Redigerer Charles Kingsley

{{Infoboks forfatter
| periode        = [[1800-tallet]], [[viktoriatidens litteratur]]
| genre          = [[Barne- og ungdomslitteratur]]
| debutarbeid = ''Alton Locke'', roman (1849)
}}
'''Charles Kingsley''' (født [[12. juni]] [[1819]] i Holne i [[Devon]] i [[England]], død [[23. januar]] [[1875]] i Eversley i [[Hampshire]]) var en [[England|engelsk]] geistlig, universitetsprofessor, historiker, og romanforfatter, særlig knyttet til [[West Country]] og nordøstlige [[Hampshire]].

== Liv og virke ==
Kingsley ble født i [[Holne]] i [[Devon]] som den andre sønnen til prost Charles Kingsley og hans hustru Mary. Hans bror, [[Henry Kingsley]], ble også forfatter. Han tilbrakte sin barndom i [[Clovelly]], Devon og [[Barnack]], [[Northamptonshire]], og fikk sin utdannelse ved Helston Grammar School<ref>Vance, Norman: [http://www.oxforddnb.com/view/article/15617 oxforddnb «Kingsley, Charles (1819–1875)»] i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004; mai 2006</ref> før han begynte studier ved [[King's College London]], og deretter ved [[Magdalene College (Cambridge)|Magdalene College]] ved [[Universitetet i Cambridge]] i 1838 og ble uteksaminert i 1842.<ref>[http://venn.csi.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=KNGY838C&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 «Kingsley, Charles»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Venn, J. & J. A.: ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.</ref> Han valgte deretter å forfølge en karriere i kirken. Fra 1844 var han rektor ved [[Eversley]] i Hampshire, og i [[1860]] ble han utnevnt til [[regius professor]] i moderne historie ved Universitetet i Cambridge.

I 1869 oppga han sitt professorat og fra 1870 og fram til 1873 var han kannik ved [[Chesterkatedralen]]. Ved [[Chester]] grunnla han Chesters samfunn var naturvitenskap, litteratur og kunst samtidig som han spilte betydelig rolle i etableringen av [[Grosvenor Museum]].<ref>[http://www.chester.gov.uk/tourism_and_leisure-1/culture_and_leisure/grosvenor_museum/information_sheets/charles_kingsley.aspx «Information Sheet: Charles Kingsley»] {{Wayback|url=http://www.chester.gov.uk/tourism_and_leisure-1/culture_and_leisure/grosvenor_museum/information_sheets/charles_kingsley.aspx |date=20090508153222 }}. Chester City Council.</ref> I 1872 aksepterte han presidentskapet ved [[Birmingham and Midland Institute]] og ble institusjonens 19. president.<ref>Presidents of the BMI, BMI, nd (c.2005)</ref> I 1875 døde han og ble gravlagt ved kirkegården St Mary's Churchyard i Eversley.

Som person var Charles Kingsley høy og reservert, senesterk framfor kraftig, og preget av rastløst sinnelag. Hans hudfarge var mørk, hans hår mørkt, og øynene skinnende og stikkende. Hans temperament var hissig og strengt kontrollert, hans natur skjør, mild og kjærlig med lynende forakt og irritasjon mot alt som var gement og feil. Han var en god ektemann, far og venn.

En av hans døtre, Mary St Leger Kingsley (Mrs Harrison), ble en velkjent forfatter av romaner under pseudonymet «[[Lucas Malet]]».

Kingsleys biografi ble skrevet av hans enke i 1877, kalt for ''Charles Kingsley, his Letters and Memories of his Life'', og presenterer en meget rørende og vakkert bilde av hennes ektemann, men er neppe rettferdig overfor hans humor, hans intelligens, og gutteaktige sjarm.

Kingsley brevvekslet med [[Thomas Huxley]] i 1860 og senere i 1863 og diskuterte Huxleys tidlige ideer om [[agnostisisme]].

== Innflytelse og verker ==
[[Fil:Westward Ho!.jpg|thumb|left|Vegskilt som markerer landsbyen [[Westward Ho!]]]]
[[Fil:Charles Kingsley - Bideford (2006-03-04).jpg|thumb|right|En statue av Charles Kingsley i Bideford, Devon.]]
Kingsleys interesse for [[historie]] er vist i flere av hans bøker, blant annet ''The Heroes'' (1856), en barnebok om [[gresk mytologi]], og flere historiske romaner, hvorav de best kjente ''Hypatia'' (1853), ''Hereward the Wake'' (1865), og ''Westward Ho!'' (1855).

