Redigerer Christian IV av Danmark og Norge

{{Infoboks monark
|navn=Christian IV
|tittel=Konge
|land=Danmark og Norge
|bilde=Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg
|bildetekst=Christian IV av Danmark, maleri av [[Pieter Isaacsz]] 1611-16
|regjerte=[[1588]]&ndash;[[1648]]
|valgspråk=Fromhet styrker rikene (regna firmat pietas)
|barn='''Med dronning Anna Kathrine''':<br />Frederik<br />[[Christian prins av Danmark|Christian]]<br />Sofie<br />Elisabeth<br />[[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]<br />[[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]]<br />'''Med [[Kirsten Madsdatter]]''':<br />[[Christian Ulrik Gyldenløve]]<br />'''Med [[Karen Andersdatter]]''':<br />Dorothea Elisabeth Christiansdatter<br />[[Hans Ulrik Gyldenløve]]<br />'''Med Kirsten Munk''':<br />[[Anne Cathrine Christiansdatter]]<br /> [[Sophie Elisabeth Pentz]]<br />[[Leonora Christina Ulfeldt]]<br />[[Valdemar Christian]]<br />
[[Elisabeth Augusta Lindenov|Elisabeth Augusta Christiansdatter]]<br />Frederik Christian<br />[[Christiane Sehested]]<br />[[Hedevig Ulfeldt]]<br />Marie Cathrine Christiansdatter<br />[[Dorothea Elisabeth Christiansdatter]]<br />'''Med [[Vibeke Kruse]]''':<br />[[Ulrik Christian Gyldenløve]]<br />[[Elisabeth Sophie Gyldenløve]] 
}}
'''Christian IV''' eller '''Christian Kvart''', skrives også '''Qvart'''<ref>[[Johan Falkberget]] er særs nøyaktig når han forholder seg til historiske navn. I romanene skriver han '''Christian Qvart'''. Hentet fra: [[Ola Stemshaug]]: ''Norske personnamnstudiar'' s. 18-19, [[Samlaget]] 1981, ISBN 82-521-2008-3</ref> eller '''Quart''', (født [[12. april]] [[1577]] i [[København]], død [[28. februar]] [[1648]] samme sted) var konge av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]] og hertug av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[Holsten]] fra [[1588]] til [[1648]]. Han tilhørte det [[Tyskland|tyske]] [[huset Oldenburg]] og var sønn av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]].

Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en [[formynder]]regjering som besto av fire riksrådsmedlemmer under ledelse av [[Niels Kaas]]. Formelt var Christian IV konge i 60 år, men han utøvet regjeringsmyndighet i 52 år.
[[Fil:Coronation of Christian IV in 1596.jpg|thumb|left|300px|Christian IV krones i 1596. [[Historiemaleri]] av [[Otto Bache]] fra 1887.]]
== Oppvekst ==
Christian ble født på [[Frederiksborg slott]] og [[dåp|døpt]] i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København 2. juni samme år. Kongefamilien benyttet anledningen til to ukers feiring både på slottet og i byen,<ref name="Langslet27">Langslet side 27</ref> blant annet oppførte studenter fra [[Københavns universitet]] en [[komedie]] med [[bibel]]ske emner. En scene viste [[kong David|Davids]] kamp mot [[Goliat]] der [[filistere|filistrene]] skulle flykte for [[israelitt]]ene. I stedet gikk studentene som spilte filistere, til motangrep og nektet å gå av scenen. Slagsmålet vekket den gamle riksadmiral [[Peder Skram]] som duppet av på første rad, men nå kløv opp på scenen og kastet seg for fullt inn i kampen som leder for «israelittene». Omsider fikk disse overtaket.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 120), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>

Som skikken var, tok morens foreldre - [[Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow|Ulrik av Mecklenburg-Schwerin]] og [[Elisabeth av Danmark (1524–1586)|Elisabeth av Danmark]] - med seg dattersønnen til oppfostring. Etter to år ble han hentet hjem igjen, og Frederik fikk ham valgt som sin etterfølger på [[herredag]]en i [[Odense]] i april 1580.<ref name="Langslet27" /> Valget ble stadfestet i Norge to år senere uten at prinsen var til stede.

Christians skolegang begynte i [[1583]], da han fikk [[rektor]] Hans Mikkelsen (ca. 1538-1601)<ref>C.O. Bøggild-Andersen: «Hans Mikkelsen - pædagog og mentor for Christian 4.» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. september 2022 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Mikkelsen_-_p%C3%A6dagog_og_mentor_for_Christian_4.]</ref> som lærer. Mikkelsen hadde myndighet til å utøve «''tilbørlig strenghed mod kongens søn''» og «''ikke lade ham have sin egen vilje, men holde ham i god [[disiplin]]''». Christian ble som barn ofte jult opp av sin mor dronningen som fikk mye ros for sin strenghet mot sønnen. Selv ville ikke Christian slå barna sine, men han godtok at andre gjorde det, og datteren Leonora Christine fikk en gang så mye juling at hun som gammel hadde arr etter det. Frederik II overvåket strengt hvem sønnen var i lag med, av frykt for smittsom sykdom. Fra sin tidligste [[barndom]] ble Christian vant til å flakke rundt på rømmen for pestutbrudd. Lenger enn et år bodde han ikke noe sted. [[Hoff]]et flakket mellom [[Sorø]], [[Skanderborg slott]], [[Haderslevhus]], [[Koldinghus]], [[Antvorskov kloster|Antvorskov]], [[Kronborg]] og [[Frederiksborg slott]].<ref>[https://books.google.no/books?id=PihADwAAQBAJ&pg=PT11&dq=bodil+wamberg+chr.+4.+vor+udvalgte+prins+l%C3%A6ngere+holdes+barn&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjeyf7h_43hAhUewsQBHWS1A0MQ6AEIKjAA#v=onepage&q=bodil%20wamberg%20chr.%204.%20vor%20udvalgte%20prins%20l%C3%A6ngere%20holdes%20barn&f=false] Bodil Wamberg: ''Christian IV''</ref>

