Redigerer Chicago

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Chicago
| bilde = Chicago montage.jpg
| bildetekst = Fra øverst til venstre til nederst til høyre: Downtown Chicago, [[Willis Tower]], Chicago Theatre, [[Chicago 'L']], Navy Pier, [[Field Museum of Natural History]], [[Millennium Park]]
| våpen = Seal of Chicago, Illinois.svg
| fylke = [[Cook County i Illinois|Cook County]], [[DuPage County]]
| land = USA
| delstat = {{flagg|Illinois|lenke}}
| areal = 606.2
| tidssone = -6
| borgermester = Brandon Johnson
| posisjonskart = Illinois
| breddegrad = 41.883333
| lengdegrad = -87.633333
}}
'''Chicago''' er den tredje største byen i [[USA]] med en offisiell befolkning på 2&nbsp;714&nbsp;856 (2012). Inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner. I 1920 bodde det i Chicago rundt {{formatnum:50000}} innvandrere fra [[Norge]], noe som gjorde den til den tredje største «norske» byen, etter [[Oslo|Kristiania]] (dagens Oslo) og [[Bergen]].<ref name="Båtfolket">Guide til utstillingen ''Båtfolket'', Stiftelsen [[Bergens Sjøfartsmuseum]], september 2008</ref> Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City». Chicago ligger i delstaten [[Illinois]] på kysten av [[Michigansjøen]]. Chicago er også et viktig trafikknutepunkt, både for luft- og jernbanetrafikk. [[O'Hare International Airport]], Chicagos hovedflyplass, er en av verdens mest trafikkerte flyplasser. Chicago er administrasjonssted i [[Cook County (Illinois)|Cook county]]. 

I [[forbudstiden]] var Chicago assosiert med [[gangster]]e og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig [[Al Capone]].

[[2. desember]] [[1942]] ble verdens første kontrollerte atomreaksjon utført ved [[University of Chicago]] som del i det topphemmelige [[Manhattanprosjektet]].

Byen er et av flere tyngdepunker for [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

Kjente [[kallenavn]] på byen er blant annet «The Windy City», «Chi-town» (tʃ|aɪ|t|aʊ, ʃ|aɪ|t|aʊ) og «Second City».

== Historie ==
[[Fil:Chicago lit.jpg|mini|Chicago fra før 1900, på et historisk bilde fra 1930]]
I løpet av 1700-tallet var Chicago bebodd av primært den indianske [[Potawatomi]]-stammen, som tok plassen til Miami-, Sauk- and Fox-stammene som hadde kontrollert området tidligere. Navnet Chicago er den franske stavemåten av det [[algonkinsk]]e ordet ''shikaakwa'' med dobbeltbetydningen «[[Stinkdyrfamilien|skunk]]» og «vill-løk» på grunn av den fæle, råtne lukten fra en type løkplante som på den tiden vokste langs [[Chicagoelven]]. På et beslektet algonkinsk språk, [[abenaki (språk)|abenaki]], heter «stinkdyr» ''segogw'', som på [[engelsk]] ble oppfattet som «skunk» og gikk inn i engelsk språk som navn på stinkdyret.<ref>Rolf Theil: ''Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel'', forlaget Samlaget, Oslo 2007.</ref>

[[Jean Baptiste Pointe du Sable]] var en [[Haiti|haiter]] av afrikansk opphav og var den første som ikke var fra [[Amerikanske urfolk og stammefolk|amerikanske urfolk]] som bosatte seg permanent ved Chicagoelven. Han bygde en gård ved den nordre siden av elvemunningen i 1780-årene<ref>[http://bridgehousemuseum.org/exhibition/introduction/jean_baptiste_point_dusable.php Jean Baptiste Pointe du Sable]   {{Wayback|url=http://bridgehousemuseum.org/exhibition/introduction/jean_baptiste_point_dusable.php |date=20070928061439 }}, The McCormick Tribune Bridgehouse & Chicago River Museum</ref> Som følge av [[Greenville-avtalen]] fra 1795, etter urbefolkningens tap i [[slaget ved Fallen Timbers]] i den [[nordvestlige indianerkrig]], fikk USA rettighetene til et landområde som lå ved munningen av «Chikago River».<ref name="keating">Ann Durkin Keating: [http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/477.html ''Fort Dearborn''], side 477, ''Encyclopedia of Chicago'', Chicago History Museum</ref> I 1803 ble [[Fort Dearborn]] etablert på den søndre elvebredden.<ref name="keating" /> Fortet var i bruk frem til 1837, bortsett fra tidsrommet 1812 til 1816 da det ble ødelagt under Fort Dearborn-massakren som følge av [[1812-krigen]].

=== Industrialisering og vekst ===
Chicago by ble grunnlagt [[12. august]] [[1833]]. Byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggere. De opprinnelige yttergrensene av byen ble utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State Street, som innrammet et område på ca. 1&nbsp;km².

Før det var gått syv år hadde befolkningen i den opprinnelige franske og indianske byen økt til ca. {{formatnum:4000}} innbyggere, og i 1870 var innbyggertallet kommet opp i {{formatnum:300000}}. Chicago ble tilstått bystatus [[4. mars]] [[1837]] av delstaten [[Illinois]]. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mulig med shipping over [[De store sjøer]] gjennom Chicago til [[Mississippi-elven]] og videre til [[Mexicogulfen]]. Den første jernbanelinjen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble ferdigstilt samme år.

