Redigerer Castres

{{Infoboks Frankrike kommune
| navn           = Castres
| lokalt navn    = Castras
| lokalt språk   = Oksitansk
| motto          = 
| bilde          = Castres (81), Maisons sur l'Agoût.JPG
| bildetekst     = Bolighus langs [[Agout]]
| høyeste        = 367
| laveste        = 151
| høyde          = 170
| region         = [[Occitanie]]
| department     = Tarn
| arrondissement = Castres
| INSEE          = 81065
| postal code    = 81100
| maire          = Pascal Bugis
| maire-parti    = 
| maire-år       = 2008&ndash;2014
| url            = 
}}
[[Fil:(Castres) La place Jean Jaurès vu la Fontaine des Angelots.jpg|thumb|La place Jean-Jaurès i Castres]]
[[Fil:(Castres) Jardin de l'Évêché de Castres vu du Musée Goya.jpg|thumb|Evêché-parken]]
[[Fil:Théâtre Castres.jpg|thumb|Teateret i Castres]]
[[Fil:(Castres) Façade du musée Goya vu de la cour intérieure.jpg|thumb|Goya-museet i Castres]]
'''Castres''' ([[oksitansk]]: ''Castras'') er en [[Kommuner i Frankrike|kommune]] og [[administrativt senter]] i [[Frankrikes arrondissementer|arrondissementet]] Castres, beliggende i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Tarn]] og [[Frankrikes regioner|regioner]] [[Occitanie]] i [[Frankrike]]. Den ligger i den tidligere [[Provinser i Frankrike|franske provinsen]] [[Languedoc]].

Castres er (etter [[Toulouse]] og [[Tarbes]]) det tredje største industrielle senteret i regionen Midi-Pyrénées, som ellers er overveiende en jordbruksregion. Byen er det viktigste senteret i Languedoc mellom Toulouse og [[Montpellier]].

Castres er kjent som fødestedet til den kjente [[sosialist]]lederen [[Jean Jaurès]] og hjemsted for det kjente [[Goya-museet]] for [[spansk kunst]].<ref>[http://www.amis-musees-castres.asso.fr/goya/anglais.htm Goya Museum]   {{Wayback|url=http://www.amis-musees-castres.asso.fr/goya/anglais.htm |date=20091004061820 }}, [http://www.amis-musees-castres.asso.fr/ Les amis des Musées de Castres].</ref>

== Demografi ==
I 1831 var innbyggertallet i Castres på 12 032, og den var da den største byen i departementet Tarn. Ettersom byen var en av de få industribyene i regionen vokste innbyggertallet i kommunen til {{Nowrap|19 483}} i 1901 og {{Nowrap|34 126}} i 1954 ({{Nowrap|44 161}} innbyggere i hele byområdet). Men etter hvert som industrien i byen gikk tilbake, ble også økningen i folketallet redusert. [[Albi]] gikk forbi Castres som det mest folkerike området i Tarn. Etter en liten tilvekst på 1970- og 1980-tallet har innbyggertallet nå stagnert, med ingen vekst i det hele tatt på 1990-tallet.

== Geografi ==
Castres ligger 172 [[meter over havet]], 45&nbsp;km sør-sørøst for [[Albi]], som er ''[[préfecture]]'' (administrativt senter) i departementet Tarn, og 79&nbsp;km øst for [[Toulouse]], hovedstad i regionen [[Midi-Pyrénées]].

Castres er delt fra nord til sør av elvene [[Agout]] og [[Durenque]]. Elva [[Thoré]] utgjør mesteparten av kommunens grense mot sørøst, før den løper sammen med Agout, som utgjør en del av byens grense mot vest.

== Administrasjon ==
Mellom 1790 og 1797 var Castres ''préfecture'' i Tarn.

Siden 2001 har Castres' borgermester (''maire'') vært Pascal Bugis fra sentrum-høyre-partiet [[Union pour un Mouvement Populaire|UMP]]), som beseiret den daværende [[Parti socialiste|sosialistiske]] borgermesteren i valget i 2001, etter en valgkamp som fokuserte på den dårlige statistikken til den sosialistiske borgermesteren på kampen mot kriminalitet og den høye graden av usikkerhet i byen.

Castres har slått seg sammen med den nærliggende byen [[Mazamet]] (22&nbsp;km sørøst for Castres) og de mellomliggende uavhengige forstedene og landsbyene for å opprette et Fellesskapsråd for byområdet Castres-Mazamet (''Communauté d'agglomération de Castres-Mazamet''). Rådet ble etablert i januar 2000, og erstattet et tidligere distriktsråd som ble opprettet i 1993, men med færre fullmakter enn det nåværende rådet. Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet omfatter 16 uavhengige [[kommuner i Frankrike|kommuner]] (inkludert Castres og Mazamet), med en samlet befolkning på {{Nowrap|79 988}} innbyggere (per folketellingen i 1999), hvorav 54% bor i Castres kommune, 13% i Mazamet kommune, og resten i kommunene i mellom.

Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet ble opprettet for bedre å kunne koordinere transport, infrastruktur, boligpolitikk og økonomisk politikk mellom kommunene i området. Den nåværende presidenten (siden 2001) for Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet er Jacques Limouzy ([[Gaullisme|gaullist]], medlem av UMP), tidligere borgermester i Castres før 1995.

== Historie ==
Navnet på byen kommer fra det [[latin]]ske ''[[castrum]]'' og betyr «befestet plass». Castres vokste opp rundt [[Benediktinerordenen|benediktinerklosteret]] Saint Benoît, som antas å ha blitt grunnlagt i 647, muligens på stedet til et gammelt romersk fort (''castrum''). Castres ble et viktig stopp på den internasjonale [[pilegrimsveien til Santiago de Compostela]] i Spania ettersom det i klosterkirken, som ble bygget på 800-tallet, ble oppbevart [[relikvie]]r av [[Sankt Vincent]], Spanias berømte [[martyr]]. Det var et sted av en viss betydning så tidlig som på 1100-tallet. Til tross for nedgangstider for klosteret, som i 1074 ble underlagt Sankt Viktor-klosteret i [[Marseille]], ble Castres tildelt et liberalt [[charter]] på 1100-tallet av den kjente [[Trencavel]]-familien, [[vicomte]]r av Albi. Som en følge av charteret ble Castres styrt av et kollegium av konsuler.

Under [[albigenserkorstoget]] overga byen seg til [[Simon de Montfort, 5. jarl av Leicester|Simon de Montfort]], og kom dermed inn under kongedømmet Frankrike i 1229. I 1317 opprettet pave [[Johannes XXII]] [[bispedømmet Castres]]. I 1356 ble byen Castres hevet opp til grevskap av kong [[Johan II av Frankrike]]. Men byen ble hardt rammet av [[svartedauden]] i 1347-1348, deretter av [[Edward, den svarte prinsen]] av England og de [[Frie kompanier]] (bander av lovløse leiesoldater) som la landet øde under [[hundreårskrigen]]. Følgelig gikk Castres på slutten av 1300-tallet inn i en sterk nedgangsperiode. I 1375 var det bare {{Nowrap|4 000}} innbyggere igjen i byen, bare halvparten av hva folketallet hadde vært hundre år tidligere. Etter konfiskeringen av eiendommene til [[Jacques d'Armagnac]], hertug av Nemours, som grevskapet Castres var gått til, ble det i 1476 skjenket av kong [[Ludvig XI av Frankrike]] til [[Boffille de Juge]] (Boffillo del Giudice), en italiensk adelsmann og eventyrer som gjorde tjeneste som diplomat for Ludvig XI, men utnevnelsen førte til så mye uenighet (familiefeide mellom Boffille de Juge, hans eneste datter, og hans svigerbror) at grevskapet ble forent til den franske kronen under kong [[Frans I av Frankrike]] i 1519.

Rundt 1560 hadde flertallet av befolkningen i Castres konvertert til protestantismen. I krigene på siste halvdel av 1500-tallet plasserte innbyggerne på [[protestant]]-partiets side, befestet byen, og opprettet en uavhengig republikk. Castres var en av de største protestantiske festningene i Sør-Frankrike, sammen med [[Montauban]] og [[La Rochelle]]. Henrik av Navarre, lederen av protestantpartiet, som senere ble kong [[Henrik IV av Frankrike]], oppholdt seg i Castres i 1585. Protestantene i Castres ble imidlertid tvunget i kne av kong [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]] i 1629, og [[kardinal Richelieu]] kom selv til Castres for å få byens festninger revet. Men uansett nøt byen, nå i fred etter disse religionskrigene, en periode med rask ekspansjon. Forretningslivet og tradisjonelle kommersielle aktiviteter ble gjenopplivet, spesielt bearbeiding av pels og lær, garving, og framfor alt ullhandelen. Kulturen blomstret på ny, med etableringen av Akademiet i Castres i 1648. Den katolske kirke gjorde Castres til et aktivt senter for [[motreformasjonen]], med etablering av flere klostere i byen, og bygging av et berømt biskoppalass av Mgr. Tubœuf, som ennå i dag er det mest berømte monumentet i byen. En ny katedral ble også bygget, etter ødeleggelsene under religionskrigene. Kanskje ennå viktigere var det at Castres ble gjort til sete for ''Chambre de l'Édit'' av parlamentet i [[Toulouse]], en domstol med ansvar for å håndtere saker som involverte protestantene i [[Languedoc]], en beskyttelse som ble gitt dem av [[Ediktet i Nantes]]. Denne domstolen tiltrakk seg mye forretninger for Castres. I 1665 var det {{Nowrap|7 000}} innbyggere i Castres, hvorav {{Nowrap|4 000}} var katolikker og {{Nowrap|3 000}} protestanter.

