Redigerer Carnuntum

[[Fil:Carnuntum Heidentor.jpg|thumb|Heidentor, triumfbue fra midten av 300-tallet.]]
[[Fil:Carnuntum Public Bath.jpg|thumb|Ruinene av et romersk bad.]]
[[Fil:Carnuntum Museum Carnuntinum.jpg|thumb|Museum Carnuntinum]]
'''Carnuntum''' var en [[romersk]] [[Castrum|militærleir]] ved [[Donau]] i provinsen [[Noricum]] og etter [[100-tallet]] e.Kr. hovedstad for provinsen Øvre [[Pannonia]]. Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] omtalte den som Καρνους. Dens levninger er lokalisert i [[Niederösterreich]] halvveis mellom [[Wien]] og [[Bratislava]] på området som i dag kalles for «Den arkeologiske parken Carnuntum» som dekker et område på nær of 10 km² i nærheten av dagens landsbyer [[Petronell-Carnuntum]] og [[Bad Deutsch-Altenburg]].<ref> [http://www.wien-vienna.com/carnuntum.php Carnuntum] {{Wayback|url=http://www.wien-vienna.com/carnuntum.php |date=20131127073630 }}, Wien-vienna.com</ref>

== Historie ==
Carnuntum var fra begynnelsen av en [[romersk]] militærleir, ''[[castrum]]''. Dets navn er alltid skrevet med «K» på monumenter og er avledet fra [[Keltiske språk|keltisk]] ''karn-'' («[[varde]]»). Dets navn opptrer første gang i historien under styret til [[Augustus]] (år [[6]] e.Kr.) da [[Tiberius]] gjorde den til sin militærbase for krigføringen mot Maroboduus (Marbod), en leder av den germanske stammen [[markomannere]]. Betydelig romanisering skjedde da byen var valgt som garnison for [[Legio XV Apollinaris]]. Noen få år senere ble den et senter for de romersk befestningene langs [[Donau]] fra Vindobona (i dag [[Wien]]) til Brigetio (Ó-Szőny).<ref> Szőny var en by i Ungarn, men fra 1977 en del av [[Komárom]].</ref> Under [[Trajan]] eller [[Hadrian]] ble Carnuntum fast base for [[Legio XIV Gemina]] og hovedstad for Øvre Pannonia.

Selv i romersk tid hadde stedet en historie som et betydelig senter for handel med [[rav]], fraktet fra nord av handelsfolk som solgte det videre til [[Italia]]. Hovedimporten av rev krysset Donau ved Carnuntum. Stedet ble gjort il en ''municipium'' av [[Hadrian]] (Aelium Carnuntum). [[Marcus Aurelius]] bodde her i tre år ([[172]]-[[175]]) i løpet av sin tid hvor han drev krig mot [[markomannerne]], og han skrev deler av sin bok ''Meditasjoner'' her. [[Septimius Severus]], en tid guvernør av Pannonia, ble utropt som keiser av sine soldater her i [[193]] for å erstatte keiser [[Pertinax]] som hadde blitt myrdet. I [[308]] innkalte den gamle keiser [[Diokletian]] et historisk møte med sine med-keisere [[Maximian]] og [[Galerius]] i Carnuntum for å løse den voksende spenningen innenfor [[tetrarkiet]] = firemannsveldet. Det førte til sist for [[religionsfrihet]] for [[Romerriket]]. På [[300-tallet]] ble stedet ødelagt av germanske angripere. Selv om det ble delvis gjenoppbygd av [[Valentinian I]], klarte det aldri å komme tilbake til sin tidligere betydning, og [[Vindobona]] ble isteden det fremste militære senteret. I løpet av barbarinvasjonene eller [[folkevandringstiden]] ble Carnuntum til sist oppgitt og benyttet som gravlund og som en kilde for bygningsmaterialer for byggeprosjekter andre steder. Til sist ble levningene dekket av råtnende plantematerialer. Faktisk er bakkenivået i dag rundt 1,5 meter høyere enn i romersk tid.

== I dag ==
Den arkeologiske parken Carnuntum består av tre steder:
* Museum, Heidentor og [[amfiteater]] i nærheten av Petronell
* Utgravninger i hagen til festningen Petronell 
* Museum Carnuntinum

=== Den sivile by ===
[[Fil:Grabstein Titus Calidius Carnuntum.jpg|thumb|Gravstein for Titus Calidius Severus, centurion av Femte Legion, avbildning av en hest, centurionhjelm, og rustning, funnet i Carnuntum.]]
levningene av den sivile by strekker seg rundt dagens landsby Petronell-Carnuntum. Det er flere steder hvor man kan se den sivile byen: det romersk bykvarteret er et friluftsmuseum, palassruiner, amfiteater, og ''Heidentor''.

