Redigerer Christian II av Danmark, Norge og Sverige

{{Infoboks monark
|navn=Christian II
|tittel=Konge
|land=Danmark, Norge og Sverige
|bilde=Portræt af Christian II.jpg
|bildetekst = Christian II i 1514 eller 1515{{byline|[[Michael Sittow]]|type=Malt av}} Tilhører [[Statens Museum for Kunst]]
|regjerte=Danmark og Norge: [[1513]]–[[1523]]<br />Sverige: [[1520]]–[[1523]]
|valgspråk=Så var det beskikket
|født={{fødselsdato|1481|07|01}}
|fsted=[[Nyborg slott]]
|død={{dødsdato og alder|1559|01|25|1481|07|01}}
|dsted=[[Kalundborg slott]]
|begravet = [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Odense domkirke]]
|ektefelle=[[Isabella av Burgund]] (1501-26)
|barn=[[Hans av Danmark (1518–1532)|Hans]]<br />[[Dorothea av Danmark (1520-1580)|Dorothea]]<br />[[Christine av Danmark|Christine]]|
}}
'''Christian II''' eller '''Christiern II''', født [[1. juli]] [[1481]], død [[25. januar]] [[1559]], var dansk, norsk og svensk konge av [[huset Oldenburg]]. Han ble født på [[Nyborg slott]] som sønn av kong [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] og [[Christine av Sachsen]]. Han var dansk-norsk konge i perioden [[1513]]&ndash;[[1523]] og svensk konge [[1520]]&ndash;1523. Han er i ettertiden mest kjent for å ha drevet [[Sverige]] ut av [[Kalmarunionen]] i 1521, som derved gav opphav til [[Danmark-Norge|unionen mellom Danmark og Norge]] som skulle vare til 1814.

Før Christian kom på tronen, hadde han vært visekonge i [[Norge]] i [[1506]]&ndash;1513. Her lærte han norsk lynne å kjenne og de norske stormennene lærte hva Christian sto for, nemlig en klar anti-aristokratisk linje. Målet var å sette det norske riksrådet ut av spill, slik at han fikk full kontroll over landet og derved fikk styrket sitt kandidatur ved det kommende kongevalget. I Norge møtte han to nederlandske kvinner, som begge fikk stor betydning for hans liv: [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som han møtte ved en dansefest på rådhuset i [[Bergen]] i 1507 og som straks ble hans [[elskerinne]], og hennes mor, [[Sigbrit Willoms]]. Dokumentasjonen på Christian IIs bergensbesøk finnes i DN 6, 647 og DN 7, 527.

== Bakgrunn ==
Christian II overtok fra sin far [[Kong Hans]] problemet med å holde [[Kalmarunionen]] sammen og spesielt situasjonen i [[Sverige]].

Frem til 1521 var Christians styre sterkt alliert, finansiert og avhengig av [[pave]] [[Leo X]] og [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]] (Christian var også hans [[hertug]] av [[Hertugdømmet Holstein|Holstein]]) i en plan for å ta kontroll over [[Sverige]] politisk og økonomisk.

I bakgrunnen var en økonomisk maktkamp om gruve- og metallindustrien i [[Bergslagen]] <ref>Margareta Skantze "Där brast ett ädelt hjärta: Kung Kristian II och hans värld" ("Der knuste et ædelt hjerte. Kong Christian II og hans verden") {{ISBN|9789197868136}}</ref> (det viktigste gruveområdet i Sverige på 1500-tallet), som tilførte mye større økonomiske ressurser til militær kapasitet, men også sterke avhengigheter, til en konflikt som allerede varte i flere tiår under [[Kalmarunionen]]. En økonomisk kamp der partiene ble finansiert og sto mellom:
* [[Jakob Fugger]] (tidlig ekstremt rik industrimann i gruve- og metallindustrien på kontinentet) forsøkte en uvennlig overtakelse av Bergslagen, alliert med Fuggers økonomisk avhengige pave [[Leo X]] (med den svenske erkebiskopen [[Gustav Trolle]]) og [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]] i allianse med Christian II, og hevdet å være konge av unionen også i Sverige, hvor hans ekteskap i 1515 med [[Elisabeth av Habsburg]] bekreftet pakten.
* [[Hanseforbundet]] ([[Fristaden Lübeck]]), som i praksis hadde handelsmonopol i Sverige og Bergslagen, alliert med herskerne i Sverige [[Sten Sture den yngre]] og senere [[Gustav Vasa]], som gjorde dem sterkt avhengige av hanseatene.