Skrivebøkene hans er bevart. Av opptegnelser fremgår det at han fikk undervisning i [[kalligrafi|skjønnskrift]] og flere språk; han snakket og skrev dansk, tysk og [[latin]] og kunne gjøre seg forstått på fransk, spansk og italiensk.<ref name="Langslet30">Langslet side 30</ref> Han fikk også opplæring i andre fag; [[matematikk]], [[geometri]], [[Tegnekunst|tegning]] og bygningskonstruksjon. Videre ble han undervist i [[musikk]] og flere forskjellige [[idrett]]er, som [[Ballsport|ballspill]], [[fekting]] og [[dans]] i tillegg til [[historie]], [[rettslære]] og [[krigskunst]].<ref name="Langslet30" /><ref name="Langslet31">Langslet side 31</ref> Deler av undervisningen foregikk i en liten klasse bestående av Christian og utvalgte barn fra [[adel]]en. Frederik II ga detaljerte bestemmelser for utdannelsen.

Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Selve kroningen fant sted i Vor Frue kirke og ble forestått av [[Sjælland]]s [[biskop]] [[Peder Jensen Vinstrup]].
[[Fil:Mander ChristianIVetSteenwinckel.jpg|thumb|left|300px|Christian IV til hest og [[arkitekt]]en [[Hans van Steenwinckel den yngre]] med [[Rosenborg slott]] i bakgrunnen. Maleri av [[Karel van Mander (1609–1670)|Karel van Mander]] i 1638.]]

== Politikk ==
Økonomisk sett førte Christian en [[Merkantilisme|merkantilistisk]] politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig [[Baltikum|baltisk]] korn, mens danskene kunne kjøpe norsk [[metall]] (blant annet [[kobber]]) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og [[Det danske ostindiske kompani|Det ostindiske kompaniet]], og i 1616 overtok han [[koloni]]en [[Trankebar]] i [[India]]. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i [[Norden]] etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske [[flåte]]n ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske [[leiesoldat]]er i stort antall. [[Kalmarkrigen]] i 1611&ndash;13, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra [[adel]]en. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på – da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse [[offiser]]ene faktisk var.<ref>Jens Riise Kristensen: ''Barbariet tur retur'' (s. 26), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5</ref> 

[[Freden i Knærød]] ble underskrevet i 1613, og sikret med støtte fra England dansk-norsk kontroll over nordområdene ved at Sverige trakk sine krav der. Danmark-Norge ble også tilkjent en krigserstatning på en million riksdaler, kalt «Älvsborgs [[løsepenger]]». Frem til disse var betalt, satt Christian med munningen av Göta elv som pant.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 212), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> 

Merkantilismen baserte seg på at et lands rikdom skrev seg fra en handelsbalanse der [[eksport]]en var større enn [[import]]en. Derfor måtte forbruket av utenlandske varer begrenses med tollmurer eller importforbud. Ved hjelp av nederlandske ansatte grunnla Christian IV rundt [[1620]] en silkefabrikk som Silkegade har navn etter. Borgerne fikk bare lov å gå med [[silke]] som var danskprodusert. Noen suksess ble produktet ikke, og i [[1631]] ble fabrikkbygningene omgjort til en fattiggård der man delte ut mat og penger til trengende en gang i uken.<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/silkegade/ «Silkegade», ''hovedstadshistorie.dk]</ref> Fremstilling av [[sukker]], [[såpe]], [[salt]] og matolje ble også igangsatt på kongens initiativ og under statens ledelse. Etter hvert ble dette overført til private fabrikanter som fikk drahjelp av [[privilegium|privilegier]] og importforbud. Langs [[Mølleåen]] mellom [[Øresund]] og [[Furesø]] med fabrikasjon av [[kobber]]-, [[messing]]- og jernvarer, [[krutt]] og papir. Dette var de første egentlige industriforetak i Danmark, men kvaliteten var oftest dårligere og prisen høyere enn for importerte varer.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 111), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref> 

Kongen var opptatt av at undersåttene ikke ble lurt, og i [[1606]] ble det bestemt at alle som solgte drikkevarer, skulle bruke «lovlig mål og la sine målepotter rette inn etter kobberpotten som henger på rådhuset». I [[1610]] sørget Christian for en forordning om pris og vekt på [[brød]]. På [[København rådhus]] ble det hengt opp tre skålvekter med lodd som hadde den vekten de forskjellige brødtypene skulle holde. Så kunne kundene selv kontrollere at brødene holdt riktig vekt. Videre kom en bestemmelse om at alle bakere i København hver [[onsdag]] og [[lørdag]] - minst tre timer om formiddagen - skulle selge brød på [[Nytorv]], slik at folk kunne finne ut hvem som bakte det beste brødet. Med denne opptattheten av kundenes velferd er det overraskende at Christian i [[1613]] forbød håndverker[[laug]]ene. Fra da av skulle enhver fritt kunne livnære seg som [[håndverker]]. Dermed ble et 400 år gammel system med kontroll av arbeidets kvalitet og utførelse forbudt. Laugsordningen ble da også gradvis gjeninnført, men med lempeligere regler.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 109)</ref> I [[1635]] kom enda en forordning som påla bakerne å selge brød fra tidlig morgen til kl 7 om kvelden, også på søn- og [[helligdag]]er straks [[preken]]en var over. Selv gikk kong Christian rundt i gatene og førte personlig tilsyn med byen. I [[1637]] oppdaget han at en hollandsk kvinne i [[Købmagergade]] solgte brød ut av vinduet sitt. Han skrev deretter til rentemestrene at de fikk innkalle byfogeden som hadde unnlatt å stanse dette ureglementerte brødsalget, og «love ham gratis opphold i [[Blåtårn]] hvis jeg erfarer noe lignende igjen, om han så var ti ganger så bra en mann som han er».<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 110)</ref> 

