Redigerer
Carnots teorem
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Carnots teorem''', utviklet i 1824 av [[Nicolas Léonard Sadi Carnot]], også kalt '''Carnots regel''', er et prinsipp som angir grenser for maksimal effektivitet enhver [[Varmekraftmaskin|varmekmotor]] kan oppnå. Effektiviteten til en Carnot-motor avhenger utelukkende av temperaturene i de varme og kalde reservoarene. Carnots teorem sier at alle varmemotorer mellom to varmereservoarer er mindre effektive enn en [[Carnot varmekraftmaskin]] som opererer mellom de samme reservoarene. Hver Carnot-varmekraftmaskin mellom et par varmereservoarer er like effektiv, uavhengig av arbeidsstoffet som brukes eller driftsdetaljene. Maksimal effektivitet er forholdet mellom temperaturforskjellen mellom reservoarene og temperaturen til det varme reservoaret, uttrykt i ligningen <math>\eta_{\text{max}} = 1 - \frac{T_\mathrm{C}}{T_\mathrm{H}}</math>, hvor ''T<sub>C</sub>'' og ''T<sub>H</sub>'' er de [[Absolutt temperatur|absolutte temperaturene]] i henholdsvis de kalde og varme reservoarene, og effektiviteten <math>\eta</math> er forholdet mellom arbeidet som gjøres av motoren og varmen som trekkes ut av det varme reservoaret. Carnots teorem er en konsekvens av [[Termodynamikkens andre hovedsetning|termodynamikkens andre lov]]. Historisk var den basert på moderne [[kaloriteori]], og gikk foran etableringen av den andre loven.<ref>{{cite web|url=http://www.slashdocs.com/myvnxz/thermodynamics.html|title=A Very Brief History of Thermodynamics|date=2009|author=John Murrell|access-date=02.05.2014}} </ref> == Bevis == [[Fil:Carnot_theorem_paradox.jpg|miniatyr|300x300pk|En umulig situasjon: En varmemotor kan ikke kjøre en mindre effektiv (reversibel) varmemotor uten å bryte den andre loven om termodynamikk.]] Beviset for Carnot-teoremet er et bevis på motsigelse, eller [[reductio ad absurdum]], som illustrert i figuren som viser to varmemotorer som kjører mellom to magasiner med forskjellig temperatur. Varmemotoren med mer effektivitet (<math>\eta_M</math>) kjører en varmemotor med mindre effektivitet (<math>\eta_L</math>), forårsaker sistnevnte til å fungere som en [[varmepumpe]]. Dette paret av motorer mottar ingen utvendig energi, og opererer utelukkende på energien som frigjøres når varmen overføres fra det varme og til det kalde reservoaret. Imidlertid hvis <math>\eta_M>\eta_L</math>, da vil nettovarmestrømmen være bakover, dvs. inn i det varme reservoaret: : <math>Q^\text{out}_\text{hot} = Q < \frac{\eta_M}{\eta_L}Q=Q^\text{in}_\text{hot}.</math> Det er enighet om at dette er umulig fordi det bryter med den [[Termodynamikkens andre hovedsetning|andre loven om termodynamikk]]. Vi begynner med å verifisere arbeidsverdiene og varmestrømmen som er vist i figuren. Først må vi påpeke en viktig advarsel: motoren med mindre effektivitet (<math>\eta_L</math>) kjøres som varmepumpe, og må derfor være en reversibel motor.{{Citation needed|date=February 2019}} Hvis den mindre effektive motoren (<math>\eta_L</math>) er ikke reversibel, da kan enheten bygges, men uttrykkene for arbeid og varmestrøm vist i figuren vil ikke være gyldige. Ved å begrense vår diskusjon til tilfeller der motor (<math>\eta_L</math>) har mindre effektivitet enn motor (<math>\eta_M</math>), vi er i stand til å forenkle notasjonen ved å vedta konvensjonen om at alle symboler, <math>Q</math> og <math>W</math> representerer ikke-negative størrelser (siden retningen på energistrømmen aldri endrer tegn i alle tilfeller der <math>\eta_L\leqslant\eta_M</math>). Bevaring av energi krever at for hver motor, energien som kommer inn, <math> E_{in} </math>,må tilsvare energien som kommer ut, <math> E_{out} </math>: : <math>E_\text{in}^M = Q = (1-\eta_M)Q + \eta_M Q = E_\text{out}^M, </math> : <math>E_\text{in}^L = \eta_M Q + \eta_M Q \left(\frac{1}{\eta_L}- 1 \right )=\frac{\eta_M}{\eta_L}Q = E_\text{out}^L, </math> Figuren er også i samsvar med definisjonen av effektivitet som <math>\eta=W/Q_h</math> for begge motorer: : <math>\eta_M= \frac{W_M}{Q^M_h}=\frac{\eta_M Q}{Q}=\eta_M,</math> : <math> \eta_L=\frac{W_L}{Q^L_h}=\frac{\eta_M Q}{\frac{\eta_M}{\eta_L}Q}=\eta_L.