=== Den store brannen i 1871 ===
{{utdypende|Brannen i Chicago 1871}}
[[Fil:Chicago-fire2.jpeg|mini|Ruiner etter den store bybrannen i 1871 som førte til en helt ny byplan]]
[[Fil:StateStreetc1907.jpg|mini|Fra State Street rundt 1907]]
Mesteparten av bebyggelsen i Chicago bestod av trehus. Også mange av gatene og fortauene var bygget av tre. Dette førte ofte til branner. Etter tørkesommeren 1871 var brannfaren overhengende i hele Midtvesten. 7.-8. oktober ble fire kvartaler i Chicago herjet av en brann som raste i 16 timer før den ble slokket. Den var et forvarsel om det som skulle komme. Om kvelden 8. oktober gikk alarmen på nytt, og denne brannen utviklet seg til å bli den antagelig mest omfattende bybrannen i fredstid noensinne (om enn ikke den som krevde flest menneskeliv). Da brannen døde ut tidlig 10. oktober, lå 1/3 av byen i aske, deriblant mesteparten av sentrum. 250-300 mennesker var omkommet, {{formatnum:17500}} bygninger var ødelagt, og nesten {{formatnum:100000}} av byens {{formatnum:300000}} innbyggere var hjemløse.

Brannårsaken ble aldri funnet (at brannen skal ha startet fordi en ku sparket over ende en fjøslykt i låven til en Catherine O'Leary, er en [[avisand]], skapt av Chicago Republican<ref>"The O'Leary Legend". Chicago History Museum. {{kilde www|url=http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110110110402/http://www.chicagohistory.org/fire/oleary/essay-2.html |arkivdato=2011-01-10 }}</ref>). Brannens voldsomme omfang skyldtes en uheldig kombinasjon av tørke, sterk vind og at en brannvakt feilvurderte retningen da han så ildskjæret mot himmelen. I tillegg var brannfolkene utslitt etter alle brannene i uken før, og mye av utstyret var til reparasjon eller delvis ødelagt.

Noen vil si at katastrofen har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål. Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at den kan ha vært til gagn for byen og forstedene. Den ga byplanleggerne en sjanse til å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. Det viste seg i noen grad allerede i [[1874]]: En ny [[Brannen i Chicago 1874|bybrann]] fulgte et lignende forløp. Den fortærte trehus som ikke hadde brent i 1871 og rykket raskt frem fra kvartal til kvartal. Men denne gang klarte brannvesenet – med støtte i en rad murhus og vann fra et intakt vannverk uten tretak – å stanse brannen før den nådde sentrum. I de neste årene ble det stor byggevirksomhet, verdens første [[skyskraper]] ble bygget, gatenettet ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i USA ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.

=== Haymarketopptøyene 1886 ===
{{utdypende|Haymarketopptøyene}}
[[4. mai]] [[1886]] kom det til opptøyer da streikende arbeidere demonstrerte på Haymarket-torget<ref>[http://www.cityofchicago.org/Landmarks/S/SiteHaymarket.html Opprinnelig hjørnet av gatene Des Plaines og Randolph]   {{Wayback|url=http://www.cityofchicago.org/Landmarks/S/SiteHaymarket.html |date=20090506053947 }}</ref> for 8 timers arbeidsdag. To hundre politimenn gikk til angrep for å oppløse demonstrasjonen, da noen med ett kastet en bombe fra en sidegate. I kaoset som fulgte begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.

Stedet for hendelsene ble  25. mars 1992 et minnesmerke for Chigaco<ref>[http://www.explorechicago.org/city/en/things_see_do/attractions/tourism/the_haymarket_memorial.html The Haymarket Memorial] Chicago Public Art Collection, besøkt 4. mai 2011</ref> og minnesmerket i Forest Park rett ved ble oppført i [[National Register of Historic Places]] og anerkjent som et nasjonalt minnemerke 18. februar 1997.<ref name="nhlsum">{{cite web |url=http://www.nps.gov/nhl/designations/listsofNHLs.htm |title=Lists of National Historic Landmarks |accessdate=2008-01-19 |year=2004 |month=March |work=[[National Historic Landmark|National Historic Landmarks Program]] |publisher=[[National Park Service]] }}</ref>

===Iroquois Theatre-brannen 1903===
[[30. desember]] [[1903]] antente en ødelagt [[buelampe]] er sceneteppe i Iroquois Theatre. Snart stod bygningen i full fyr, og over 2000 mennesker – mange barn – forsøkte å presse seg ut gjennom den eneste utgangsdøren; nødutgangene var ikke fullført. Mange ble trammpet i hjel. Over 600 omkom i Chicagos mest dødbringende brann.

== Bybilde ==
[[Fil:Chicago community areas map.svg|mini|Kart over de ulike bydelene]]
[[Fil:Downtown Chicago Illinois Nov05 sta 2717.jpg|mini|Downtown]]
Hele det urbane området rundt byen kalles ofte for '''Chicagoland''' og strekker seg inn i nabostatene både i nord ([[Wisconsin]]) og øst ([[Indiana]]). Dette urbane området og har nesten 10 millioner innbyggere. [[Cook County (Illinois)|Cook County]], hvor Chicago er [[fylkessete]], har rundt 5,3 millioner innbyggere.