I [[1619]] sendte kongen [[Jens Munk]] av sted med fregatten «[[Enhjørningen (fregatt)|Enhjørningen]]» og jakten «[[Lamprenen (jakt)|Lamprenen]]» for å finne sjøveien til India og [[Kina]] nord for [[Canada]]. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i [[Holmens kirke]] til de 64 mann som skulle reise. Ekspedisjonen var en del av kongens planer om å kunne ta kontroll over de arktiske stredene både i nordøst og nordvest og på denne måten sikre seg tilgang til rikdommene i India og Kina. 

Etter Christian IVs forordning av 1. juli 1619 skulle en mann være fylt 18 år for å ha [[råderett]] over sitt bo, og først når han var 25, kunne han selge jord, [[kausjon]]ere eller stille som [[verge]] for andre. Men med sin tidligere verges samtykke kunne han selge jord, hvis det var for å betale sine foreldres eller sin egen gjeld, eller utgifter til studier utenlands.<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/55652/75756 Johannes Steenstrup, artikkel i ''Historisk tidsskrift'']</ref> For at ungdommen skulle slippe dyre studier utenlands, opprettet kongen i 1623 [[Sorø akademi]], så dannelsesreiser rundt i Europa ble overflødige. Videre forbød han utreise før folk var fylt 19 år, slik at de skulle være mindre påvirkelige av nye tanker i tiden.<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/11576/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y Cecilie Andersen: ''Hr. Petter, signe-folk og Satans trell'' (s. 23)]</ref>

Et brev fra [[Gustav II Adolf|Gustaf Adolf]]s [[rikskansler]] [[Axel Oxenstierna]] datert 27. april 1620 har avslørt at kunstmaleren [[Pieter Isaacsz]] som portretterte kong Christian, lot seg verve av den svenske agenten Jan Rutgers for 400 [[riksdaler]] i året. Han skulle kommunisere med svensk [[etterretning]] via posten til [[embetsmann]]en Leonard von Sorgen som «lønn for malerier». Oxenstierna instruerte ham i brevet, avfattet på tysk: «''Spesielt er jeg interessert i forholdene i [[Hamburg]], og i hvilken grad kong Christian kommer til å blande seg inn der, og med hvilke midler. Likeledes hvordan forholdet er mellom hans [[majestet]] og [[Bremen erkebispedømme|erkebiskopen av Bremen]]''.» Dette kan ha skyldtes kong Christians forsøk på å bedre sin stilling ved å få en av sine sønner innsatt som biskop i Tyskland. Det ble ikke noe av, og som hærleder mislyktes han, og hans allierte i [[tredveårskrigen]], England og Frankrike, gikk fra løftene sine. Som ''Commisarius in de Sond'' («[[øresund]]skommisær») fikk Isaaczs et stort nettverk og god innsikt i hvordan kongen skapte ytterligere problemer for seg ved å presse [[øresundstollen]] opp til et nivå ingen var villige til å godta.<ref>Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», ''[[Morgenbladet]]'' 2. august 1996</ref>

=== Barnehjem ===
I [[1621]] utstedet Christian IV en forordning om institusjonen mellom [[Amagertorv]] og [[Gråbrødretorv]] som delte den opp i et [[Tugt- og Børnehuset|tukthus og et barnehjem]] i oppdragende hensikt.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/fileadmin/filer/Billeder/Scanninger_af_kilder/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621/Forordning_om_tugt-_og_boernehuset_i_Koebenhavn_1621.pdf Forordningen av 1621]</ref> [[Rentekammeret|Rentemester]] [[Christoffer Urne]] fikk overordnet ansvar, mens en [[foged]] stod for den daglige driften. I 1630-årene var opptil 700 personer satt til å behandle [[ull]], [[silke]], [[lin]] og [[bomull]]. Det var ikke ment som noen [[straff]]. Tid var satt av til skolegang og lek. Hensikten var å lære barna et håndverk de kunne leve av. Etter tre år som [[svenn]] i [[tukthus]]et fikk guttene økonomisk støtte til å etablere seg som frie håndverkere. Barna fikk god og nærende mat, noe Christian 4. jevnlig kontrollerte ved selv å prøvesmake den. Han fikk innrettet et eget [[kontor]] i porthuset, som ga navn til nærmeste gate som inntil ca [[1850]] het Tugthusporten (nå: [[Niels Hemmingsens Gade (København)|Niels Hemmingsens gade]]).<ref>[http://www.indenforvoldene.dk/niels-hemmingsens-gade Niels Hemmingsens gade, Indre København]</ref> Kongen kunne finne på å stille kl 5 om morgenen for å kontrollere at læremestrene også var møtt frem slik de skulle; men trass i legetjenester og medisinsk behandling kunne han ikke hindre høy [[dødelighet]] blant barna. De mange [[epidemi]]ene grep raskt om seg der folk bodde tett.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 112)</ref> I [[1618]] var barnehjemmet, som da lå i [[Farvergade]], så hardt ramt av pest at man ikke torde annet enn å stenge ned i en periode.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 150)</ref>

