Redigerer Cellulose

[[Fil:Cellulose-2D-skeletal.svg|thumb|right|260px|Cellulose, en linær [[polymer]] av D-[[glucose]]enheter linket med β(1→4)-[[glucosebining]]er.]]
[[Fil:Cellulose-3D-balls.png|thumb|right|260px|Tredimensjonal struktur av cellulose, med fire glucoseenheter. (Sort=karbon; rød=oksygen; hvit=hydrogen.)]]
'''Cellulose''' (C<sub>6</sub>H<sub>10</sub>O<sub>5</sub>)<sub>n</sub>, også kalt '''kostfiber''', er et [[polysakkarid]]. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av [[glucose|β-glukose]]enheter som er bundet sammen av β 1→4 bindinger. Kjedelengden kan være fra noen hundre til fler titalls tusen enheter.<ref name="Crawford">{{cite book | author=Crawford, R. L. | title=Lignin biodegradation and transformation | url=https://archive.org/details/ligninbiodegrada0000craw | publisher=John Wiley and Sons | location = New York | year=1981 | isbn=0-471-05743-6 }}</ref><ref>{{cite journal | author=Updegraff DM | title=Semimicro determination of cellulose in biological materials | journal=Analytical Biochemistry | year=1969 | volume=32 | pages=420–424 | doi=10.1016/S0003-2697(69)80009-6 }}</ref>

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden.<ref name="Klemm"/> Det produseres av planter, alger, noen bakterierer og kappedyr, men den vanligste kilden for cellulose i industrien er plantemateriale. Innholdet av cellulose i [[bomull]] er 90&nbsp;% og i [[tre]]ved ca. 50&nbsp;%.<ref>Cellulose. (2008). In ''[[Encyclopædia Britannica]]''.  Retrieved January 11, 2008, from Encyclopædia Britannica Online.</ref>

==Historie==
Cellulose ble oppdaget i 1838 av den franske kjemikeren [[Anselme Payen]], som isolerte det fra plantemateriale og bestemte den kjemiske formelen.<ref name="Crawford" /><ref name="Young">{{cite book| last = Young| first = Raymond| title = Cellulose structure modification and hydrolysis | url = https://archive.org/details/cellulosestructu0000unse_e0x6| publisher = Wiley| location = New York| year = 1986 | isbn = 0471827614 }}</ref> Cellulose ble andvendt til å produsere den første [[termoplastisk|termoplastiske polymer]], [[celluloid]], av Hyatt Manufacturing Company i 1870. [[Hermann Staudinger]] fant polymerstrukturen til cellulose i 1920. Forbindelsen ble forste gang syntetisert (uten bruk av [[enzym]]er) in 1992, av Kobayashi og Shoda.<ref name="Klemm">{{Cite journal| volume = 36| issue = 36 | last = Klemm| first = Dieter | coauthors = Brigitte Heublein, Hans-Peter Fink, Andreas Bohn | title = Cellulose: Fascinating Biopolymer and Sustainable Raw Material | journal = ChemInform | date = 2005 | doi = 10.1002/chin.200536238 <!--Retrieved from url by DOI bot-->}}</ref>

== Økologi ==
Cellulose bygger opp [[cellevegg]]ene i [[plantecelle]]r og utgjør en tredel av alt organisk materiale i naturen{{citation needed}}. Både [[planter]] og [[belgfrukt]]er ([[ert]]er, [[bønne]]r m.m.) inneholder mye cellulose.

[[Menneske]]r kan ikke [[fordøyelse|fordøye]] cellulose, men det virker stimulerende og rensende for [[fordøyelseskanalen]]. En rekke [[dyr]] kan imidlertid utnytte cellulose. Disse kaller vi [[planteeter]]e. Enkelte [[sopp]]er (som de fleste [[kjuker]]) kan bryte ned cellulose, og danner «brunråte». Hvit- eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker.

==Industriell anvendelse==
Cellulose har en bred teknisk anvending. 
*Cellulosemasse kalles kjemisk masse og anvendes som [[papirmasse]] til høykvalitets[[papir]].
*[[Dissolving cellulose]] anvendes til å lage regenerert cellulose som [[viskose]] og  [[cellofan]]
*[[Trefiberisolering]]
*[[Tekstil]]er. Av cellulose blir det fremstilt [[tekstil]]er i [[viskose]], eller den forsterkede typen modal. Andre navn er cellull, kunstsilke, rayon. Inngår ofte som blandingsfiber i andre tekstiler. 
*[[Konsistensgiver]]
*[[Lim]]
*[[Sprengstoff]], da ofte i form av [[cellulosederivat]]
*[[Uderivatisert cellulosepulver]] anvendes for å lage [[tablett]]er ([[legemiddel]]).
*[[Lakk|Celluloselakk]], en lakktype som på første halvdel av [[1900-tallet]] var nærmest enerådende. Fortsatt brukes den til spesielle ting som [[restaurering]], [[musikkinstrumenter]] etc.

==Se også==
*[[Celluloseproduksjon]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organiske forbindelser]]
[[Kategori:Plantemorfologi]]
[[Kategori:Polysakkarider]]
[[Kategori:Papir]]