=== Bydeler ===
Chicago by er delt inn i fire hovedområder: Downtown (som inneholder «The Loop»), North Side, South Side og West Side. På slutten av [[1920-tallet]] delte sosiologer ved [[University of Chicago]] inn i 77 forskjellige [[Strøk|bydeler]] med hver sine kjennetegn. Avgrensningen av disse områdene er klarere definert enn de 210 bydelene, noe som gjør dem lettere å sammenligne. Blant kriteriene har blant annet vært hvilke innvandrergrupper som har slått seg ned i de ulike nabolagene.

Både [[gentrifisering]] og ny innvandring har imidlertid gjort at det er stadig endring i dette bildet og i de ulike strøkenes karakter og kjennetegn. Dette har også delvis vært en bevisst politikk fra byen side, i et ønske om å løfte de dårligste strøkene. Videre, og dels av samme grunn får ofte nye prosjekter i gamle saneringområder også nye navn.

'''Downtown''' er byens nåværende og historiske sentrum, med blant annet [[Grant Park]], [[Millennium Park]] [[Art Institute of Chicago]] og den kjente skyskraperbebyggelsen. Byens handelssentrum det såkalte «The Loop» som er et rektangulært område bestående av åtte ganger fire kvartaler omgitt av byens metrolinje som her går i en sirkel over gatenivå, på høyde med bygningenes andre etasje.

'''North Side''', med [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] og [[Lincoln Park (Nabolag i Chicago)|nabolaget med samme navn]] er hovedsakelig et relativt eksklusivt, men også tett befolket boligområde. Området grenser til Downtown i sør og følger kysten av Lake Michigan nordover.

'''South Side''' grenser til Downtown i nord og følger kysten av Lake Michigan sørover, mot [[University of Chicago]]. Dette er den største bydelen, som alene dekker rundt 60 % av byen areal. Bydelen er tradisjonelt den dårligst stilte med hensyn til inntekt, utdannelse og andre sosiale målekriterier, og er borgermester [[Richard M. Daley]]s hjemområde. Bydelen har vært under sterk utvikling de siste 20 årene. I [[Chicagos søknad for OL 2016]] er det særlig i dette området som skal utvikles med hensyn til investeringer og nybygging av anlegg og infrastruktur.

'''West Side''' er området beliggende rett vest for Downtown og noen av nabolagene i dette området har i de senere årene vært plaget av et visst forfall.

=== Arkitektur ===
[[Fil:ChicagoWrigley.jpg|mini|[[Michigan Avenue (Chicago)|Michigan Avenue]] sett i nordlig retning fra broen over [[Chicagoelven]] («''Magnificent Mile''»), med Wrigley-bygningen og Tribune Tower med [[John Hancock Center]] i bakgrunnen]]
[[Fil:BuildingsLiningChicagoRiver.jpg|mini|Bygninger langs [[Chicagoelven]]]]
Som en følge av den store bybrannen i [[1871]] førte dette til en ny byplanlegging, hvor en startet med blanke ark. Dette førte til en av de største byggeboomer i amerikansk historie. Gjenoppbyggingen engasjerte de fremste arkitektene i USA. Dette har ført til at arkitekturen i Chicago er mest kjent for sin originalitet mer enn at denne bygger på historiske tradisjoner.

Dette skyldes særlig [[Louis Sullivan]], som var sentral i den arkitektoniske tenkningen rundt utviklingen av byen. I erkjennelsen av at skyskrapere representerte noe helt nytt innen arkitekturen, måtte også disse løsrive seg fra andre typer bygningers uttrykk og understreke bygningenes vertikale natur. Denne arkitekturformen og tenkningen rundt arkitektur som ble utviklet av Sullivan og hans elever, herunder [[Frank Lloyd Wright]] ble senere kjent som [[Chicagoskolen (arkitektur)|Chicagoskolen]] av historikere.

[[Home Insurance Building]] fra [[1884]], revet i [[1931]], blir regnet som verdens første [[skyskraper]]. Dette var den første som ble bygget i stål og betong bygget i en stålramme<ref>[http://www.chipublib.org/004chicago/timeline/skyscraper1.html Chicago (2004)]   {{Wayback|url=http://www.chipublib.org/004chicago/timeline/skyscraper1.html |date=20080212004712 }}. ''Chicago Public Library''.</ref> i stedet for å bruke [[støpejern]] som støttemateriale. Selv om akkurat Home Insurance Building ble kledd med murstein og naturstein, kjennetegnes denne arkitekturen med bruk av store flater med glass i fasadene, i tillegg til bruk av naturstein, herunder [[marmor]]. I dag er Chicago preget at den høye «skyline» og den tette bebyggelsen, noe som gjør at byen er kalt den høyeste og tetteste i verden.<ref>[http://www.ultrapolisproject.com/ultrapolis_017.htm World's Tallest Cities]. ''UltrapolisProject.com''.</ref>

Mest kjent er bebyggelsen langs [[Chicagoelven]] og mot [[Michigansjøen]]. En av de eldste og fortsatte blant verdens høyeste bygninger er [[Merchandise Mart]] fra 1930 som ligger der hvor elvens nordlige og sørlige løp møtes. De høyeste bygningene i dag er [[Willis Tower]] (tidligere kjent som Sears Tower, 442 meter høy), [[Trump International Hotel and Tower]], [[Aon Center]] (tidligere kjent som [[ESSO]]-bygningen) og [[John Hancock Center]].