== Krig og møte med Kristus ==
Tross Riksrådets motstand brakte han i [[1625]] Danmark inn i den tyske religionskrig, [[tredveårskrigen]], et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]].
[[Fil:Schloss_rotenburg_frontansicht.jpg|thumb|Slottet Rotenburg i [[Hessen]]. Her så kongen [[Kristus]] i et syn i desember 1625.]]
Tidlig om morgenen 8. desember 1625 mottok kongen et syn på Rotenburg-slottet ved [[Fulda]] i [[Hessen]]. Under intens [[bønn]] opplevde kong Christian at [[Kristus]], som han også var oppkalt etter, viste seg på rommet i bar overkropp og med tornekrone og rør[[septer]], men med bundne hender. Det var fangen Jesus som viste seg, som beskrevet i [[Matteus-evangeliet]] 27,29: «''De […] flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd.''» Kongen markerte et kors i sin [[dagbok]] og skrev: «''Gloria in altissimo Deo, qui nostri misertus est''» («Lovet være Gud i det høyeste, han som har forbarmet seg over oss»). Han sørget for å få hendelsen gjengitt i malerier, som i variasjoner ble kopiert frem til 1800-tallet. I Norge finnes iallfall 24 eksemplarer av kong Christians syn, de fleste i kirker, andre på museer og i privat eie.<ref>[https://kirkesok.no/historier/1rukLzObpLMN9ravq5Zc93 Elisabeth Andersen: «Et kongelig syn»]</ref> Kongen var lamslått over møtet med en som ikke led forgjeves og dermed ga mening til hans egen lidelse. Han forordnet at det ble malt bilder av hendelsen for opphenging i tvillingrikets kirker, blant andre [[Tjøme kirke]], [[Valle kirke (Lindesnes)|Valle kirke]] på [[Lindesnes]] og [[Bø kirke (Vesterålen)|Bø kirke]] i [[Vesterålen]]. I brev til [[Rasmus Nyerup]] beskrev [[justitiarius]] J.L. Schydtz fra Bergen sitt besøk i [[Sankt Thomaskirken på Filefjell|St. Thomaskirken]] på [[Filefjell]] i 1797: «''Skydsgutten aabnede Døren med sin [[Tollekniv]], og saaledes kom jeg ind. Kirken er behængt med Billeder, saadanne som Bønderne i Danmark klistre paa den indre Side af sine Kistelaag. Jeg lagde Mærke til et, hvorpaa Christus og Kong Christian IV forestilledes. Underneden stod: I denne Skikkelse aabenbaredes den Herre Christus for Kong Christian IV o.s.v.''» Kongens «syn» er kjent også fra [[kistebrev]], men ble ikke brukt i noen agitasjon. Det virker som kongen holdt det i sin privatsfære.<ref>[https://odensebysmuseer.dk/artikler/christian-4s-syn/ Holger Rasmussen: «Christian 4’s syn»,] [[Nationalmuseet]], fra [[Odense]] bys museers årbok ''[[Fyn|Fynske Minder]]'', 1957</ref>

I [[1643]] rykket den svenske generalen [[Lennart Torstenson]]s tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble okkupert – i [[Torstenson-krigen]], hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet [[slaget på Kolberger Heide]]. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden». Episoden er fremstilt av [[Wilhelm Marstrand]] i [[«Christian 4. på Trefoldigheden»]] som henger i [[Roskilde domkirke]].

Krigen endte igjen med et nederlag, og i [[Freden i Brömsebro|fredsslutningen ved Brömsebro]] opphørte den danske dominans i [[Norden]]. Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter [[Riksrådet]].

== Reiser i Norge ==
===Finnmark===
Christian hadde stor tiltakslyst som også ga seg utslag i mange reiser. Han var i Norge mellom 25 og 30 ganger. De fleste av reisene gikk til [[Viken (historisk område)|Oslofjordregionen]], [[Båhuslen]] og [[Agder]], han var fire ganger i [[Bergen]]. Den ene gangen han var innom Bergen var i forbindelse med en reise langs hele den vestlige og nordlige norskekysten helt til [[Kolahalvøya]] i 1599. På dette toktet reiste han som Christian Frederiksen.<ref name="BlixHagen">[http://ansatte.uit.no/rha003/kongen.html Rune Blix Hagen: Christian 4.s dristige sjøreise til det ytterste nord i 1599]</ref>

I sin biografi om Chr. 4. fra 1997 skriver [[Lars Roar Langslet]]: «''Når Norge fortsatt strekker seg til [[Nordkapp]] og [[Grense-Jakobselv]], er det fremfor alt Christian IV vi kan takke for det. Hadde han ikke satt hardt mot hardt, ville vår nordlige landsdel sannsynligvis vært en del av Sverige i dag.''»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021000029|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-04-09|verk=www.nb.no}}</ref> I midten av april 1599 seilte åtte tungt bevæpnede marinefartøyer - «Victor», «Gideon», «Josaphat», «Raphael», «S. Michel», «Hector», «Duffven» og «Pappegøjen» -med flere hundre [[gast]]er om bord ut fra København nordover mot Kolahalvøya. Den 22 år gamle generalkaptein Christian Fredriksen med kommandoen på datidens fremste krigsskip, [[fregatt]]en «Victor» i den dansk-norske marinen, var kong Christian selv i selskap med [[admiral]]er, skips[[høvedsmann|høvedsmenn]], samt fremstående adelsmenn. Toktet varte i tre måneder, og av sikkerhetshensyn var det [[dødsstraff]] for å røpe kongens [[identitet]].<ref>[[Rune Hagen]] om Chr. 4.s seilas, ''[[Dagbladet]]'' 20. juni 1999</ref>

