Redigerer Christian Cornelius Paus

{{Bilder ønsket|kommentar=Nytt fargebilde av maleri.}}
{{Infoboks politiker
| navn = Christian Cornelius Paus
| bilde = Christian C Paus2.jpg
| bildetekst = Maleri av [[Ragnhild Beichmann]]
| fsted = Rising i [[Gjerpen]]
| dsted = Rising i [[Gjerpen]]
| parti = 
| beskjeftigelse = [[Byfogd]], [[politimester]], [[byskriver]] og [[magistrat]] i [[Skien]], [[amtmann]] i [[Bratsberg]]
| utdannelse = [[Cand.jur.]] (1825)
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets = [[Lister og Mandals amt]]
| periode = [[Liste over stortingsrepresentanter 1848-1850|1848–1850]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets2 = [[Skien]]
| periode2 = [[Liste over stortingsrepresentanter 1857-1858|1857–1858]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1859-1861|1859–1861]]
}}
'''Christian Cornelius Paus''' (født [[18. oktober]] [[1800]], død [[8. april]] [[1879]]), til vanlig kalt ''Christian Paus'' eller ''C.C. Paus'', var en norsk jurist, embedsmann, politiker og bankdirektør. Han var [[byfogd]] i [[Skien]] 1847–1874 og hadde i tillegg embedene som [[politimester]], [[byskriver]] og [[magistrat]]. Han var innvalgt på [[Stortinget]] i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra [[Lister og Mandals amt]] i [[Liste over stortingsrepresentanter 1848-1850|1848]], deretter som 1. representant fra Skien i [[Liste over stortingsrepresentanter 1857–1858|1857]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1859–1861|1859]]. Han var konstituert [[amtmann]] i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869). Han var onkel til [[Henrik Ibsen]], som bror av [[Knud Ibsen]] og fetter av [[Marichen Altenburg]], og anses av Ibsenforskere som modell for byfogd Peter Stockmann i ''[[En folkefiende]]''.<ref name="Mosfjeld277">Mosfjeld s. 277</ref><ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>

== Bakgrunn og barndom ==
[[File:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|left|[[Rising]], der C.C. ble født og der han døde]]

Christian Cornelius (kalt Christian eller C.C.) Paus tilhørte «[[Skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]] og var sønn av skipsfører, skipsreder og [[proprietær]] [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og [[Johanne Plesner]]. Moren hadde vært gift med skipsfører [[Henrich Ibsen]] i første ekteskap, og Christian var både halvbror til [[Knud Ibsen]] og fetter til [[Marichen Altenburg]], dikteren [[Henrik Ibsen]]s foreldre. Han ble født på gården [[Rising søndre]] i Gjerpen, dit foreldrene hadde flyttet samme år etter å ha solgt Ibsenhuset i [[Løvestrædet]]. Der vokste han opp sammen med bl.a. brødrene Knud Ibsen og [[Christopher Blom Paus]], mens broren [[Henrik Johan Paus]] bodde i [[Altenburggården]] med onkelen, tanten og kusinen Marichen.

Han var barnebarn av skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] og av kjøpmann i Skien [[Knud Plesner]]. Han var nevø av skipsreder [[Nicolay Plesner]] og av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]], som var gift med morens søster Maria Plesner i første ekteskap. Hans faddere ved dåpen var hans [[faster]] [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Altenburg f. Paus]], eidsvollsmannens andre ektefelle (og farens tremenning) Marie Severine Cappelen f. [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], og onklene, trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]] og kjøpmann Johan Blom, samt Ellen Margrethe Blom.

==Karriere==
[[File:Christian Cornelius Paus (1800-1879).jpg|thumb|C.C. Paus]]

Paus studerte jus ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] og ble allerede i 1822 ansatt i [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] og kort etter i det nyopprettede [[Revisjonsdepartementet]]. Han tok juridisk embedseksamen med beste karakter i 1825/1826. Fra 1826 til 1836 var han [[fullmektig]] i Regjeringsdepartementet.