Byens arkitektur er imidlertid en svært variert blanding av høyhus med både kontorer og leiligheter, mellomstore bygninger og lavhusbebyggelse, herunder eneboliger. Store områder i innlandet et stykke fra Lake Michigan blir kalt for [[bungalow]]-beltet. Dette er kjennetegnet av eneboliger bygget på tidlig [[1900-tallet]] og fram til [[andre verdenskrig]]. En av byens forsteder er Oak Park, hjemstedet til den kjente arkitekten [[Frank Lloyd Wright]].

Fra [[1963]] har det utviklet seg en ny «Chicagoskole», særlig knyttet rundt ideene om strukturer utviklet av den [[bangladesh]]-amerikanske arkitekten og formgiveren [[Fazlur Khan]].<ref>Billington 1985, pp 234-235</ref> Denne formgivningen, kalt «framed tube structure» har ligget til grunn for utviklingen av både Sears Tower og John Hancock Center og en rekke av de aller høyeste skyskraperne som ble bygget siden. «Frame tube structure» bygger på bygningskonstruksjon med bygningen rundt en tre-dimensjonal hul tube eller rør.

Skyskraperen [[Chicago Spire]] skulle bli Nord-Amerikas høyeste frittstående bygning og verdens høyeste bygning utelukkende til boligformål, men arbeidet ble innstilt i 2008.

=== Parker ===
[[Fil:Gehry Pritzker.JPG|mini|[[Frank Gehry]]s musikkpaviljong i [[Millennium Park]]]]
[[Fil:Lincoln Park Chicago 040124.jpg|mini|[[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] om vinteren]]
Byens motto er «Urbs in Horto» ([[latin]]: for «by i en hage»). Det er har vært byen politikk i en årrekke, særlig under nylig avgåtte borgermester [[Richard M. Daley]], å utvikle byen som en by med tilgjengelige parker og friluftsarealer for befolkningen. I dag administrerer byen til sammen 552 parker som dekker et samlet areal på 30&nbsp;km², i tillegg kommer 33 sandstrender (på tilsammen 45&nbsp;km) og 10 fugle- og villdyr og våtmarksområder. Den største parken i areal er [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]].

Byen parker er brukt til rekreasjon, men også til friluftsaktiviteter som golf, båtliv og sportsaktiviteter. Noen parker er primært for hundehold. I byen parker avholdes det også årlig en rekke aktiviteter, som konserter og festivaler, naturlig nok særlig om sommeren.

De mest kjente parkene, som samlet dekker rundt en tredel av byens parkarealer, er:
* [[Millennium Park]] er byens nyeste park, åpnet i 2004 med et areal på rundt 100 [[Mål (enhet)|mål]]. Parken ligger rett nord for [[Art Institute of Chicago]] og Grant Park. Parken er særlig kjent for sin kombinasjon av moderne arkitektur og monumentale skulpturer. Hovedattraksjonen er paviljongen for konserter, Jay Pritzker paviljongen, tegnet av [[Frank Gehry]], den mest moderne friluftsscenen i USA
* [[Grant Park (Chicago)|Grant Park]] dekker et areal på  1,29&nbsp;km² og ligger sentralt i byens sentrum mellom [[Michigansjøen]] og [[Michigan Avenue (Chicago)|Michigan Avenue]].
* [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] dekker et areal på hele 4,9&nbsp;km² og ligger nord for sentrum langs [[Michigansjøen]]. Parken har også byens [[dyrehage]] og parken har i tillegg en rekke [[fugl]]er og andre arter som her lever fritt, som [[skilpadder]], [[frosk]]er, [[Springpadder|padder]] og [[bevere]], noe som har vært kontroversielt, siden de feller trær i parken.<ref>Boehm, Kiersten: 'Lincoln Park Beaver Relocated' Inside. 14. november 2008</ref><ref>http://www.myfoxchicago.com/dpp/news/beaver_north_pond_apr09</ref><ref>http://chicago.timeout.com/articles/museums-culture/74267/why-are-there-signs-that-claim-the-park-district-murdered-a-beaver</ref> Blant parkens fugler kan man finne blåhegre, [[natthegre]], grønnhegre, [[Stokkand|stokkender]], [[brudeand]], [[sangspurv]] og [[hakkespetter]].
* [[Jackson Park (Chicago)|Jackson Park]] dekker et areal på 2&nbsp;km² og ligger sør for byen. Parken er særlig kjent for å være stedet for [[Verdensutstilling]]en i [[1893]] hvor Norge blant annet var representert med en kopi av [[Gokstadskipet]].
* [[Washington Park (Chicago)|Washington Park]] dekker et areal på 1,5&nbsp;km² og ligger sør i byen og er stedet hvor i [[Chicagos søknad for OL 2016]] er planlagt å avholde [[Sommer-OL 2016]].

=== Samferdsel ===
[[Fil:CTA Brown Line 060716.jpg|mini|[[Chicagos undergrunnsbane|Chicagos metro]] ved stasjonen ''Madison/Wabash'' i «The Loop»]]
Chicago er USAs største og verdens tredje største transportknutepunkt, etter [[Hongkong]] og [[Singapore]].<ref>Madigan 2004, side 52.</ref> Byens hovedflyplass [[O'Hare internasjonale lufthavn]] er den nest mest trafikkerte flyplassen. Chicago er den eneste byen i USA hvor seks såkalte klasse 1-veier og ni [[Interstate Highway]] møtes. Videre er byen også et jernbaneknutepunkt.

