Redigerer Charles Dickens

{{Infoboks forfatter}}
'''Charles John Huffam Dickens''' (1812–1870) var en [[England|engelsk]] forfatter fra [[viktoriansk tid|viktoriatiden]], kjent for romaner som ''[[Oliver Twist]]'' og ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]''. Han skapte noen av verdenslitteraturens mest minneverdige figurer. Han betraktes i England som den fremste viktorianske romanforfatteren<ref>Black, Joseph Laurence (2007): [http://books.google.it/books?id=pteWGN_oCV4C&pg=PA735 «Charles Dickens»] i: Black, Joseph Laurence: ''The age of romanticism. The Victorian era. The twentieth century and beyond.'' The Broadview Anthology of British Literature 2. Broadview Press, s. 735.</ref> og i sin levetid fikk hans bøker en berømmelse uten sidestykke verden over. Hans romaner og noveller er den dag i dag meget populære.<ref>Mazzeno, Laurence W. (2008): [http://books.google.com.au/books?id=4k3ZL8Pf0SQC&pg=PA76 ''The Dickens industry: critical perspectives 1836–2005'']. Studies in European and American literature and culture. Literary criticism in perspective. Camden House. ISBN 978-1-57113-317-5, s. 76.</ref>

Dickens ble tvunget til forlate skolen for å jobbe i en fabrikk da hans far ble kastet i gjeldsfengsel. Selv om han fikk liten formell utdannelse, drev fattigdommen i hans unge år ham til overlevelse og suksess. I sin karriere redigerte han et ukemagasin i tjue år, skrev femten romaner, fem lange noveller, foruten hundrevis av noveller og artikler. Han holdt dessuten foredrag og høytlesninger, var en utrettelig brevskriver, og kjempet kraftig for barns rettigheter, utdannelse og andre sosiale reformer.

Dickens ble berømt med [[føljetong]]utgivelsen av ''[[Pickwick-klubben]] i 1836''. I løpet av noen få år ble han en internasjonal litterær berømthet, kjent for sin humor, [[satire]], og treffende observasjon av figurer og samfunn. Hans romaner ble hovedsakelig utgitt i ukentlige eller månedlige avsnitt, hvor føljetongen i form av et 32-siders hefte ble en nyskapende måte å utgi skjønnlitteratur for det brede lag av folket.<ref>Grossman, Jonathan H. (2012): [http://books.google.it/books?id=6qrqjMVit_wC&pg=PA54 ''Charles Dickens's Networks: Public Transport and the Novel'']. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-964419-3, s. 54</ref> Denne utgivelsestakten gjorde det mulig for Dickens å evaluere reaksjonene til sitt lesende publikum, og han endret ofte både utviklingen av handlingen og figurene basert på lesernes tilbakemeldinger.<ref name="Lodge 2002 118">Lodge, David (2002): [http://books.google.com.au/books?id=IuPzOOXEBJQC&pg=PA118 ''Consciousness and the Novel'']. Harvard, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-00949-3. s. 118.</ref> Hans handlingsforløp var omsorgsfullt bygget opp, og Dickens vevde ofte inn elementer fra dagsaktuelle hendelser i sine fortellinger.<ref>Stone, Harry (1987): [http://books.google.com.au/books?id=85bNed2YLcIC&pg=PA268 ''Dickens' working notes for his novels'']. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-14590-7. s. 267–268.</ref>

