Redigerer Christian Klar

{{Infoboks biografi}}
'''Christian Klar''' (født [[20. mai]] [[1952]] i [[Freiburg im Breisgau]]) er en [[Tyskland|tysk]] tidligere [[terrorist]] og drapsmann, og tidligere medlem av [[Rote Armee Fraktion]] (RAF). Han tilhørte den såkalte «andre generasjonen» terrorister i RAF, som var aktiv på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Han er den i moderne tysk historie som har sittet lengst i fengsel.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Christian Klars mor var gymnaslærer i [[Karlsbad (Baden)|Karlsbad]] i [[Baden]], faren Alfred Klar var visepresident for skolestyret i [[Karlsruhe]]. Klar hadde en søster og tre brødre.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/ich-bin-nicht-bereit-die-raf-als-kriminalfall-zu-besprechen
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ich bin nicht bereit, die RAF als Kriminalfall zu besprechen
|dato=2007-12-21
|etternavn1=Amzoll
|fornavn=Stefan
|byrå=Der Freitag
}}</ref> Christian Klar begynte gymnastiden ved [[Hans-Thoma-Gymnasium]] i [[Lörrach]], og fullførte ved [[Eichendorff-Gymnasium Ettlingen|Eichendorff-Gymnasium]] i [[Ettlingen]] med [[abitur]] i 1972. 

Han studerte deretter en kort tid historie og filosofi ved [[universitetet i Heidelberg]] uten slutteksamen<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/ich-bin-nicht-bereit-die-raf-als-kriminalfall-zu-besprechen
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ich bin nicht bereit, die RAF als Kriminalfall zu besprechen
|dato=2007-12-21
|etternavn1=Amzoll
|fornavn=Stefan
|byrå=Der Freitag
}}</ref>. Han var en kortere tid medlem av [[Freie Demokratische Partei]] og [[JungdemokratInnen/Junge Linke|Jungdemokraten]].<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.taz.de/!633253/
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Von Inge Meysel bis Christian Klar
|dato=2007-12-21
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Die Tageszeitung
}}</ref> I studietiden nektet han militærtjenesten med begrunnelsen at han hadde «en inderlig libsbejaende innstilling» så sterk at intet kunne bevege ham til «å såre eller drepe noe menneske».<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.sueddeutsche.de/politik/klars-biographie-ein-kriegsdienstverweigerer-der-zum-krieger-wurde-1.775823
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ein Kriegsdienstverweigerer, der zum Krieger wurde
|dato=2010-05-17
|etternavn1=Winkler
|fornavn=Willi
|byrå=Süddeutsche Zeitung
}}</ref>

På midten av 1970-tallet bodde han i kollektiv med [[Adelheid Schulz]], [[Günter Sonnenberg]] og [[Knut Folkerts]] i Karlsruhe. De ble alle senere medlemmer i RAF.
<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/ich-bin-nicht-bereit-die-raf-als-kriminalfall-zu-besprechen
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ich bin nicht bereit, die RAF als Kriminalfall zu besprechen
|dato=2007-12-21
|etternavn1=Amzoll
|fornavn=Stefan
|byrå=Der Freitag
}}</ref>

=== Leder i Rote Armee Fraktion ===

[[File:RAF-Logo.svg|thumb|right|250px Rote Armee Fraktions logo.]]

Klar begynte å engasjere seg for RAF-fangenes situasjon i tyske fengsler på midten av [[1970-tallet]]. I 1974 deltok han i en okkupasjon av [[Amnesty International|Amnesty Internationals]] kontorer i [[Hamburg]], i protest mot behandlingen av RAF-fangene.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.sueddeutsche.de/politik/klars-biographie-ein-kriegsdienstverweigerer-der-zum-krieger-wurde-1.775823
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ein Kriegsdienstverweigerer, der zum Krieger wurde
|dato=2010-05-17
|etternavn1=Winkler
|fornavn=Willi
|byrå=Süddeutsche Zeitung
}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Becker, Jillian | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hitlers barn : Historien om Baader-Meinhof-banden | isbn = 8209016539 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070201036 | side =246}}</ref> Han ble selv medlem av RAF i 1976.<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.spiegel.de/international/germany/new-twist-in-unsolved-terror-case-dna-traces-link-ex-raf-terrorist-to-buback-murder-a-644191.html
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ich bin nicht bereit, die RAF als Kriminalfall zu besprechen
|dato=2007-12-21
|etternavn1=Amzoll
|fornavn=Stefan
|byrå=Der Freitag
}}</ref> 

