Redigerer Castrum

[[Fil:Ostkastell Welzheim.jpg|thumb|right|240px|Rekonstruert østlig port for en ''Castrum Stativum'', en mer permanent militærbase.]]
[[Fil:Masada Roman Ruins by David Shankbone.jpg|thumb|right|240px|Ruin av castra i [[Masada]].]]
'''Castrum''' ([[latin]]; flertall ''castra'')<ref>Et substantiv ord i nominativ av intetkjønn. I henhold til Lewis, Charlton T.; Short, Charles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3D%237013&redirect=true «Castrum/Castra»], ''A Latin Dictionary'', ble enten entall eller flertall benyttet, castra med mulig opprinnelig betydning «telt», det vil si flere flere telt sammen, noe som er en militær leir.</ref> var et latinsk begrep som [[Romerriket|romerne]] benyttet som betegnelse på en bygning eller et landområde som ble brukt for militært forsvar. Ettersom ordet forekommer både i [[oskisk]], [[umbrisk]] ([[italiske språk]]) og latin, har det sannsynligvis en [[indoeuropeisk]] opprinnelse. Castrum kan i stor grad oversettes som «romersk militærleir».<ref>Vegetius: Epitoma rei militaris, 3.8.</ref>

== Etymologi ==
Begrepet finnes i tre [[italiske språk]]: [[oskisk]], [[umbrisk]] og [[latin]].<ref>I henhold til Julius Pokorny, ''Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch'', s. 586 under ''kes-'' (palatal «k»), oskisk ''castrous'' ([[genitiv]]) og umbrisk ''castruo, kastruvuf'' ([[nominativ]]) har den samme opprinnelig betydningen som ''castrum'', som er eiendom eller landområde. Ikke nok er kjent om oskisk og umbrisk kultur til å forstå om ordet var reservert for militær bruk i deres kultur, noe som åpner for muligheten at romerne tok deres militære praksis delvis eller helt fra et annet sted eller utviklet dem, eller en form for kombinasjon.</ref> I latin hadde ''castrum'' antagelig opprinnelig betydning eiendom eller landområde omgitt av et gjerde eller en form for mur av tømmer eller stein, da det synes ha denne betydningen i noe få avsnitt i verkene til [[Cornelius Nepos]].<ref>Cornelius Nepos: ''Alcibiades'', 9.3.</ref>

Ettersom de eldste militære ly var [[telt]] framstilt av skinn eller klede, og alle men de fleste faste baser huset soldatene i barakker av telt som var plassert i firkanter og adskilt av nummererte gater, kan et ''castrum'' opprinnelig ha vært et telt.<ref>Lewis, Charlton T.; Short, Charles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3D%237013&redirect=true «Castrum/Castra»], ''A Latin Dictionary'', mulig opprinnelig betydning «telt», det vil si flere flere telt sammen, noe som er en militær leir.</ref>

De vanligste syntaktiske ordfrasene på latin for begrepet castra er:

* ''castra stativa'': fast leir/festninger
* ''castra aestiva'': sommerleir/festninger
* ''castra hiberna'': vinterleir/festninger
* ''castra navalia'' eller ''castra nautica'': marineleir/festninger

På latin ble begrepet castrum langt oftere benyttet som egennavn for geografiske lokaliseringer, eksempelvis Castrum Album, Castrum Inui, Castrum Novum, Castrum Truentinum, Castrum Vergium. Flertallet ble også benyttet som et stedsnavn, som Castra Cornelia, og fra dette kommer det walisiske endelsen for stedsnavn, «Caer», og for engelske endelsene «Caster» og «Chester»; eksempelvis i [[Winchester]], [[Lancaster (Lancashire)|Lancaster]], [[Manchester]], [[Glouchester]] og [[Chester]].<ref>Thiis-Evensen, Thomas (1946-) (1995): ''Europas arkitekturhistorie: fra idé til form''. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205224223. s. 64</ref><ref>[http://etymonline.com/index.php?term=Chester&allowed_in_frame=0 «Chester»], ''Online Encymology Dictionary''</ref> Det engelske ordet for [[festning]], «castle», er avledet fra [[angelsaksisk]]e ''castel'', «landsby» (i denne betydningen fra [[middelalderlatin]]), senere «stor festning, festningsverk», da avledet fra [[fransk]] ''castel'' ([[gammelfransk]] ''chastel'', som på moderne fransk ble ''château''), er avledet fra latinske ''castellum''.<ref>[http://etymonline.com/index.php?term=castle&allowed_in_frame=0 «castle (n.)»], ''Online Encymology Dictionary''</ref>

