Redigerer Chintamani

[[fil:Ksitigarbha Bodhisattva Painting.jpeg|thumb|[[Kshitigarbha]] bringer sjelene i underverdenen chintamani-juvelen til trøst og opplysning.]]
'''Chintamani''' ([[sanskrit]]: चिन्तामणि ''cintāmaṇi'' [{{IPA|tʃɪnˈtɑːmʌɳi}}], ‚ønskejuvel‘) er i [[hinduismen]] og i [[buddhismen]] en legandarisk edelstein, som tilskrives makt til å kunne gi sin besitter alt han lengter etter. I den hinduistiske tradisjon står den dermed symbolsk for det guddommelige. I [[mahayana-buddhismen]] er den attributt til [[Buddha]] og [[bodhisattva]]ene, og representererer allegorisk for [[dharma]] og den ånd som er nådd frem til opplysning. Den knyttet særlig til den allgode [[Samantabhadra]], de medfølende [[Avalokiteshvara]] og [[Kshitigarbha]], som især i Japan er særlig kjære vernere av barna og sjelene i underverdenen.<ref>David Snellgrove (Hrsg.): ''The Image of the Buddha''. Paris, 1978, s. 258 ff.</ref>

Ikonografisk er juvelen enten enkeltstående eller trefoldig fremstilt og ofte omgitt av en brennende glorie. Motivet spredte seg særlig med [[manikeismen]], der ''chintamani'' er symbol for [[Mani (religionsleder)|Mani]] forløseren,<ref>Victoria Arnold-Döben: ''Die Bildersprache des Manichäismus''. [[Brill]], Köln, 1978, s. 58–60.</ref> og senere via buddistiske avbildninger på [[stupa]]er og tretrykk fra Sentral-Asia via [[Turkestan]] til [[Perserriket|den persiske kulturkrets]]. I [[timuridene]]s rike utviklet det seg videre til herrskapssymbol og ble blant annet vist på mynter og våpenskjold.<ref>Yuka Kadoi: ''Çintamani. Notes on the Formation of the Turco-Iranian Style.'' I: ''Persica'' 21, 2007, s. 33–49.</ref> I [[Det osmanske rike|osmansk]] kunst ble det som [[Kosmologi|kosmologisk]] form skattet som ''tre-kule-motiv'' i [[orientalske tepper]] og i [[Iznik-keramikk|keramikk]],<ref>Reingard Neumann: ''Blumenstil und Çintamani. Aspekte des osmanischen Dekorstils.'' I: Christian Erber (utg.): ''Reich an Samt und Seide. Osmanische Gewebe und Stickereien.'' Temmen, 1993, s. 13–17.</ref> særlig ledsaget av bølgelinjer som former skyer eller tigerstriper.<ref>Beispiele hierfür sind vor allem auf Objekten aus dem 16. und 17. Jahrhundert zu finden, siehe etwa [http://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=218086&partId=1 diese blauweiße] und [http://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=217270&partId=1 diese polychrome] Fliese, beide aus dem Inventar des [[British Museum]].</ref>

== Litteratur ==
* ''Cintāmani'', i: John Bowker: ''The Concise Oxford Dictionary of World Religions''. Oxford University Press, Oxford 2000, ISBN 0-19-280094-9.
* ''Cintāmani'', i: Damien Keown: ''A Dictionary of Buddhism''. Oxford University Press, Oxford 2004, ISBN 0-19-280062-0.
* ''Cintāmani'', i: ''Encyclopedia Iranica'', Band 5, Mazda, Costa Mesa, CA 1991, S. 594, ISBN 0-939214-79-2.
* ''The Juwel of Desire: Cintamani,'' i: Tatjana Blau, Mirabai Blau: ''Buddhist Symbols''. Sterling, New York, NY 2003, S. 82f, ISBN 1-402-70033-4.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Hinduisme]]
[[Kategori:Buddhisme]]
[[Kategori:Edelstener]]