Sammen med [[Brigitte Mohnhaupt]], ble han en lederfigur i organisasjonens «andre generasjon».<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/germany-in-shock-at-release-of-baader-meinhof-killer-1033807.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=Germany in shock at release of Baader-Meinhof killer
|dato=2008-11-25
|etternavn1=Paterson
|fornavn=Tony
|byrå=The Independent
}}</ref> Under Klar og Mohnhaupts lederskap i årene 1976-1982 konsentrerte RAF seg om angrep på representanter for det de kalte det «militær-industrielle kompleks».<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.inquiriesjournal.com/articles/1646/the-red-army-faction-understanding-a-measured-government-response-to-an-adaptive-terrorist-threat
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=The Red Army Faction: Understanding a Measured Government Response to an Adaptive Terrorist Threat
|dato=2017
|etternavn1=Weil
|fornavn=Ari
|byrå=Inquiries Journal - Cornell International Affairs Review
}}</ref> <ref>{{Kilde avis
|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-14342932.html
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Gezielt geschossen
|dato=1981-09-07
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Der Spiegel
}}</ref>

Klar var fra 1979 en av de mest ettersøkte terrorister i Tyskland, og ble kjent for sin evne til å skifte utseende for å unngå arrestasjon.

===Arrestasjon og dom===
[[File:Memorial Stone for Siegfried Buback in Karlsruhe.jpg|thumb|right|250px|Minnestein for Siegfried Buback, hans sjåfør Wolfgang Göbel og assistent Georg Wurster i Karlsruhe.]]
[[File:RAF-Bombenanschlag in Ramstein, 1981.jpg|thumb|right|250px|Åstedet for USAFE-bombingen i Ramstein 31. august 1981.]]

Christian Klar ble arrestert under en joggetur i Sachsenwald-skogen utenfor Hamburg i [[1982]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/germany-in-shock-at-release-of-baader-meinhof-killer-1033807.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=Germany in shock at release of Baader-Meinhof killer
|dato=2008-11-25
|etternavn1=Paterson
|fornavn=Tony
|byrå=The Independent
}}</ref> 

I 1985 ble Klar dømt til seks ganger livstid pluss 15 år i fengsel.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BjGm9/En-viktig-sluttstrek|besøksdato=2019-03-20
|tittel=En viktig sluttstrek
|dato=2007-03-05
|etternavn1=Monsen
|fornavn=Trygve
|byrå=Aftenposten
}}</ref> Retten slo fast at det forelå særdeles skjerpende omstendigheter, som innebærer at Klar ikke kunne løslates før utløpet av en minstetid. I 1992 fikk han ytterligere en livstidsstraff. I 1997 avgjorde [[Oberlandesgericht Stuttgart]] at minstetiden utgjorde 26 år, og at Klar derfor tidligst kunne løslates etter 3. januar 2009. 

Klar sonet dommen i [[Bruchsal fengsel]] i den sørtyske delstaten [[Baden-Württemberg]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/A6qBz/terrordoemt-tysker-fri-etter-26-aar-i-fengsel
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Terrordømt tysker fri etter 26 år i fengsel
|dato=2008-12-19
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=VG
}}</ref>

==Notable forbrytelser==
Under sin rettssak ble Christian Klar, i likhet med Brigitte Mohnhaupt, dømt for alle vesentlige RAF-forbrytelser i perioden 1977-1981.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter1= J. Smith
  | forfatter2=André Moncourt
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= The Red Army Faction - A Documentary History
  | bind=Volume 1: Projectiles for the People
  | utgivelsessted=Oakland
  | forlag=Kersplebedeb, PM Press
  | side=617
  | isbn=978-1-60486-029-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref> Da de fleste tidligere RAF-medlemmene aldri har forklart seg for politiet, er det stadig knyttet stor usikkerhet til hendelsesforløpet i flere av sakene. Det er derfor ikke usannsynlig at Klar kan ha blitt dømt for forbrytelser han ikke var skyldig i. 