[[Fil:Southshoremichigancity.jpg|thumb|right|Chicagos siste bytrikk ble nedlagt i 1958, men South Shore-togene mellom Chicago og Michigan City går fortsatt som trikker i gatene.]]
I en periode frem til 1950-årene hadde Chicago verdens mest omfattende [[trikk|sporveissystem]]. Trikkene gikk også fra by til by - for eksempel [[Electroliner]]ne på ruten Chicago-[[Milwaukee]]. Men etter hvert ble trikkene erstattet med busser og biler. Den siste bytrikken ble nedlagt i [[1958]], selv om Electrolinerne var i drift til [[1963]], og togene på ruten Chicago-[[Michigan City]] går fortsatt som [[mellombytrikk]]er gjennom enkelte bygater. Nedleggelsen av trikken førte til bilkøer og kaos i gatene, og gateutvidelser og nye motorveier trakk bare til seg enda flere biler og forverret situasjonen ytterligere. I dag koster bilkøene i Chicago anslagsvis 7,3 milliarder dollar bare i tapt tid.<ref>{{kilde www |url=http://www.chicagostreetcar.com/history.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120402221458/http://www.chicagostreetcar.com/history.html |arkivdato=2012-04-02 }}</ref>

Som et ledd i en overordnet politikk for å begrense bilkjøring i byens sentrum, har også myndighetene i de senere årene knyttet Chicagos forsteder til byens omfattende lokaltransportnett, bestående av både [[Chicagos undergrunnsbane|metro]] og busslinjer, administrert av [[Chicago Transit Authority]] (CTA). I 2010 betjente CTA Chicago by og 35 forsteder med tilsammen 3,8 mill. innbyggere. Også byens to store flyplasser [[O'Hare internasjonale lufthavn|O'Hare]] og [[Chicago Midway internasjonale lufthavn|Midway]] er knyttet til dette nettet. To av metrolinjene (blant annet til O'Hare) opereres på 24-timers basis, og dette gjør byen til en av de få byene i verden med et slikt tilbud. I [[2010]] hadde CTA 517 mill. passasjerer, hvorav 211 mill. med metroen (fordelt på åtte linjer) og 306 mill. med busser (fordelt på 129 ruter).<ref>http://www.transitchicago.com/about/facts.aspx</ref> Hertil kom passasjerer med andre busselskaper, lokaltog og fjerntog. Persontrafikken med tog er USAs mest omfattende utenom [[Nordøstkorridoren]].

Byen har et omfattende nettverk av sykkelstier og med utleie av sykler. Det er rundt 160&nbsp;km med sykkelfiler og det utbygges fortsatt en rekke egne sykkelstier adskilt fra den øvrige trafikken.

=== Motorveier ===
Syv hovedlinjer og fire hjelpeveier (55, 57, 65 (bare i Indiana), 80 (også i Indiana), 88, 90 (også i Indiana), 94 (også i Indiana), 190, 290, 294 og 355) går gjennom Chicago og dets forsteder. Segmenter som knytter seg til sentrum er oppkalt etter innflytelsesrike politikere, med tre av dem oppkalt etter tidligere amerikanske presidenter (Eisenhower, Kennedy og Reagan) og en oppkalt etter to ganger demokratisk kandidat Adlai Stevenson. Kennedy og Dan Ryan Expressways er de travleste statlige vedlikeholdte rutene i hele delstaten Illinois. Her er [https://towingchicago.us/ tauing] {{Wayback|url=https://towingchicago.us/ |date=20220922094231 }} av biler relevant, så denne industrien er utviklet i byen

== Chicagoelven og vannveiene ==
{{utdypende|Chicagoelven}}
[[Chicagoelven]] er en viktig forbindelseslinjer mellom vannveiene fra [[De store sjøer]] og gjennom [[Mississippi-bassenget]] til [[Mexicogolfen]]. Elven er også kjent for [[1900-tallet]]s [[byggeteknikk]], etter at [[Generalforsamlingen i Illinois]] i [[1887]] vedtok å snu vannføringen i elven gjennom bygging av [[sluse]]r og etableringen av [[Chicago Sanitary and Ship Canal]] i [[1900]]. Dette både for å sikre byen Chicagos vanntilgang, men også for å utvide navigasjonsmulighetene på elven. I 1999 ble dette anlegget utnevnt til et 'Civil Engineering Monument of the Millennium' av [[American Society of Civil Engineers]] (ASCE).<ref>[http://www.asce.org/People-and-Projects/Projects/Monuments-of-the-Millennium/Chicago-Wastewater-System/ Chicago Wastewater System]   {{Wayback|url=http://www.asce.org/People-and-Projects/Projects/Monuments-of-the-Millennium/Chicago-Wastewater-System/ |date=20120115202919 }}, [[American Society of Civil Engineers]], besøkt 18. januar 2013</ref> På dette tidspunktet ble elven av mange kalt «The Stinking River» («Den stinkende elven») på grunn av de store mengdene med avløpsvann som ble tømt i elven av Chicagos voksende industri. Helt fram til 1980-tallet var elven svært forurenset og ofte fylt med [[søppel]] og [[avfall]], den daværende borgermesteren [[Richard M. Daley]] beordret et omfattende oppryddingsprogram som et ledd i byens forskjønnelse.

