Redigerer Charles Perrault

{{Infoboks forfatter
| genre = Eventyr, selvbiografi
| debutarbeid = Fransk 1600-tall
}}
'''Charles Perrault''' (født [[12. januar]] [[1628]] i [[Paris]], død [[16. mai]] [[1703]] samme sted) var en [[Frankrike|fransk]] [[embetsmann]] og forfatter samt medlem av ''[[Académie française]]'', «det franske akademi». 

En av brødrene hans var [[arkitekt]] for østvingen av [[Louvre]], Claude Perrault (1613–88).<ref>[https://smarthistory.org/louvre-colonnade/ Paul A. Ranogajec: «Claude Perrault, east façade of the Louvre». ''smarthisory.org]</ref> Charles Perrault var en innflytelsesrik person i det litterære Frankrike på slutten av 1600-tallet, som leder for den moderne fraksjonen under den heftig debatten ''querelle des Anciens et des Modernes'', «striden mellom de antikke og moderne».

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Charles Perrault (hvis tvillingbror døde i [[spedbarn]]salder) vokste opp som den yngste av fire brødre i en velstående slekt med flere medlemmer i det parisiske jurist- og høyere embedsmannsmiljøet, kretser som den gang hellet mot [[jansenismen]].

Fire av de fem Perrault-brødrene vant med tiden berømmelse. Charles var på vei til å ta [[artium]] da han droppet ut før siste klasse, for heller å studere på egen hånd. Han tok juridisk embedseksamen i 1651, og rakk å føre to saker før han droppet også dette. Perrault var ut fra tidens målestokk ingen «lærd». Ingen benektet at han satt inne med store kunnskaper på ulike områder, men han manglet de motforestillinger som kommer når man må sette seg i ting man egentlig har liten interesse av.<ref>[[Asbjørn Aarnes]]: ''Fransk tanke og åndsliv'' (s. 89), Aschehoug, Oslo 1981, ISBN 82-03-10642-0</ref> Han var fullmektig hos sin bror Pierre Perrault (1611-80), som var generalskatteoppkrever.<ref>[http://galileo.rice.edu/Catalog/NewFiles/perrault_pie.html «Pierre Perrault», ''galileo.rice.edu]</ref> 

I 1663 ble, Claude Perrault utnevnt til sekretær for ''Petite Académie'' satt opp av [[Jean-Baptiste Colbert|Colbert]], dette ble senere omdøpt til ''[[Académie des Inscriptions et Belles-Lettres]]''. Colbert fortsatt som Perraults beskytter, fikk ham utnevnt til slotts[[intendant]] (''Premier Commis des Bâtiments'') i 1668 og en plass i ''Académie Française'' i 1671. Perrault fikk også oppsyn med de store anleggsarbeidene for Louvre og [[Versailles]], der han har fått æren for ideen til og planleggingen av hage[[labyrint]]en.<ref>[https://en.chateauversailles.fr/discover/history/great-characters/charles-perrault «Charles Perrault», ''chateauversailles.fr]</ref>

=== Livssyn ===
Her feiret han i 1687 at [[Ludvig XIV|Ludvig 14.]] var frisk igjen etter sykdom med å lese opp sitt dikt ''Le siècle de Louis le Grand'' («Ludvig den stores århundre»), som gav støtet til en langvarig strid mellom det klassiske og det moderne.

Perrault var selv rettroende [[katolikk]], men søkte seg mot [[antikken]] som han følte seg friere overfor. En av hans karakterer uttrykker det slik: «''Overfor [[Bibelen|de hellige skrifter]] har jeg grenseløs respekt...Derav kommer kanskje at jeg føler meg friere overfor antikkens profane forfattere. Den strenge underkastelse jeg pålegger meg overfor verker inspirert av Gud...under troens [[åk]], medfører at jeg gir meg full frihet til å tenke og dømme efter behag når det gjelder disse store forfattere.''» Under «solkongen» Ludvig 14. opplevde Perrault samtiden som den storhetstiden [[Romerriket]] opplevde under keiser [[Augustus]]. Likevel mener han at antikken taper ved sammenligning med 1600-tallet, der man etter hans oppfatninger endelig så virkeligheten og verden som den er. I oldtiden derimot, befant folk seg «''i den mørke natt hvor naturens hemmeligheter er lukket for menneskets blikk''». På 1600-tallet var derimot naturens drivkrefter kjent og kartlagt; i 1666 var videnskapsakademiet stiftet; i 1668 [[Parisobservatoriet|observatoriet i Paris]]; i 1671 botanisk hage (''le jardin royal des plantes''); og det ble utgitt [[avis]]er som kunngjorde nyheter og oppdagelser. Perraults påstand var at når den yngste generasjonen vokser til, er den alltid den klokeste, med sine forgjengeres samlede erfaringer til rådighet. Da kan aldri fortiden måle seg med nåtiden.<ref>Asbjørn Aarnes: ''Fransk tanke og åndsliv'' (s. 89-92)</ref>

=== Eventyrforteller ===
Perrault falt med tiden i unåde hos Colbert, og tilbrakte sine siste år med å skape en ny litterær [[sjanger]], [[eventyr]]et, basert på overleverte folkefortellinger som han hadde fortalt sine egne barn, slik som ''Tommeliten, [[Askepott]]'' og ''[[Rødhette]]''. Det sier mye om Perraults fremskrittstro at han var opptatt av å bruke tid på barna sine, og indirekte den fremtiden de representerte.<ref>Asbjørn Aarnes: ''Fransk tanke og åndsliv'' (s. 90)</ref>

