Redigerer Chathamøyene

{{Infoboks geografi
| land = New Zealand
| navn = Chathamøyene
| navn2 = Chatham Islands<br />Rekohu ([[moriorisk]])<br />Wharekauri ([[maorisk]])
| bilde = Chatham-Islands map topo en.svg
| status = [[Enhetlig myndighet#New Zealand|Spesiell enhetlig myndighet]] (''Special unitary authority'')
| kart = Chatham Islands in New Zealand (zoom).svg
| øy = Chathamøyene
| senter = [[Waitangi (Chathamøyene)|Waitangi]]
| areal = 966
| befolkning = 600
| befolkningsår = 2013<ref>{{Kilde www|tittel=Chatham Islands Territory|url=http://www.stats.govt.nz/Census/2013-census/profile-and-summary-reports/quickstats-about-a-place.aspx?request_value=15197&parent_id=15196&tabname=#|utgiver=New Zealand Census|dato=2013|besøksdato=2015-03-31}}</ref>
| tidssone = [[UTC+12:45]]
| comcat = 
}}
'''Chathamøyene''' ([[engelsk]]: ''Chatham Islands'') er en  øygruppe i [[Stillehavet]] som tilhører [[New Zealand]]. Den ligger 860&nbsp;km øst for [[Christchurch]]. Arealet er 966&nbsp;km², spredt på rundt ti øyer innenfor en radius på 40 km, den største er Chathamøya og den nest største er Pittøya. De mindre øyene er ubebodde. Arkipelet er kalt for '''Rekohu''' («Tåkete sol») på det opphavelige, men nå utdødde språket [[moriorisk]], og '''Wharekauri''' på [[maorisk]]. Det har offisielt vært en del av New Zealand siden [[1842]], og omfatter også landets mest østlige punkt, [[Forty-Fours]], en liten øygruppe som ligger rundt 50 km øst for selve Chathamøya. Ved folketellingen i [[2001]] hadde øygruppen i alt 717 innbyggere i 6 bosetninger: Waitangi, Kaingaroa, Te One, Port Hutt, Owenga og Pittøya. Per [[2013]] var befolkningen sunket til rundt 600 innbyggere.<ref name="Quickstats"> 2013 Census QuickStats about a place: [http://www.stats.govt.nz/Census/2013-census/profile-and-summary-reports/quickstats-about-a-place.aspx?request_value=15197&tabname=#15197 Chatham Islands Territory]</ref>

== Tidssone ==
Ettersom øyene ligger så langt øst for New Zealand har de sin egen [[tidssone]], [[UTC+12:45]], som ligger 45 minutter foran resten av landet. Den er den ene av kun to tidssoner i verden som har et annet [[tidsavvik]] enn hele eller halve timer i forhold til UTC. Den andre er [[Nepaltid]], som ligger på [[UTC+5:45]]. I likhet med landet for øvrig bruker Chathamøyene sommertid mellom siste søndag i september og første søndag i april, og ligger da i tidssone [[UTC+13:45]].

== Historie ==
=== Moriorifolket ===
[[Fil:Chatham Island Tree Carving.JPG|thumb|left|Moriorifolket praktiserte kunsten med trerissing, ''momori rakau''.]]
Den første menneskelige befolkningen på Chathamøyene var innvandrende [[Polynesia|polynesiske]] stammer som bosatte seg i tiden rundt [[1500]] e.Kr.<ref> McFadgen (1994): «Archaeology and Holocene sand dune stratigraphy on Chatham Island»</ref> I deres isolasjon utviklet de seg til moriorifolket. Forståelsen av deres opprinnelse ble fullstendig revidert i slutten av [[1900-tallet]]. Den tidligere antagelsen om deres opphav, som oppsto på [[1800-tallet]], var at de opprinnelige morioriene innvandret direkte fra de polynesiske øyene som lå lengre nord, akkurat som den opphavelige bosetningen av New Zealand var forfedrene til [[Maorier|maorifolket]]. Imidlertid har [[Lingvistikk|lingvistiske]] forskning indikert at forfedrene til moriorifolket var maorier som seilte fra New Zealand.<ref> Clark (1994): «Moriori and Māori», s. 123–135.</ref><ref> Davis & Solomon (2006): «Moriori»</ref><ref> Howe (2006): «Ideas of Māori origins»</ref><ref name="King"> King (2000): ''Moriori: A People Rediscovered''</ref> Som forskeren Kerry R. Howe (2003) har sagt det: «Forskningen i løpet av de siste 40 årene har radikalt revidert modellen som ble fremmet et århundre tidligere av Smith: morioriene er et før-polynesiske folk som forsvunnet (betegnelsen moriori er nå en teknisk betegnelse som refererer til forfedrene til de maoriene som bosatte seg på Chathamøyene).»<ref> Howe, Kerry R. (2003): ''The Quest for Origins: Who First Discovered and Settled New Zealand and the Pacific Islands?'' Auckland:Penguin, s. 182</ref>