== Kultur ==
[[Fil:Chicago Demographics in 1950 Map.jpg|mini|Demografisk kart fra 1950. [[Norsk-amerikanere|Norskættet befolkning]] markert med rødbrunt]]
Chicago er kjent for sine lange tradisjoner innen både teater og musikk, herunder [[Chicago-blues]] og -soul.

=== Demografi ===
Innbyggertallet vokste lenge voldsomt – fra 4470 i 1840, 298&nbsp;977 i 1870, ca. 334&nbsp;000 under brannen i 1871, 3&nbsp;376 438 i 1930 og 3&nbsp;620&nbsp;962 i 1950. Siden har det avtatt, særlig i 1970- og 1980-årene – til 2&nbsp;695&nbsp;598 i 2010.

Ifølge befolkningsundersøkelsen for perioden 2005-2007 gjennomført av U.S. Census Bureau, utgjøre etnisk hvite amerikanere 37,6% av byens befolkning, mens [[afroamerikanere]] utgjorde 35,0%. Folk med asiatisk bakgrunn utgjorde 4,9%, mens latinamerikanere utgjorde 28,1 %. De resterende anså seg for å tilhøre flere av disse gruppene eller andre etniske grupper.<ref>{{Kilde www |url=http://factfinder.census.gov/servlet/ACSSAFFFacts?_event=ChangeGeoContext&geo_id=16000US1714000&_geoContext=&_street=&_county=chicago&_cityTown=chicago&_state=&_zip=&_lang=en&_sse=on&ActiveGeoDiv=&_useEV=&pctxt=fph&pgsl=010&_submenuId=factsheet_1&ds_name=ACS_2007_3YR_SAFF&_ci_nbr=null&qr_name=null&reg=null%3Anull&_keyword=&_industry= |tittel=Factfinder Cencus |besøksdato=2009-06-20 |arkiv-dato=2011-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111102060836/http://factfinder.census.gov/servlet/ACSSAFFFacts?_event=ChangeGeoContext&geo_id=16000US1714000&_geoContext=&_street=&_county=chicago&_cityTown=chicago&_state=&_zip=&_lang=en&_sse=on&ActiveGeoDiv=&_useEV=&pctxt=fph&pgsl=010&_submenuId=factsheet_1&ds_name=ACS_2007_3YR_SAFF&_ci_nbr=null&qr_name=null&reg=null%3Anull&_keyword=&_industry= |url-status=død }}</ref>

Det har vært en omfattende innvandring til byen gjennom årene, også fra Norge. I [[1920]] bodde det i Chicago rundt 50&nbsp;000 innvandrere fra Norge i byen, noe som gjorde den til den daværende tredje største norske byen etter [[Oslo]] og [[Bergen]]<ref name="Båtfolket" />. Polsk-amerikanere i byen anser byen for å være den nest største polske byen, etter [[Warszawa]].<ref>[https://wayback.archive-it.org/all/20170525064036/http://www.usaweekend.com/05_issues/050515/050515travel_diverse.html#chicago «Chicago's Polish neighborhoods» USA Weekend Magazine. 15. mai 2005]</ref>

=== Religion ===
Den brede befolkningsmessige sammensetningen avspeiler også at det blir praktisert en rekke ulike religioner i byen. Ulike [[Kristendom|kristne menigheter]] som [[Den ortodokse kirke|ortodokse]], [[Den katolske kirke|katolske]] og [[Protestantisme|protestantiske]] er spredt rundt i byen, side om side med [[Jødedom|jødiske]], [[islam]]ske, [[Buddhisme|buddhistiske]], [[Hinduisme|hinduistiske]], [[Zoroastrisme|zoroastristiske]], [[Sikhisme|sikh]], [[bahai]] og andre.

Byen er sete for det katolske [[Chicago erkebispedømme]] med rundt {{formatnum:2323000}} medlemmer i [[Fylke (USA)|fylkene]] [[Cook County (Illinois)|Cook]] (inklusive byen Chicago) og [[Lake County (Illinois)|Lake]].
<!-- 
=== Utøvende kunst ===

=== Museer ===

=== Utdannelse ===
 -->

=== Idrett ===
Hjemby til [[National Football League|NFL]]-laget [[Chicago Bears]] som spiller sine hjemmekamper på [[Soldier Field]] i bydelen Near South Side, [[National Basketball Association|NBA]]-laget Chicago Bulls og [[National Hockey League|NHL-laget]] [[Chicago Blackhawks]] som begge spiller sine hjemmekamper i [[United Center]] i bydelen Near West Side, [[Major League Soccer|MLS]]-laget [[Chicago Fire]], som spiller sine hjemmekamper på [[Toyota Park]] i [[Bridgeview]] om lag 2 mil sør for Chicago sentrum. Chicago huser også to [[Major League Baseball|MLB]]-lag, [[Chicago Cubs]] og [[Chicago White Sox]]. Cubs spiller sine hjemmekamper på [[Wrigley Field]] i bydelen North Side, mens White Sox spiller sine hjemmekamper på Guaranteed Rate Field, i bydelen South Side. Kampen mellom disse to lagene har flere navn, men blir vanligvis omtalt som «Crosstown Classic» eller «The Windy City Showdown». Lagene har møttes 109 ganger, White Sox har vunnet 57 av kampene, Cubs 51, og én kamp har endt uavgjort.   
<!-- === Turisme === -->

== Politikk ==
[[Fil:Critical Mass Chicago 050826.jpg|mini|En demonstrasjon foran Chicagos rådhus (i bakgrunnen)]]
[[Fil:Richardmdaley.jpg|mini|Borgermester i Chicago fra 1989 til 2011: [[Richard M. Daley]]]]

=== Styresett ===
Chicago er [[fylkessete]] for [[Cook County (Illinois)|Cook County]]. Byen administrasjon er delt inn i en [[politisk forsamling]], Chicago City Council og en utøvende virksomhet, ledet av borgermesteren.