Dickens ble en litterær gigant i sin tid.<ref>Cain, Lynn (2008): [http://books.google.com.au/books?id=HwgI8nb4sCQC&pg=PA1 ''Dickens, family, authorship: psychoanalytic perspectives on kinship and creativity'']. Ashgate Publishing. ISBN 978-0-7546-6180-1., s. 1.</ref> Hans [[novelle]] fra [[1843]], ''[[En julefortelling]]'', er en av de mest innflytelsesrike tekster som noen gang er skrevet, og har forblitt populær og er omarbeidet til nær sagt alle kunstneriske sjangre, fra film til tegneserier. Hans roman fra [[1843]], ''[[A Tale of Two Cities|To byer]]'', med handling som utspiller seg dels i [[London]], dels i [[Paris]], ble en av tidenes største bestselgere.<ref>Mitchell, David (8. mai 2010): [http://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/7685510/David-Mitchell-on-Historical-Fiction.html «David Mitchell on Historical Fiction»], ''The Telegraph''. Sitat: «Charles Dickens’ second stab at a historical novel, A Tale of Two Cities, has sold more than 200 million copies to date, making it the bestselling novel — in any genre — of all time.... »</ref> Hans forfatterskap ble lovprist av andre forfattere, blant annet [[Leo Tolstoj]], [[George Orwell]] og [[G. K. Chesterton]], for dets realisme, humor, stil, varierte karaktertegninger og kritikk av barnearbeid og sosiale misforhold. På den annen siden kritiserte blant annet [[Oscar Wilde]], [[Henry James]] og [[Virginia Woolf]] ham for mangelen av psykologisk dybde og hang til søtladen sentimentalitet. Betegnelsen «dickensk» er benyttet for litteratur som minner om Dickens’ forfatterskap, det vil si dårlige sosiale forhold eller avskyelige, men komiske figurer.<ref>[http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/Dickensian «Oxford Dictionaries – Dickensian»] {{Wayback|url=http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/Dickensian |date=20140126014426 }}. ''Oxford University Press''.</ref>

== Unge år ==
[[Fil:Fred Barnard08.jpg|thumb|left|upright|Levemannen Wilkins Micawber fra ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]'' er modellert over forfatterens far; navnet Micawber har blitt en allmenn betegnelse på en bekymringsløs optimist<ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/micawber merriam-webster.com]</ref>]]
Han ble født den 7. februar 1812 i Landport i [[Hampshire]], ved [[Portsmouth]] i [[England]], som det nest eldste av de åtte barna til John Dickens og Elizabeth Barrow. Da han var fem år gammel, flyttet familien til [[Chatham (Kent)|Chatham]] i [[Kent]], og da han var ti år flyttet de videre til [[Camden Town]] i [[London]].

Hans familie hadde det relativt bra økonomisk sett, og han gikk noe på privatskole. Familiens kår endret seg da faren, etter å ha brukt for mange penger på å leve opp til sin sosiale posisjon, havnet i gjeldsfengsel. Allerede før farens fengsling måtte den tolv år gamle Charles begynne å arbeide ti timer daglig i Warrens skokremfabrikk som lå like ved dagens [[Charing Cross jernbanestasjon]]. Med disse pengene måtte han betale for losji hos en venninne av familien og bidra til husholdningsutgiftene hjemme. Familien hadde flyttet til Marshalsea, i nærheten av farens fengsel. Inntrykkene fra besøkene i gjeldsfengselet har Dickens senere gjengitt i ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]'' og ''[[Lille Dorrit]]''.

Etter noen få år ble familiens finansielle situasjon bedre på grunn av en arv fra farens familie. Familien kunne forlate Marshalsea og flytte inn hos fru Roylance, hvor Charles allerede bodde til leie. Men moren tok ham ikke straks ut av skokremfabrikken, og Dickens tilgav henne aldri for dette.<ref name="anguswilson">Wilson, Angus (1970): ''The World of Charles Dickens''. London: Secker and Warburg. ISBN 0140034889. s. 53</ref> Hans senere skolegang ble springende, med noe tid ved Wellington House Academy.

I mai 1827 begynte Dickens som rettsfullmektig hos advokatene Ellis and Blackmore, samtidig som han lærte seg [[stenografi]] for å kunne arbeide som rettsreferent og parlamentsstenograf. Den unge Dickens var en laps, og i 1830 forelsket han seg «vilt og håpløst i en pike langt over hans stand»<ref name="HK">Krabbe, Henning (1972): «Engelsk litteratur» i: ''Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen.'' Redigert av [[Edvard Beyer]] m. fl. Cappelen</ref> , i Maria Beadnell, som sannsynligvis var forbildet for ''Dora'' i David Copperfield. Hennes foreldre fikk slutt på forholdet ved å sende henne på skole i Paris.

