Redigerer Charles-Martial Allemand-Lavigerie

{{Infoboks biografi}}
''' Charles-Martial Allemand-Lavigerie ''' (født [[31. oktober]] [[1825]] i Saint-Esprit ved Huire i [[Frankrike]], død [[26. november]] [[1892]] i [[Alger]], i dagens [[Algerie]]) var en av [[den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. Han opprettet misjonsordenen ''De hvite fedre'', og var [[erkebiskop]] av [[Alger]] [[1867]]&ndash;[[1891]], og dessuten av [[Kartago]] [[1884]]&ndash;[[1891]]. 
[[Fil:Lavigerie.jpg|thumb]]
Han ble kreert til [[kardinal]] i [[1882]] av pave [[Leo XIII]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble presteutdannet ved [[Saint-Sulpice|St Sulpice]] i [[Paris]] og presteviet i 1849. Han var progfessor i kirkehistorie ved [[Universitetet i Paris|Collège de Sorbonne]] fra 1854 til 1856.{{Sfn|Sollier|1913}}

=== Den islamske verden ===
I 1856 ble han ansvarlig for ledelse av skoler i Midtøsten, og det var da han fikk sin førdte berøring med [[islam|den islamske verden]]. ''C'est là'', skrev han, ''que j'ai connu enfin ma vocation''.{{Sfn|Chisholm|1911}} («Det var der jeg lærte mitt kall å kjenne».) I 1860 reiste han til Libanon og Syria for å administrere assistansen til kristne der, etter en massaker på den forøvet av [[drusere]].<ref name="dacb">[http://www.dacb.org/stories/algeria/lavigerie_charles.html Shorter, Aylward. "Lavigerie, Charles Martial Allemand", ''Dictionary of African Christian Biography'', 2003]</ref>

Hans virksomhet i området og særlig innsats drusernes ofre gjorde ham snart bemerket.

=== Biskop ===
To år etter ble han utnevnt til biskop av [[Nancy]], hvor han forble i fire år, og administrerte bispedømme med utmerkelse. Han takket nei til utnevnelse til erkebiskop av [[Lyon]], og bad i stedet om å bli sendt til [[Alger]] som da nettopp var blitt elevert til erkebispesete.<ref name="dacb" /> Lavigerie ankom Afrika den 11. mai 1868, da en stor hungersnød var begynt å gjøre seg gjeldende, og han begynte i november å samle sammen foreldreløse barn til landsbyer.

Dette ble ikke sett på med velvilje av [[marskalk Mac Mahon]], generalguvernør for Algerie, som fruktet at den maghrebske verden ville anse det som et brudd på den religiøse fred. Han mente at den muslimske tro, som var statsinstitusjon i Algerie, burde vernes mot proselyttisme. Han lot erkebiskopen vite at hans innsats bare skulle gjelde kolonisatorene fra Frankrike. Lavigerie gjorde det klart at han så det som sin oppgave å tjene hele Algeries befolkning.

Kontakten med den stedlige befolkning under hungersnøden gav ham en overdreven tro på at en massekonversjon til kristendommen stod for døren, og hans entusiasme var så stor at han tilbød å fratre sitt erkebispesete for å kunne vie seg helt og fullt for misjonene. Pave [[Pius IX]] nektet dette, men gav ham en koadjutor, og gav ham ansvar for hele det ekvatoriale Afrika.

=== ''De hvite fedre'' ===
I 1868 grunnla han [[De hvite fedre|Société des missionnaires d'Afrique]], allment kjent som ''Pères Blancs''  eller ''De hvite fedre'', etter de hvite magrebske gevanter de bar.<ref name="dacb" /> Lavigerie skrev selv misjonsselskapets regel.

I 1870 var erkebiskop Lavigerie en ivrig støtter av den pavelige ufeilbarlighet.

I 1871 var han to ganger kandidat til den franske nasjonalforsamling, men tapte begge ganger.<ref>François Renault, ''Le Cardinal Lavigerie'', Paris, Fayard, 1992, s. 205-206.</ref> Han grunnla [[Notre Dame d'Afrique]] i 1872.<ref name="WDL">{{Cite web|url = http://www.wdl.org/en/item/8766/ |title = Notre Dame d’Afrique and Carmelite Convent, Algiers, Algeria |website = [[World Digital Library]] |date = 1899 |accessdate = 2013-09-25 }}</ref>

I 1874 grunnla han Sahara og Sudan-misjonen, sendte misjonærer til [[Tunis]], [[Tripoli (Libya)|Tripoli]], Øst-Afrika og Kongo.{{Sfn|Sollier|1913}}

Fra 1881 to 1884 gav hans innsats i [[Tunisia]] en så stor prestisje i Frankrike at den beveget [[Léon Gambetta]] til den kjente erklæring, ''L'Anticléricalisme n'est pas un article d'exportation'' («antiklerikalismen er ikke en eksportartikkel») og førte til at Algerie ble fritatt for de restriktive franske dekreter mot de religiøse ordenssamfunn.{{Sfn|Chisholm|1911}}

