Redigerer Catuvellaunere

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Map of the Territory of the Catuvellauni.svg|thumb|Catuvellaunernes områder]]
'''Catuvellaunerne''' var en [[keltere|keltisk]] stamme som levde på [[De britiske øyer]] før [[Romerriket|romernes]] invasjon i [[43]]. De hadde sitt kjerneområde i dagens [[Hertfordshire]], [[Bedfordshire]] og det sørlige [[Cambridgeshire]]. Deres hovedstad ved Verlamion («bosetning over myra»), rett ved stedet romerne grunnla [[Verulamium]], i dagens [[St. Albans]]. 

Det første man kjenner til om catuvellaunerne er i forbindelse med [[Julius Cæsar]]s andre invasjon av De britiske øyer i [[54 f.Kr.]]. I ''[[Commentarii de Bello Gallico|Gallerkrigene]]'' nevner Cæsar at krigsherren [[Cassivelaunus]] ledet den keltiske motstanden. Området han kom fra stemmer med catuvellaunernes område, og man mener derfor at han var deres leder. Alternativt er de identiske med den stammen Cæsar kalles ''Cassii''. 

Stammen ble mektig i årene som fulgte. Den første konge som er kjent fra myntfunn er [[Tasciovanus]], som antagelig grunnla Verlamion. Fra [[20-årene]] og utover ser det ut til at de var i stadig krig med nabostammen [[atrebatene]], som ble styrt av [[Cunobelin]]. Det var denne konflikten som gav [[Claudius]] et påskudd for å invadere i [[43]]. Etter at [[romersk Britannia|provinsen Britannia]] var opprettet kjempet catuvellaunerne en kort stund mot romerne. De ble ledet av [[Caratacus]] og hans bror [[Togodumnus av britene|Togodumnus]]. I [[slaget ved Medway]] i [[43]] falt Togodumnus, og catuvellaunerne ble slått. De aksepterte romersk styre, og ble raskt romanisert. Caratacus flyktet, og ledet senere andre stammer i motstanden mot romerne. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk Britannia]]
[[Kategori:Keltiske stammer]]
[[Kategori:Bedfordshire]]
[[Kategori:Cambridgeshire]]
[[Kategori:Hertfordshire]]