Redigerer Chaperon (hodeplagg)

[[File:Artista fiorentino, ritratto di Lorenzo de' Medici, terracotta policroma, probabilmente da un modello di verrocchio e orsino benintendi, XV-XVI sec 02.JPG|thumb|upright|Den florentinske statsmannen [[Lorenzo de' Medici]] (1449–1492) med kaprun (chaperon). Hodeplagget er en videreutviklet formvariant av middelalderens [[struthette]], et plagg som fra 1300-tallet ble båret på en helt ny måte: Det var meningen å trekke på seg hettekragen med hodet opp gjennom halsen på plagget, men man satte isteden  ansiktshullet ned på hodet. Dermed oppstod en merkelig lue med skulderkappen og hettestruten hengende ned. {{byline|type=Skulptur|Byste i farget terracotta, etter [[Andrea del Verrocchio]] og [[Orsino Benintendi]].}}]]
'''Chaperon''', også kalt '''kaprun''' på dansk og norsk<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041504013|tittel=Nordisk kultur : samlingsverk. 15:B : Dragt|etternavn=Poul Nørlund, direktør for Nationalmuseet, København|forlag=Bonnier|side=44|utgivelsesår=1941}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004048|tittel=Kropp og klær|forfatter=Broby-Johansen, R.|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=236|utgivelsesår=1953}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kaprun|tittel=kaprun — ODS|besøksdato=2021-03-08|verk=ordnet.dk}}</ref> og i eldre tid '''kapperøllike''',<ref>{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kapper%C3%B8llike&search=S%C3%B8g|tittel=kapperøllike — ODS|besøksdato=2021-03-08|verk=ordnet.dk}}</ref><ref name="Salmonsens XI 791">{{Kilde www|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0391.html|tittel=Dragt : Hætteslaget|besøksdato=2021-03-08|språk=da|verk=373 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind VI: Demeter—Elektriske Sikringer) (via runeberg.org)}}</ref> er forskjellige historiske hodeplagg som ble båret av kvinner og menn i [[middelalderen]] i [[Europa]]. Betegnelsen brukes særlig om en turbanliknende  formvariant av [[struthette]].

Kapruner var opprinnelig hetteslag,<ref name="Salmonsens XI 791" /> altså skulderkapper med hette, gjerne med 
haleformet hettespiss. På 1300-tallet ble det imidlertid [[mote]] å gå med de varme skulderhettene som en luftigere bylt oppå hodet: Man stakk ikke hodet opp gjennom halsåpningen på vanlig måte, men rullet tilbake stoffkanten omkring ansiktsåpningen til den dannet en ring som deretter ble satt ned på toppen av hodet. 

Den nye måten å bære plagget på, gjorde at det forandret utseende totalt. Istedenfor skulderkappe med spiss hette fikk man en merkelig lue med hodekrans, der skulderkappen og hettetuten hang ned, som tøystykker man kunne dandere på siden eller drapere omkring halsen.<ref name="Salmonsens XI 791 " /> Plagget ble tilpasset den nye bæremåten og endte som overdådige og stoffrike [[hatt]]er. Disse ble overklassemote blant menn i den franske [[gotikk]]en på 1400-tallet. 

Ordet ''chaperon'' er [[fransk]] for «[[hette]]» eller «[[lue]]» og uttales enten «sjap'rång»,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448222|tittel=Fremmedordbok : chaperon|forfatter=Berulfsen, Bjarne|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=52|utgivelsesår=1969}}</ref> [ʃaprõ] eller [ʃapərˈɔ].<ref name="snl chaperon">{{Kilde oppslagsverk|tittel=chaperon|url=http://snl.no/chaperon|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-20|besøksdato=2021-03-08|språk=nb}}</ref> Det er dannet av ''chape'' som igjen er hentet fra [[middelalderlatin]] ''cappa'', '[[Kappe (plagg)|kappe]]'.

== Historikk og utbredelse ==
[[Fil:Van Eyck-Sendelbinde.jpg|thumb|upright|«Mann med blå kaprun» av den flamske maleren [[Jan van Eyck]] (1385–1441). De draperte stoffstykkene er dekorert med tunger eller fliker, et typisk formideal i [[flammegotikk]]en (''flamboyant''). ]]

[[Fil:Jan van Eyck 088.jpg|thumb|upright|Den italienske kjøpmannen [[Arnolfinis bryllup|Giovanni Arnolfini]] med [[turban]]liknende kaprun ca. 1435.{{Byline|type=Maleri|[[Jan van Eyck]]}}]]
[[Fil:Philip the good.jpg|thumb|upright|[[Filip III av Burgund]] (Filip den gode, 1396–1467) hertug av [[Hertugdømmet Burgund|Burgund]].{{Byline|type=Maleri|[[Rogier van der Weyden]] (1399/1400–1464)}}]]
De første hetteslagene i middelalderen var struthetter, hettekrager med kort og etter hvert svært lang strut eller hettespiss. Plagget endret form med skiftende moter, og chaperonene utviklet seg til store hatter, gjerne flate og med polstret hodekrans, som ble utstyrt med korte eller lange stoffstykker som hang ned på skulderne eller ble slynget omkring hodet og halsen som et [[hodetørkle]] eller [[sjal]]. 