== Forfatter ==
[[Fil:Charles Dickens by Daniel Maclise.jpg|thumb|left|upright|Maleri fra 1839 av den unge Dickens, den gang 27 år gammel.]]
[[Fil:Dickens Festival, Rochester. - geograph.org.uk - 112411.jpg|thumb|left|upright|Fra den årlige Dickens-festivalen i Rochester; her er [[Fagin]] og Bill Sikes fra ''[[Oliver Twist]]'' og Miss Havisham fra ''[[Store forventninger]]''.]]
[[Fil:Dickens dream.jpg|thumb|Dickens drømmer om sine hovedpersoner. Maleri fra 1875.<br />«Etter Homer og Shakespeare er nok Dickens den som har skjenket verdenslitteraturen flest udødelige skikkelser. Trolig bærer hele hans forfatterskap preg av at han ved debuten samarbeidet med en karikaturtegner. Personene hans er nettopp karikaturer, med like overdrevne og rendyrkede egenskaper og ansiktstrekk»<ref name="TZ">Tore Zetterholm. ''Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan''. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6</ref>]]
[[Fil:SketchesbyBoz front.jpg|thumb|tittelsiden på debutverket ''Sketches by Boz'' fra 1836.]]
[[Fil:Mr. Pickwick in Chase of his Hat by Robert Seymour.jpg|thumb|Gjennombruddsboken ''[[Pickwick-klubben]]'' er en kavalkade av ulike komiske karakterer, blandet med tjeneren Sam Wellers enkle og appelerende livsfilosofi.]]
[[Fil:Página 3 - Los ladrones de Londres djvu.jpg|thumb|''[[Oliver Twist]]'' fra 1838 skildrer Olivers brutale erfaringer i Londons forbryterverden.]]
[[Fil:Nicholas nickleby38.jpg|thumb|«Skole spiller en fremtredende rolle i Dickens' romaner - mest berømt er den skrekkelige Dotheboys' Hall i ''[[Nicholas Nickleby]]''»<ref name="HK" />]]
[[Fil:A Christmas Carol - Scrooge and Bob Cratchit.jpg|thumb|Den gjerrige forretningsmannen ''Scrooge'' er hovedpersonen i ''[[En julefortelling]]'' (''A Christmas Carol'') fra 1843. Her sammen med den underbetalte kontoristen Bob Cratchit.]]
I 1834 ble Dickens [[journalist]]. Han rapporterte hovedsakelig fra parlamentsdebatter og reiste rundt i Storbritannia for å dekke valgkampene for avisen ''Morning Chronicle''. Småstykker og skisser fra aviser og tidsskrifter samlet han i sin første bok, ''Sketches by Boz'' fra 1836. Han hadde en viss suksess allerede med debutboken, og den ledet til at forlaget ''Chapmann og Hall'' kontaktet ham for å få ham til å skrive en månedlig komisk føljetong basert på foreliggende tegninger av en herreklubb på søndagsjakt. Dickens påpekte at han hadde liten kjennskap til jakt, og han mente også at tegningene burde følge teksten, ikke omvendt.<ref name="HK" /> Fra en beskjeden begynnelse, med et månedlig opplag på 400, vokste ''[[Pickwick-klubben]]'' fra å være en komisk eskapade, til å bli en eventyrlig suksess med {{formatnum:40000}} i opplag, og en bred lesergruppe fra tjenestefolk, til studenter og øvrighetspersoner. Samtidens kritikk berømmet forfatteren både for hans satire over rettsvesenet, og for hans «evne til uforfalsket å gjengi de lavere klassers medfødte vidd».<ref name="HK" />

2. april 1836 giftet han seg med Catherine Hogarth (1816–1879), en datter av redaktøren i ''Evening Chronicle''. De slo seg ned i [[Bloomsbury (London)|Bloomsbury]] i London og fikk etterhvert ti barn. I 1842 reiste de sammen til [[USA]]. Reisen er beskrevet i en kort reiseskildring ''Amerikanske notater'' og er også basis for noen av episodene i ''[[Martin Chuzzlewit]]''.