Hans opptatthet for sosiale reformer er illustrert i hans ''The Water-Babies'' (1863), en form for [[eventyr]] om en gutt som fridykker og som var populær til langt inn på 1900-tallet. Med denne boken utviklet han en litterær form av noe av en rensning som går dypt inn i hans «anti-romerske» teologi. Fortellingen nevner også at hovedpersonen er i vitenskapelig debatt over [[Charles Darwin]]s ''[[Artenes opprinnelse]]'', og satiriserer deres reaksjoner.

Han var sympatisk innstilt til tanken om [[evolusjon]], og var en av de første som roste Darwins bok. Han hadde blitt sendt et anmeldereksemplar og i hans svar den 18. november 1859 (fire dager før boken kom i salg) hevdet han at han hadde «for lenge siden, fra å sett kryssingen av husdyr og planter, lært å mistro dogmet om artenes stadighet».<ref>Darwin 1887, [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F1452.2&viewtype=text&pageseq=303 s. 287].</ref> Darwin la til en utvidet utgave av Kingsleys avsluttende bemerkninger i den neste utgaven av sin bok.<ref>Darwin 1860, [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F376&viewtype=text&pageseq=499 s. 481]: «A celebrated author and divine has written to me that 'he has gradually learnt to see that it is just as noble a conception of the Deity to believe that He created a few original forms capable of self-development into other and needful forms, as to believe that He required a fresh act of creation to supply the voids caused by the action of His laws'.»</ref> Kingsley var påvirket av [[Frederick Denison Maurice]] og var venn av mange [[Viktoriatiden|viktorianske]] tenkere og forfattere, særlig [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]].

Som romanforfatter lå hans fremste styrke i hans beskrivende evner. Beskrivelsene av det [[Sør-Amerika|søramerikanske]] landskapet i ''Westward Ho!'', av den [[egypt]]iske ørkenen i ''Hypatia'', av landskapet i [[North Devon]] i ''Two Years Ago'' er betraktet som briljante; og det amerikanske landskapet er selv mer fargerik og mer sannferdig beskrevet som er kun sett gjennom øyene til sin egen forestillingsevne enn i hans bok ''At Last'' som ble skrevet etter at han hadde besøkt tropene. Hans sympati for barn lærte ham hvordan han sikret seg deres interesser. Hans versjon av gamle greske fortellinger i ''The Heroes'', foruten ''Water-babies'' og ''Madam How and Lady Why'', hvor han behandler [[naturhistorie]], ga ham en høy anseelse blant bøker for barn.

Kingsley skrev også [[poesi]] og politiske artikler foruten flere bind med kristne prekener. Hans argument på trykk med presten [[John Henry Newman]], hvor han anklaget denne for løgn og bedrag, førte til at sistnevnte skrev sitt ''[[Apologia Pro Vita Sua]]''. Han skrev også et forord til 1859-utgaven av [[Henry Brooke]]s bok ''The Fool of Quality'' hvor han forsvarte deres felles tro på alminnelig frelse.<ref>Whittemore, Thomas: [http://books.google.com/books?id=LcJJNAoFAAQC&dq ''The Modern History of Universalism: Extending from the Epoch of the Reformation to the Present Time'']. (1860). s. 378.</ref>

== Ettermæle ==
Charles Kingsleys roman ''Westward Ho!'' Førte til at en by ble grunnlagt med det samme navn, det eneste stedsnavn i England hvor et utropstegn  er en del av navnet, og inspirerte også til byggingen av jernbanespor, [[Bideford]], [[Westward Ho!]] og Appledore Railway. Det er få forfattere som skryte av tilsvarende effekt på det området som de har behandlet litterært. Et hotell i byen Westward Ho! er oppkalt etter ham, og han hadde selv æren av å åpne det. Et annet hotell som også ble oppkalt etter ham ble åpnet i [[Bloomsbury (London)|Bloomsbury]], [[London]] i 1897. Det eksisterer fortsatt, men endret navn i 2001 til Thistle Bloomsbury. De opprinnelige årsakene til det valgte navnet var at hotellet ble åpnet av avholdsmenn som beundret Kingsley for hans politiske ideer og hans tanker om sosiale reformer.

