Redigerer Caspar Kauffeldt

{{Infoboks biografi}}
'''Caspar Kauffeldt''' (1773–1843) etablerte [[Gjøvik Glassverk]] (i 1807)<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400024|tittel=Norske empireglass|forfatter=Korshavn, Jan Håvar|forlag=Gjøvik historielag|isbn=8209323212|utgivelsessted=Gjøvik|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> – og ble internasjonalt anerkjent – både for kvalitet og for den spesielle fargen [[gjøvikblå]]. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for byen [[Gjøvik]]. Rundt glassverket ved [[Hunnselva|Hunnelva]] vokste det frem et lite tettsted<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071606005|tittel=På fedres gamle veier|forfatter=Mollgard, Reidar|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=Gjøvik|side=|utgivelsesår=1961}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gjøvik|url=https://snl.no/Gj%C3%B8vik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-18|besøksdato=2024-12-25|språk=no|fornavn=Lars|etternavn=Mæhlum}}</ref> som formelt ble by i 1861. Sentrum av Gjøvik ligger for en stor del på tidligere Gjøvik gård som Kauffeldt og hans familie eide.<ref name=":3" /><ref name=":2" />

== Bakgrunn ==
Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri]] i 1773.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012600027|tittel=Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres (1741-1865)|forfatter=Minken, Anne|forlag=Program for kulturstudier, Norges forskningsråd|isbn=8276343856|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Hans far Bernt Kauffeldt (1740-1791) innvandret til Norge fra [[Mecklenburg]]/[[Pommern]] i 1764 og ble bestyrer for det statlige Biri Glasværk. Moren var Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822). Caspar gikk i lære hos faren og besøkte blant annet utsalg i Christiania og København i sin læretid. Caspar fikk etterhvert ansvar for den forretningsmessige delen av driften. I 1790 reiste Caspar Kauffeldt i hemmelighet til Mecklenburg og Pommern for å verve flere glassblåsere til Biri. På den tiden var glassblåserne bundet til sine glassverk med strenge avtaler og det var forbudt å friste noen til å bytte jobb. Kauffeldt lykkes med ærendet og fikk med seg flere fagarbeidere. Ved faren Bernts død i 1791 overtok Caspar (18 år gammel) driften av glassverket på Biri sammen med moren og i 1794 bestyrte han glassverket alene til 1809.<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Caspar Kauffeldt var gift med Ingeborg Lysgaard (1777-1859) som var niese av [[Riksforsamlingen|eidsvollsmannen]] [[Anders Lysgaard|Anders Lysgård]], Kauffeldt-familiens nabo på Biri.<ref name=":2" />

== Virke ==
Caspar Kauffeldt bestemt seg for å etablere glassverk på Gjøvik (Hunn i [[Vardal]]) og driften kom i gang i 1807 (det var Norges første private glassverk). Han forberedt etableringen på Gjøvik fra 1803 ved å ansatte flere folk på Biri enn det var bruk i den hensikt å overføre dem til Gjøvik. I 1804 kjøpte han Nedre Gjøvik gård og reiste der et stort våningshus.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Ved kjøp av gården fikk han hånd om Hunnselva.<ref name=":2" /> I tilknytning til glassverket i Vardal etablerte han sagbruk, mølle, [[Garving|garveri]] og vadmelstampe. Kauffeldt ble etterhvert en svært rik mann. Fra 1824 var Kauffeldt medeier i glassverkene på Biri og i Hurdal. Han var engasjert i den nasjonale bevegelse omkring 1814 og signerte fullmakten til utsendingene til [[Riksforsamlingen|Riksforsamlingen på Eidsvoll]]. Da prins [[Christian Frederik|Christian Fredrik]] reiste mot Trondheim i februar 1814 ble han mottatt hos Kauffeldt på Nedre Gjøvik gård og fikk omvisning på glassverket.<ref name=":4" />

Glassverket ble nevnt som en begrunnelse da [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] ble vurdert i 1824 ([[Lillehammer]] ble foretrukket som ny kjøpstad i [[Opplandene]]). I 1843 ble verket nedlagt og stedet truet av fraflytting. Kauffeldts ugifte og barnløse sønn Wexel Hans Kauffeldt (1801- mars 1860) testamenterte i 1857 sin formue til Gjøvik og Vardal kommuner forutsatt Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter ved lovvedtak 21. januar 1860. Gjøviks sentrum er på Nedre Gjøvik gårds grunn. Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte gården i 1861 fra Wexel Hans Kauffeldts bo. Hansen giftet seg med Mjøens datter August og deres sønn [[Alf Mjøen]] var senere innehaver av gården.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808066|tittel=Gjøvik i tekst og bilder|forlag=Historielaget|isbn=8290323093|utgivelsessted=[Gjøvik]|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=«En nyttig Hage og smuk Lystpark»|publikasjon=Norsk museumstidsskrift|doi=10.18261/issn.2464-2525-2019-02-04|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-2525-2019-02-04|dato=2019-11-15|fornavn=Heidi|etternavn=Froknestad|serie=2|bind=5|sider=124–140|besøksdato=2024-12-25}}</ref>

Plassen ved [[Kauffeldtgården]], glassverkets bygning fra tidlig 1800-tall,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924014|tittel=Det var en gang|forfatter=Blichfeldt, Leif|forlag=E. Blichfeldt|isbn=8299081602|utgivelsessted=[Gjøvik]|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> har navnet [[Kauffeldts plass]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caspar_Kauffeldt Caspar Kauffeldt] på [[Lokalhistoriewiki]]
{{Autoritetsdata}}{{STANDARDSORTERING:Kauffeldt, Caspar}}
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Norske gründere]]
[[Kategori:Gjøviks historie]]