[[Fil:Moriori people.jpg|thumb|Moriorifolket, foto fra slutten av 1800-tallet.]]
De plantene som ble kultivert av maoriene som ankom øyene var dårlige egnet for de kaldere Chathamøyene, og moriorifolket levde som [[jegere og samlere]], samt drev med fiske. Mens deres nye miljø ikke ga dem ressurser til å bygge havgående farkoster for lengre sjøreiser, oppfant morioriene det som er kjent som «waka korari», et delvis neddykket farkost, konstruert av linblader og med luftblærer langsetter fra tang. Denne farkosten ble benyttet til å padle seg til de ytre øyene for drive jakt på fugler.<ref name="King" /> Moriorienes samfunn var fredelig og [[Pasifisme|pasifistisk]]. Drap var forbudt av høvding Nunuku etter generasjoner med krigføring. Uenighet ble løst med overenskomster eller til og med [[duell]]er framfor krig, men ved første tegn på blod og skader var duellen over.

=== Europeernes ankomst ===
Opprinnelsen til navnet Chathamøyene kommer fra det [[Storbritannia|britiske]] skipet HMS «Chatham» fra [[Vancouver-ekspedisjonen]] (1791–1795). Skipets kaptein, [[William Robert Broughton|William R. Broughton]], gikk i land den [[29. november]] [[1791]], og tok øyene i besittelse for [[Storbritannia]]. Han døpte øyene etter først lord av [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]], [[John Pitt, 2. jarl av Chatham]]. En slektning av lorden, [[Thomas Pitt, 2. baron Camelford|Thomas Pitt]], var medlem av Vancouver-ekspedisjonen. Etter dette begynte britiske fangstmenn på [[hval]] og [[Seler|sel]] snart å jakte i havene rundt og benyttet øyene som base. Det er beregnet av mellom 10 og 20 prosent av de innfødt morioriene døde fra sykdommer de ble smittet av fra europeerne. Sel- og hvalfangsten opphørte rundt [[1861]], men fiske fortsatte å være en betydelig økonomisk aktivitet.

Chathamøyene har deres årsdag den 29. november, og feirer den dagen etter.

=== Erobring og folkemord ===
[[Fil:Chatham Islands from space ISS005-E-15265.jpg|thumb|Satellittbilde av øyene. Chatham Island er den største, Pitt Island den nest største.]]
Den [[19. november]] [[1835]] og senere den [[5. desember]] ankom rundt 900 maorier, bevæpnet med geværer, klubber og økser, med [[brigg]]en «Lord Rodney». Styrmannen om bord hadde blitt kidnappet og truet med drap om han ikke tok med seg maoriene. De besto av menn, kvinner og barn, foruten 78 tonn med potetfrø, 20 griser og sju ''wakaer'' (kanoer).<ref name="being_Pakeha"> King, M. (2004): ''Being Pakeha''. Penguin. s. 196.</ref> De kom fra to stammer på New Zealand, Ngāti Tama og Ngāti Mutunga. Innledningsvis ble de tatt gjestmildt og godt imot av de lokale morioriene, antagelig rundt 2000 i antall. Det ble klart at maoriene aktet å bli værende, trakk morioriene seg tilbake til sitt ''[[marae]]'' ved te Awapatiki.