Den 27. mars 1882 ble Lavigerie kreert til kardinal, med ''[[Sant'Agnese fuori le mura]]'' som sin [[tittelkirke]] i Roma,<ref>[http://www.gcatholic.org/churches/cardinal/101.htm Cardinal Title of S. Agnese fuori le Mura] GCatholic.org Online</ref>, mens hans stor eambisjon var å gjenreise den hellige Kyprians bispestol. I dette var han også fremgangsrik, for med en bulle av 10. november 1884 ble metropolitansetet Karago gjenopprettet, og Lavigerie mottik palliet den 25. januar 1885.{{Sfn|Chisholm|1911}}

=== Slaveriet ===
I sin funksjon som grunnlegger av ''de hvite fedre'', som drev misjonsarbeide rundt noen av de store østasiatiske sjøer, ble Lavigerie direkte konfrontert med menneskerov og slaveri. Etter hans oppfatning var det særlig muslimske slavehandlere som var ansvarlige. Den 1. juli 1888 holdt han en tale i Paris der han karakteriserte muslimer som de som hadde satt slaveriet i system, og oppfordret Europa til et nytt korstog mot islam. På lignende vis ytret han seg den 15. august samme år i [[Brussel]], der han gikk inn for et mer begrenset korstog i [[Belgisk Kongo]]. Også i [[London]] holdt han et foredrag.

Som resultat av de mange presserapporter ble det mange steder grunnlagt anti-slaveri-selskaper. Resonans fant Lavigeries fremstilling også i den muslimske verden, fremfor alt i [[Det osmanske rike]]: Her utkom det en rekke verker som fra islamsk synsvinkel tilbakeviste Lavigeries påstander om at islam skulle begunstige slaveriet. Det ble fremholdt at slaveriet kunne spores tilbake til [[Aristoteles]]' og antikkens tid, og at dermed slaveriet var vesentlig eldre enn islam. Dessuten ble det i disse verkene hevdet at den islamske – og fremfor alt den osmanske – form for slaveri var av «mildt slag» hva gjaldt omgangen med slavene, og var meget bedre enn de former som hadde utspring i den europeiske kulturkrets.

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Giovanni Francesco Albani (1720-1803)|Giovanni Francesco Albani]] (1720-1803) *1760
* Kardinal [[Carlo Rezzonico den yngre]] (1724-1799) *1773
* Kardinal [[Antonio Dugnani]] (1748-1818) *1785
* Erkebiskop [[Jean-Charles de Coucy]] (1724-1799) *1790
* Erkebiskop [[Jean-Joseph-Marie-Victoire de Cosnac]] (1764-1843) *1819
* Kardinal [[Clément Villecourt]] (1787-1867) *1836
* Kardinal [[Charles-Martial-Allemand Lavigerie]] (1825-1892) *1863<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/balla.html www.catholic-hierarchy.org alla], lest 22. februar 2022</ref>

== Litteratur ==
* ''Charles Cardinal Lavigerie, Erzbischof von Karthago und Primas von Afrika (1825–1892)'', In: ''Der Katholik, Zeitschrift für katholische Wissenschaft und kirchliches Leben'', 27. Jg., Heft 3, S. 248–266 <ref>[http://idb.ub.uni-tuebingen.de/diglit/kath_1897_015/0254?sid=d5c42a8e34a88c9f413435fb9689e3ae Charles Cardinal Lavigerie, Erzbischof von Karthago und Primas von Afrika (1825–1892), Teil 1]</ref> und Heft 4, S. 356–377 <ref>[http://idb.ub.uni-tuebingen.de/diglit/kath_1897_015/0362?sid=d5c42a8e34a88c9f413435fb9689e3ae Charles Cardinal Lavigerie, Erzbischof von Karthago und Primas von Afrika (1825–1892), Teil 2]</ref>, Kirchheim, Mainz 1897
* Heinz Gstrein: ''Der Karawanenkardinal. Charles Lavigerie, Kardinalerzbischof von Algier u. Carthago, Primas von Afrika sowie Gründer d. Weissen Väter''. St. Gabriel, Mödling 1982 – ISBN 3-87787-134-8
* Felix Klein: ''Le cardinal Lavigerie et ses œuvres d'Afrique.'' – Paris 1890 (dt.: ''Cardinal Lavigerie und sein afrikanisches Werk.'' - Straßburg: Le Roux, 1893)
* Ludovic de Colleville, Le Cardinal Lavigerie (1905)
* François Renault: ''Le Cardinal Lavigerie, 1825-1892. L'Église, l'Afrique et la France'' – Paris: Fayard, 1992 – ISBN 2-213-02898-2
* Joseph Perrier: ''Vent d'Avenir - Le cardinal Lavigerie (1825-1892).'' – Karthala, 1992 – ISBN 2-86537-359-2
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070716145621/http://www.bautz.de/bbkl/l/Lavigerie.shtml |band=4|spalten=1269-1272|autor=Karl Mühlek|artikel=Lavigerie, Charles-Martial-Allemand}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1882.htm#Lavigerie Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lavigerie, Charles Martial Allemand}}
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Ikkealgeriske katolske biskoper i Algerie]]
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Franske medlemmer av De hvite fedre]]
[[Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Misjonærer i Algerie]]
[[Kategori:Katolske misjonærer]]
[[Kategori:Franske misjonærer]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Bayonne]]
[[Kategori:Franske abolisjonister]]
[[Kategori:Deltakere på Første Vatikankonsil]]