Dickens fulgte opp suksessen fra ''[[Pickwick-klubben]]'' med to tendensromaner om samtidens oppvekstvilkår. ''[[Oliver Twist]]'' fra 1838 er et angrep på fattiglovene, med mindre humor enn i ''Pickwick-klubben'', men med stort engasjement og melodrama. Allerede på dette tidspunktet opptrer Dickens som en bevisst forsvarer for de svakeste i industrialismens britiske samfunn. I sine senere romaner fortsatte han å sette et kritisk søkelys på mange sosiale skjevheter og bidro til å påskynde reformprosessene for et bedre og mer rettferdig samfunn. Eksempelvis var en av de sosiale tendensene i romanen ''[[Nicholas Nickleby]]'' (1838-39) et «angrep på private kostskoler i [[Yorkshire]]»<ref name="HK" />.

Han hadde suksess med ''Den gamle antivitetsbutikken'' (1840-41), som solgte i {{formatnum:100000}} eksemplarer, og som «særlig huskes for sin skildring av lille Nell og hennes død»<ref name="HK" />. ''Martin Chuzzlewit'' (1843-44) solgte derimot bare {{formatnum:23000}} eksemplarer. Til tross for at det «er en genial roman, er den ingen vennlig bok. Satiren over det pecksniffske hjem er mildest talt syrlig»<ref name="HK" />. Fra 1843 til 1848 skrev Dickens en serie på fem julefortellinger, hvorav bare den første, ''[[En julefortelling]]'', utmerker seg som genial.<ref name="HK" />

Fra slutten av 1840-årene inntreffer det en endring, eller modning, i forfatterskapet. Den første delen av forfatterskapet karakteriseres som «något improviserade och planlösa i formen»<ref name="BO">Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): ''Litteraturens historia i världen''. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7</ref>, mens de senere er «mer omhyggelig komponert»<ref name="HK" /><ref name="TZ" />. Den første av romanene som preges av strammere komposisjon er ''[[Dombey og sønn]]'' (1846–1848), som skildrer et familiefirma i med- og motgang. Også den delvis selvbiografiske jeg-romanen ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]'' (1849–1850) er godt komponert, og er dertil «helt forskjellig fra hans tidligere [bøker], skrevet i en ny stillferdig tone, med tilbakeblikkets lykke, vemod og humor»<ref name="HK" />. Etter ''David Copperfield'' fulgte noen bøker som har blitt beskrevet som «Dickens 'mörka romaner'»<ref name="HK" />: ''[[Bleak House]]'' (1852–1853), ''[[Hard Times]]'' (1854) og ''[[Lille Dorrit]]'' (1855–1857), hvor «det disharmoniske og demoniske hos den ytre sett så joviale forfatteren kommer mer frem.»<ref name="TZ" /> Den første av de tre beskrives som «en nästan absurd beråattelse av den juridiska byråkratiseringen vid högsta domstolen»<ref name="BO" />. ''Hard Times'' er en politisk ladet beskrivelse av arbeidsmiljøet ved et bomullspinneri i en liten by. ''Lille Dorrit'' inneholder riktignok mye humor, men er «dødsens trist i sin grunntone»<ref name="HK" /> og preget av Dickens blandede følelser for samfunnsutviklingen.

Hans økonomiske suksess gav ham råd til å kjøpe stedet ''Gad’s Hill Place'' i [[1856]]. Dette store huset i [[Rochester, Kent|Rochester]] i Kent var særlig betydningsfullt for Dickens fordi han hadde spasert forbi det som barn og hadde drømt om å bo i det. Området var også åstedet for noen hendelser i [[Shakespeare]]s verk ''Henry IV, del 1'', og denne litterære koblingen gledet Dickens.

I 1857, da Dickens forberedte oppføringen av et nytt teaterstykke, engasjerte han profesjonelle skuespillerinner til å spille kvinnerollene. En av dem var Ellen Ternan, som Dickens innledet et livslangt forhold til. Da han døde ble hun i testamentet tilgodesett med en sum som gjorde henne økonomisk uavhengig. Da Dickens ble separert fra sin kone i 1858, var skilsmisse nesten utenkelig, og spesielt for noen så kjent som han var. Han fortsatte å betale [[underholdsbidrag]] til sin fraskilte kone inntil hennes død.{{tr}}