===Mordet på Siegfried Buback===
Klar ble dømt for mordet på den tyske riksadvokaten [[Siegfried Buback]] 7. april 1977, sammen med [[Günter Sonnenberg]] og [[Knut Folkerts]]. Men i 2007 ble det kjent at flere tidligere RAF-medlemmer, deriblant [[Peter-Jürgen Boock]], [[Silke Maier-Witt]] og [[Verena Becker]], hadde gitt myndighetene opplysninger som tyder på at Klar og Folkerts kan ha blitt feilaktig dømt for drapet. Boock pekte på [[Stefan Wisniewski]] som den sannsynlige gjerningsmannen.<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.spiegel.de/international/germany/who-assassinated-siegfried-buback-germany-revisits-raf-terrorism-verdict-a-478928.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=Germany Revisits RAF Terrorism Verdict
|dato=2007-04-23
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Der Spiegel
}}</ref><ref>{{Kilde avis
|url=https://www.vg.no/rampelys/i/0erXo/skulle-kidnappe-karl-lagerfeld
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Skulle kidnappe Karl Lagerfeld
|dato=2007-04-07
|etternavn1=Monsen
|fornavn=Trygve
|byrå=Aftenposten
}}</ref> Saken ble gjenåpnet i 2009,<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.spiegel.de/international/germany/new-twist-in-unsolved-terror-case-dna-traces-link-ex-raf-terrorist-to-buback-murder-a-644191.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=DNA Traces Link Ex-RAF Terrorist to Buback Murder
|dato=2009-08-21
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Der Spiegel
}}</ref> og i 2012 ble Verena Becker dømt til fire års fengsel for medvirkning til drapet. 
<ref>{{Kilde avis
|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/buback-mord-ex-raf-terroristin-becker-wegen-beihilfe-verurteilt-a-842938.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=Ex-RAF-Terroristin Becker wegen Beihilfe zu Buback-Mord verurteilt
|dato=2012-07-06
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Der Spiegel
}}</ref>

===Mordet på Jürgen Ponto===
Klar ble dømt for mordet på styreleder for [[Dresdner Bank]], [[Jürgen Ponto]], 30. juli 1977 i [[Oberursel]] ved [[Frankfurt am Main]]. Klar, Mohnhaupt og [[Susanne Albrecht]] hadde opprinnelig planlagt å kidnappe Ponto. Albrecht var datter av et ektepar som var venner av Ponto-familien og ble uten videre sluppet inn Pontos villa. Da også Klar og Mohnhaupt trengte seg inn, og det ble klart at det dreide seg om et borføringsforsøk, satt Ponto seg til motverge og ble skutt og drept.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Stefan Aust
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= The Baader Meinhof Complex
  | utgivelsessted=London
  | forlag=The Boadly Head
  | side=293-294
  | isbn=978-1-847-92045-4
  | språk=Engelsk
 }}</ref>  Albrecht vitnet mot Klar og Mohnhaupt under sin rettssak i 1991.

===Bortføringen og mordet på Hanns-Martin Schleyer===
{{utdypende artikkel|Den tyske høsten}}
5. september 1977 kidnappet RAF presidenten for den tyske industriforeningen BDI, [[Hanns-Martin Schleyer]]. To politimenn, en sikkerhetsvakt og Schleyers privatsjåfør ble drept under bortføringen. 18. oktober ble Schleyer drept etter at myndighetene hadde nektet å innfri RAFs krav om frigivelse av flere av deres fengslede medlemmer. Liket av Schleyer ble funnet i grensebyen [[Mulhouse]] (tysk: Mülhausen) i [[Frankrike]] 19. oktober. Likvideringen skjedde etter at det kaprede [[Lufthansa]]-flyet [[Kapringen av Landshut|«Landshut»]] dagen før var blitt stormet og gislene befridd av tyske [[GSG9]]-soldater i [[Mogadishu]]<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Stefan Aust
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= The Baader Meinhof Complex
  | utgivelsessted=London
  | forlag=The Boadly Head
  | side=305-420
  | isbn=978-1-847-92045-4
  | språk=Engelsk
 }}</ref>. Klar ble dømt for medvirkning til drapene.<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Fengsel i 26 år uten anger
|dato=2008-11-25
|etternavn1=Sagflaat
|fornavn=Erik
|byrå=Dagsavisen
}}</ref>