Christians planlagte erobring av Sverige med Fuggers tiltenkte overtakelse av industrien i Bergslagen, ble finansiert med en meget stor medgift, til Christian IIs kone, finansiert av Fugger. Fugger trakk seg senere fra prosjektet i 1521 etter å ha tapt mot [[Gustav Vasa]]s opprør fra [[Gustav Vasas opprør|den svenske frigjøringskrigen]] i slaget ved Västerås (og kontroll over skipsfarten fra Bergslagen). Dermed mistet Fuggers tidligere allierte Christian II ressursene til å vinne krigen mot Gustav Vasa, men mistet også ressursene til å opprettholde sin posisjon i Danmark mot [[Frederik I]] 1523.

Den kraftige økningen i finansiering og økonomisk avhengighet gjorde at partene til tider kunne holde tritt med større mengder dyre innleide [[leiesoldater]], noe som forklarer kraftsvingningene og de raske endringene i situasjonen under utviklingen. Kostnadene var betydelige og etter [[Christian III]]s seier med Gustav Vasas Sverige som alliert i 1536 i [[Grevefeiden]] i Skåne og Danmark, var pengene borte, Christian II, [[den katolske kirke]] (som nektet å tilpasse seg en verden i endring) og [[Hanseforbundet]] (som byttet side på slutten av [[Grevens feide]] til taperen, Christian II), deres innflytelse i [[Norden]] var over. [[Reformasjonen i Norge]], reformasjonen i Danmark og reformasjonen i Sverige var et faktum, og en ny æra i nordisk politikk starter.

==Christian som konge==
[[Fil:Christian II of Denmark, Norway & Sweden sculpture c 1530 (photo 2009) crop.jpg|thumb|left|Christian slik [[Claus Berg (billedhugger)|Claus Berg]] har fremstilt ham på altertavlen i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] i [[Odense]].]]
[[Fil:Autograf, Kristian II, Nordisk familjebok.png|thumb|Christian IIs signatur.]]
[[Fil:Stockholm Bloodbath.jpg|thumb|left|Straks etter Stockholms blodbad lot [[Gustav Vasa]] utføre den såkalte [[«Blodbadsplansjen»]]. Her et utsnitt som viser to scener fra hendelsene.<br />Til venstre ser man [[bøddel]]en løfte [[øks]]en for å halshugge Vincens Henningsson, den ene av de to biskopene. Kroppen som ligger i forgrunnen tilhører biskop Mattias Gregersson; han har allerede blitt henrettet og i scenens nedre høyre hjørne kan man skimte det mitraprydete hodet.<br />Scenen til høyre framstiller ekshumeringen av [[Sten Sture den yngre]]s lik, samt knekter som fjerner kroppen og de halshuggedes kropper for å brenne dem på kjetterbål på [[Södermalm]].<br />Gustav Vasas blodbadsplansje har et klart politisk og [[propaganda|propagandistisk]] formål. Han ville skildre Christian II som en skånselløs tyrann.]] 
Før Christian ble kronet, ble han tvunget av de danske stormennene til å underskrive en streng [[håndfestning]], som begrenset kongehusets makt på mange områder. En tilsvarende håndfestning måtte han underskrive før han ble valgt til norsk konge. Her ble det blant annet gitt bestemmelser for å styrke den norske adel. I [[1515]] giftet han seg med [[Isabella av Burgund]], den senere keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]]s yngre søster, som fikk det fordanskede navnet [[Isabella av Burgund|Elisabeth]].

Tross dette ekteskap forble Dyveke kongens elskerinne og store kjærlighet, og han installerte henne i behagelig nærhet av kongeslottet. I [[1517]] døde Dyveke uventet, og kongen anklaget lensmannen på [[Københavns slott]], [[Torben Oxe]], for å ha forgiftet henne, og tross [[forbønn]] fra [[Riksrådet]] og [[hoff]]et lot kongen Torben Oxe halshugge. Etter denne episoden neglisjerte kongen [[adel]]en, og [[Riksråd]]et handlet heretter nesten utelukkende etter råd fra mor Sigbrit og [[Malmö]]s danske [[borgermester]] [[Hans Mikkelsen]].<ref>Mardal, Magnus A.: «Hans Mikkelsen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. januar 2022 fra [https://snl.no/Hans_Mikkelsen]</ref> I denne perioden fungerte Sigbrit Willums nærmest som landets [[finansminister]].

