Redigerer Caroline (Kiribati)

{{Infoboks øy
| navn =Caroline<br>Millennium
| bilde =NASA-CarolineAtoll.jpg
| bildetekst = Caroline fotografert fra verdensrommet {{byline|NASA}}
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =Stillehavet
| øygruppe =[[Linjeøyene]]
| areal =3.9
| lengde =9.7
| bredde =2.3
| høyestepunkt =
| høyde =3
| land =[[Kiribati]]
| befolkning =ubebodd
| posisjonskart =
| breddegrad =-9.936981
| lengdegrad =-150.2115
| koordinatregion =
| kartskala = 
}}
'''Caroline''' (også kalt '''Millennium''') er ei øy i [[Kiribati]]. Øya er en [[atoll]] og den østligste av [[Linjeøyene]]. Den har et areal på 3,9 km².

== Navn ==
Øya har hatt flere navn, blant annet Hurst, Clark, Independence, Thornton<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 8">Kepler og Kepler 1994, s. 8.</ref> og Caroringa.<ref name="plos">Katie L. Barott, Jennifer E. Caselle, Elizabeth A. Dinsdale, Alan M. Friedlander, James E. Maragos, David Obura, Forest L. Rohwer, Stuart A. Sandin, Jennifer E. Smith og Brian Zgliczynski: [http://journals.plos.org/plosone/article/file?id=10.1371/journal.pone.0010950&type=printable «The Lagoon at Caroline/Millennium Atoll, Republic of Kiribati: Natural History of a Nearly Pristine Ecosystem»], ''PLOS One'',årg. 5, nr. 6, 2010.</ref> I [[Kiribatis grunnlov]], opprinnelig vedtatt i 1979, listes øya som en del av statens territorium med navnet Caroline.<ref>Schedule 2, [http://www.paclii.org/ki/constitution/Kiribati%20Independence%20Order%201979.pdf ''The Constitution of Kiribati''], WIPO.</ref>

Navnet Carolina fikk den i 1795 da William Broughton på HMS «Providence» ga øya navn etter datteren til Philip Stephens i det britiske admiralitetet.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 8"/> Etterhvert ble navneformen til Caroline. På engelsk kalles øya Caroline Island eller Caroline Atoll og også Millennium Island (Tusenårsøya).

== Geografi ==
[[Fil:CarolinePic-Kepler-BosunBird.jpg|mini|Ung [[rødhaletropikkfugl]] ved siden av garnblåser. Atollen er vernet for å beskytte fuglelivet {{byline|Angela K. Kepler}}]]
[[Fil:CarolinePic-Kepler-Long.JPG|mini|Kanal mellom to av småøyene som omgir lagunen. I forgrunnen vokser ''Tournefortia'', mens øya i bakgrunnen har skog dannet av [[kålpalme]] (''Pisonia grandis''). [[Kokospalme]] er en fremmed, innført art. {{byline|Angela K. Kepler}}]]
Sammen med [[Maldenøya|Malden]], [[Starbuck]], [[Vostok (Kiribati)|Vostok]] og [[Flint (Kiribati)|Flint]] utgjør Caroline de sørlige Linjeøyene, beliggende sør for [[ekvator]].<ref>[https://www.nationalgeographic.org/expeditions/southern-line-islands/ «Southern Line Islands»] {{Wayback|url=https://www.nationalgeographic.org/expeditions/southern-line-islands/ |date=20180206131427 }}, National Geographic. Lest 3. februar 2018.</ref> De nærmeste øyene er Vostok i vest og Flint i sørvest. Avstanden til begge er 230 km.<ref name="atollresearchbulletin s. 3"/>

Atollen er lang og smal, nærmere bestemt 9,7 km lang og 2,3 km bred, og med en høyde på maksimalt 3 moh.<ref name="atollresearchbulletin s. 3">Angela K. Kepler og Cameron B. Kepler: [http://www.sil.si.edu/DigitalCollections/atollresearchbulletin/issues/00397.pdf «The natural history of the Caroline Atoll, Southern Line Islands»], ''Atoll Research Bulletin'', 1994, s. 3.</ref> Den lave atollen er sårbar for følgene av klimaendring.<ref name="plos"/>

Den godt bevarte lagunen opptar det meste av atollens indre. Lagunen er 6 km lang og 500 meter bred.<ref name="plos"/> Største dybde er 33,3 meter. Lagunen er tilholdssted, og sannsynligvis et viktig ynglested, for [[svarttippet revehai]] (''Carcharhinus melanopterus'') og [[kjempeleppefisk]] (''Cheilinus undulatus''). Det finnes rikelig med kjempemusling (''Tridacna maxima'').
<ref name="plos"/>

