Redigerer Casablancakonferansen

[[Fil:80-G-38559 (25601980716).jpg|thumb|USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og deres rådgivere i Casablanca, 1943.]]
[[Fil:Degaulle-freefrench.png|mini|[[De frie franske styrker]]s ledere [[Henri Giraud]] og [[Charles de Gaulle]] foran Roosevelt og Churchill under Casablancakonferansen, 14. januar 1943]]
{{koord|33|35|N|7|38|W|dim:10km|vis=tittel}}
'''Casablancakonferansen''' (kodenavn '''SYMBOL''') eller '''Anfakonferansen'''<ref name="Miller"> Miller, Susan Gilson (2013): ''A history of modern Morocco''. New York: Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-62469-5. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/855022840 855022840].</ref> ble holdt på Anfa Hotel i [[Casablanca]] i [[Marokko]] fra [[14. januar|14.]] til [[24. januar]] [[1943]]. Formålet var å planlegge [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]s strategi for [[Europa]] under [[den andre verdenskrig]]. Deltakerne på konferansen var [[USA]]s president [[Franklin D. Roosevelt]], [[Storbritannia]]s statsminister [[Winston Churchill]] og de franske styrkenes leder [[Charles de Gaulle]]. [[Sovjetunionen]]s diktator [[Josef Stalin]] var også innbudt, men ville ikke delta, med henvisning til det pågående [[slaget om Stalingrad]] som krever hans tilstedeværelse i [[Moskva]].<ref name="WWIIMuseum"> [https://www.nationalww2museum.org/war/articles/casablanca-conference «The Casablanca Conference»], ''The National WWII Museum'', 27. januar 2023</ref> de Gaulle hadde til å begynne med også avvist å delta, men endret holdning da Churchill truet med å kalle inn den franske general [[Henri Giraud]], leder av [[de frie franske styrker]], i stedet. Giraud var likevel også til stede, og det eksisterte en merkbar spenning mellom ham og de Gaulle under diskusjonene.<ref>Funk, Arthur L. (november 1952): [https://www.jstor.org/stable/45308291 «Giraud and de Gaulle: A Backward Glance»], ''Current History'', '''23'''(135), University of California Press; s. 316-325</ref> De spilte mindre roller og var ikke en del av den militære planleggingen.<ref name="Miller"/> Tilstede var også herskeren av [[Marokko]], sultan [[Mohammed V av Marokko|Muhammad V]].

Viktige avgjørelser var blant annet en forpliktelse til å kreve [[aksemaktene]]s ubetingede overgivelse; planer om en invasjon av [[Sicilia]] og [[Italia]] før hovedinvasjonen av Frankrike; en intensivert strategisk bombeangrep mot Tyskland; og godkjenning av en amerikansk marineplan for å rykke frem mot [[Japan]] gjennom det sentrale [[Stillehavet]] og [[Filippinene]]. Den siste sak godkjente angrepsplan med «øyhopping», erobre øy for øy i Stillehavet. Av alle beslutningene som ble tatt, var den viktigste invasjonen av Sicilia, som Churchill presset på delvis for å avlede amerikansk oppmerksomhet fra å åpne en andre front i Frankrike i 1943, et trekk som han fryktet ville resultere i svært høye allierte tap og ikke bli mulig til 1944.<ref name="JointChiefs">[https://www.jcs.mil/Portals/36/Documents/History/WWII/Casablanca3.pdf ''Casablanca Conference - January 1943'' (Volume 1)] (PDF), Joint Chiefs of Staff</ref>

Roosevelt og Churchill utstedte den offentlige Casablanca-erklæringen. Den kunngjorde for verden at de allierte ville akseptere intet mindre enn aksemaktenes «ubetingede overgivelse». Roosevelt hadde lånt begrepet fra den amerikanske hærens general [[Ulysses S. Grant]] (som var kjent som «Unconditional Surrender» Grant),<ref name="Roberts_343">Roberts (2009), s. 343.</ref> som hadde kommunisert denne holdningen til den konfødererte sjefen under [[den amerikanske borgerkrigen]].<ref>[https://www.battlefields.org/learn/articles/ulysses-s-grant-myth-unconditional-surrender-begins-fort-donelson «Ulysses S. Grant: The Myth of 'Unconditional Surrender' Begins at Fort Donelson»], ''American Battlefield Trust''</ref> Således Roosevelt uttalte på den avsluttende pressekonferansen 24. januar at de allierte krevde «ubetinget overgivelse» fra tyskerne, italienerne og japanerne.<ref name="Roberts_343"/> Denne doktrinen kom til å representere den enhetlige stemmen til den uforsonlige allierte viljen og besluttsomheten om at aksemaktene ville bli nedkjempet til deres endelige nederlag.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Appleby, Simon (1998): [http://www.bookswarm.co.uk/wp-content/uploads/SYMBOL-1364819449-Clarke1.pdf SYMBOL: Churchill, Roosevelt, and the Casablanca Conference, January 1943] (PDF), PhD Dissertation, University of Cambridge. 73pp; with bibliography; s. 64–72.
* Armstrong, Anne (1961): ''Unconditional surrender: the impact of the Casablanca policy upon World War II'', Rutgers University Press.
* Miller Jr, John (1949): [https://www.jstor.org/stable/pdf/1982738.pdf The Casablanca Conference and Pacific Strategy] (PDF), ''Military Affairs'' '''13'''(4), s. 209–215.

==Se også==
* [[Kairokonferansen (1943)]] 
* [[Teherankonferansen i 1943]] 
* [[Jaltakonferansen]] 
* [[Potsdamkonferansen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://avalon.law.yale.edu/wwii/casablan.asp «The Casablanca Conference: 1943»], ''The Avalon Project'', Yale Law School

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Diplomatiske konferanser]]
[[Kategori:Konferanser i Marokko]]
[[Kategori:Konferanser på 1900-tallet]]
[[Kategori:Casablanca]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*