigerer Christian Lerche

:''For legen, se [[Christian Lerche (lege)]]''
{{Portal|Danmark}}
{{infoboks biografi
|beskjeftigelse = sjømilitær}}
'''Christian Lerche''' (født [[8. juni]] [[1712]] i [[Guldborgsund kommune|Musse herred]] på [[Lolland]] i [[Danmark]], død  [[8. oktober]] [[1793]] i [[Kalundborg kommune|Ars herred]] på [[Sjælland]] i Danmark) var en dansk [[kontreadmiral]], som i store deler av sitt liv virket i Norge (fra 1734 til 1777). Han eide øya [[Tautra]] i perioden 1762–1768, og sto bak oppbyggingen av lystgården [[Lerchendal gård|Lerchendal]] i Trondheim, oppkalt etter han selv, og fra dette navnet kommer også navnet på området [[Lerkendal]] og [[Lerkendal (bydel)|bydelen]] fra.

== Slekt ==
Lerche ble født inn i den [[Danske adelsslekter|danske adelsslekten]] Lerche. Hans farfar, etatsråd [[Cornelius Pedersen Lerche]] (1615–1681), ble opptatt i den [[Danske adelsslekter|danske adel]] ved [[adelsbrev]] i 1660. Slekten hører dermed til den såkalte [[brevadel]]. 

Lerches foreldre var [[etatsråd]] Christian Lerche (1667–1720) og [[hoffdame]] Sophie Ulrikke von Reichau (1689–1745). De giftet seg i 1711. Dette var farens andre ekteskap. Christian var eneste barn i dette ekteskapet. Fra det første hadde etatsråden fem barn. Tre av disse levde ennå mens Christian vokste opp. 

Christians far døde i 1720, og i 1723 giftet hans mor seg med oberst Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732). De fikk ingen barn sammen. Etter at von Hausmann døde, giftet moren seg med generalmajor Jacob Friderich von der Lühe (1675–1747) i 1735.

Familien var nær knyttet til kongefamilien, hans mor var i sin ungdom hoffdame for prinsesse [[Sophie Hedevig]], og hans far var først [[pasje]], senere [[kammerjunker]] hos [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]], og ble utnevnt til etatsråd i 1705.

Christian Lerches tremenning, [[geheimeråd]] og [[general]] Christian Lerche (1698–1757), kjøpte i 1742 eiendommen Østrupgaard. Han bygget en ny hovedbygning på godset. I 1751 fikk han grevepatent, men han ville ikke opprette et [[Lensgreve|lensgrevskap]], som etter hans død ville ha tilfalt kronen fordi han var barnløs. I 1754 ga han godset navnet [[Lerchenborg]] og i 1755 ble Lerchenborg [[stamhus]] for hele Lerche-slekten, som dermed fikk arverett til godset. Etter at greven døde, eide enken Lerchenborg i ni år, til kontreadmiral Christian Lerches sønn, geheimeråd Georg Flemming Lerche arvet det. Hans sønn, Christian Cornelius Lerche, overtok stamhuset i 1798. Christian Cornelius Lerche ble utnevnt til [[lensgreve]] i 1818.

== Liv og karriere ==
Christian Lerche ble født på herregården Nielstrup på Lolland. Gården var kommet inn i familien i 1664, da hans farfar overtok den.<ref>Christian Lerche etterlot seg en kort selvbiografi, som i stor grad dreide seg om hans stillinger i det militære, og om økonomiske problemer, men som også omtalte enkelte viktige år og hendelser i hans liv. Faktaopplysningene i denne seksjonen er, der ikke annet er nevnt, hentet fra denne selvbiografien, sammenholdt med ''Danmarks adels årbok'' 1934 om slekten Lerche.</ref> 

Ett år etter at faren døde, ble Christian innskrevet som [[volontør]] ved [[Søværnets Officersskole|Søe Cadet Compagniet]], bare ni år gammel. I 1726 avanserte han til kadett,<ref>Cadet reformé, iflg selvbiografien</ref> og samme år gjorde han sin første reise med [[orlogsskip]]et Slesvig.

'''I 1729''' søkte han avskjed, etter råd fra sin stefar, ettersom [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] hadde bestemt at antall sjøoffiserer skulle reduseres, og fremtidsutsiktene så mørke ut. 
I København ble han nå undervist i «Fortificationen, Riiden og meere i Tegne Konsten».<ref>Lerche (1786), s. 262</ref> Da Frederik IV døde i 1730, håpet Lerche å komme i kongelig tjeneste, som kammerjunker, men det var ingen stilling å få, så han bestemte seg for å kjøpe en [[sekondløytnant]]plass i det Nordenfielske gevorbene Regiment, under generalmajor Johan F. Frølich. Han hadde første vakt i sin nye stilling på [[Fredriksten festning]] ved Halden i januar 1734.

'''I 1732''' giftet Christian Lerche seg med sin mors kusine, [[Greve|comtesse]] Hilleborre Levine Holck. Hun døde i 1749. De fikk fem barn sammen. Da Lerche skrev sin selvbiografi på Lerchenborg i 1786, levde ennå tre av barna: sønnen, geheimeråd Georg Flemming (1735–1809), som eide Lerchenborg, og døtrene Christiane Ulrica (1732–1803) og Margrethe (1734–1807).

Etter å ha arbeidet som sekondløytnant i omtrent sju år, uten utsikter til forfremmelse, ønsket han å forsøke noe annet, gjerne en sivil stilling, men mangelen på offiserer gjorde at han måtte bli i Norge. Nå fikk hans karriere et uventet løft:
Hans kone reiste til København. Der fikk hans svoger, admiral Ulrik Frederik Suhm (1686–1753), overtalt Lerches kone til å søke om en stilling for sin mann, i hans navn, ved et kompani i sjøartilleriet. Svogeren ga ham sine anbefalinger, og Lerche fikk, «plat uvidende» stillingen som kaptein for dette kompaniet.