Kingsley skapte begrepet «pteridomania» i sin bok ''Glaucus, or the Wonders of the Shore'' fra 1855, som går på [[viktoriatiden]]s «bregne-feber», det vil si tidens dragning etter bregner på all dekorativ brukskunst.

== Bibliografi ==

* ''Saint's Tragedy'', drama
* ''[[Alton Locke]]'', roman (1849)
* ''Yeast'', roman (1849)
* ''Twenty-five Village Sermons'' (1849)
* ''Cheap Clothes and Nasty''  (1850)
* ''Phaeton, or Loose Thoughts for Loose Thinkers'' (1852)
* ''Sermons on National Subjects'' (1st series, 1852)
* ''Hypatia'', roman (1853)
* ''Glaucus, or the Wonders of the Shore'' (1855)
* ''Sermons on National Subjects'' (2nd series, 1854)
* ''Alexandria and her Schools'' (I854)
* ''[[Westward Ho! (roman)|Westward Ho!]]'', roman (1855)
* ''Sermons for the Times'' (1855)
* ''The Heroes, Greek fairy tales'' (1856)
* ''Two Years Ago'', roman (1857)
* ''Andromeda and other Poems'' (1858)
* ''The Good News of God'', prekener (1859)
* ''Miscellanies'' (1859)
* ''Limits of Exact Science applied to History'' (Inaugural Lectures, 1860)
* ''Town and Country Sermons'' (1861)
* ''Sermons on the Pentateuch'' (1863)
* ''[[The Water-Babies]]'' (1863)
* ''The Roman and the Teuton'' (1864)
* ''David and other Sermons'' (1866)
* ''Hereward the Wake'', roman (1866)
* ''The Ancient Régime'' (Forelesninger ved Royal Institution, 1867)
* ''Water of Life and other Sermons'' (1867)
* ''The Hermits'' (1869)
* ''Madam How and Lady Why'' (1869)
* ''At Last: A Christmas in the West Indies'' (1871)
* ''Town Geology'' (1872)
* ''Discipline and other Sermons'' (1872)
* ''Prose Idylls'' (1873)
* ''Plays and Puritans'' (1873)
* ''Health and Education'' (1874)
* ''Westminster Sermons'' (1874)
* ''Lectures delivered in America'' (1875)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{1911}}
* Kingsley, Frances Eliza Grenfell  (1877): ''Charles Kingsley: His Letters and Memories of his Life''. H.S. King & Co., London. [http://www.archive.org/stream/charleskingsley02kinggoog#page/n15/mode/1up Bind 1] og [http://www.archive.org/stream/charleskingsley01kinggoog#page/n13/mode/1up bind 2]
* Darwin, Charles (1860): [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F376&viewtype=text&pageseq=1 ''On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life''], London: John Murray 2. ugave. 
* Darwin, Charles (1887), Darwin, F, red.: [http://www.gutenberg.org/catalog/world/readfile?fk_files=39003&pageno=1 ''The life and letters of Charles Darwin, including an autobiographical chapter.''], London: John Murray (Charles Darwins selvbiografi)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* ''Wikisource'': [http://en.wikisource.org/wiki/Author:Charles_Kingsley Charles_Kingsley]
* [https://web.archive.org/web/20080208204113/http://www.quotationpark.com/authors/KINGSLEY%2C%20Charles.html Famous Quotes by Charles Kingsley]
* [http://www.archive.org/search.php?query=creator%3AKingsley%2C%20Charles%20-contributor%3Agutenberg%20AND%20mediatype%3Atexts Works by Charles Kingsley] hos ''[[Internet Archive]]'' (skannede bøker)
* [http://www.gutenberg.org/author/Charles_Kingsley Verker av Charles Kingsley] hos ''Prosjekt Gutenberg'' (ren tekst og HTML)
* [http://theotherpages.org/poems/poem-kl.html#kingsley Oppslag for Charles Kingsley hos ''Poets' Corner'']
{{Wikiquote|Charles Kingsley}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kingsley, Charles}}
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Engelske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Britiske historikere]]
[[Kategori:Engelske anglikanske prester]]
[[Kategori:Personer fra distriktet South Hams]]