I 1670 ble imidlertid ''Chambre de l'Édit'' flyttet til [[Castelnaudary]], til stor misnøye endog fra de katolske borgerne i Castres, som mistet en stor kilde til forretninger og inntekter da advokater og saksøkere forsvant. Like etter kom [[Ediktet i Fontainebleau|tilbakekallingen av ediktet i Nantes]], og Castres ble sterkt rammet da et stort antall protestanter valge å gå i [[eksil]]. Så kom pestepidemien i 1720-1721 og brannen i 1724. Og til sist, men ikke minst mistet Castres sitt liberale charter i 1758. På 1760-tallet, noe få år etter den berømte [[Jean Calas|Calas-affæren]] i Toulouse, havnet Castres i søkelyset over hele landet: [[Pierre-Paul Sirven]] og hans kone, begge protestanter, ble feilaktig anklaget for å ha drept sin datter for å hindre henne i å konvertere til katolisismen. De ble stilt for retten og dømt til døden ''in absentia'' 29. mars 1764. De ble forsvart av [[Voltaire]], og til slutt frikjent i 1771.

Utbruddet av [[den franske revolusjon]] ble stort sett hilst velkommen i Castres, spesielt blant de lokale protestantiske handelsmenn og entreprenører, men majoriteten av befolkningen forble moderate under hele perioden. I 1793 gikk for eksempel den protestantiske pastor Alba La Source, Castres' representant ved [[nasjonalkonventet]] i Paris, imot deportasjon av «non-juror» katolske prester til [[Fransk Guyana]], hvor døden i den fryktelige jungelen var sikker. «Non-juror» prester var en stor majoritet i regionen Castres. Alba La Source ble beskyldt for å være en moderat og ble [[giljlotin]]ert i oktober 1793. Castres ble mistenkt å være lunken ovenfor revolusjonen, og byen ble behørig refset. Bispedømmet som hadde blitt opprettet av pave [[Johannes XXII]] i 1317 ble avskaffet, og Castres ble senere en del av [[bispedømmet Albi]]. Byen var i 1790 blitt hovedby i departementet Tarn i 1790, men ble i 1797 nedgradert til senter for et arrondissement, mens Albi ble hovedby i departementet.

Til tross for disse tilbakeslagene utviklet økonomien i Castres seg stort på 1800-tallet, og byen vokste ut over sitt gamle middelaldersentrum. Så tidlig som i 1815 ble den første mekaniserte ullfabrikken etablert i byen. Castres tekstilindustri, som opprinnelig hadde spesialisert seg på luksustøy, vendte seg mot mer ordinære typer tøy, hvis markeder var langt større. Rundt 1860 var det 50 ullfabrikker i byen, med {{Nowrap|3 000}} ansatte. På slutten av 1800-tallet dukket mekanisk industri opp ved siden av tekstilindustrien, som førte til at Castres ble et betydelig arsenal for den franske arme under [[første verdenskrig]]. Castres ble knyttet til det franske jernbanenettverket i 1865. Ved slutten på 1800-tallet var Castres den største byen i departementet Tarn, med {{Nowrap|5 000}} flere innbyggere enn Albi.

På 1900-tallet gikk imidlertid byen inn i en ny nedgangsperiode. Selv om Castres kom uskadd ut av de to verdenskrigene, ettersom ingen  militæroperasjoner eller kamper fant sted i Sørvest-Frankrike, så ble den lokale økonomien hardt rammet av endringer. I likhet med mange andre av byene i Europa som hadde fått de største gevinstene av [[den industrielle revolusjon]], gjennomgår også Castres en vanskelig omstrukturering av sin industrielle base. Tekstilindustrien har blitt spesielt hardt rammet. Castres er også hemmet av sin geografiske beliggenhet, isolert i en blindvei ved foten av [[Massif Central]], langt unna de viktigste handels- og transportrutene. Castres er ennå ikke knyttet til det franske motorvei-nettverket, og er den største byen i Frankrike uten slik forbindelse. Opprettelsen av Fellesskapsrådet for byområdet Castres-Mazamet i 2000 var ventet å håndtere transportproblemet, og å arbeide for å tiltrekke seg nye industrier. Castres er imidlertid heldig i og med at byen ligger bare 79 kilometer unna den svært så dynamiske [[Toulouse]]. Den lenge lovede motorveiforbindelsen til Toulouse er ventet ferdig snart, og Castres håper å kunne dra fordel av sin nærhet til den oksitanske storbyen.