Det romerske kvarteret var den ytre enheten av den tidligere sivile byen. Ruinene er i friluft direkte i dagens landsby. Et av de antikke husene, Lucius' hus, har blitt gjenoppbygd ved tradisjonelle teknikker og ble åpnet for almenheten den 1. juni 2006.

Sentrum ([[forum]]) av den sivile byen lå ved siden av palassruinene, også referert til som store offentlige [[romersk bad|romerske bad]].

Et stykke utenfor byen var et stort [[amfiteater]] som kunne romme opp til 15 000 tilskuere. En plate med inskripsjoner funnet ved stedet hevder at denne bygningen var det fjerde største amfiteater i hele Romerriket.

=== Heidentor ===
Mellom [[354]] og [[361]] e.Kr. ble en stort [[triumfbue]] reist ved siden av leiren og byen. Samtidige rapporter antyder at keiser [[Konstantius II]] hadde bygget det for å feire sine seire. Da levningene av Carnuntum forsvant etter [[folkevandringstiden|folkevandringsperioden]] forble monumentet igjen som en isolert bygning i et naturlandskap og fikk [[germanere]] nordfra til å tro at det var graven til en [[Hedendom|hedensk]] kjempe. Av den grunn kalte de det for ''Heidentor'' («Hedningeporten»).

=== Den militære byen ===
Den eneste gjenværende bygningen i den militære byen er et amfiteater som er lokalisert rett utenfor den befestede militærleiren. I dag viser et lite tilstøtende [[museum]] historien til [[gladiator]]er.

=== Gladiatorskolen ===
I september 2011 førte undersøkelser ved hjelp av flyfoto og radar som trengte ned i bakken til oppdagelsen av konturene av en antikk romersk gladiatorskole som var likestilt [[Ludus Magnus]]' gladiatorskole i Roma og dekket et område som utgjorde rundt 0,280 hektar.<ref> George Jahn: [http://www.msnbc.msn.com/id/44411139/ns/technology_and_science-science/ «Unique Roman gladiator school unearthed»]. ''MSNBC. AP''.</ref>

=== Museum Carnuntinum ===
Det arkeologiske museum Carnuntinum, som er lokalisert i landsbyen [[Bad Deutsch-Altenburg]] ved elven [[Donau]], viser betydelige arkeologiske finn fra den antikke byen.

== I skjønnlitteraturen ==
Den [[Tyskland|tysk]]-[[Østerrike|østerrikske]] forfatteren [[Guido von List]] (1848–1919), som tilhørte [[völkisch-bevegelsen]], var såpass imponert over [[Ruiner|ruinene]] i Carnuntinum at han baserte sin første roman på emnet: ''Carnuntum'', utgitt i to bind i [[1888]]. Etter dennes suksess fulgte ytterligere to romaner om [[Germanere|germanske stammer]] som førte til at han ble feiret av [[pangermanisme]]n.

En annen, enklere roman, ''Household Gods'' (1999) av [[Harry Turtledove]] og [[Judith Tarr]] har hovedsakelig lokalisering i Carnuntum i tiden under [[Marcus Aurelius]], men ikke utelukkende da det er en [[science fiction]]-[[roman]] med [[tidsreise]]r.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Jupiter dolichenus 3rd century Carnuntum.jpg|Skulptur av [[Jupiter Dolichenus]], en [[Synkretisme|synkretisk]] guddom.
Fil:Carnuntum Palace Ruins.jpg|Palassruiner i nærheten av [[Petronel-Carnuntum|Petronell]]
File:Ancient Roman amphitheatre in Bad Deutsch-Altenburg.JPG|Levningene av det romerske amfiteater.
Fil:Roman cavalry reenactment Carnuntum 2008 09.jpg|Framføring av romersk kavaleri i Carnuntum under «Römerfest».
Fil:Carnuntum Petronell.JPG|Romersk bykvarter og restaurering av Hust til Lucius
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.carnuntum.co.at/ Den arkeologiske park Carnuntum], offisielt nettsted

{{Portal|Arkeologi}}
{{Coord|48|07|N|16|52|E|type:city|display=title}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Østerrike]]
[[Kategori:Romersk militærvesen]]
[[Kategori:Romerske byer]]
[[Kategori:Gladiator]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]