== Sene år ==
Den 9. juni 1865, på hjemvei etter et besøk i [[Frankrike]] sammen med Ellen Ternan, var Dickens involvert i en togulykke i [[Staplehurst]]. De sju fremste vognene i toget styrtet ned fra en bro som var under reparasjon. Den eneste førsteklassevognen som ble stående på skinnene var den som Dickens satt i. Dickens brukte en del tid på å hjelpe de skadde og døende før redningsmannskapene ankom. Men da han skulle forlate ulykkesstedet, kom han på at han hadde glemt det uferdige manuskriptet til «Our Mutual Friend», og returnerte til sin vogn for å hente det. Selv om han ikke ble skadet under ulykken, kom han aldri over den, og hans produktivitet tok nesten slutt. Etter et langt opphold rakk han bare å fullføre «Our Mutual Friend», og begynne på den ufullendte '«The Mystery of Edwin Drood». Mesteparten av sin tid brukte han til offentlige opplesninger av sine mest populære romaner. Opplesningene var utrolig populære, og til tross for dårlig helse og legens advarsler gjennomførte han flere opplesningsturneer i England, Skottland og Irland i 1866-67

2. desember 1867 innledet Dickens sin andre turné med opplesninger i [[USA]], ved et teater i [[New York]]. Turneen i USA fortsatte utover våren 1868, til han 23. april gikk ombord i skipet som førte ham hjem til England. Opplesningene fortsatte neste år på De britiske øyer, og energien og følelsene han brukte på å opptre, med individuelle stemmer for hver rolle, antas å ha bidratt til hans tidlige død. Turneen i 1869 måtte avbrytes etter at han fikk et lett slag, men han gjenopptok opplesningene i London i 1869.

Han ble rammet av et nytt slag mens han arbeidet hjemme på Gad's Hill med manuskriptet til «Edwin Drood». Neste dag, den 9. juni 1870, på dagen fem år etter Staplehurstulykken, døde han, i en alder av 58 år. Til tross for sitt ønske om å bli gravlagt i [[Rochesterkatedralen]] ble han gravlagt i «Poet's Corner» i [[Westminster Abbey]]. Inskripsjonen på hans grav er: «He was a sympathiser to the poor, the suffering, and the oppressed; and by his death, one of England’s greatest writers is lost to the world.» (Han sympatiserte med de fattige, de som led vondt, de undertrykkede, og ved hans død er en av Englands største diktere tapt for verden.)

== Dickens i ettertid ==
I 1880-årene ble det historiske Eastgate House i [[Rochester (Kent)|Rochester]] i [[Kent]] omgjort til et Charles Dickens-museum, og en årlig Dickens-festival blir siden 1978 arrangert i byen. Eastgate House ble stengt i 2004 av [[Medway]] kommunestyre for å spare utgifter, men en «Dickens World» temapark ble åpnet i 2007 i [[Chatham]], som ikke ligger så langt unna. Dickens' fødested i [[Portsmouth]] er også gjort om til et museum. [[Charles Dickens Museum]] i [[Holborn]], London er bygget opp i huset hvor Dickens bodde 1837-39.<ref>[http://www.dickensmuseum.com/ dickensmuseum.com]</ref> [[Victoria and Albert Museum]] har mange gjenstander som knyttes til forfatteren.<ref>[http://www.vam.ac.uk/page/c/charles-dickens/ V&A]</ref>
 
Oppfatningen av Dickens' forfatterskap har variert gjennom tidene, og det finnes ingen entydig samlet dom. Vurderingene var mest negative i tiårene omkring 1900. Da ble han blant annet kritisert for sentimentalitet, usannsynlige hendelser og innviklede intriger, grotesk karikerte skikkelser og en ulykksalig hang til happy ending.<ref name="HK" /> Motsatt er han blant annet også berømmet for sine personskildringer, for sitt sosiale engasjement og for sin fortellerglede. I den fellesnordiske ''Verdens litteraturhistorie'' (Cappelen, 1972) pekes det, i oppsummeringen av Dickens forfatterskap, på at «hver ny generasjon trekker fram nye sider av forfatterskapet. Vår generasjon kritikere har særlig beskjeftiget seg med nattsiden av Dickens' dikterbegavelse, hans uhyggesskildringer, symbolikken, hans forhold til det underbevisste. [...] kanskje det nå er på tide å vende tilbake til den Dickens hans samtid kjente: humoristen med den uimotståelige, barokke fantasi, den varmhjertede forsvarer av de lidende …»<ref name="HK" />

