Redigerer Cerrado

[[Fil:Cerrado ecoregion.jpg|thumb|Cerradoens utbredelse i [[Sør-Amerika]]]]
[[Fil:Cerrado.jpg|thumb|Typisk [[vegetasjon]] på cerradoen, som ellers også består av enorme åpne [[gras]]sletter]]
'''Cerradoen''' er en tropisk [[savanne]] i [[Sør-Amerika]], og mesteparten ligger i det indre av [[Brasil]].

Cerradoen er et [[biom]] med et areal på 1&nbsp;916&nbsp;900&nbsp;km², som dekker deler av delstatene [[Goiás]], [[Distrito Federal|Det føderale distrikt]] samt mesteparten av delstatene [[Mato Grosso]], [[Mato Grosso do Sul]] og [[Tocantins]]. Videre dekker den de vestlige delene av [[Minas Gerais]] og [[Bahia]] de sørligste delene av [[Maranhão]] og [[Piauí]] samt mindre deler av [[São Paulo (delstat)|São Paulo]] og [[Paraná (delstat)|Paraná]]. Den strekker seg også inn i de nordøstlige deler av [[Paraguay]] og de østlige deler av  [[Bolivia]]. Cerradoen utgjør 22% av Brasils landareal og er på størrelse med [[Alaska]].

Cerradoen er karakterisert med et variert plante- og dyreliv. Blant annet lever den sjeldne [[hyasintara]]en kun her. På de enorme grasslettene finner man også titusenvis av [[termitter|termittuer]], selve grunnlaget til [[kjempemaursluker]]ens (''Myrmecophaga tridactyla'') [[evolusjon]]ære suksess. 

Cerradoen var sett som utfordrende for jordbruk fram til Brasils forskningssenter for jordbruk og dyrehold, Embrapa, oppdaget at den kunne gjøres tilgjengelig for dyrking ved å tilsette fosfor og [[kalk]]. Dette arbeidet startet på 1990-tallet. Idag drives kvegdrift, samt produksjon av [[soya]]bønner, mais og ris i dette landskapet.

Den første som detaljert beskrev cerradoen var den danske botanikeren [[Eugen Warming]] (1892) i boken ''Lagoa Santa''.  Der beskrev han hovedtrekkene i vegetasjonen i delstaten Minas Gerais.

[[Nobels fredspris]]vinner i [[1970]], [[Norman Ernest Borlaug|Norman Borlaug]], har beskrevet cerradoen som et av de siste store områder på jorden som egner seg nydyrkning for jordbruk. Nasjonalparkene [[Chapada dos Veadeiros]] og [[Emas]] er derfor opprettet for å bevare deler av Cerradoen.

Store mengder forskning har bevist at cerradoen er den mest frodige av alle tropiske savanner, og hjem til en rekke [[endemisk]]e arter, blant annet 14 av områdets 200 [[pattedyr]], 10&nbsp;000 plantearter og 10 fuglearter.

== Klima ==

Cerradoens klima er typisk for de fuktigere [[savanne]]regionene i verden.  Det er et relativt fuktig [[tropisk klima]].  Året har to dominerende årstider, den tørre og den fuktige.  Gjennomsnittstemperaturen varierer mellom 22 og 27&nbsp;°C og nedbørsmengden mellom 800–2000&nbsp;mm over 90% av området.<ref name=ratter>RATTER, J.A.; RIBEIRO,J.F. & BRIDGEWATER, S. (1997) The Brazilian Cerrado vegetation and Threats to its Biodiversity. Annals of Botany, 80: pp. 223-230</ref>  Regionen har også en veldig sterk tørkesesong under den sørlige vinteren (omtrent april-september).<ref name="ratter" />

==Flora==

Cerradoen er kjent for unike plantearter.<ref name="ratter" />  Den har et skiftende lappeteppe av habitater, med den savannelignende cerradoen selv på godt drenerte områder beliggende mellom  [[galleriskog]] som vokser langs elveleier.<ref name="ratter" /><ref name=vierra>VIERRA, E.M. & MARINHO-FILHO, J. (1998). Pre- and Post-Fire Habitat Utilization by Rodents of Cerrado from Central Brazil. Biotropica, 30: pp. 491-496</ref>  Mellom corradoen og galleriskogen er et område med vegetasjon, kjent som fuktig ''campo'', med tydelige grenser i oppover- og nedoverbakke hvor treveksten er begrenset på grunn av periodiske variasjoner i grunnvannsnivået.

Savannedelen av cerradoen er mangeartet skogland.  Goodland (1971) delte cerradoen i fire katogier, sortert fra minst til mest dekning: ''campo sujo'', underskog med et og annet lite tre opp til 3 m høye, ''campo cerrado'' som er litt tettere bevokst med trær med gjennomsnittshøyde rundt 4 m, ''cerrado sensu stricto'' med trelunder med omtrent 6 m høye trær og ''cerrado'' hvor det er nær 50% bevokst med høyde på trærne på rundt 9 m.<ref name=goodland>GOODLAND, R. 1971. A physiognomic analysis of the 'cerrado' vegetation of central Brazil. ''Journal of Ecology'', 59: 411- 419</ref>

Omtrent 800 forskjellige trearter finnes på cerradoen.<ref name="ratter" />  De inkluderer [[erteblomstfamilien]] (153), ''[[malpighiaceae]]'' (46), [[myrtefamilien]] (43), ''[[melastomataceae]]'' (32) og [[maurefamilien]] (30).<ref name=herringer>HERRINGER, E.P.; BARROSO, G.M.; RIZZO J.A. & RIZZINI C.T. 1977. A Flora do Cerrado. In FERRI M.G. ed. ''IV SimpoUsio sobre o cerrado''. São Paulo, Brazil. 211-232</ref>  Mye av cerradoen er dominert av ''[[vochysiaceae]]'' (23 arter) på grunn av mangfoldet i slekten ''[[qualea]]''.<ref name="ratter" />

== Se også ==
* [[Savanne]]
* [[Pampa]]
* [[Prærie]]
* [[Puna]]
* [[Gresslette]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0704_full.html Cerrado (World Wildlife Fund)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cerrado| ]]
[[Kategori:Økoregioner]]
[[Kategori:Sletter]]
[[Kategori:Brasils natur]]
[[Kategori:Brasils geografi]]