'''Chicago City Council''' består av femti direkte valgte såkalte «''aldermen''», eller representanter fra tilsvarende antall valgdistrikter i byen. De velges for fire år ad gangen. Sist det var valg av disse var [[27. februar]] [[2007]], og samtlige bortsett fra en er fra [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]], noe som avspeiler dette partiets totale dominans over byen som har vart siden [[1931]]. Den eneste representanten fra [[Det republikanske parti]]et, Brian Doherty, er valgt inn fra deler av byens nordvestlige sider, herunder områdene ved [[O'Hare internasjonale lufthavn]]. Han har imidlertid understreket at også han støttet byens demokratiske borgermester [[Richard M. Daley]].

'''Borgermesteren''' leder byen utøvende myndighet, og velges for fire år ad gangen, uten begrensninger på antall gjenvalg. Sammen med borgermesteren, velges også byens administrative leder og økonomiansvarlige direkte og adskilt fra borgermestervalget. Borgermestervalget avholdes siste tirsdag i februar i valgåret. Dersom ingen av kandidatene skulle få over halvparten av stemmene, blir det holdt nyvalg i april, samme år.

Borgermesteren utnevner sjefen for politistyrken og brannvesenet. I tillegg har Chicagos borgermester fått fullmakt fra [[Generalforsamlingen i Illinois|delstatsforsamlingen]] til å utnevne lederen for byens offentlige skoler, men myndighet som vanligvis ligger på delstatsnivå.

=== Dagens politiske liv ===
[[Fil:Gerald Farinas Central Street CTA Station.jpg|mini|Byene rundt Chicago er samlet til et samlet kollektivnett, her stasjonen i [[Evanston (Illinois)|Evanston]]]]
Dagens politiske liv i Chicago er preget av Daleys sterke stilling. I april 2005 ble han av ''[[Time Magazine]]'' utnevnt til den dyktigste av borgermestrene i de fem største byene i USA, samtidig som de påpekte hans «keiserlige» stil og makt. Daley er kjent for å ha rustet opp og betydelig utvidet kollektivtilbudet, nettverket av sykkelstier, turismen, bygging av [[Millennium Park]], styrket byens egne miljøtiltak og miljøkrav til nye bygninger og utviklet flere av byens nedslitte strøk.

Han har markert seg nasjonalt i USA på venstresiden i amerikansk politikk, men sin tidlige motstand mot krigen i Irak, i sin sterke motstand mot spredning av håndvåpen og har innført et [[de facto]] forbud mot håndvåpen i Chicago. Han var blant de første som gikk ut med offentlig støtte til sin tidligere medarbeider [[Barack Obama]], da denne erklærte seg som presidentkandidat ved [[presidentvalget i USA 2008]].

I det siste har han gjort seg bemerket i arbeidet med å få [[Sommer-OL 2016]] til Chicago, ref [[Chicagos søknad for OL 2016]].

== Næringsliv ==
Chicago-området har USAs tredje største økonomi, i 2007 ble dette beregnet til å utgjøre en økonomi på [[USD]] 440 milliarder.<ref>[http://www.usmayors.org/metroeconomies/0107/GMPreport_keyfindings.pdf Global Insight: «The Role of Metro Areas in the U.S. Economy», The U.S. Conference of Mayors 74th Winter Meeting, side15, utgitt av United States Conference of Mayors, 13. januar 2006, Washington, D.C.] {{Wayback|url=http://www.usmayors.org/metroeconomies/0107/GMPreport_keyfindings.pdf |date=20090411062906 }}</ref> Byen har også blitt beskrevet som å ha den mest balanserte økonomien i USA, blant annet fordi den er så lite konsentrert om få aktører og spredt på så mange hender.<ref>[http://www.worldbusinesschicago.com/about/upload/20ChicagoSunTimes6-23-03.pdf Moody's: Chicago's Economy Most Balanced in US (1/23/2003)]   {{Wayback|url=http://www.worldbusinesschicago.com/about/upload/20ChicagoSunTimes6-23-03.pdf |date=20031129081651 }}. Hentet fra ''World Business Chicago''.</ref> MasterCard Worldwide Centers of Commerce Index har karakterisert Chicago som den fjerde mest viktige handelssenter i verden.<ref>"[http://edition.cnn.com/2007/BUSINESS/06/13/global.economy/ London named world's top business center by MasterCard]", [[CNN]], 13. juni 2007.</ref> I tillegg har i Chicago-området blitt startet flest nye virksomheter edller utvidelser av allerede eksisterende virksomheter i USA i seks av de siste syv årene.<ref>[http://www.siteselection.com/issues/2008/mar/topMetros/ Ron Starner: «Life at the Top» Siteselection.com 11. mars 2008]</ref> I 2008 ble Chicago plassert på 16.-plass på [[UBS AG|UBSs]] liste over verdens rikeste byer.<ref name="rich city">{{cite web|url=http://www.citymayors.com/economics/richest_cities.html|accessdate=20. august 2006|title=City Mayors: World's richest cities|dateformat=mdy}}</ref>