Perraults berømmelse skriver seg først og fremst fra en tynn bok med åtte fortellinger som ble utgitt i 1697: ''Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye''. Perrault, som da var 69 år, utgav boken i sønnen Pierres navn av frykt for latterliggjøring. Disse fortellingene omfatter blant annet ''Le Petit Chaperon rouge'' («[[Rødhette]]»), ''Cendrillon'' («[[Askepott]]»), ''Le Chat botté'' («Katten med støvlene»), ''La Belle au bois dormant'' («[[Tornerose]]») og ''La Barbe bleue'' («Ridder Blåskjegg»).<ref> [http://www.biblioweb.org/-PERRAULT-Charles-.html Bibliografi]   {{Wayback|url=http://www.biblioweb.org/-PERRAULT-Charles-.html |date=20060114161001 }} (fransk)</ref> De er også kjent som ''Gåsemors eventyr.''<ref>[https://books.google.no/books/about/G%C3%A5semors_eventyr.html?id=VbedOwAACAAJ&redir_esc=y Perrault: ''Gåsemors eventyr'', Gyldendal, 1996]</ref> Mange av Perraults fortellinger, som ble omskrevet av [[brødrene Grimm]] på [[tysk]], fortsatte å være populære og bli gjenutgitt. De er blitt til [[opera]], [[ballett]] (som [[Pjotr Tsjajkovskij]]s ''Tornerose''), [[teater]], [[film]] og [[tegnefilm]] (blant annet en rekke [[Walt Disney Company|Disney-versjoner]]). 

Hundre år senere ble disse eventyrene betegnet som «[[folkeeventyr]]» av forskere i Tyskland og andre land, men sannsynligvis er det Perraults eventyr som fant veien tilbake til muntlig overlevering. Bokens suksess skyldes Perraults sikre språkfølelse, men dagens lesere vil nok finne den noe høytidelig. I [[1820]] utkom de på [[dansk]] ved N.T. Bruun, men den mest kjente danske utgaven er nok [[Christian Winther]]s [[oversettelse]] fra 1873, med [[Gustave Doré]] dramatiske tegninger fra [[1862]]. Selv om Perrault tilføyde en [[moral]] på vers, ble disse utelatt i oversettelsene.<ref>Høgh, Carsten (2002): ''Eventyrleksikon''. København: Rosinante, s. 298</ref>

Perraults niese Marie-Jeanne L'Héritier (1664–1734), en av ''[[preciositeten|precieusene]]'' i Paris, skrev også eventyr.<ref>[https://www.larousse.fr/encyclopedie/personnage/Marie-Jeanne_LH%C3%A9ritier_de_Villandon/182011#:~:text=Conteuse%20fran%C3%A7aise%20(Paris%20vers%201664,amie%20de%20Mlle%20de%20Scud%C3%A9ry. «Marie-Jeanne L'Héritier», ''larousse.fr]</ref>

== Bibliografi ==
* (1687): ''Poème sur le siècle de Louis le Grand''.
* (1688–1697): Parallèles des anciens et des modernes en ce qui regarde les arts et les sciences. Utgitt i en rekke bind
* (1690): ''Le cabinet des beaux arts ou recueil d’estampes gravées d’après les tableaux d’un plafond où les beaux arts sont representés : avec l’explication des ces mêmes tableaux''. Edelinck, Paris. ([http://nbn-resolving.de/urn/resolver.pl?urn=urn:nbn:de:hbz:061:1-141315 Digital utgave]{{Død lenke}})
* (1697): ''Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l’Oye''.
* (1755): ''Mémoires de C. Perrault''.
* (1682): ''Labyrinte de Versailles''.

;Samlede verker
* (1696): [http://archive.org/details/gri_hommesillust01perr ''Les hommes illustres qui ont paru en France pendant ce siècle - avec leur portraits au naturel''], bind 1, Paris
* (1701): [http://archive.org/details/gri_hommesillust02perr ''Les hommes illustres qui ont paru en France pendant ce siècle - avec leur portraits au naturel''], bind 2, Paris

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kortum, Hans (1966): ''Charles Perrault und Nicolas Boileau. Der Antike-Streit im Zeitalter der klassischen französischen Literatur''. Rütten & Loening, Berlin.
* Soriano, Marc (1968): ''Les Contes de Perrault: Culture savante et traditions populaires''. [[Gallimard]], Paris.
* Soriano, Marc (1972): ''Le Dossier Charles Perrault''. Hachette, Paris.
* Zarucchi, Jeanne Morgan (2003): ''Seventeenth-Century French Writers'', Detroit: Gale, ISBN 978-0-7876-6012-3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|fr}} [https://fr.wikisource.org/wiki/Auteur:Charles_Perrault Charles Perrault], originaltekster på ''WikiSource''
* {{Gutenberg author| id=Perrault+Charles | name=Charles Perrault}}
* {{språkikon|en}} [https://archive.org/search.php?query=creator%3A%22Perrault%2C+Charles%2C+1628-1703%22 Woks by Charles Perrault] in the [[Internet Archive]]
* {{Isfdb name|20007|Charles Perrault}}
* {{CathEncy|wstitle=Charles Perrault}}


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Perrault, Charles}}
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Medlemmer av Académie française]]
[[Kategori:Franske forfattere]]