</math> Det kan virke rart at en hypotetisk varmepumpe med lav effektivitet blir brukt til å bryte den andre loven om termodynamikk, men verdien av kjøleskap er ikke effektivitet, <math>W/Q_h</math>,men ytelseskoeffisienten (COP)<ref>{{cite book|last=Tipler|first=Paul|title=Physics for Scientists and Engineers|year=2008|publisher=Freeman|isbn=9781429201322|edition=6th|author2=Mosca, G.|chapter=19.2, 19.7}}</ref>som er <math>Q_c/W</math>. En reversibel varmemotor med lav termodynamisk effektivitet, <math>W/Q_h</math> leverer mer varme til det varme reservoaret for en gitt mengde arbeid når det kjøres som varmepumpe. Etter å ha konstatert at varmestrømningsverdiene vist i figuren er riktige, kan Carnos teorem bevises for irreversible og reversible varmemotorer.<ref name="CarnotThoerem">{{cite web|url=http://seit.unsw.adfa.edu.au/staff/sites/hrp/Literature/articles/CarnotTheorem.pdf|title=Lecture 10: Carnot theorem|date=07.02.2005|access-date=05.10.2010}}</ref> === Reversible motorer === For å se at hver reversible motor går mellom reservoarene <math>T_1</math> og <math>T_2</math> må ha samme effektivitet, anta at to reversible varmemotorer har forskjellige verdier på <math>\eta</math>, og la den mer effektive motoren (M) kjøre den mindre effektive motoren (L) som en varmepumpe. Som figuren viser vil dette føre til at varmen strømmer fra kulden til det varme reservoaret uten noe ytre arbeid eller energi, noe som bryter med den andre loven om termodynamikk. Derfor har begge (reversible) varmemotorene samme effektivitet, og vi konkluderer med at: : ''Alle reversible motorer som opererer mellom de samme to varmemagasinene har samme effektivitet.'' Dette er et viktig resultat fordi det hjelper med å etablere [[Clausius-teoremet]], noe som innebærer at endringen i [[entropi]] er unik for alle reversible prosesser.,<ref>{{cite book|last=Ohanian|first=Hans|title=Principles of Physics|url=https://archive.org/details/principlesofphys0000ohan|year=1994|publisher=W.W. Norton and Co.|isbn=039395773X|pages=[https://archive.org/details/principlesofphys0000ohan/page/438 438]}}</ref> : <math>\Delta S = \int_a^b \frac {dQ_\text{rev}}T, </math> over alle stier (fra '''''a''''' til '''''b''''' i ''V-T'' rommet). Hvis denne integralen ikke var baneuavhengig, ville entropi, S, miste statusen som en tilstandsvariabel.<ref>http://faculty.wwu.edu/vawter/PhysicsNet/Topics/ThermLaw2/ThermalProcesses.html {{Wayback|url=http://faculty.wwu.edu/vawter/PhysicsNet/Topics/ThermLaw2/ThermalProcesses.html |date=20131228111404 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131228111404/http://faculty.wwu.edu/vawter/PhysicsNet/Topics/ThermLaw2/ThermalProcesses.html|date=2013-12-28}}, and http://www.itp.phys.ethz.ch/education/hs10/stat/slides/Laws_TD.pdf {{Wayback|url=http://www.itp.phys.ethz.ch/education/hs10/stat/slides/Laws_TD.pdf |date=20131213183127 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131213183127/http://www.itp.phys.ethz.ch/education/hs10/stat/slides/Laws_TD.pdf|date=2013-12-13}}. Both retrieved 13 December 2013.</ref> === Irreversible motorer === Hvis en av motorene er irreversibel, må (M) motoren være plassert slik at den reverserer den mindre effektive, men reversible (L) motoren. Men hvis denne irreversible motoren er mer effektiv enn den reversible motoren, (dvs. hvis<math>\eta_M >\eta_L</math>), så er den andre loven om termodynamikk brutt. Og siden Carnot-syklusen representerer en reversibel motor, har vi den første delen av Carnots teorem: : Ingen irreversibel motor er mer effektiv enn Carnot-motoren som går mellom de samme to reservoarene. == Definisjon av termodynamisk temperatur == Effektiviteten til motoren er arbeidet delt på varmen som blir introdusert i systemet eller : <math>\eta = \frac {w_{cy}}{q_H} = \frac{q_H-q_C}{q_H} = 