'''I 1749''' døde hans kone, og de to gjenlevende døtrene ble satt i pensjon for å få undervisning i «gode Fruentimmer Nætheder og oeconomie».<ref>Lerche (1786), s. 264</ref> Der var de i omtrent tre år, til grevinne Lerche<ref>gift med kontreadmiralens tremenning</ref> på Lerchenborg inviterte dem til å bo der. 

'''I 1752''' ble Lerche kommandert til å reise til Trondheim, for å overta som sjef for sjøinnrulleringen i det Trondhiemske district. Det var stadig endringer i organiseringen av kompaniene, og i 1755 ble han utnevnt som sjøkaptain, uten å ha søkt.
[[Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|miniatyr|venstre|Hovedbygningen på Lerchendal i Trondheim (Strinda på 1700-tallet)]]
[[Fil:Tautra farm 1825.jpg|miniatyr|Gården på Tautra, slik den fremsto i 1825]]

'''I 1762''' kjøpte han øya Tautra av apoteker Otto Sommer, og bodde der i seks år. Han skrev i selvbiografien at han aldri hadde hatt det bedre enn i de årene han bodde der.<ref>Lerche (1786), s. 266</ref> Mens han var på øya bygget han, eller forbedret i stor grad, hovedbygningen på gården: «thi nogen Bygning med meget herlige Forbædringer hafde kostet meget».<ref name="Lerche 267">Lerche (1786), s. 267</ref> Gerhard Schøning omtalte gården slik i 1774: «Den har en temmelig smuk Bygning og Have...».<ref>Schøning, Gerhard (1774) ''Reise som giennem en Deel af Norge.'' 1910-utgaven. Denne inneholder mer enn de tidligere publiserte utgavene</ref>

'''I 1768''' ble han beordret tilbake til Trondheim, og solgte Tautra til presten Hans Thode. 

'''I 1769''' ble han utnevnt til kommandørkaptein, igjen uten at han hadde søkt. 

'''I 1773''', etter få år i Trondheim, etablerte han lystgården [[Lerchendal gård|Lerchendal]] i byens utkant, på en tomt han bygslet av [[Elgeseter gård]]. Omtrent på samme tid begynte hans kusine,<ref>Sidsel Jakobsdatter Grubbe var Christian Lerches farmor gjennom sitt første ekteskap med Cornelius Pedersen Lerche og Cecilie Christine von Schøllers mormor gjennom sitt andre ekteskap, med Johan F. Frølich</ref> [[Cecilie Christine von Schøller]], oppføringen av sitt [[palé]], nåværende [[Stiftsgården]], i Munkegaten. Arkitekten for denne bygningen er ikke kjent, men det har vært antydet at det kan ha vært Lerche, eller at hun ihvertfall har fått ideer til utformingen fra sin danske fetter.<ref>Fasting, Lars: ''Trondheim – gullalder 1760–1860'', s. 64</ref> Årsaken til denne antagelsen er at Stiftsgården har klare likhetstrekk med Lerche-familiens palé i København, og at offiseren hadde en viss utdannelse i tegnekunst.

'''I 1777''' fikk han helt uventet sin avskjed (dimission) på grunn av omorganiseringer av innrulleringsvesenet. Han fikk nå tittelen kontreadmiral. Alle endringene hadde gjort hans tidligere trange økonomiske kår, ekstra vanskelige. Han solgte Lerchendal og reiste til København for å prøve å få en mer lukrativ stilling. Han skrev i sin selvbiografi at han angret hele sitt liv på at han forlot Trøndelag, spesielt Tautra. Den «tilstødte Svaghed» han nevner, kan være gikten og podagraen han har skrevet om tidligere i biografien, men hvilke «Chicaner» det er snakk om, står ikke beskrevet: «Tilstødte Svaghed, som begynte at yttre sig, og nogle uovervindelige Chicaner og min lidt for hastige Resolution tvang mig derfra,<ref>"derfra" ser ut til å gjelde "fra Tautra", slik det står i selvbiografien</ref> som ieg min Livs Tiid fortryder.»<ref name="Lerche 267" />

'''I 1778'''<ref>Danmarks adels årbog: 1778; selvbiografien: 1779</ref> ble det en ledig stilling som innrulleringssjef i det Slesvigske distrikt. Han søkte – og fikk den. Han bodde deretter i Flensburg og hadde denne stillingen til 1789. 

'''I 1793''' døde Christian Lerche hjemme hos sønnen i slektens stamhus Lerchenborg.

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Kilder ==
* «Lerche - de adelige og grevelige Linjer». I: ''Danmarks Adels Aarbog'', 1934, s. 63–93
* Lerche, Christian (1786) «Kontreadmiral Christian Lerches Selvbiografi - meddelt af Louis Bobé». I: ''Personalhistorisk tidsskrift'', 1907, 5. række, nr. 4, s. 258–267. København, Samfundet for Dansk Genealogi og Peersonalhistorie
* P.B.G. (1923) «Lerche, dansk Adelsslægt». I: ''Salmonsens konversationsleksikon'', 2. udg., b. XV, s. 696. København, J.H. Schultz [https://runeberg.org/salmonsen/2/15/0711.html Les i fulltekst]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lerche, Christian}}
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Offiserer i Søværnet]]
[[Kategori:Personer fra Lolland]]
[[Kategori:Lerkendal (bydel)| ]]
[[Kategori:Fødsler i 1712]]
[[Kategori:Dødsfall i 1793]]