[[Ekspedisjon]]en var kanskje den dristigste noen monark har begitt seg ut på. [[Nordkalotten]] var blitt interessant i storpolitikken. Briter, franskmenn og hollendere hadde begynt handel med Nord-Russland, så sjøtrafikken på [[Kvitsjøen]] og [[Arkhangelsk]] etter hvert antok et betydelig omfang. Denne aktiviteten tydeliggjorde at Sverige, Russland og Danmark-Norge hadde helt ulike oppfatninger av [[landegrense]]ne. Christian hevdet sin rett over storparten av Kolahalvøya, og i tillegg over havet utenfor Nord-Norge og Nord-Russland. Her krevde han gyldig [[pass]] og [[toll]] av skip i områdene. Utlendingers fiske og [[hvalfangst]] var også til skade for kjøpmenn i Bergen og [[Trondheim]]. Under toktet tok kongen seks handelsskip og større [[fiskebåt]]er fra England og Nederland i arrest, og innså behovet for overvåkning av norskekysten for å rense den for slike [[pirat|fribyttere]]. Sverige, som han kalte «den onde nabo», ekspanderte også i området. Svenske [[foged|fogder]] skattla [[sjøsamer|sjøsamene]], brukt som begrunnelse for svensk herredømme over hele Nordkalotten med sine attraktive havner ut mot [[Nordsjøen]]. [[Tsar]]en på sin side hevdet russisk territorialrett over Kola og Vardø, og at både [[Vardøhus]] og fiskeværet skulle tilfalle Russland - eller rives.<ref>Rune Hagen om Chr. 4.s seilas, ''Dagbladet'' 20. juni 1999</ref> 

På returreisen i juni 1599 kom flåten inn i en [[storm]]. Mannskapet mente denne skyldtes at en av kongens hornblåsere hadde stjålet en svart langhåret katt, «meget større enn våre danske katter», fra en samekvinne, enda hun løp etter ham og gråt som var den hennes barn. Det brydde ikke han seg om, men slengte en halv daler til henne. [[Skipper]]en Amon som vokste opp i Finnmark, kjente «''hine Folks'' [samenes] ''Natur''», og mente katten var skyld i stormen og burde kastes på havet. Kongen var glad i katten og nektet. Mannskapet hadde også moro av den når den svingte seg i tauene midt under [[preken]]en så de brast i latter, og presten skjelte dem ut. Nå ble katten også anklaget for å hindre mannskapet i å høre Guds ord, så kongen måtte gi etter, selv om han hadde sagt at han ikke hadde fått med seg noe annet fra nordområdene som var ham så kjært som denne katten og en russisk [[lykt]] forarbeidet i glass. Skipperen avgjorde at katten skulle kastes i sjøen og drukne. Dette fikk kongen forhindret, og sørget for at den ble satt i et kar og forsynt med mat for en måned, i håp om at den fant veien hjem til sin fortvilte eierinne i [[Kildin]]. Slik ble den satt på havet 16. juni 1599.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1599/juni/16/en-stjalet-katt-er-kommet-ombord-pa-christian-4s-skip-kongen-er-blitt-glad «En stjålet katt er kommet ombord på Christian 4.s skip.»]</ref>

«''Første [[Pinsedag]], 1599: Pinsefesten ble holdt med [[høytid]] på vårt skip mellom Kildin og [[Vardø]]. Det var en mørk og svært kald dag, og vinden var oss imot. Vinden blåste opp med snø, regn, [[tåke]] og en bitende kulde. De fleste av oss led av [[sjøsyke]], gikk til sengs og spiste intet. Kapteinen holdt seg i ro i sin [[kahytt]].''» Disse [[dagbok]]snotatene, nedskrevet for over fire hundre år siden, er ført i pennen av en dansk [[herremann]] på «Victor» som da lå på nordøstkysten av Russland, ikke så langt fra [[Murmanskfjorden]]s munning. Derfra seilte det mot Vardø. 

Den 20. juli var kongen og hans følge tilbake i hovedstaden. Forfatterne avslutter reiseberetningene med å prise Gud for at han brakte dem velberget fra verdens ende tilbake til [[sivilisasjon]]en. I en av de to bevarte dagbøkene fra turen, heter det: «''Ønske ved vår sjøreises slutt: Nok har jeg pløyd den skummende sjø, nu priser jeg det tørre. Måtte Gud sørge for at jeg aldri mer måtte komme til sjøs.''»<ref name="BlixHagen"/>

[[Øystein Rian]] påpeker at Nordkalottspørsmålet har vært undervurdert, selv om det endte med [[Kalmarkrigen]] der Christian IV vant og fikk gjennomslag for at svenskegrensen skulle gå langs Kjølen, endelig vedtatt i 1751 - det eneste stående vitnesbyrd om all hans utenrikspolitiske aktivitet. For [[samene]] var ulempen at fellesområdene på Nordkalotten krympet, og de årlige [[marked]]ene forsvant med statens grensereguleringer. Men Sverige oppga for alltid sitt krav på Nord-Norge og skattlegging i området. Grenseoppgangen mellom Russland og Norge i 1826 ble et kompromiss mellom tsarens krav på [[Varangerhalvøya]] og Christians krav på Kola.<ref>Rune Hagen om Chr. 4.s seilas, ''Dagbladet'' 20. juni 1999</ref> [[Delelinjen i Barentshavet]] var omdiskutert frem til endelig avtale i 2010.