===Fogd og bankdirektør i Lister===
Han var [[fogd]] i [[Lister]] fra 1836 til 1847, og bodde da i [[Farsund]]. Han ble i 1842 valgt til formann for [[direksjon]]en i den nyetablerte [[Farsunds Sparebank]], og hadde vervet til han flyttet fra byen i 1848.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1997 | tittel = sund bys historie | isbn = 8299436826 | isbn = 8299436818 | forlag = Farsund kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063008110 | side = 350–352 }}</ref>

===Byfogd, politimester, byskriver og magistrat i Skien===

I 1847 ble han utnevnt til [[byfogd]] i Skien, som etterfølger etter [[Nicolai Benjamin Cappelen]]. I tillegg til sitt embede som byfogd var Paus også [[politimester]], [[byskriver]] og [[magistrat]], men han prøvde flere ganger i sin embedstid å bli kvitt tilleggsembedet som politimester. Han satt også i en rekke kommisjoner i Skien, slik som skolekommisjonen, fattigkommisjonen, overligningskommisjonen og andre.

Han bodde i folketellingen i 1865 i egen husholdning i huset til redaktør [[Herman Bagger]] i Skien, med kona Edvarda Margrethe Qvale, stedatteren Laura Johanne Irgens på 28, datteren Edvarda Margrethe Paus på 19, tjenestegutten Hans Olsen på 22 år fra Gjerpen, og to tjenestepiker, Inger Kirstine Nilsdatter på 30 år og Elen Klarine Clausdatter på 33 år, begge fra Gjerpen.

Etter at han ble utnevnt til byfogd i Skien overtok C.C. Paus også [[Rising]] etter faren, men brukte gården antagelig bare som sommerbolig.

===Stortingsrepresentant===
Han var innvalgt på [[Stortinget]] i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra [[Lister og Mandals amt]] i [[Liste over stortingsrepresentanter 1848-1850|1848]], deretter som 1. representant fra Skien i [[Liste over stortingsrepresentanter 1857–1858|1857]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1859–1861|1859]].

På Stortinget var han medlem av gasje- og pensjonskomitéen 1857 og 1859–60, fengselslovkomitéen 1857, [[Stortingets finanskomité|finanskomitéen]] 1858 og [[Lagtinget]] 1857–60.

===Amtmann i Bratsberg===

Han var konstituert [[amtmann]] i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869) mens [[Jørgen Aall (1806–1894)|Jørgen Aall]] hadde permisjon for å møte på [[Stortinget]] der han var stortingspresident;<ref>[http://ibsen.uio.no/REGINFO_peCPa.xhtml Christian Cornelius Paus], ''Henrik Ibsens skrifter''</ref> i de periodene Paus var amtmann hadde han selv permisjon fra byfogdembedet, og sakfører Ole Lie ble konstituert byfogd i hans sted.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1868-09-04 | tittel = Correspondenten (Skien) | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18680904_26_72_1 | side =|sitat= Det hedder at Byfoged Paus heri Skien under Amtmand Aalls Fraværelse paa forestaaende Storthing skal blive constitueret til Amtmand i Bratsberg Amt og at Bankbogholder Sagfører Lie igjen skal constitueres som Byfoged i Skien. }}</ref> Han var også utenom disse periodene fungerende amtmann i saker som Aall ikke kunne avgjøre selv.<ref name="AndreasBlom" />

==Ettermæle og familie==

[[Oskar Mosfjeld]] skriver at Christian Cornelius Paus «er blitt karakterisert som 'en helt igennem rettænkende, pligtopfyldende mand, af et heftigt temperament'».<ref>[[Oskar Mosfjeld]], ''Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie'', Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949, s. 175</ref> J.A. Schneider kaller ham «en rolig og sikker embedsmand, der holdt sig utenfor dagens strid».<ref> ''Fra det gamle Skien'' (bd. III, 1924)</ref>

Han ble gift 12. mai 1845 med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880) fra [[Vega]] i [[Nordland]], datter av sogneprest Andreas Qvale. Hun var [[Enke (sivilstand)|enke]] og hadde i sitt første ekteskap vært gift med [[cand.med.]] Lauritz Johannes [[Irgens]] (1807–1837), sønn av eidsvollsmannen [[Lars Johannes Irgens]] og bror av marineminister [[Nils Christian Irgens]]. Christian og Edvarda hadde en datter, Edvarda Margrethe Paus (1847–1903), som i 1870 ble gift med [[major]] og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

Christian Cornelius Paus var også stefar til ektefellens datter Laura Johanne Irgens (1837–1916). Lauras biologiske far døde året hun ble født, og hun var åtte år da moren giftet seg med Paus. Paus var forlover da Laura giftet seg med Otto Immanuel Eberhardt. Laura og ektemannen utvandret til Milaca i [[Minnesota]] i USA. Lauras datter Christiane Cornelia Paus Eberhardt (1871–1944), kalt Cornelia, ble oppkalt etter ham, og fikk selv datteren Caroline Christiana Eberhardt (1908–1995), som også førte minnet om ham videre.