Den norske maleren [[Eilif Peterssen]] malte [[1874]]/76 bildet ''Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe''.<ref>[https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.03118] [[Eilif Peterssen]]s maleri, [[Nasjonalmuseet]]</ref>

Etter Dyvekes død fattet kong Christian endelig interesse for sin unge dronning, og ekteskapet utviklet seg til et av de mest harmoniske i kongehusets historie. Den karakterfaste og hengivne Elisabeth støttet kongen i ett og alt, og etter hans fall fra tronen reiste hun med ham i landflyktighet, og fungerte som hans representant overfor utenlandske statsoverhoder da han forsøkte å vinne kongemakten tilbake. Hun konverterte til [[protestantisme]]n i 1523, og måtte se sine tre barn bli sendt til katolske slektninger for at de skulle vokse opp i «den rette tro».

== Politikk ==
Christian II fortsatte sin borgervennlige politikk med støtte til næringsliv og handel. I [[1521]] ga han etter nederlandsk forbilde [[kjøpstad|kjøpstedene]] [[enerett]] på all handel. Adelen ble dermed fratatt retten til å kjøpe varer fra sine festebønder for videresalg, der adelen beholdt [[fortjeneste]]n.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 74), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Kong Christian innførte lover til vern av bøndene med et forbud mot «den onde og ukristelige skikk» at festebønder kunne selges som [[kveg]]. Han fratok adelen nok en inntektskilde ved å gi len til borgerlige. I tillegg måtte også adelige lensmenn nå føre [[regnskap]] for sine len og betale kongen overskuddet. På Bergenhus måtte til og med noen skilling for melk til katten og korn til hønsene oppgis. Strandeiere langs kysten ble også fratatt «vrakretten», dvs. retten til å plyndre [[forlis]]te skip. En biskop protesterte på tapet av sin vrakrett, og kongen svarte med å vise til det 5. og det 7. bud - «du skal ikke slå i hjel» og «du skal ikke stjele», en henvisning til at strandeiere var blitt mistenkt for å slå i hjel forsvarsløse skipbrudne for å overta eiendelene deres. Kong Christian la seg ut med både adel og geistlighet når han i tillegg forbød bispene å ri omkring med mer enn 12-14 væpnede [[knekt]]er. [[Abbed]]er fikk heller ikke ha mer enn to par [[mynde]]r og to kobbel andre [[jakthund]]er.<ref>Edvard Bull: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 74)</ref>

På det kirkelige område ble det ikke lengre tillatt å appellere domsavsigelser til [[pave]]n i [[Roma]], noe som økte kirkens avhengighet av kongemakten. For å kunne hamle opp med [[Hansa]]byene inngikk han forbund med Nederlandene. I 1521 erklærte [[Lübeck]] Danmark krig, og året etter brøt det ut opprør i Sverige mot «Christian Tyrann», som han ble kalt etter [[Stockholms blodbad]].

== Stockholms blodbad ==
I [[1520]] angrep Christian II Sverige. [[Sten Sture d.y.|Sten Sture den yngre]] ble dødelig såret, og kampene ble avsluttet med overgivelse av Stockholm borg mot ubetinget amnesti til svenskene. Den [[4. november]] lot Christian II seg hylle som arvekonge og startet festligheter på [[Stockholms slott]]. På feiringens fjerde dag ble slottets porter lukket og en stor del av de festkledte [[biskop|bisper]] og adelsmenn kastet i [[fengsel]]. De tidligere motstanderne ble anklaget for [[kjetteri]] av biskopen, og nitti av dem ble dømt til døden. [[Henrettelse]]ne foregikk på Stortorget i Stockholm med stor brutalitet. Likene ble brent på et bål utenfor [[byport]]en. Stockholms blodbad vakte forferdelse i hele Europa &ndash; ikke minst i Danmark, hvor adel og geistlighet nå for alvor begynte å føle seg truet.