===Angrepet på general Kroesen===
15. september 1981 angrep Christian Klar og tre andre RAF-terrorister den amerikanske generalen [[Frederick J. Kroesen|Frederick J. Kroesens]] pansrede bil i [[Heidelberg]] med en RPG-7 rakettkaster.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Stefan Aust
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= The Baader Meinhof Complex
  | utgivelsessted=London
  | forlag=The Boadly Head
  | side=435
  | isbn=978-1-847-92045-4
  | språk=Engelsk
 }}</ref> Kroesen og hans kone slapp unna med lettere skader.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.stripes.com/news/baader-meinhof-gang-attacked-u-s-troops-bases-in-1970s-1980s-1.36617
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Baader-Meinhof Gang attacked U.S. troops, bases in 1970s-1980s
|dato=2005-08-05
|etternavn1=Montgomery
|fornavn=Nancy
|byrå=Stars and Stripes
}}</ref> RAFs ''kommando Gudrun Ensslin'' påtok seg ansvaret samme dag.<ref>{{Kilde www 
 |url = http://germanguerilla.com/1981/09/15/attack-against-general-frederick-kroesen/
 |tittel = Attack Against General Frederick Kroesen
 |besøksdato = 2019-03-20
 |utgiver = germanguerilla.com
 |dato = 1981-09-15
}}</ref>

==Løslatelse==
I [[2003]] søkte Christian Klar om å bli benådet, men daværende [[ministerpresident]] i [[Nordrhein-Westfalen]], [[Johannes Rau]] overlot til etterfølgeren [[Horst Köhler]] å ta stilling til søknaden. 

Klar kan ha ødelagt sine egne sjanser for å bli benådet da han i 2007 skrev et brev som ble gjengitt på Rosa Luxemburg-konferansen i Berlin, arrangert av den venstreorienterte avisen [[Junge Welt]].
<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.welt.de/politik/article739716/Christian-Klars-umstrittene-Erklaerung-im-Wortlaut.html|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Christian Klars umstrittene Erklärung im Wortlaut
|dato=2007-02-28
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Die Welt
}}</ref> <ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Kjempende terrorist søker nåde
|dato=2007-02-28
|etternavn1=Sagflaat
|fornavn=Erik
|byrå=Dagsavisen
}}</ref> I brevet skrev han blant annet om behovet for å «fullende nederlaget for kapitalens planer og åpne døren for en annen fremtid».<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Terrorist som ikke lar seg omvende
|dato=2007-03-01
|etternavn1=Olsen
|fornavn=Kent
|byrå=Bergens Tidende
}}</ref> Klars uttalelser vakte sterke reaksjoner, blant annet fra [[CSU|CSUs]] generalsekretær [[Martin Söder]] og lederen for [[Freie Demokratische Partei]], [[Guido Westerwelle]], som begge markerte seg mot benådning.<ref>{{Kilde avis
|url=
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Kjempende terrorist søker nåde
|dato=2007-02-28
|etternavn1=Sagflaat
|fornavn=Erik
|byrå=Dagsavisen
}}</ref> I mai 2007 avslo president Horst Köhler søknaden om benådning.

