Redigerer Christian III av Danmark og Norge

{{Infoboks monark
|navn=Christian III
|tittel=Konge
|land=Danmark og Norge
|regjerte=Danmark: [[1534]]&ndash;[[1559]]<br />Norge: [[1537]]&ndash;[[1559]]
|valgspråk=Ske Herrens vilje
}}
[[Fil:Christian 3 segl.jpg|thumb|left|Christian IIIs segl med små skjold]]
[[Fil:Christian den Tredjes våben - Binck 1550.png|thumb|left|Christian IIIs våpen, som trykket i den første dansk-språklige bibelen fra 1550 med Norges løve i hovedskjoldets andre felt.]]
'''Christian III''' eller '''Christiern III''', født [[12. august]] [[1503]], død [[1. januar]] [[1559]], var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[monark]].

Christian III var eldste sønn av [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] og [[Anna av Brandenburg]]. Han var av [[Huset Oldenburg|den oldenburgske slekt]] og ble født på [[Gottorp|Gottorp slott]]. 
Christian innførte [[reformasjonen]] i Danmark-Norge og gjorde Norge til et [[lydrike]], fullstendig underlagt den danske kronen.

== Avgjørende møte med Luther ==
{{Utdypende artikkel|Grevefeiden|Reformasjonen i Norge}}
Som prins Christian overvar han det berømte [[Ediktet fra Worms|riksdagen i Worms]] under en utenlandsreise i [[1521]] og møtet med [[Martin Luther]] skal ha gjort et uutslettelig inntrykk. Etter å ha overvært riksdagen i Worms vendte Christian seg offisielt til den Lutherske-evangeliske religionen, og da han i 1525 fikk Tønning og Haderslev som len, begynte han å innføre reformasjonen der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Christian 3 – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Christian_3|besøksdato=2017-01-20|språk=no}}</ref>

Da hans fader kong Frederik I døde i januar [[1533]] vegret det [[Den katolske kirke|katolsk-dominerte]] [[Riksråd|riksrådet]] seg for å velge den [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] inspirerte Christian og kongevalget ble derfor utsatt til året etter. Katolikkene hadde deres egen kandidat i kongens halvbror [[Hans den eldre]]. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutherske mindretallet i riksrådet, sammen med [[København]]s og [[Malmø]]s [[borgermester|borgermestre]], tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]], som nå satt som fange på [[Sønderborg slott]], gjeninnsatt med grev Christoffer av Huset Oldenburgs og [[Lübeck]]s hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette regnes som den utløsende årsak til [[grevefeiden]].

== Kongevalget i 1534 ==
Christian III ble [[Kongevalget i 1534|valgt]] av adelen på et møte i kirken i [[Ry (by)|Ry]] 4. juli 1534. Det sies at Christian III og hans tilhengere i begynnelsen kun hadde kontroll over [[Jylland]]. I september reiste [[Skipper Clement]] til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned, og Clement flyktet fra [[Aalborg]] med [[Johan Rantzau]]s tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i [[Viborg]] den 9. september [[1535]], liket ble partert og lagt på [[Steile og hjul|steile]], og på det avhuggede hodet satte man en krone av bly.<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/s/skipper-clement «Skipper Clement»]</ref>

På vårparten 1535 satte hæren over til [[Fyn]] hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seieren over lübeckerne i [[slaget ved Øksnebjerg]] den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av [[Peder Skram]] Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august [[1536]] lot kongen tre katolske [[biskop]]er arrestere, dels for å fjerne motstanden mot [[reformasjonen]], og dels fordi [[konfiskasjon]] av [[katolske kirke|kirkens]] anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av [[Landsknekt|landsknekter]]. [[Martin Luther]] sendte lykkønskninger til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark-Norge.