===Sørlandet===
I 1607 besøkte Christian IV sørlandskysten for å redusere antall skjenkesteder som han mente lokket menn til å vekke «stor Guds Fortørnelse ved Drukkenskab (og) Drab». Kongen ga bare bevilling til én [[kro]] i [[Merdø]], to kroer på [[Flekkerøy]], én i Vester-Risø (dvs. Mandal), to i Øster-Risø ([[Risør]]) og én i [[Grimstad]]. I 1618 da kyststrøkene begynte å bli uthogd, utstedte kongen restriksjoner på videre uttak. Han fikk med seg at en skipper i [[Nedenes len]] på tross av forbudet skulle ha kjøpt og innskipet eiketømmer, og ville sette skipperen under tiltale. Samme sak på Merdø: «''udi lige Maade udi Mærdøen at have været en Hollænder med et Skib, som havde indskibet 400 Stykker Hjultømmer af [[bøk|Bøg]] huggen imod vort Forbud, som ingen Toldseddel havde'' [og] ''en Flaade Egetømmer, som ingen vilde vedkjendes, hvilket skal være oplagt hos Thor i [[Arendal|Arnedal]]''». I 1637 fikk tolleren på Merdø brev fra kong Christian etter innføringen av «Rosenobel-Tolden» på [[Flekkerøy]] til inntekt for [[festning]]sbygget. Kongen lurte på hvor mange flere skip som nå la til i Merdø havn for å slippe tollen på Flekkerøy.<Ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/i-et-historisk-lys/2014/strandsitterne-paa-merdoe/ Hilde Larsen Austarheim: ''Strandsitterne på Merdø'',] [[Kuben (Arendal)]]</ref>

I 1646 foretok Christian IV sin siste tur til Norge, og la til i Arendal for å besøke «''elskelige Christopher Gøye, vor Mand og Tjener''» som var blitt avsatt som [[lensherre]] på [[Agdesiden]] i 1630 for [[underslag]] av 35.000 daler, og til gjengjeld måtte bygge og levere kongen fire skip på verftet sitt på gården Tangen på [[Hisøy]].<ref>[https://www.kubenarendal.no/media/19274/hla.pdf Hilde Larsen Austarheim: ''Den gamle uthavna Merdø'', Kuben (Arendal)]</ref> I 1645 hadde Gøye opplyst om et funn av gullerts på sin eiendom. Det var gjort minst to funn, både i [[jernmalm]]gruvene under [[Barbu Jernverk]] (dvs. [[Torbjørnsbu gruver|Steinsås- eller Langsægruvene]]), og på gården His på Hisøy. Alle edle malmfunn var kongens eiendom etter tysk bergrett, men i Norge kom dette synet i konflikt med [[odelsrett]]en. Derfor kjøpte kong Christian i 1646 Barbu Jernverk og hovedgård av Gøye, innbefattet gården His. Fra Arendal tok han med seg malmprøver til [[Oslo|Christiania]] der myntmester Peter Grüner og [[guardein]] Christopher Hermann konkluderte med at det ikke kunne utvinnes lødig gull av ertsen. Skuffet dro kongen hjem til København der han fikk bygd en ovn på slottet, og «ved Guds hjelp» kom det gull ut av ertsen. Ettersom «''hvo der ikke vilde tro eller ikke kunde se, maatte betjene sig af [[briller]]''», lot han slå mynter av dette gullet som ble kjent som «brilledukatene» med et par briller avbildet på ene siden.<ref>[https://www.danskmoent.dk/ernst/norskgul.htm Axel Ernst: ''Om nogle Mønter af norsk Guld]</ref> 29. august 1646 skriver han i et brev at han har sendt et skip for å hente gullerts utvunnet fra Arendals og Grødevigens gruber, men at hele partiet bare var på 7 tønner. 14. november 1646 ble Palle Rosenkrantz beordret til «Arendal bergverk» for å undersøke hvilken mengde gullerts kongen kunne vente derfra, samt fra Grødevigen «''paa Hedzerøen''» dvs. Hisøy. 18. januar 1648 fikk [[Hannibal Sehested]] i oppdrag å finne ut hvordan «dette jernværk ved Arendal» kunne drives mest fordelaktig. Kongen døde en måned senere, og gullverket ble nedlagt kort etter, åpenbart grunnet manglende lønnsomhet. Det skal ha vært Caspar Herbach (d. 1664) med [[tilnavn]]et «Kunstkasper» (Frederik IIIs myntmester)<ref>[https://www.danskmoent.dk/herbach.htm Caspar Herbach, «Kunstkasper»]</ref> som «''bragte af den norske erts en god kvantitet guld tilveie''», hvorav både brilledukatene og flere mynter i Fredrik IIIs første regjeringstid ble slått. Herbach kan ha benyttet seg av juks for å få den syke gamle og syke kongen til å tro at den arendalske ertsen kunne gi rent gull, og gledet ham med dette.<Ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1988/gullfunnet-paa-hisoey-%E2%80%93-en-myte/ Ulf Hamran: ''Gullfunnet på Hisøy – en myte?'' Kuben (Arendal)]</ref>