Lagunen er omkranset av tre større øyer og en rekke mindre.<ref name="plos"/> Øya er dekket av vegetasjon, for det meste opprinnelige arter.<ref name="plos"/> [[Kålpalme]] (''Pisonia grandis'') danner skog. Det finnes [[kokoskrabbe]] (''Birgus latro'') og et rikt fugleliv. [[Polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') er en introdusert art som forekommer på Caroline.<ref name="plos"/>

Caroline er et viktig fugleområde, særlig på grunn av det store antallet hekkende [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus''), i 1988–1990 beregnet til {{formatnum:188200}} hekkende par.<ref name="birdlifeDetails">[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/millenium-(caroline)-island-iba-kiribati/details «Millenium (Caroline) Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> Andre hekkende arter av betydning er [[svartnoddy]] (''Anous minutus''), [[silketerne]] (''Gygis alba''), [[rødfotsule]] (''Sula sula'') og [[storfregattfugl]] (''Fregata minor''). [[Alaskaspove]] (''Numenius tahitiensis'') flyr sørover for å overvintre på Caroline.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/millenium-(caroline)-island-iba-kiribati/text «Millenium (Caroline) Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> For å beskytte fuglelivet, er atollen vernet.<ref>Edward R. Lovell, Taratau Kirata og Tooti Tekinaiti. [http://horizon.documentation.ird.fr/exl-doc/pleins_textes/divers14-11/010032214.pdf «Status report for Kiribati's coral reefs»], i Michel Kulbicki (red.): ''Les récifs coralliens du Pacifique: état et suivi, ressources et gestion / Coral reefs in the Pacific: status and monitoring, resources and management'', Nouméa: Institut de recherche pour le développement, 2003, s. 182.</ref>

== Historie ==
[[Fil:CarolinePic-Kepler-Nake.JPG|mini|Rester etter en polynesisk [[marae]]. {{byline|Angela K. Kepler}}]]
Portugiseren [[Pedro Fernandes de Queirós]], som var i spansk tjeneste på jakt etter [[Terra Australis|Terra Australis Incognito]], kom 21. februar 1606 over øya som første europeer.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire">Kenneth J. Panton: ''Historical Dictionary of the British Empire'', Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 119–120. </ref> Den var da ubebodd, men det var spor etter folk der.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 6">Kepler og Kepler 1994, s. 6.</ref> I 1870-årene ble [[tuamotu|tuamotuiske]] [[marae]]r funnet. 

I 1846 etablerte britiske forretningsmenn fra [[Tahiti]] seg på atollen og med [[Tahiti|tahitisk]] arbeidskraft ble det holdt gris, høns og kalkun, dyrket melon, gresskar og annet, saltet fisk og dyrket kokosnøtter.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 9">Kepler og Kepler 1994, s. 9.</ref>

[[Fil:Caroline-Island-1883-Eclipse.jpg|mini|Illustrasjon av solformørkelsen 6. mai 1883 observert fra Caroline. ]]
[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]] fra 1856. [[Storbritannia]] gjorde krav på øya i 1868. Da bodde det 27 personer på øya.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 9"/> Britene utstedte lisens for utvinning av [[guano]] og virksomhet for uthenting startet i 1874.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 9"/> Det ble hentet ut guano fram til 1895, da det ikke var mer å hente ut.

I 1883 besøkte en amerikansk og en fransk ekspedisjon øya for å observere [[solformørkelse]]n.<ref name="plos"/> En [[asteroide]] ble oppdaget samme år og fikk navn etter øya: [[235 Carolina]].

Det ble også forsøkt å etablere kokosnøttplantasje på øya. Mot slutten av 1930-årene ble imidlertid den økonomiske aktiviteten på øya oppgitt.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

I 1972 ble Caroline innlemmet i kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]]. Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Birnie med. USA oppga sitt krav på Caroline ved [[Tarawa-traktaten]].<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.</ref>

En britisk familie bodde på øya mellom 1987 og 1991.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 12">Kepler og Kepler 1994, s. 12.</ref> I 1990 begynte en franskmann med fiske og jakt på skilpadde og [[kokoskrabbe]]. Vegetasjon ble også ryddet.<ref name="Kepler og Kepler 1994, s. 12"/> Franskmannens lisens til å drive næringsvirksomhet ble imidlertid trukket tilbake.

I 1995 ble [[datolinjen]] flyttet og i forbindelse med årtusenskiftet ble øya i 1999 omdøpt til Millenium ettersom det ble anført at øya var første sted der man kunne se sola stå opp, [[Demring|daggry]] 1. januar 2000.<ref name="plos"/> For å markere at Kiribati var første land til å gå inn i det nye årtusenet, reiste president [[Teburoro Tito]] til atollen sammen med andre innen- og utenlandske besøkende.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kiribati]]
[[Kategori:Atoller]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]