''Castrorum Filius'' var et navnene som ble benyttet av keiser [[Caligula]] og deretter også av andre keisere.
«Castro» er et vanlig [[spansk]] navn, også avledet fra «Castrum», og er også [[toponymi]] i [[Italia]], [[Balkan]] og [[Spania]] og andre spansktalende land, enten ved seg selv eller ulike sammensetninger, som [[Kulturarven|kulturarvstedet]] [[Gjirokastër]] (tidlige hetende Argurokastro) i [[Albania]].

Begrepene ''stratopedon'' («militærleir») og ''frourion'' («befestning») ble benyttet av [[gresk]]språklige forfattere i oversettelser av henholdsvis ''castrum'' og ''castellum''.

[[Luxor]] i [[Egypt]] er en forvanskning av [[arabisk]]e ''al-uqsur'', flertall av ''al-qasr'', som er en arabisk form av latinske ''castrum''. Det er også en levninger av en romersk militærleir rett ved.<ref>[http://etymonline.com/index.php?term=Luxor&allowed_in_frame=0 «Luxor»], ''Online Encymology Dictionary''</ref> Arabiske ''al-qasr'' ga også spanske ''alcazar''.

== Strukturen ==
[[Fil:Arbeia Roman Fort reconstructed barracks.jpg|thumb|right|Rekonstruert barakker for en ''Castra Hiberna'', eller «vinterleir». Hver døråpning ga inngang til et større rom, soveforlegning for en ''contubernium'', or «avdeling» på rundt 10 menn.]]
Castraene utviklet seg fra militærleirer til byer. De var formet som [[kvadrat]]er, skarpt tegnet mot omgivelsene. Castaene hadde høye [[forsvarsmur]]er enten bygget av tre eller stein.<ref name="Thiis-Evensen_42">Thiis-Evensen, Thomas (1946-) (1995): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104056 ''Europas arkitekturhistorie: fra idé til form'']. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205224223. s. 42</ref> Militærleiren eller byen var delt i to vinkelrette hovedgater, [[Cardo]] (nord-sør) og [[Decumanus]] (øst-vest), som møttes på midten i et avlangt torg kalt [[Forum]]. Rundt torget, forumet, lå offentlige og religiøse bygninger.<ref name="Thiis-Evensen_42"/>

== Militærleiren ==
De rette gatene i militærleiren hadde den funksjonen at de romerske soldatene var kjent med strukturen, noe som ved mobilisering ved angrep kunne være avgjørende. De rette gatene førte soldatene rask frem til potene hvis det var nødvendig.<ref name="Thiis-Evensen_42"/> I militærleirens midte, det som senere utviklet seg til forum, lå generalens telt. En sentral plassering når det skulle sendes ordre ut.<ref name="Thiis-Evensen_42"/>

== Byen ==
Den sentrale delen utviklet seg til Forum, når militærleiren ble permanent by. Byen Ostia er et eksempel på et Castum, som utviklet seg videre til en by.<ref>Lorange, Erik (1990): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110900052 ''Historiske byer: fra de eldste tider til renessansen'']. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200210480. s. 124</ref> I byene lå ofte et stort tempel ved Forum, som var knyttet til den gjeldende hersker og rundt Forum lå byens ulike administrasjonsbygninger. Selve plassen utviklet seg til en slags forplass for templet.<ref name="Thiis-Evensen_42"/>

== Castrum som symbolsk struktur ==
Fra tidligere tider var kvadratet og aksekorset symbol på verden. Kvadratet markerte verdens yttergrenser og aksekorset var riksveiene som førte fra by til by.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Castellum]]

== Eksterne lenker ==
{{Commons|Castra}}
* [http://www.fsgfort.com/ «Fortress Study Group»], en studiegruppe dedikert til kunnskapen om festninger gjennom alle tider, inkludert greske og romerske.
* [http://oyc.yale.edu/history-art/hsar-252/lecture-1 Forelesning fra Open Yale Courses]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Antikke bygninger i Romerriket]]