Redigerer Charlotte (operativsystem)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Charlotte''' var et distribuert operativsystem som ble utviklet av Raphael A. Finkel og hans medhjelpere ved [[University of Wisconsin System|University of Wisconsin-Madison]] i [[1983]]. Charlotte var den direkte etterfølgeren av det distribuerte operativsystemet [[Arachne (operativsystem)|Arachne]].

Charlotte egnet seg for svært intensive beregninger, under massiv parallell utførelse. Oppstartskoden var skrevet i [[assembler]], deler av interprosess-kommunikasjonen var skrevet i [[C (programmeringsspråk)|programmeringsspråket C]], mens den øvrige koden var skrevet i en lokal variant av [[Modula]].

Charlotte ble konstruert i et 80 Mbps token ring nettverk («Pronet»), bestående av 20 stk [[Vax-11/750]] og [[VAX-11/780]] datamaskiner, som hver enkelt kjørte [[Berkeley Software Distribution|BSD UNIX]] 4.2. Hver enkelt maskin («node») kjørte en grunnleggende prosess, kalt en «klump» («nugget»), som sørget for kommunikasjon mellom maskinene ved hjelp av [[UDP|UDP/IP]] (datagrammer).

Hver enkelt maskin hadde en kopi av [[kjerne (operativsystem)|operativsystem-kjernen]], som kommuniserte med de andre kopiene ved hjelp av de såkalte «klumpene». Charlotte-kjernen utførte ''mekanismer:'' Interprosess-kommunikasjon, prosess-kontroll (multiprosessering), tildeling av ressurser til prosesser, lagring av data og flytting av data.

Kjernens ''mekanismer'' var adskilt fra operativsystemets «politikk» eller «nytteprogrammer» ''(utility processes)'', som bestod (i [[1984]]) av en kommandotolk, en filserver, en program-starter, en server som opprettet kommunikasjon mellom maskinene ''(Connector)'' og en katalog-server ''(Switchboard)''.

Denne oppdelingen i to moduler − mekanisme og politikk, var en del av designfilosofien bak Charlotte. Nytteprogrammene kommuniserte med kjernen gjennom subrutine-kall, til subrutiner skrevet i [[Modula]]. To andre viktige momenter i designfilosofien, var Charlottes evne til å kjøre et bredt spekter av applikasjoner, og også å kunne kjøre på datamaskiner med mer enn én mikroprosessor.

==Litteratur==
* Raphael A. Finkel, Marvin H. Solomon, David J. DeWitt og Lawrence  Landweber: ''The Charlotte Distributed Operating System'', Computer Science Technical Report #502, [[1983]], Computer Science Department, University of Wisconsin-Madison
* Raphael A. Finkel, Yeshayahu Artsy og Hung-Yang Chang: ''Charlotte: Design and implementation of a distributed kernel,'' Department of Compututer Science, University of Wisconsin-Madison, Technical Report #554, [[august]] [[1984]]
* Raphael A. Finkel et al: ''The Charlotte Distributed Operating System'', Computer Science Technical Report #653, [[1986]], Computer Science Department, University of Wisconsin-Madison
*Raphael A. Finkel, Yeshayahu Artsy og Hung-Yang Chang: ''Processes migrate in Charlotte'', Department of Computer Science, University of Wisconsin--Madison, Technical Report #655, [[august]] [[1986]]
* Raphael A. Finkel, Michael L. Scott, William K. Kalsow, Yeshayahu Artsy og Hung-Yang Chang: ''Experience with Charlotte: Simplicity and Function in a Distributed Operating System'', IEEE Transactions on Software Engineering, SE-15(6), [[1986]], s. 676-685
*Raphael A. Finkel, Yeshayahu Artsy og Hung-Yang Chang: ''Interprocess communication in Charlotte'', IEEE Software, vol. 4, no. 1, s. 22-28, [[januar]] [[1987]]
*Raphael A. Finkel og Yeshayahu Artsy: ''Simplicity, efficiency, and functionality in designing a process migration facility'', inProc. Second Israel Conference on Computer Systems and Software Engineering, IEEE, [[mai]] [[1987]]
* Raphael A. Finkel og Yeshayahu Artsy: ''The Process Migration Mechanism in Charlotte'', Operating Systems Technical Committee Newsletter, 3(1), [[1989]], s. 11-14

{{Distribuerte operativsystemer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Prosessbaserte distribuerte operativsystemer]]
[[Kategori:Historiske operativsystemer]]
[[Kategori:University of Wisconsin]]
[[Kategori:Operativsystemer fra 1983]]
[[Kategori:1983 i USA]]