Morioriene besluttet å holde fast på sin lov om ikkevold, mens maoriene begynte å ''takahi'', «gå landet», det vil si gjøre krav på det. Deretter massakrerte de rundt 300 av de innfødte,<ref name="being_Pakeha" /> [[Kannibalisme|kannibaliserte]] de døde og gjorde resten til [[slave]]r. Et minne fra en som overlevde: «[Maoriene] begynte å drepe oss som sauer... [Vi] var forferdet, flyktet inn i buskene, skjulte oss i huler under bakken, og hvor som helst for å unnslippe fienden. Det var til ingen nytte; vi ble oppdaget og drept — menn, kvinner og barn uten skille.» En av de maoriske overgriperne har sagt: «Vi tok i besittelse... i henhold til våre skikker og fanget alle. Ingen unnslapp. Noen løp fra oss, de drepte vi, og andre drepte vi [også], men hva så? Det var i henhold til våre skikker.»<ref> Diamond (1997): ''Guns, Germs, and Steel'', s. 53-54</ref>

[[Fil:View from Chatham Islands.jpg|thumb|Utsyn over et gårdsbruk med sauer.]]
Den [[Tyskland|tyske]] naturforskeren [[Ernst Dieffenbach]] som besøkte Chathamøyene i [[1840]], rapporterte at morioriene var maorienes slaver og ble brutalt mishandlet. Da slavene ble frigjort i [[1862]] var det kun 160 igjen, rundt 10 prosent av den opprinnelige befolkningen i 1835.<ref name="being_Pakeha" />

I 1841 foreslo selskapet [[New Zealand Company]] å opprette en tysk koloni på øyene, men New Zealand gjorde kjent at øyene ville bli gjort til en del av nasjonen New Zealand og eventuell tysk koloni vil bli betraktet som utlendinger.<ref> Burns, Patricia (1989): ''Fatal Success: A History of the New Zealand Company''. Heinemann Reed. ISBN 0-7900-0011-3. s. 243, 244</ref> Isteden kom en gruppe med tyske [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutheranske]] [[misjonær]]er, kun menn, i 1843. Tre år senere ble en gruppe kvinner sendt til dem, og flere ekteskap oppsto. Mange medlemmer av dagens befolkning kan spore sine forfedre til misjonærfamiliene.

I [[1865]] ble maorilederen [[Te Kooti Arikirangi Te Turuki|Te Kooti]] forvist til Chathamøya sammen med en stor gruppe av maoriske opprørere. De hadde myrdet misjonærer og kjempet mot myndighetenes militære styrker på New Zealands [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]]. Fangene ble betalt en shilling om dagen for å arbeide på sauegårdene til noen få europeiske bosettere. De ble i begynnelsen voktet av 26 vakter hvorav halvparten av disse var selv moarier. Fangene bodde med sine familier, og bygde også veier og tre fengselsceller i stein.

=== Dagens forhold ===
[[Fil:Chatham Island Waitangi.JPG|thumb|Byen Waitangi på Chathamøya. Tatt rett nord for byens sentrum, 2008.]]
Dagens moriorisamfunn er organisert som stiftelsen Hokotehi Moriori.<ref> [http://www.hokotehi.co.nz/ Hokotehi Moriori Trust]   {{Wayback|url=http://www.hokotehi.co.nz/ |date=20050212134226 }}</ref> Morioriene er blitt anerkjent av [[Kronen]] og New Zealands regjering. En del av deres krav mot de institusjoner som i generasjoner har sviktet og undertrykt, har blitt akseptert og utbedret. De er anerkjent som det opphavelige folket av ''Rekohu'' (Chathamøyene). Kronen har også anerkjent de innvandrende maoriene (Ngāti Mutunga)<ref> [http://www.education-resources.co.nz/early-wharekauri.htm Ngati Mutunga] {{Wayback|url=http://www.education-resources.co.nz/early-wharekauri.htm |date=20160323075744 }}</ref> med status som [[Urfolk|urbefolkning]] på Chathamøyene ved deres rett av rundt 160 år med okkupasjon.