== Kroning og ny kirkeordinans ==
Den dagen kong Christian fylte 34 år, 12. august 1537, ble han og dronning Dorothea kronet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke i København]]. Dette var i [[katolsk]] tid en kirkelig handling foretatt av erkebiskopen, men selv om det gamle ritualet ble fulgt, hadde det nå fått luthersk innhold. Kroningsseremonien ble ledet av [[Johannes Bugenhagen]], som ikke var biskop, og den foregikk heller ikke på [[latin]] som før, men fremdeles på et [[fremmedspråk]], kongens [[morsmål]] tysk. 2. september 1537 signerte kongen [[kirkeordinansen]] som Bugenhagen hadde med seg i utkast da han kom fra [[Wittenberg]] sommeren 1537. I 1539 ble den oversatt til dansk av [[Peder Palladius]] og vedtatt av riksrådet etter enkelte endringer. I [[Rigsarkivet]] finnes et vraket utkast til Kirkeordinansen av 1537, der det fremgår at kommisjonen hadde foreslått at også adelen skulle pålegges kirkeskatt. [[Kanselli]]sekretæren [[Jesper Rasmussen Brochmand|Jesper Brochmand]] streket dette ut og skrev at adelen etter eget forlangende skulle beholde sin tiendefrihet, men betale prestene «''hwad thennom sielffuer tyckes''». Kongens formue vokste enormt etter at biskopenes eiendommer ble inndratt, og i tillegg kom konge[[tiende]]n. Og i 49 jyske [[herred]]er<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 128-29), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> fikk de opprørerne som var selveiere, beslaglagt eiendommene sine, og [[festekontrakt|festebønder]] måtte betale store bøter.<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/s/skipper-clement «Skipper Clement»]</ref>

== Sett fra Norge ==
{{utdypende|Norgesparagrafen}}
I Norge var den sønnenfjelske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop [[Olav Engelbrektsson]]. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da [[grevefeiden]] endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark.

== Ekteskap og barn ==
[[Fil:Pano Ahnentafel Nyborg Castle.jpg|thumb|Veggmaleri med Christians anetavle.{{Byline|Andree Stephan}}]]
Christian giftet seg med [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg|Dorothea]] '''av Sachsen-Lauenburg''' (født [[9. juli]][[1511]], død [[7. oktober]] [[1571]] på [[Sønderborg slott]]) i 1525 og fikk etter hvert fem barn.<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/499/ Dorothea] i [[Dansk Kvindebiografisk Leksikon]]</ref>

* 1. [[Anna av Sachsen|Anna]] ([[22. november|22.]] eller [[25. november]] [[1532]] – [[1. oktober]] [[1585]]), i [[1548]] gift med [[kurfyrste]] [[August av Sachsen]] (31. juli 1526 Freiberg – 11. februar 1586 i Dresden).
* 2. [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik]], (1534–88)
* 3. [[Magnus av Øsel|Magnus]] ([[26. august]] [[1540]] – [[18. mars]] [[1583]] i [[Pilten]], Kurland), biskop av [[Øsel]] og [[Kurland]] 
* 4. [[Hans den yngre av Sønderborg|Hans]] ([[1545]]–[[1622]]), stamfar til [[Christian IX av Danmark|Christian den IX]] og dermed til det nåværende danske og norske kongehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Glücksburg]] 
* 5. [[Dorothea av Danmark (1546–1617)|Dorothea]] (29. juni [[1546]] på [[Koldinghus]] – 6. januar [[1617]]), 12. oktober [[1561]] gift med hertug Wilhelm av Braunschweig-Lüneburg-Celle, gjennom en av sine sønner oldemor til grunnleggeren av det nåværende britiske kongehus.

Christian III døde i Koldinghus den 1. januar 1559, ble bisatt i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Odense domkirke]] samme år, og ble overført til [[Roskilde domkirke]] i 1579. Gravmonumentet er utført av den nederlandske arkitekten og billedhuggeren [[Cornelis Floris de Vriendt]].

Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Frederik II.

==Stamtavle==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible |[[Frederik I av Danmark og Norge|Fredrik I]]|[[Anna av Brandenburg]]|[[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]|[[Dorothea av Brandenburg]]|[[Johann Cicero av Brandenburg]]|[[Margarethe av Sachsen]]|[[Didrik den lykkelige|Didrik av Oldenburg]]|[[Hedvig av Holstein]]|[[Johann av Brandenburg]]|[[Barbara av Sachsen]]|[[Albert Achilles av Brandenburg]]|[[Margarethe Zehringen av Baden]]|[[Wilhelm III av Sachsen]]|[[Anna av Østerrike (1432-1462)|Anna av Østerrike]]}}

== Referanser ==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Interregnum]]<br>[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]|Hva1=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår1=[[1534]]|Sluttår1=[[1559]]|Hva2=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår2=[[1537]]|Sluttår2=[[1559]]|Etterfølger=[[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Fødsler i 1503]]
[[Kategori:Dødsfall i 1559]]