Redigerer Champagneglass

[[Fil:Champagneglass,_Norsk_Folkemuseum_NF.1971-0763.jpg|mini|Champagneglass med smal klokke, høyde 17 cm. [[Norsk Folkemuseum]] NF.1971-0763. Foto Anne-Lise Reinsfelt]]

'''Champagneglass''' (eller '''sjampanjeglass'''), glass til å drikke [[champagne]] eller annen [[musserende vin]]<ref>Musserende brukes om vin eller mineralvann som avgir kullsyre i små bobler når flasken åpnes.</ref> av.

[[Fil:Champagneglass,_Norsk_Folkemuseum_NF.1976-0354.jpg|mini|left|Champagneglass med vid klokke, høyde 9,8 cm. [[Norsk Folkemuseum]]. NF.1976-0354 Foto Anne-Lise Reinsfelt.]]

Det finnes to typer champagneglass. Det ene har lav, vid klokke (beholder), og det andre har en klokke som er høy og smal. Begge typer har stett. Champagneglass rommer gjerne ca. 0,2 liter.

På [[Hurdal Glassverk]] ble det laget champagneglass fra [[1783]]. Formen på disse glassene er usikker, men de hadde trolig en høy, smal klokke slik det var vanlig inntil midten av 1800-tallet da den vide typen kommer på moten.<ref>Polak (1974) s. 62-64.</ref> Senere er det også langet champagneglass både på [[Gjøvik Glassverk]]<ref>Korshavn (1994) s. 150-151.</ref> og på [[Hadeland Glassverk]].

Ved skjenking har champagnen lett for å bruse kraftig, men dette kan reduseres ved å holde glasset på skrå og helle mot innsiden av klokken.
[[Fil:Champagnevisp.jpg|mini|Champagnevisp i [[sølv]] fra ca 1980. Den er formet som en [[golfkølle]] i miniatyr, og når den ikke er i bruk kan vispen trekkes inn i stammen. Høyde med utslått visp 14 cm.]]

Gjester som vil redusere kullsyreinnholdet før de drikker, kan ha med seg en champagnevisp. Det er en liten visp som brukes for å røre i glass slik at kullsyren skilles ut gjennom sterkere bobling. En champagnevisp er sammenleggbar slik at vispen kan trekkes inn i skaftet når den ikke er i bruk. Den er gjerne laget i [[sølv]].

Om formen på glassene skal være vid eller smal øverst, har vært gjenstand for diskusjoner. Noen mener den trange varianten er riktig, siden duften derfra vil gå mest mulig konsentrert til nesen. Andre mener at det blir for konsentrert, lammer litt smaks- og luktesans og hindrer at resten av drikken kan nytes med alle nyanser i full utstrekning.

==Litteratur==

*Korshavn, Jan Håvar (1994): ''Norske empire glass. Gjøvigs Glassværk 1807-1843.'' Gjøvik.
*[[Ada Polak|Polak, Ada]] (1974): ''Gamle vinglass.'' Oslo. ISBN 82-7003-005-8
*[[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): [https://www.nb.no/items/176e62195fcf2b8ee43fdca92265d62c?page=0&searchText=Nomenklatur%20for%20drikkestell  ''Nomenklatur for drikkestell''], med tegninger av Torill Sand. Oslo: Norsk Kunst- og Kulturhistoriske Museer, via Nasjonalbiblioteket

==Eksterne lenker==
* [http://digitaltmuseum.no/search?q=champagneglass&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se champagneglass i DigitaltMuseum]

==Noter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Alkohol]]
[[Kategori:Vin]]