[[24. november]] [[2008]] besluttet [[Oberlandesgericht Stuttgart]] at Klar etter utløpet av minstetiden på 26 år den 3. januar 2009 ville bli løslatt på prøve. Beslutningen om løslatelse utløste en ny bølge av kritikk, ettersom Klar aldri har uttrykt anger. «Klar har aldri tatt avstand fra RAFs forbrytelser», konstaterte den [[bayern|bayerske]] justisministeren [[Beate Merk]], og påpekte at Klar tvert imot har gjort det tydelig at han fortsatt identifiserer seg med de målene RAF hadde og at ofrenes følelser ikke berører ham.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.focus.de/politik/deutschland/christian-klar-kritik-an-freilassung_aid_350838.html
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Christian Klar: Kritik an Freilassung
|dato=2008-11-24
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Focus Online
}}</ref> Også en rekke av RAFs ofre reagerte sterkt på løslatelsen av Klar.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.stern.de/politik/deutschland/ex-raf-terrorist-christian-klar-ohne-reue-zurueck-in-die-freiheit-3747982.html#
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Ohne Reue zurück in die Freiheit
|dato=2008-11-24
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Stern
}}</ref> <ref>{{Kilde avis
|url=https://www.morgenpost.de/printarchiv/titelseite/article103276050/Empoerung-ueber-Freilassung-von-Ex-RAF-Terrorist-Christian-Klar.html
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Empörung über Freilassung von Ex-RAF-Terrorist Christian Klar
|dato=2008-11-25
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Berliner Morgenpost
}}</ref> <ref>{{Kilde avis
|url=https://www.welt.de/politik/article2776194/Weshalb-der-Landshut-Pilot-seinen-Orden-abgibt.html
|besøksdato=2019-03-20
|tittel=Weshalb der "Landshut"-Pilot seinen Orden abgibt
|dato=2008-11-24
|etternavn1=Riedel
|fornavn=Daniel
|byrå=Die Welt
}}</ref>

19. desember 2008 ble Klar løslatt fra Bruchsal fengsel i [[Karlsruhe]] etter 26 år bak murene.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.theguardian.com/world/2008/dec/19/christian-klar-red-army-faction-germany|besøksdato=2019-03-19
|tittel= German terrorist leader freed after 26 years
|dato=2008-12-19
|etternavn1=Connolly
|fornavn=Kate
|byrå=The Guardian
}}</ref> Han hadde da sonet lenger enn noen annen fange i moderne tysk historie. Flere kommentatorer pekte på at Klar hadde sittet lenger i fengsel enn noen av de ledende nazistene som ble dømt etter [[annen verdenskrig]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/germany-in-shock-at-release-of-baader-meinhof-killer-1033807.html
|besøksdato=2019-03-19
|tittel=Germany in shock at release of Baader-Meinhof killer
|dato=2008-11-25
|etternavn1=Paterson
|fornavn=Tony
|byrå=The Independent
}}</ref> <ref>{{Kilde avis
|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BjGm9/En-viktig-sluttstrek|besøksdato=2019-03-20
|tittel=En viktig sluttstrek
|dato=2007-03-05
|etternavn1=Monsen
|fornavn=Trygve
|byrå=Aftenposten
}}</ref>

==Livet etter RAF==
I 2016 kom Klar igjen i medienes søkelys, da [[Die Linke]]-politiker [[Diether Dehm]] forsøkte å skaffe ham adgangskort til den tyske [[riksdagen]]. Klar hadde arbeidet for Dehm, blant annet med driften av politikerens offisielle nettside. Søknaden om adgangskort ble imidlertid avslått.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.dw.com/en/left-politico-tries-to-get-ex-raf-member-bundestag-id/a-19066189
|besøksdato=2019-03-19
|tittel= Left politico tries to get ex-RAF member Bundestag ID
|dato=2016-02-22
|etternavn1=Schuster
|fornavn=Kathleen
|byrå=Deutsche Welle
}}</ref>

==I kulturen==
Christian Klar ble spilt av [[Daniel Lommatzsch]] i spillefilmen ''[[Der Baader-Meinhof Komplex]]'' (2008), regissert av [[Uli Edel]]. Filmen er basert på journalisten [[Stefan Aust|Stefan Austs]] bok med samme navn fra 1983.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0765432/ Internet Movie Database: Der Baader Meinhof Komplex (2008)]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [https://www.dw.com/en/former-raf-head-christian-klar-to-go-free-in-january/a-3816745 Deutsche Welle: Radioportrett av Christian Klar]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klar, Christian}}
[[Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Personer fra Lörrach]]
[[Kategori:Personer fra Freiburg]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Personer dømt for terrorisme]]