Både hetter og [[lue]]r, for eksempel ettersittende [[kveif]] med knytebånd, var vanlig blant rike og fattige. Overdådige chaperon-varianter ble imidlertid bare tatt i bruk av menn i den vesteuropeiske [[overklassen]], i perioden fra rundt 1350 til 1470. Plaggene ble karakteristiske for den [[seingotisk]]e klesstilen i det [[Burgund|fransk-burgundiske]] kulturområdet, der den overdrevent utsmykkede [[flammegotikken]] (''flamboyant'') varte til 1500-tallet. De dekorative tøystykkene og stoffremsene som hang ned, var etterlevninger etter hettehalen på struthettene. Tekstilene kunne være i sterke farger og dekorert med slisser eller tunger i kantene. 

Utviklinga fra hette- til hatte-form skjedde ved  at en omkring 1300 begynte å bære de tradisjonelle hetteslagene, som var trange ihalsen og kunne være varme, som en drapert bylt oppe på hodet; istedenfor å tre hettekappene på vanlig måte over skuldrene og ansiktet ut foran, la en hele plagget oppå issen og valgte «feil» hull, det vil si trakk ansiktsåpninga ned som ei lue. Det løse kappeslaget eller halsenden ble dandert i den ene sida eller i nakken med hettestruten hengende ned på den andre, eventuelt knytta omkring hodet med den ytterste, løse tuppen ned.<ref name="Salmonsens XI 791 " />

Bruken av enkle kragehetter har holdt seg i flere tradisjonelle [[munk]]edrakter.<ref name="Salmonsens XI 791" /> [[Kapusinermunk]]ene («hettemunker»), en streng tiggermunkorden som ble opprettet i 1525, bar brun [[munkekutte]] med spiss hette. På kuttene er hettene gjerne fastydd til selve [[kjortel]]en.

== Betegnelser og ordbakgrunn ==
''Sendelbinde'' eller ''Zindelbinde'' («silkebånd») er en tysk betegnelse på hatteforma chaperoner. Også på dansk og norsk forekommer formen ''sendelbinde''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808145|tittel=Våre klær gjennom tidene|forfatter=Hansen, Henny Harald|forlag=Cappelen|side=126|utgivelsesår=1955}}</ref> Ordet kommer fra det [[middelhøytysk]]e ordet ''zendal'' som ble brukt om et slags [[silke]]stoff, og ''sendelbinde'' betyr da 'silkebind'. ''Sendelbinde'' kan brukes om hele hodeplagget, men oftest om bare stoffstrimlene, enten det er smale, draperte tøystykker eller den lange hettespissen på struthetter. Hele hodeplagget med draperiene omtales vanligvis som ''chausse'' eller ''chaperon'',  et fransk ord som dessuten kan betegne andre hetteplagg, blant annet åpen struthette. Middelalderens spisse hetteslag kalles for øvrig gjerne internasjonalt ''Gugel'' som på tysk. 

På [[engelsk]] blir hattetypen oftest omtalt som ''chaperon''. Varianten med hatt, stoffolder og langt bånd blir også spøkefullt omtalt som ''dead chicken hat'' («død-høne-hatt»). På engelsk brukes ellers den [[latin]]ske betegnelsen ''liripipe'' om pyntebånd og lange hettespisser. ''Liripipe'' kan i tillegg benyttes om den lange tåspissen på [[snabelsko]] og i moderne engelsk også om [[dusk]]en på ulike typer akademiske hodeplagg. 

Jamfør ellers ''Le petit chaperon rouge'' som er det franske navnet på eventyrfiguren [[Rødhette]].<ref name="snl chaperon" /> 

<gallery>
Maciejowski Bible cappa.png|Chaperon i opprinnelig form som [[struthette]] (''Gugel'') med hetta trukket ned. [[Kappe (plagg)|Kappa]] kunne også være kortere. Fra [[Maciejowski-bibelen]], en polsk bildebidel fra ca. 1250.
Meister des Jouvenel des Ursins 001 detail 2.jpg|Kvinne med enkel, åpen chaperon. Hetehalen kalles ''Sendelbinde'' på tysk og ''liripipe'' på engelsk. Fransk [[miniatyrmaleri]] fra 1460.
33-vento orientale Taccuino Sanitatis Casanatense 4182 detail..jpg|Utsnitt fra en bokillustrasjon fra [[Tacuina sanitatis]], et middelaldermanuskript om helse og velvære fra 1300-tallet. Mannen er iført chaperon med lang stoffhale.
Dräkt,_Florentinskt_adelsman,_Nordisk_familjebok.png|[[Firenze|Florentinsk]] adelsmann fra 1400-tallet iført chaperon, [[hoser]] og [[vams]] med pynteermer.{{Byline|type=Illustrasjon|''[[Nordisk familjebok]]''}}
Burgundian nobleman.jpg|Adelsmann fra [[Burgund]] med sendelbinde og sid [[kjortel]]<!-- med belte og [[dolk]]--> ca. 1470. Moderne rekonstruksjon.
690px-Rogier van der Weyden- Seven Sacraments Chaperon detail edited.jpg|Detalj fra «De sju sakramentene» av [[Rogier van der Weyden]] fra 1440-åra viser barnedåp med mann med en kaprun festet på skulderen. Kvinnen til venstre har polstra hodekrans med [[hakelin]], den andre todelt [[hennin]].
</gallery>

== Se også ==
* [[Struthette]], chaperon eller kappehette med lang spiss
* [[Turban]], hodeplagg av drapert eller vikla tøystykke
* [[Barett]], flat, rund hatt som ble særlig populær på 1500-tallet

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]