Redigerer Cathal Brugha

{{Infoboks biografi}}
'''Cathal Brugha''' (født '''Charles William St. John Burgess''' [[18. juli]] [[1874]] i [[Dublin]], død [[7. juli]] [[1922]]) var en [[Irland|irsk]] revolusjonær [[irsk republikanisme|republikaner]]. Han var aktiv i [[påskeopprøret]], [[den irske uavhengighetskrig]] og [[den irske borgerkrig]]. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Brugha ble født i en familie som var en blanding av irsk [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[England|engelsk]] [[protestantisme|protestantisk]]. Han fikk sin utdannelse ved [[Jesuittordenen|jesuittenes]] [[Belvedere College]], men seksten år gammel måtte han forlate skolen fordi farens forretning slo feil. Han begynte da å jobbe på kontor i et firma som solgte utstyr til kirker.

=== Irsk nasjonalist ===
I [[1899]] gikk han inn i [[Gaelic League]], og i [[1913]] ble han løytnant i [[Irish Volunteers]]. Under påskeopprøret var han nestkommanderende ved [[South Dublin Union]], under [[Eamonn Ceannt]]. Under kampene ble han alvorlig såret av en [[håndgranat]] og flere skudd, angivelig så mange som seksten. Det ble regnet som lite sannsynlig at han ville overleve.

I oktober [[1917]] ble han øverstkommanderende i [[IRA]], en stilling han hadde til mars [[1919]]. I [[1918]] ble han valgt inn i [[Det britiske parlamentet]], men som andre representanter for [[Sinn Féin]] gikk han i stedet inn i [[Det første Dáil|Dáil Éireann]]. Kort tid etter ble han forsvarsminister. Ettersom [[Eamon de Valera]] og [[Arthur Griffith]] ikke var til stede, ledet han Dáils første møte den [[21. januar]] 1919. 

Brugha var kjent som en bitter fiende av [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]]. Nominelt var Collins bare leder for IRAs etterretningsavdeling, men som leder av [[Irish Republican Brotherhood]] (IRB) hadde han langt mer innflytelse i IRA. Brugha så på IRB som en organisasjon som undergravde Dáils og forsvarsministeriets makt. Han led et nederlag i august [[1920]], da han under et møte i IRAs ledelse gikk inn for at man skulle forby bakholdsangrep mot britiske styrker, og i stedet kun angripe dersom man hadde oppfordret dem til å overgi seg. Brigadekommandantene anså dette for å være helt urealistisk, og avviste tanken. Brugha mente også at man burde flytte kampen over til England, noe Collins stoppet.

[[7. januar]] [[1922]] stemte Brugha mot [[den anglo-irske traktat]]. Under debatten hadde han påpekt at Collins bare var av middels rang i forsvarsministeriet, mens avisene kalte han «mannen som vant krigen». Brugha forlot Dáil, og [[Richard Mulcahy]] overtok som forsvarsminister. 

Da [[den irske borgerkrig]] brøt ut [[28. juni]] 1922 sluttet han seg til traktatmotstanderne, som hadde okkupert bygninger i [[O'Connell Street]] i Dublin. 

De fleste av traktatmotstandernes soldater der, ledet av [[Oscar Traynor]], klarte å rømme da bygningen tok fyr. Brugha ble etterlatt som leder for en mindre baktropp. Den [[5. juli]] beordret han sine menn til å overgi seg, og gikk selv ut mot Fristatshæren med en [[revolver]] i hånden. Han ble skutt i benet, og kulen kuttet hovedpulsåren. Brugha døde av denne skaden 7. juli, elleve dager før hans 48-årsdag.

Sønnen [[Ruairí Brugha]] ([[1917]]&ndash;[[2006]] ble senere politiker i [[Fianna Fáil]], og ble valgt inn i Dáil Éireann i [[1973]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brugha, Cathal}}
[[Kategori:Ministre i Republikken Irland]]
[[Kategori:Medlemmer av det 1. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 2. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 3. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av IRA 1917-1922]]
[[Kategori:Personer tilknyttet påskeopprøret]]
[[Kategori:Personer fra den irske uavhengighetskrig]]
[[Kategori:Personer fra den irske borgerkrig]]
[[Kategori:Personer fra Dublin]]