Han ble 25. august 1873 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstlig Embedsvirksomhed».<ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/ec8f7f75068dcc87a2dd054f0ebfa355?index=1#253 Paus, Christian Cornelius]», ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', Oslo, Grøndahl, 1947, s. 198</ref> Byfogd Paus gate i Skien er oppkalt etter ham. En selvbiografisk skildring skrevet i 1877 er trykket i Andreas Bloms bok ''Efterladte historiske optegnelser''.<ref name="AndreasBlom">{{ Kilde bok | forfatter = Andreas Blom | utgivelsesår = 1904 | kapittel = Familien Paus i Skien: Byfoged Christian Cornelius Paus | tittel = Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid | utgivelsessted = Skien | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520001 | side = 75–77 }}</ref>

Da han gikk av som byfogd ville han ikke ha pensjon, og levde av egen formue.<ref>[[Jørgen Haave]], ''Familien Ibsen'', Museumsforlaget, 2017</ref> Ligningen i 1872 viste at han hadde en relativt stor formue på over 30&nbsp;000 speciedaler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borchsenius, J. | utgivelsesår = 1934 | tittel = Skien før branden 1886 | forlag = Fabritius & sønners forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006055 | side = 159 }}</ref>

== Forhold til Henrik Ibsen ==
En rekke skikkelser og hendelser i Ibsens diktning er inspirert av slektninger og virkelige hendelser som fant sted på bl.a. Rising tidlig på 1800-tallet. Ifølge Ibsenforskere som [[Oskar Mosfjeld]] og [[Jon Nygaard]] var Christian Cornelius Paus (hvertfall delvis) modell for byfogd Peter Stockmann i ''[[En folkefiende]]''. I doktor Stockmanns «tilknappede bror, byfogden, som holder seg til tevann og maner til måtehold og respekt for samfunnets lover» blir parallellen til byfogd Paus nesten overtydelig, skriver Nygaard.<ref name=Nygaard2012 /> Både han og Ibsen stammet også fra den virkelige slekten Stockmann i Telemark.<ref name="Mosfjeld277" />

Et brev fra Henrik Ibsen til onkelen etter at faren døde i 1877 er svært sentralt i forståelsen av Ibsen; der skriver han om sitt vanskelige forhold til foreldrene, hjembyen og Norge.<ref>[http://www.ibsen.uio.no/BREV_1871-1879ht|B18771118CPa.xhtml Henrik Ibsens skrifter]</ref> Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker inneholder bare 3 brev til familien i Skien, brevet til Christian Paus og to brev til [[Hedvig Ibsen|Hedvig]]. Etter at Marichen Ibsen flyttet til datteren i 1865 ble Knud Ibsen forsørget av Christian Paus og hans to brødre.<ref>Mosfjeld s. 169–170</ref>

==Aner==

{{Ahnentafel
|collapsible = yes
| 1 = '''Christian Cornelius Paus'''
| 2 = [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], skipsfører, skipsreder og proprietær
| 3 = [[Johanne Plesner]]
| 4 = [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]], skoginspektør i Øvre Telemark
| 5 = Christine Falck
| 6 = [[Knud Plesner]], kjøpmann i Skien
| 7 = Maria Kall
| 8 = [[Paul Corneliussen Paus]], prokurator
| 9 = Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]
| 10 = Ole Jacobsen Falck
| 11 = Marie Mogensdatter
| 12 = [[Johan Glüsing Plesner]], kjøpmann i Skien
| 13 = [[Karen Cathrine Hind]]
| 14 = Nikolai Kall, kjøpmann i Skien
| 15 = Elisabeth Bomhoff
}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* [http://no.wikisource.org/wiki/Brev_fra_Henrik_Ibsen_til_onkelen_Christian_Paus_fra_1877 Brev fra Henrik Ibsen, 18. nov. 1877]

{{Paus}}
{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Christian Cornelius}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]