== Religion og trolldomstro ==
Christians [[trolldom]]sforordning av [[12. oktober]] [[1617]] var del av kongens moralske korstog. Samtidig presenterte han to andre [[forordning]]er - en mot unødvendige utgifter til [[bryllup]]er og [[begravelse]]r, og en mot løsaktighet.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 137), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Da [[Anna av Danmark|hans søster Anne]] i [[1589]] reiste med den kongelige flåten for å bli gift med [[Jakob VI av Skottland|kong Jakob]] i [[Skottland]], seilte de inn i en storm så ille at de ble tvunget til å søke nødhavn i Norge. Først fikk riks[[admiral]] Peder Munk (1534-1623)<ref>Heiberg, Steffen: «Peder Munk» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. april 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Munk]</ref> skylden, men han viste til [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]] [[Christoffer Valkendorf]] som var tilsynsfører ved [[Gammelholm|Bremerholm]], for uhellet ble tilskrevet trolldom. I København satt tre kvinner alt fengslet for trolldom; den ene var Margrethe, konen til byens [[borgermester]], Jacob Søren Skriver. Kvinnene tilstod i avhør at de hadde skapt stormen ved hjelp av [[leire]]potter på et bord. Slik manet de angivelig frem noen smådjevler som skal ha presentert seg som Langvinus, Pil-hestesko og Smukk. Disse satte etter Munks flåte og haket seg fast i skipene, som ble drivende rundt, ute av stand til å lystre rorene. Heksene ble dømt til bålet og brent. Borgermesteren mistet ikke bare sin kone, men også sitt [[embete]] og sin forretning. Han døde i fattigdom, utstøtt av det gode selskap.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 159), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>

== Byggherre og bygrunnlegger ==
Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: [[Christianshavn]], [[Christianstad]] i [[Skåne]] og [[Christianopel]] i [[Blekinge]], [[Glückstadt]] i [[Holsten]], [[Christiania]] ([[Oslo]]), [[Kristiansand|Christianssand]] (Kristiansand) og [[Kongsberg|Konningsberg]] (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter [[renessanse]]tidens idealer med gatene vinkelrett på hverandre, som på [[Manhattan]]. Bergstaden Kongsberg ble anlagt i forbindelse med oppdagelsen av sølvforekomstene på [[Sandsvær]]. Han dro selv på en av sine mange norgesreiser til Sandsvær for å inspisere forekomsten, i tillegg anla han [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]] og ga ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten til og fra sølvverket. Under dette oppholdet, som ved flere andre opphold, bodde han et par uker på [[Sem (setegård)|Sem setegård]] på [[Eiker]].

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som [[Børsen (København)|Børsen]], [[Holmens kirke]], [[Regensen]], [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] med [[Rundetårn]], som skulle tjene som observatorium, [[Nyboder]], [[Proviantgården]], [[Tøjhusmuseet|Tøjhuset]] og [[Christian IVs bryggerhus|Bryggerhuset]]. Dessuten bygde han om [[Frederiksborg slott]] ved [[Hillerød]] til et vakkert [[renessanse]]slott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden. I [[1660]] kjøpte han en del private hager mot [[Kastellet (København)|Kastellet]] for å utvide Københavns areal, samt opprette en ladegård<ref>Wasberg, Gunnar Christie; Arntzen, Jon Gunnar: «ladegård» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra [https://snl.no/ladeg%C3%A5rd]</ref> som skulle forsyne København slott med [[matvarer]]. I stedet ble [[Rosenborg slott]] oppført på kongens favorittomt, der han også døde. Han var svært stolt av «hustelefonen» der (et talerør), [[vannklosett]]et, og at han fra rommet sitt kunne sveive [[vindebro]]en opp og ned ved hjelp av en håndsveiv i veggen.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 41)</ref>

Christian IV døde [[28. februar]] [[1648]] på Rosenborg slott, og ble bisatt i [[Roskilde domkirke]]. Han ble etterfulgt av sønnen [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]].

== Privatliv ==
[[Fil:Christian 4 som gammel.jpg|thumb|Den eldre Christian IV malt av [[Karel van Mander (1609–1670)|Karel van Mander]].<br />Portrettsamlingen på [[Frederiksborg slott]].]]
Christian fikk i alt 24 barn, seks av disse med [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]] som han giftet seg med i [[1597]], deriblant den fremtidlige kongen, [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Allerede før dronningen døde i [[1612]], hadde kongen innledet et forhold til [[Kirsten Madsdatter]], som han fikk et barn med. Kort tid etter ble [[Karen Andersdatter]] hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med [[Kirsten Munk]], som han var gift med [[til venstre hånd]], bl.a. [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]], som allerede i en alder av 15 år ble gift med [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] forlovet seg med [[Christiane Sehested|Christiane]] da hun var 10 år men de giftet seg ikke før hun var 16 år, samtidig ble også hennes tvillingsøster [[Hedevig Ulfeldt|Hedevig]] gift med [[Ebbe Ulfeldt]]. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for [[utroskap]] og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter [[1629]] levde Christian sammen med [[Vibeke Kruse]], som han fikk to barn med.

Gjennom sine mer enn 3.000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter. Han innførte [[kirkebøker]] i [[1645]] på Sjælland og [[1646]] i resten av Danmark.<ref>{{Kilde www |url=http://lystrup-elsted-elev-lokalhistorie.dk/kirkeboeger-og-realregistre-fra-elsted-og-elev/ |tittel=Chr. 4. og kirkebøkene |besøksdato=2021-02-05 |arkiv-dato=2021-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210126051020/http://lystrup-elsted-elev-lokalhistorie.dk/kirkeboeger-og-realregistre-fra-elsted-og-elev/ |url-status=yes }}</ref>

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte flere [[musikkinstrument]]er. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for [[teknikk]] og [[vitenskap]], og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut [[kylling]]er, «en kyllingemor».<ref>N.W Bruun: «Det rene pip eller Chr. 4.s kyllingemoder», ''Tidsskrift.dk''</ref>

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familien, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble omsydd til barna. Den yngste, [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter|Dorothea Elisabeth]], hadde en annen far, og kongen anerkjente henne aldri, men omtalte henne som «den kasserte frøken» og fikk henne sendt til et [[augustinerordenen|augustinerkloster]] i [[Tyskland]], der hun siden ble [[nonne]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0311.html Dorothea Elisabeth]</ref>