Det er beregnet at byen med omegn har en samlet arbeidsstyrke på 4,25 millioner arbeidstakere,noe som gjør den til den nest største samlingen av arbeidskraft i USA.<ref>[https://web.archive.org/web/20060522222123/http://www.cbre.com/NR/rdonlyres/9326419A-60CC-47BC-9960-448BD4B32C52/0/MarketOutlook06FINAL.pdf Chicago Market Outlook 2006 – Market Commentary]. ''CBRE – CB Richard Ellis''.</ref>

Som finanssentrum er byen [[Federal Reserve]]s sjuende distrikt gjennom [[Federal Reserve Bank of Chicago]], egen  aksjebørs gjennom [[Chicago Stock Exchange]] og [[opsjon]]sbørsen [[Chicago Board Options Exchange]] og børsen for [[Derivat (finans)|derivater]] på [[Chicago Mercantile Exchange]]. For øvrig har byen en stor industri, blant annet [[Trykking|trykkerier]], forlag og matindustri. En rekke stor selskaper har sine hovedkontorer i byen, blant andre inne farmasi, som [[Baxter International]], [[Abbott Laboratories]] og helsedivisjonen i [[General Electric]]. Utover 1800-tallet ble byen viktig som [[korn]]-mottak og distribusjon, og dette førte til at utover på [[1850-tallet|1850-]] og [[1860-tallet]] ble byen også viktig innen slakterivirksomhet, særlig oksekjøtt og svin. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 var en viktig forutsetning for denne utviklingen.

Byen er også et viktig konferansesentrum. Byens største konferansesenter er [[McCormick Place]], og dette er verdens tredje største. Byen er på tredjeplass i USA (etter [[Las Vegas]] og [[Orlando]]) med hensyn til antall årlige avholdte konferanser.<ref>[http://chicagobusiness.com/cgi-bin/news.pl?id=20359 Chicago falls to 3rd in U.S. convention industry (26. april 2006). ''Crain's Chicago Business''] {{Wayback|url=http://chicagobusiness.com/cgi-bin/news.pl?id=20359 |date=20090101081744 }}.</ref> Chicago har elleve [[Fortune 500]] selskaper, mens hele Chicagoland har ytterligere 21 Fortune 500 selskaper.<ref>[http://money.cnn.com/magazines/fortune/fortune500/states/I.html Fortune 500 2006 - Illinois]. ''CNNMoney.com''.</ref> Byen har videre 12 Fortune Global 500 selskaper og 17 Financial Times 500 selskaper. Byen har i tillegg et [[Dow Jones Industrial Average|Dow 30]] selskap: flyfabrikanten [[Boeing]] som flyttet hovedkvarteret til Chicago fra [[Seattle]] i 2001. [[Loughborough University]] i [[England]] har klassifisert Chicago som en «alfa−[[verdensby]]» i en undersøkelse fra 2008.<ref>[http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html «The World According to GaWC 2008» 29. april 2009]</ref><ref>{{cite web | title=Measuring the World City Network: New Developments and Results | author = P.J. Taylor| url= http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb300.html|page = see Table 1| work= Research On Relations Between World Cities | publisher= Globalization and World Cities (GaWC) Research Network| date= 2009| accessdate=2009-04-18}}</ref>

==Flyplasser==
*[[Chicago O'Hare internasjonale lufthavn]]
*[[Midway internasjonale lufthavn]]
*[[General Mitchell internasjonale lufthavn]]

== Panoramabilder ==
[[Fil:Chicago Downtown Panorama.jpg|275px|Downtown]]
[[Fil:Chicago Skyline at Sunset.png|360px|Solnedgang]]

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Sears tower orthogonal.jpg|[[Sears Tower]]
Fil:John Hancock Center from Sears Tower.jpg|Utsikt over byen fra Sears Tower
Fil:Chicago aerial 02.jpg|Byen sett fra nord i juni 2004
Fil:Chicago Downtown Aerial View.jpg|Sett fra luften
Fil:Chicago River dyed green, buildings more prominent.jpg|[[Chicagoelven]] ble tidligere farget grønn med [[Fluorescein|uranin]]<ref>''Other cities dye-ing to know what turns Chicago river green.'', artikkel i ''The Columbia Chronicle'' 20. mars 2003</ref> i anledning av [[St. Patrick's Day]], nå brukes mer miljøvennlig materiale
Fil:UChicago gate.jpg|[[University of Chicago]]
Fil:Downtown Chicago Illinois Nov05 img 2612.jpg|Havneområdet
Fil:10-15-03 cubs3.jpg|Wrigley Field-Stadion
Fil:Gerald Farinas Holy Name Cathedral from Street.jpg|[[Det hellige navns katedral]] på State Street er sete for [[Chicago erkebispedømme]] 
</gallery>

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikivoyage|Chicago}}

{{Femti største byene i USA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Chicago| ]]
[[Kategori:Byer i Cook County i Illinois]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1833]]
[[Kategori:1833 i Illinois]]
[[Kategori:Byer i DuPage County]]
[[Kategori:Byer i Illinois]]