==Adelen og bønder i Jylland og i Ditmarsken gjør opprør==
Det endte med at Sverige løsrev seg under ledelse av [[Gustav I av Sverige|Gustav Vasa]]. I [[1523]] samlet Christian en hær av leietropper for å angripe Sverige. De store skatteutskrivningene fikk utilfredsheten til å blusse opp, især blant de jyske bønder rådet stor kampvilje som følge av misnøye med skattepolitikken («[[Sammensvergelsesbrevet]]» &ndash; utstedt i [[Viborg]] den [[21. desember]] [[1522]]). Den tidligere så besluttsomme kongen tapte motet. Det fortelles at han lot seg ro tyve ganger frem og tilbake over [[Lillebelt]],<ref group="Note">Denne opplysningen kommer fra [[Johannes Vilhelm Jensen]]s roman ''[[Kongens Fald]]'' (1900-1901) og er sannsynligvis en myte.</ref><ref>[https://www.danmarkshistorien.dk/?id=837 Myter i Danmarks historie] {{Wayback|url=http://www.danmarkshistorien.dk/?id=837 |date=20100317010107 }}</ref> før han oppga forsøket på å samle tropper mot de jyske opprørerne. Den 13. april 1523 flyktet kongen, dronningen og deres tre barn til [[Nederlandene]], hvor de levde åtte år i landflyktighet. Samme år tilbød den danske adel og geistlighet tronen til Christians onkel, hertug Frederik av [[Gottorp]] ([[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]), som i en alder av 52 år endelig kunne ta den danske og norske  tronen i besittelse.

Frederik skrev til den landflyktige dronning Elisabeth, hvis mektige habsburgske slekt han gjerne ville tekkes, og forsikret henne om at hun (men ikke Christian) kunne vende hjem til Danmark – kong Frederik skulle personlig sørge for at hun fikk tilkjent pensjon som enkedronning. Men den 22-årige dronningen svarte ''ubi rex meus, ibi regna mea'' &ndash; «hvor min konge er, der er mitt kongerike.»

==Tilbake til Norge==
Høsten [[1531]] foretok Christian II landgang i [[Norge]], hvor han fant en havn i [[Langesund]] og senere ble hyllet som konge. Flåten, som var på ca. 25 skip med nesten {{formatnum:7000}} mann om bord, var stilt til disposisjon av keiser Karl V. Den kom ut for en kraftig storm i [[Skagerrak]], og strandet på forskjellige steder i det sydlige Norge. Etter noen uker ble mesteparten av mannskapene samlet i Oslo, hvor han etter hvert fikk støtte fra deler av den norske geistlighet, blant annet fra erkebisp [[Olav Engelbrektsson]]. Dette skulle vise seg å få fatale følger for katolisismen i Norge og for den norske kirkes stilling. Noen militær seier fikk han imidlertid ikke i Norge; han klarte ikke engang å innta [[Akershus festning]].

==Fangenskap og død==
[[Fil:Carl Bloch - Christian II i fængslet på Sønderborg Slot 1871.jpg|thumb|Christian i fengslet på Sønderborg Slot, Carl Bloch, 1871, [[Frederiksborgmuseet]]]]
Året etter ble Christian lokket til forhandlinger i København under løfte om fritt leide. Men onkelen, [[Frederik I]], brøt løftet og lot Christian føre som fange til [[Sønderborg slott]]. I [[1549]] overførtes den nå 68-årige konge til [[Kalundborg slott]], hvor han fikk et noe friere regime og lov til å bevege seg utenfor slottet og til å gå på jakt. Men i januar [[1559]] døde Frederik Is sønn, kong [[Christian III]], og den gamle kongens høye alder til tross ble vakten omkring Christian II fordoblet og hans privilegier nok en gang innskrenket. Det var flere blant rikets mektigste menn som så med bekymring i retning Kalundborg, men kun tre uker senere døde også kong Christian II, og den nyvalgte kong Frederik II ga sin  slektning en kongelig begravelse i Graabrødre kirke i Odense. I begynnelsen av 1800-tallet ble levningene hans flyttet til [[Sankt Knuds kirke (Odense)|St. Knuds Kirke]] i samme by, hvor han ligger sammen med sin mor og sin far, og med sin dronning ved sin side.