1 - \frac{q_C}{q_H}</math> hvor w<sub>cy</sub> er arbeidet som er utført per syklus. Dermed avhenger effektiviteten bare av q<sub>C</sub>/q<sub>H</sub>. Fordi alle reversible motorer som opererer mellom de samme varmeresservoarene er like effektive, fungerer alle reversible varmemotorer mellom temperaturene ''T''<sub>1</sub> og ''T''<sub>2</sub> må ha samme effektivitet, noe som betyr at effektiviteten bare er en funksjon av de to temperaturene: : <math>\frac{q_C}{q_H} = f(T_H,T_C)</math> I tillegg en reversibel varmemotor som går mellom temperaturene''T''<sub>1</sub> og ''T''<sub>3</sub> må ha samme effektivitet som en som består av to sykluser, en mellom ''T''<sub>1</sub> og en annen (intermediat) temperatur''T''<sub>2</sub>, og den andre mellom ''T''<sub>2</sub> og ''T''<sub>3</sub>. Dette kan bare være tilfelle hvis : <math> f(T_1,T_3) = \frac{q_3}{q_1} = \frac{q_2 q_3} {q_1 q_2} = f(T_1,T_2)f(T_2,T_3). </math> Spesialiserer seg i saken som <math>T_1</math>er en fast referansetemperatur: temperaturen på trippelpunktet for vann. Så for noen ''T''<sub>2</sub> og ''T''<sub>3</sub>, : <math>f(T_2,T_3) = \frac{f(T_1,T_3)}{f(T_1,T_2)} = \frac{273.16 \cdot f(T_1,T_3)}{273.16 \cdot f(T_1,T_2)}.</math> Derfor, hvis termodynamisk temperatur er definert av : <math>T = 273.16 \cdot f(T_1,T) \,</math> da er funksjonen sett på som en funksjon av termodynamisk temperatur : <math>f(T_2,T_3) = \frac{T_3}{T_2},</math> og referansetemperaturen ''T''<sub>1</sub> har verdien 273.16. (Selvfølgelig kan enhver referansetemperatur og en hvilken som helst positiv numerisk verdi brukes - valget her tilsvarer [[Kelvin|Kelvin-skalaen]].) Det følger umiddelbart det : <math>\frac{q_C}{q_H} = f(T_H,T_C) = \frac{T_C}{T_H}</math>| Erstatter ligningen ovenfor i den første ligningen i denne paragrafen gir et forhold for effektiviteten når det gjelder temperatur: : <math>\eta = 1 - \frac{q_C}{q_H} = 1 - \frac{T_C}{T_H}</math>| == Anvendbarhet til brenselceller og batterier == Siden brenselceller og batterier kan generere nyttig strøm når alle komponenter i systemet har samme temperatur (<math>T=T_H=T_C</math>), de er tydeligvis ikke begrenset av Carnots teorem, som sier at ingen kraft kan genereres når <math>T_H=T_C</math>. Dette er fordi Carnos teorem gjelder motorer som konverterer termisk energi til arbeid, mens brenselceller og batterier i stedet omdanner kjemisk energi til arbeid.<ref>{{cite web|url=https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:KkaC5XqVzVgJ:filer.case.edu/org/hsfcproject/Unit%252036/36.1.3%2520Fuel%2520Cell%2520versus%2520Carnot%2520Efficiency.ppt+%22carnot+limit%22+%22fuel+cell%22&hl=en&gl=us&pid=bl&srcid=ADGEESj0jJDxV7N40e6SinnUfC9X_wqU6GHB4aPX6BlFRSYsfeixt1hGvyGLMAthvrl_Ws6k4r-Z8AdtYkjDqhVrIUwjO6rSA8y5JnGnqt73LWITIpc3KdeTUBe24GkaZcLs1BpHUxh5&sig=AHIEtbROSMlotD3mw6tegO0_v-uhvVwI2g|title=Fuel Cell versus Carnot Efficiency|access-date=20.02.2011}}</ref> Likevel gir den andre loven om termodynamikk fortsatt begrensninger på konvertering av drivstoffcelle og batteri.<ref>{{cite conference|url=http://eprints.iisc.ernet.in/42739/|title=Fuel cell efficiency redefined : Carnot limit reassessed|last1=Jacob|first1=Kallarackel T|last2=Jain|first2=Saurabh|conference=Q1 - Ninth International Symposium on Solid Oxide Fuel Cells (SOFC IX)|date=Juli 2005|location=USA|accessdate=2021-02-24|archivedate=2016-03-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304083422/http://eprints.iisc.ernet.in/42739/}}</ref> == Referanser == <references /> [[Kategori:Termodynamikk]] [[Kategori:Tankeeksperiment]] [[Kategori:Teorem i fysikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Citation needed
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite conference
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde konferanse
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Webarchive
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Webarchive
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon