Redigerer Carsten Anker

{{Infoboks biografi
| mor = Anne Cathrine Tank
}}
'''Carsten Tank Anker''' (1747–1824) var en norsk [[forretningsmann]], [[embetsmann]] og [[politiker]]. Han eide også bygningen hvor [[riksforsamlingen]] ble avholdt i 1814; stedet har senere fått navnet [[Eidsvollsbygningen]].

Anker tilhørte [[slekten Anker]], var sønn av kjøpmann og jernverkseier [[Erik Anker]] og Anne Cathrine Tank.<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Carsten_Anker Carsten Anker] [[Knut Mykland]] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Han var født i [[Fredrikshald]] hvor faren drev en stor virksomhet med såpe og tobakk. I 1748 kjøpte faren [[Moss Jernverk]] og fra han var 1 år, vokste Carsten Anker opp i [[Moss]] sammen med den eldre broren
[[Peter Anker|Peter]].<ref name="nbl" />

I 1759 dro han ut på en flerårig utenlandsreise sammen med broren, reisen ble ledet av [[Andreas Holt]], senere dansk-norsk embetsmann. På reisen møtte de også sine fire fettere fra [[Oslo|Christiania]]; [[Bernt Anker|Bernt]], [[Peder Anker|Peder]], [[Jess Anker|Jess]] og Iver. 

== Liv og arbeid ==
=== Karriere i Danmark ===
I årene 1765 til 1771 deltok han i ledelsen av farens virksomhet ved Moss Jernverk.<ref>Lauritz Opstad, ''Moss Jernverk'', M. Peterson & søn, Moss, 1950, s 120</ref> 

Fra 1771&ndash;72 oppholdt han seg som utsending fra flere av de større norske handelshusene i [[Stockholm]] for å forhandle om en bedre ordning av [[tømmerfløtning]]en på [[Klarelven]], uten å oppnå det ønskede resultatet. I [[Sverige]] var det mistanke om at han også arbeidet med hemmelige, politiske planer og etter [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]s statskupp i 1772 ble han oppfordret fra [[København]] om å vende tilbake.  
[[Fil:Holsteinske Palais 1767.jpg|mini|Holsteins palé i 1767 fra ''[[Den danske atlas]]'' først utgitt av [[Erik Pontoppidan]] og av andre etter hans død. Paléet hadde fasade ut mot torvet og lå der Magasin du Nord ligger i dag.<ref name="Risaasen21">Geir Thomas Risåsen side 21</ref>]] I 1772 ble han også - ifølge Bugges «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749-1757–1907. Jubileumsskrift 1907», s. 142 - opptatt som frimurer i Stockholm; og ifølge samme kilde, s. 121, ble han opptatt i (''affilert'' med) nettopp [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard]] i Kristiania den 13. des. 1786.
Han begynte på en karriere som embetsmann. 10. mai 1774 ble han sekretær 
i [[General-Landøkonomi- og Kommerce-Kollegiet]], i 1776 justisråd, [[1781]] 
tredjedeputert i [[Bjærgværksdirektoiret]] og [[1784]] annendeputert.<ref name="DBL">[https://runeberg.org/dbl/1/0291.html Carsten Anker] fra [[Dansk biografisk leksikon]]</ref> Fra 1774 var han fast bosatt i København.<ref name="Risaasen17">Geir Thomas Risåsen side 17</ref> Stillingene i embetsverket medførte også rangtitler og i 1779 ble han [[etatsråd]] og i 1784 [[konferensråd]].<ref name="DBL" />
[[Fil:Eidsvollbygningen 1.jpg|mini|[[Eidsvollsbygningen]] hvor Carsten Anker bodde med sin familie og hvor [[Riksforsamlingen]] hadde sine møter i 1814.{{Byline|Kjersti Almåsvold}}]]

Anker hadde et bredt yrkesmessig virke. I tillegg til sin embetskarriere ble han ansatt som ulønnet direktør for [[Det kongelige Møbelmagasin]] i 1781 da han overtok etter statsbyggmester og arkitekt [[Georg Erdmann Rosenberg]].<ref name="Risaasen27">Geir Thomas Risåsen side 27</ref> Anker innehadde stillingen i 30 av de 38 årene møbelmagasinet eksisterte. Han ansatte blant annet arkitekt [[J.C. Lillie]] som tegnemester. På slutten av 1780-tallet fikk møbelmagasinet lokaler i Ankerfamiliens bolig [[Holsteins palé]] på [[Kongens Nytorv]] i København.<ref name="Risaasen28">Geir Thomas Risåsen side 28</ref>

I 1791 var Ankers karriere i det offentlige over da han ble fjernet fra stillingen sin
etter påvirkning av grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]].<ref name="Risaasen29">Geir Thomas Risåsen side 29</ref>Bakgrunnen var at Reventlow og [[Andreas Peter Bernstorff]] ville kjøpe et saltverk for statens regning. Begge var også engasjert i driften ved [[Kongsberg sølvverk]]. Anker hadde frarådet handelen og Reventlow og Bernstorff - som begge hadde personlige interesser i at staten skulle overta saltverket - fikk ikke medhold i forslaget i statsråd. Reventlow medvirket dereretter til at Bjærgværksdirektoiret ble lagt ned. De øvrige embetsmennene fikk nye stillinger, men ikke Anker som ble avskjediget.<ref name="Risaasen29" />

Da Bjærgværksdirektoiret ble opphevet ved kongelig resolusjon 28. januar 1791, fikk han avskjed med pensjon, men beholdt en stilling som førstedirektør i den såkalte Realisations-Kommission. Denne stillingen innebar blant annet at han hadde spesielt oppsyn med statens norske [[glassverk]]. I 1792 ble han førstedirektør i styret for [[Asiatisk Kompagni|det dansk-asiatiske Kompagni]], en stilling han beholdt til 1811. Han skaffet seg dessuten en betydelig eiendom i Norge, ved å kjøpe [[Eidsvoll jernverk]].

Som utsending for det asiatiske Kompagni oppholdt han seg i [[London]] fra januar 1805 
for å ordne kompaniets handelsanliggender i forholdt til det [[Det britiske ostindiske kompani|engelsk-ostindiske kompani]]. Denne oppgaven synes han å ha utført på en utmerket måte. I [[1807]] utførte han en stor pengeforretning for regjeringen  i [[Hamburg]] og avsluttet en handel med skipstømmer for [[Marinen]]. I [[1811]] bosatte han 
seg på Eidsvoll jernverk etter 37 år i Danmark.<ref name="EidsvollCA">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064624 Carsten Anker og hans familie] fra [[Eidsvoll 1814]]</ref> 

I 1778 hadde det lyktes Carsten Anker, broren og fetterne å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar. Denne slekten hadde blitt adlet i 1625 og døde ut i 1645. Dette skjedde ikke gjennom adling av den norske slekten, men ved [[naturalisering]] på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Avstammingen fra Anckar-slekten ble sett på som høyst tvilsom også i samtiden og ble avdekket som en forfalskning av [[Alf Collett]] i [[Personalhistorisk Tidsskrift]] i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at oldefaren «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i tollsvik.<ref>[[Alf Collett]]: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, side 197-198</ref>
 
2. juni 1784 giftet Anker seg i Schleswig med Hedevig Conradine Ernestine Christine von Wegener, han var 37 år gammel, hun 21.<ref name="Risaasen21">Geir Thomas Risåsen side 21</ref> De bosatte seg i Holsteins palé som Anker hadde kjøpt året før.

=== Vennskap med Christian Frederik ===
Under oppholdet i København var han blitt godt kjent med tronfølgeren, prins [[Christian Frederik]]. Da han kom til Norge som [[stattholder]] i 1813, ble Anker straks en av de rådgiverne prinsen lyttet mest til. Etter [[Kielfreden]] holdt prinsen et møte på Eidsvoll verk under sin reise til [[Trondheim]], og på tilbakeveien holdt han [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] den [[16. februar]] [[1814]], da det ble besluttet at Norge skulle erklæres uavhengig, og at det skulle innkalles en [[Riksforsamlingen|riksforsamling]], som også ble holdt på Eidsvoll.

=== Riksforsamlingen i 1814 ===
[[Fil:Carstenanker.jpg|thumb|[[«Carsten Anker-monumentet»]] ved [[Eidsvollsbygningen]] på [[Eidsvoll]]. Skulpturen er utført av [[Jo Visdal]].]]
[[File:Jubileum 1814-1914.jpg|thumb|«1814-1914», [[patriotisk]] [[postkort]] utgitt til hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] 1914, med portrett av Carsten Anker og [[Christian Michelsen]], statsminister under [[unionsoppløsningen]]. Teksten er av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

Innen Riksforsamlingen kom sammen, hadde Anker forlatt Norge, og kunne dermed ikke ta sete i den nye norske regjeringen, hvor han ble utnevnt til regjeringsråd [[2. mars]] og statsråd [[19. mai]]. I mars 1814 hadde han dratt over [[Nordsjøen]] for å virke for Norges interesser i England. Her arbeidet han for å krysse stormaktenes og Sveriges politikk, men kunne ikke sette noe igjennom. I [[1815]] fikk han avskjed som statsråd og vendte tilbake til Norge, hvor han kom i et nært forhold til kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]].

=== De siste leveårene ===
I hans siste leveår var økonomien ikke god; jernverket var nærmest å betrakte som nedlagt. Han bestyrte fremdeles statens glassverk og døde under en reise på [[Biri glassverk]]. Anker ble begravet fra Biri kirke 19. mars 1824. I 1903 ble levningene og gravminnet flyttet fra [[Biri]] til Eidsvollsbygningen. 

== Barn og etterkommere ==
Hedevig og Carsten Anker fikk fire barn i den tiden de bodde i Holsteins palé i København;<ref name="Risaasen26-27">Geir Thomas Risåsen side 26-27</ref>Erik Theodor Christian Bernhardus (1785–1858), Peter Thor Ove (1788–1789), Peter Wilhelm Ove (1789–1807) og Anne Catharine Henriette, kalt Annette (1792–1813). Peter Thor Ove døde bare 1 år gammel. Den yngre broren Peter Wilhelm Ove druknet i [[Andelva]] under et besøk i Norge i 1807. Han var da 17 år. Datteren Annette fikk tuberkulose etter at familien kom til Eidsvoll og døde under et kuropphold i København 22 år gammel.<ref name="Risaasen74-75">Geir Thomas Risåsen side 74-75</ref>

Sønnen Erik giftet seg i København i 1816 med [[Betzy Sneedorff]]. Hun hadde vært hoffdame hos den første ektefellen til Christian Frederik og deretter hos de to søstrene hans; [[Juliane Sophie av Danmark|Juliane Sofie]] og [[Louise Charlotte av Danmark|Louise Charlotte]].<ref name="Risaasen77">Geir Thomas Risåsen side 77</ref> Ekteparet fikk syv barn;<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024054#23 Carl Johan Anker: Stamtavle over familien Anker, side 21 ff]</ref>blant dem Betsy Juliane Charlotte Anker som ble gift med maleren [[Hans Gude]] og Marie Agnes Christiane Anker som giftet seg med geologen og forfatteren [[Theodor Kjerulf]].

== Se også ==
* [[Ankers gate]], en gate oppkalt etter ham på [[Singsaker]] i [[Trondheim]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Geir Thomas Risåsen]]: ''Eidsvollsbygningen : Carsten Anker og Grunnlovens hus'', Damm forlag 2005, ISBN 82-04-09489-2
* Geir Thomas Risåsen: ''Carsten Anker og Eidsvoll Verk, ''i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, ''Capplen Damm 2014

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}}
* {{Politiker}}
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064624 Om Carsten Anker], fra nettstedet Eidsvoll 1814
* [https://web.archive.org/web/20170202042124/http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/37/kap7.pdf Adam Smiths norske ankerfeste], artikkel av [[Preben Munthe]] i skriftserien ''Tilbakeblikk på norsk pengehistorie'' fra [[Norges Bank]], 2005

{{Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{STANDARDSORTERING:Anker, Carsten}}
[[Kategori:Norske boksamlere]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske politikere før 1884]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]