Christians sønn, [[Hans av Danmark (1518–1532)|Hans]], døde ugift allerede i 1532, samme år som Christian ble satt i fengsel. Datteren [[Dorothea av Danmark (1520-1580)|Dorothea]] ble gift med kurfyrst [[Fredrik II av Pfalz]], som på grunn av sitt ekteskap senere ble dratt inn i [[grevefeiden]]. Datteren [[Christine av Danmark|Kristina]] var gift to ganger, først med grev Francesco II Maria Sforza (sønn av Ludovico «El moro») og deretter med [[Franz I av Lothringen]]. Christian og Elizabeth fikk også ytterligere to sønner, som begge døde unge.

[[fil:Sketches on a tour to Copenhagen, through Norway and Sweden - no-nb digibok 2014022624026-6.jpg|thumb|Christian II i boken ''Sketches on a tour to Copenhagen, through Norway and Sweden'']]

== Christian og religionen ==
[[Fil:Christian II og Elisabeth (altertavle).JPG|thumb|Christian II og Isabella knelende foran en dommedag, utsnitt av sengotisk altertavle fra Mariæ kirke, karmelitterklosteret i Helsingør, nå i [[Nationalmuseet]]]]
Christians tid var reformasjonens tid i Europa. Allerede som ung mann kom han i kontakt med og fattet sympati for protestantismen. Dette var på langt nær så kontroversielt i Danmark som i Norge. Den norske kirken og det norske folk var rotfestet katolsk, og etter hvert som Norge svant hen som selvstendig nasjon, ble det ytterligere viktig å holde fast ved «den gode religion».{{tvilsomt}} I 1523 overvar han sammen med sin søster [[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]] og sin kone en messe med Martin Luther.<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/795/origin/170/ ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon :'' Elisabeth (1485 - 1555)]</ref> Som landflyktig i Nederlandene bekjente Christian seg til protestantismen, antagelig for å oppnå begunstigelser fra de nederlandske protestantene. At han likevel ble ønsket gjeninnsatt som konge etter tilbakekomsten til Norge i 1531, og at det var erkebispen selv som var pådriver for dette, må sees i lys av at alternativet, Kong Frederik, alltid hadde vært en svoren protestant.{{tvilsomt}}

==Noter==
<references group="Note"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | etternavn = Bisgaard | fornavn = Lars | tittel = Christian 2. : en biografi | forlag = Gads Forlag | utgivelsesår = 2019 | utgivelsessted = København | isbn = 9788712056973 | språk = da }}
* {{ Kilde bok | etternavn = Hamre | fornavn=Lars | forfatter-lenke = Lars Hamre | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norsk politisk historie 1513-1537 | isbn = 8252152104 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091200042 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120329132749/http://danskekonger.dk/kongerne/christian-2 Danske konger – Christian II]

{{start boks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]|Hva1=[[Liste over Danmarks regenter|Konge av Danmark]]|Hva2=[[Liste over Norges regenter|Konge av Norge]]|Startår1=[[1513]]|Sluttår1=[[1523]]|Startår2=[[1513]]|Sluttår2=[[1523]]|Etterfølger=[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sten Sture d.y.]]<br />riksforstander|Hva=[[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]]|Startår=[[1520]]|Sluttår=[[1523]]|Etterfølger=[[Gustav I av Sverige|Gustav Vasa]]<br />riksforstander}}
{{slutt boks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Kong Hans]]|[[Christine av Sachsen]]|[[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]|[[Dorothea av Brandenburg]]|[[Ernst av Sachsen]]|[[Elisabeth av Bayern (1443–1484)|Elisabeth av Wittelsbach]]|[[Didrik den lykkelige|Didrik av Oldenburg]]|[[Hedwig av Schleswig-Holstein]]|[[Johann av Brandenburg]]|[[Barbara av Sachsen]]|[[Frederik II av Sachsen]]|[[Margarete, erkehertuginne av Østerrike|Margarethe av Østerrike]]|[[Albert III av Bayern|Albert III av Wittelsbach]]|[[Anna av Braunschweig-Grubenhagen-Einbeck]]}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Ordenen av det gyldne skinn]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1481]]
[[Kategori:Dødsfall i 1559]]
[[Kategori:Personer fra Nyborg]]