Dickens' romaner har vært grunnlag for svært mange filmer og tv-serier.<ref>Se profil på Internet Movie Database</ref> ''Oliver Twist'' var grunnlaget for en musikal i 1960 (''[[Oliver!]]'') som ble filmet i 1968 (''[[Oliver! (film)|Oliver!]]''), og romanen har også dannet grunnlag for [[Disney]]-tegnefilmen ''[[Oliver og gjengen]]'' (1988), med katter i mange av rollene. ''[[En julefortelling]]'' har blitt filmet med [[Albert Finney]] (musikalfilmen ''[[Scrooge (1970)|Scrooge]]''), som [[Oscar for beste animerte kortfilm|Oscar]]vinnende kortfilm (''[[A Christmas Carol (1971)|A Christmas Carol]]'' i 1971), med [[Andeby|Disney-figurer]] (''[[Mickey's Christmas Carol]]'' 1983), med [[Muppet]]figurer og [[Michael Caine]] (''[[En Muppet julefortelling|The Muppet Christmas Carol]]'' 1992), og med [[Jim Carrey]] (''[[A Christmas Carol (2009)|A Christmas Carol]]'' 2009).

== Forfatterskapet i utvalg ==
* ''[[Sketches by Boz]]'' (1836)
* ''[[Pickwick-klubben]]'' (1836–1837)
* ''[[Oliver Twist]]'' (1837–1839)
* ''[[Nicholas Nickleby]]'' (1838–1839)
* ''[[Den gamle antikvitetsbutikken]]'' (''The Old Curiosity Shop'') (1840–1841)
* ''[[Barnaby Rudge]]'' (1841)
* ''[[En julefortelling]]'' (''A Christmas Carol'') (1843)
* ''[[Martin Chuzzlewit]]'' (1843–1844)
* ''[[The Chimes]]'' (1844)
* ''[[The Cricket on the Hearth]]'' (1845)
* ''[[Dombey og sønn]]'' (1846–1848)
* ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]'' (1849–1850)
* ''[[Bleak House]]'' (1852–1853)
* ''[[Hard Times]]'' (1854)
* ''[[Lille Dorrit]]'' (1855–1857)
* ''[[To byer]]'' (''A Tale of Two Cities'') (1859)
* ''[[Store forventninger]]'' (''Great Expectations'') (1860–1861)
* ''[[Vår felles venn]]'' (''Our Mutual Friend'') (1864–1865)
* ''[[Mysteriet Edwin Drood]]'' (''The Mystery of Edwin Drood'') (uferdig) (1870)

== Portretter ==
<gallery>
Francis Alexander - Charles Dickens 1842.jpeg|Maleri av Dickens i Boston 1842.
Charles Dickens 1850.jpeg|Fotografi av Dickens, ca. 1850.
Charles Dickens by Ary Scheffer 1855.jpg|Dickens malt av [[Ary Scheffer]], 1855.<ref>Dickens skrev til John Forster om erfaringen: «I can scarcely express how uneasy and unsettled it makes me to sit, sit, sit, with ''Little Dorrit'' on my mind.»</ref>
Charles Dickens circa 1860s.png|Dickens på 1860-tallet.
Charles Dickens by Watkins c1860s.png|Fotografi av [[John Watkins (fotograf)|John & Charles Watkins]], ca 1860-tallet
Charles Dickens2.jpg|Dickens
Charles Dickens 3.jpg|Dickens
Charles Dickens - Project Gutenberg eText 13103.jpg|Dickens
NSRW Charles Dickens.png|Dickens
Charlesdickens.jpg|Dickens
Charles Dickens circa 1860.jpg|Fotografi av Dickens av [[Jeremiah Gurney|Jeremiah Gurney & Son]], New York, 1867.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
{{Wikiquote|Charles Dickens}}
* [http://charlesdickenspage.com/index.html Charlesdickenspage.com]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dickens, Charles}}
[[Kategori:Charles Dickens| ]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Britiske journalister]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Engelske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Personer fra Portsmouth]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]