Befolkningen på øyene er rundt 600 mennesker (2013), <ref name="Quickstats"/> inkludert medlemmer av begge [[Etnisitet|etniske]] grupper. I januar 2005 feiret morioriene åpningen av det nye Kopinga Marae (møtehuset). Etterkommerne av de maoriske erobrerne fra 1835 hevder å eie særskilte fiskerettigheter fra deres forfedre. Dette kravet har blitt akseptert. Etter at den opphavelige etniske befolkningen, morioriene, har blitt anerkjent, til tross for protester fra en del maoriere, har de også fått en andel i maorienes fiskerettigheter. Begge gruppene har fått fiskekvoter.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Clark, Ross (1994): «Moriori and Māori: The Linguistic Evidence» i: Sutton, Douglas G., red.: ''The Origins of the First New Zealanders''. Auckland: Auckland University Press.
* Davis, Denise & Solomon, Māui (2006): [https://web.archive.org/web/20060508053138/http://www.teara.govt.nz/NewZealanders/MaoriNewZealanders/Moriori/en «Moriori»] i: ''Te Ara – the Encyclopedia of New Zealand'', oppdatert 9. juni 2006.
* Diamond, Jared (1997): [[Våpen, pest og stål - Menneskenes historie gjennom 13 000 år|''Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies'']]. New York: W. W. Norton. p. 53.
* Howe, Kerry R. (2006): [https://web.archive.org/web/20090416053239/http://www.teara.govt.nz/NewZealanders/MaoriNewZealanders/IdeasOfMaoriOrigins/en «Ideas of Māori origins»] i: ''Te Ara – the Encyclopedia of New Zealand'', oppdatert 9. juni 2006.
* King, Michael ([1989] 2000): ''Moriori: A People Rediscovered''. Viking. ISBN 0-14-010391-0.
* McFadgen, B. G. (mars 1994): [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03014223.1994.9517454#.VHzmCIvF_gc «Archaeology and Holocene sand dune stratigraphy on Chatham Island»] i: ''Journal of the Royal Society of New Zealand'' '''24''' (1): 17–44. doi:10.1080/03014223.1994.9517454.
* New Zealand (2008): ''Chatham Islands: Heritage and Conservation'' (Rev. og utv. utg.). Christchurch, N.Z: Canterbury University Press in association with the Dept. of Conservation. ISBN 978-1-877257-78-0.
* Harper, Paul (15. oktober 2010): [http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10680766 «Voter turnout up in local elections»], ''The New Zealand Herald''.
* Waitangi Tribunal (2001): [https://web.archive.org/web/20110514211825/http://www.waitangi-tribunal.govt.nz/reports/rekohu/ ''Rekohu: A Report on Moriori and Ngati Mutunga Claims in the Chatham Islands'']. Report No. 64.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.cic.govt.nz/ Chatham Islands Council]
* [https://web.archive.org/web/20050212134226/http://www.hokotehi.co.nz/ Hokotehi Moriori Trust]
* [http://www.sll.fi/mpe/chatham/ Informasjon, 1998]
* [http://christchurchcitylibraries.com/Heritage/Photos/Topics/ChathamIslands/ Photographs from the Christchurch Public Library]
* [http://www.doc.govt.nz/templates/defaultlanding.aspx?id=32257 Department of Conservation information]
* [http://www.crwflags.com/fotw/flags/nz-chi.html Uoffisielt flagg med historie og informasjon]
* [https://web.archive.org/web/20090306185116/http://awcmee.massey.ac.nz/people/strewick/ChEARS/ Massey University study of Chathams ecology]
* [http://www.musc.edu/cando/kidsat/chatham/ Informasjon og bilder fra Chathamøyene] {{Wayback|url=http://www.musc.edu/cando/kidsat/chatham/ |date=20060222051817 }}
* [https://web.archive.org/web/20080601181714/http://www.education-resources.co.nz/pitt.htm Pitt Island] Education Resources.
* [https://web.archive.org/web/20081014112836/http://education-resources.co.nz/rekohu.htm Rekohu: The Chatham Islands] Education Resources.


{{New Zealands regioner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer på New Zealand]]
[[Kategori:New Zealands regioner]]
[[Kategori:New Zealands distrikter]]