Christian IV elsket fester med god mat og store mengder vin. Riksråd Eske Brock satte et kryss i dagboken sin hver gang han hadde drukket seg full. Når kongen var med, holdt det ikke ett kryss. Ved en anledning hadde kongens selskap avstedkommet en slik fyllekule at Brock skrev hele <u>fire</u> kors med etterskriften ''Libera nos Domine'' (= «Gubbevars!»). Adelsmannen [[Grubbe (adelsslekt)|Sivert Grubbe]] skrev i sin dagbok at han hadde vært på fylla med kongen, og plutselig ville kongen besøke en annen venn av seg. Der var ingen hjemme, men kong Christian krøp inn vinduet. Da han ramlet ned på gulvet fra vinduskarmen, kom [[kårde]]n hans på tvers, så han nesten stakk ut øyet på seg, men slapp med et sår i pannen.<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 25-26)</ref> Mye verre gikk det under et selskap på Rosenborg slott, der kongen gikk utenfor med sin svigersønn, rikshoffmester [[Frands Rantzau]]. Begge var fulle da Rantzau ramlet i voldgraven der han druknet,<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 28)</ref> og kong Christian som forsøkte å redde ham, ble med nød og neppe reddet av kjøkkenmesteren.<ref>[https://www.kongernessamling.dk/rosenborg/rosenborgs-voldgrav/ «Rosenborgs voldgrav»]</ref>

== Barn ==
{|
| valign="top" width="50%" |
Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:
* Frederik &ndash; 15. august 1599&ndash;9. september 1599
* [[Christian prins av Danmark|Christian]] ''den udvalgte prins Christian'' 1603
* Sofie &ndash; 4. januar 1605&ndash;7. september 1605
* Elisabeth &ndash; 16. mars 1606&ndash;24. oktober 1608
* [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik]] 1609 (senere Frederik III)
* [[Ulrik prins av Danmark|Ulrik]] 1611
Christian IVs barn med [[Kirsten Madsdatter]]:
* [[Christian Ulrik Gyldenløve]] 1611
Christian IVs barn med [[Karen Andersdatter]]:
* Dorothea Elisabeth Christiansdatter 1613&ndash;1615
* [[Hans Ulrik Gyldenløve]] 1615
| valign="top" width="60%" |
Christian IVs barn med [[Kirsten Munk]]:
* [[Anne Cathrine Christiansdatter]] 1618 forlovet med [[Frands Rantzau]]
* [[Sophie Elisabeth Pentz|Sophie Elisabeth Christiansdatter]] 1619 gm. [[Christian von Pentz]]
* [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina Christiansdatter]] 1621 gm [[Corfitz Ulfeldt]]
* [[Valdemar Christian]] 1622
* [[Elisabeth Augusta Lindenov|Elisabeth Augusta Christiansdatter]] 1623 gm [[Hans Lindenov]]
* Frederik Christian, [[26. april]] [[1625]]&ndash;[[17. juli]] [[1627]]
* [[Christiane Sehested|Christiane Christiansdatter]] 1626 gm [[Hannibal Sehested]]
* [[Hedevig Ulfeldt|Hedevig Christiansdatter]] 1626 gm [[Ebbe Ulfeldt]]
* Marie Cathrine Christiansdatter [[29. mai]] [[1628]]&ndash;[[1. september]] [[1628]]
* Dødfødt
* Dødfødt
* [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter]] 1629

Christian IVs barn med kammerpike [[Vibeke Kruse]]:
* [[Ulrik Christian Gyldenløve]] 1630
* [[Elisabeth Sophie Gyldenløve|Elisabeth Sophie Christiansdatter]] 1633 gm. [[Claus von Ahlefeldt]]
|}

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible |[[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]]|[[Sophie av Mecklenburg]]|[[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]|[[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]|[[Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow|Ulrik III av Mecklenburg]]|[[Elisabeth av Danmark (1524&ndash;1586)|Elisabeth av Oldenburg]]|[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]|[[Anna av Brandenburg]]|[[Magnus I av Sachsen-Lauenburg]]|[[Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel, hertuginne av Sachsen-Lauenburg|Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel]]|[[Albrecht VII, hertug av Mecklenburg]]|[[Anna av Brandenburg, hertuginne av Mecklenburg|Anna av Brandenburg]]|[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]|[[Sophie av Pommern]]}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lars Roar Langslet: ''Christian IV: konge av Danmark og Norge'', 1997. som [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504069 E-bok]
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= [[Steffen Heiberg]]| utgivelsesår= 2006| artikkel=| tittel= Christian 4. - en europæisk statsmand| utgivelsessted=København| forlag=Gyldendal| isbn=87-02-04328-9| språk=Dansk
 }}
*[[Erling Pedersen]]: ''Kongens makt'' (2006), ''Kongens kvinner'' (2008) og ''Kongens ære'' (2011), [[Aschehoug]], er en trilogi om Christians liv

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://books.google.com/books?vid=0TzXBu3dppVjxIlo&id=T5sBAAAAQAAJ&pg=RA3-PP39&lpg=RA3-PP39#PRA1-PP12,M1 Kong Christian den fjerdes Norske lovbog af 1604]


{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]|Hva=Konge av<br />[[Liste over Danmarks monarker|Danmark]]-[[Liste over Norges monarker|Norge]]|Startår=[[1588]]|Sluttår=[[1648]]|Etterfølger=[[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]}}
{{Sluttboks}}


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Personer fra tredveårskrigen]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Personer fra København]]