== Økonomi ==

De viktigste industriene i Castres er [[mekanisk industri]] og [[elektroteknikk]], [[maskinverktøy]], møbler i tre,  [[granitt]], [[tekstilindustri]], bearbeiding av [[pels]]- og [[lær]], [[garveri]], [[kjemisk industri]], [[legemiddel]]industri og [[avl]] av storfe.

Tradisjonelle og forurensende industrier som tekstil-, garveri-, pels-, lær- og kjemisk industri er i skarp nedgang. Heldigvis for Castres har [[Pierre Fabre Group]], et multinasjonalt legemiddelfirma som etablerte seg i byen på 1960-tallet, beholdt sitt hovedkvarter og sin R&D-divisjon i byområdet, og med det motvirket den generelle nedgangen innen industrien. Men til tross for denne isolerte suksesshistorien er den lokale industrien for tiden fremdeles inne i en smertefull omstrukturering.

== Transport ==
Jernbanestasjonen [[Gare de Castres]] betjenes av regionale tog til Mazamet og Toulouse.

Omtrent midt mellom Castres og Mazamet ligger lufthavna [[Castres-Mazamet lufthavn]] (''Aéroport de Castres-Mazamet'') som har ruteflyvninger til [[Paris]], [[Lyon]] og [[Rodez]].

== Severdigheter ==
[[Fil:Cathedrale de Castres.JPG|thumb|Saint Benoît-kirka i Castres]]
[[Fil:(Castres) Hôtel de Nayrac vu de la place Jean Pierre Gabarrou.jpg|thumb|[[Renessansen|Renessanse]]bygningen ''Hôtel de Nayrac'']]

Castres deles fra nord til sør av elva [[Agout]]. Langs elva står rekker av gamle hus som er bygget delvis ute i selve elva.
[[Katedralen i Castres|Saint Benoît-kirka]], som en gang var katedral i Castres, og som fortsatt er den viktigste kirka i Castres, ble bygget på 1600- og 1700-tallet. Det tidligere biskopspalasset brukes idag som rådhus. Det ble tegnet på 1600-tallet av [[Jules Hardouin-Mansart]], arkitekten bak [[Versailles-palasset|Versailles]], og med hageanlegg designet av [[André Le Nôtre]], som også sto bak hagene i Versailles. Det [[Romansk arkitektur|romanske]] tårnet ved siden av det (''Tour Saint Benoît'') er det eneste gjenværende del av det tidligere benediktiner-klosteret på stedet. Byen har også noen gamle herregårder fra 1500- og 1600-tallet, herunder ''Hôtel de Nayrac'' fra [[renessansen]].

Castres har et kjent [[Francisco Goya|Goya]]-museum, etablert i 1840, som inneholder den største samlingen av spanske malerier i Frankrike. Et Jaurès-museum ble også åpnet i 1954, i huset hvor [[Jean Jaurès]] ble født i 1859.

== Kjente personer fra Castres ==
* Født i Castres:
** [[Jean Jaurès]] – politiker og grunnlegger av den franske sosialistbevegelsen
** [[Nicolas Jean de Dieu Soult]] – politiker og marskalk under Napoleonskrigene
** [[André Dacier]] – filolog og hoffbibliotekar
** [[Roger Peyrefitte]] – diplomat og forfatter
** [[Claude Puel]] – fotballspiller og manager
** [[Charles Blanc]] – kunstkritiker
** [[Maryline Salvetat]] – syklist
** [[Guillaume Borne]] – fotballspiller
* Bodd i Castres:
** [[Paul Pellisson]] – forfatter
** [[Anne Dacier]] – oversetter og forfatter
** [[Bernard Gui|Bernardo Gui]] – inkvisitor
** [[Pierre de Fermat]] – matematiker

== Vennskapsbyer ==
Castres har disse [[vennskapsby]]ene:
* {{Flagg|Spania}} [[Linares]], [[Spania]]
* {{Flagg|England}} [[Wakefield]], [[England]], [[Storbritannia]]

== Befolkningsutvikling ==
'''''Antall innbyggere i kommunen Castres'''''
{{Befolkningsutvikling i Frankrikes kommuner|81065}}

== Referanser ==
* [http://www.insee.fr/en/home/home_page.asp INSEE]
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.insee.fr/fr/recherche/recherche-geographique?geo=COM-81065 Kommunedata] [[INSEE]]
* [http://www.castres-mazamet.com/ Greater Offisielt nettsted for Castres-Mazamet-området] (fransk)

{{Kommuner i Tarn}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i Tarn]]
[[Kategori:Byer i Midi-Pyrénées]]
[[Kategori:Hundreårskrigen]]