Redigerer Cato, en tragedie

{{Kursiv tittel}}{{infoboks drama}}
[[Fil:Addison-j.jpg|høyre|miniatyr|Joseph Addison.]]
'''''Cato, en tragedie''''' er et skuespill skrevet av [[Joseph Addison]] i 1712, og første gang fremført 14. april 1713. Det er basert på hendelsene i de siste dagene av [[Cato den yngre|Marcus Porcius Cato Uticensis]] (95-46 [[f.Kr.]], en [[Stoisisme|stoiker]] og motstander av [[Julius Cæsar]]s tyranni som gjorde ham til et ikon for republikanisme, kraft og frihet. Addisons stykke handler blant annet om temaer som individuell frihet versus statlig tyranni, [[republikanisme]] versus [[monarkisme]], logikk versus følelser, og Catos personlige kamp for å beholde sin tro i møte med døden. Det har en prolog skrevet av [[Alexander Pope]] og en epilog av Samuel Garth.

Stykket ble en suksess i hele England og koloniene i den [[Nye Verden]], så vel som [[Irland]]. Det fortsatte å vokse i popularitet i flere generasjoner, spesielt i de amerikanske koloniene.

== Handlingen ==
Skuespillet handler om [[Cato]]s styrker i [[Utica]], i påvente av ankomsten av Cæsar like etter Caesars seier i [[Thapsus]] (46 [[f.Kr.]]). Catos sønner Portius og Marcus er begge forelsket i Lucia, datter av Lucius, en senator, alliert med Cato. Juba, prins av [[Numidia]], en annen som kjempet på Catos side, elsker Catos datter Marcia. I mellomtiden konspirerer Sempronius, en annen senator, og general Syhax i hemmelighet mot Cato, i håp om å få den numidianske hæren til ikke å støtte ham.

== Innflytelse ==
Selv om skuespillet har falt kraftig i popularitet og nå blir lite oppført eller lest, var det populært og ble ofte siterte i det 18. århundre, med Cato som et forbilde av de republikanske dyder og [[frihet]]. 

Skuespillet har også inspirert navnet på [[Cato Institute]], en fremtredende [[Libertarianisme|libertariansk]] [[tenketank]] i [[Washington D.C.]].{{tr}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skuespill]]
[[Kategori:Tragedier]]
[[Kategori:Verk fra 1713]]