Redigerer Carl Schmitt

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Schmitt''' (født [[11. juli]] [[1888]] i [[Plettenberg]] i [[provinsen Westfalen]] i [[kongedømmet Preussen]] i [[keiserdømmet Tyskland]], død [[7. april]] [[1985]] samme sted i [[Vest-Tyskland]]) var en tysk jurist, rettsteoretiker og politisk [[filosof]].

Han var en av 1900-tallets mest kjente og samtidig også omdiskuterte tenkere rundt spørsmålet om politisk maktutøvelse.<ref name=Slagstad/> Schmitt plasserte seg i en katolsk filosofisk tradisjon, og er kjent som kritiker av [[liberalisme]]n, og hans liberalismekritikk har fått en bred appell til svært ulike lesere over store deler av det politiske spekteret; han omtales av [[Rune Slagstad]] som «en av den konservative revolusjonens teoretikere med et tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold».<ref name=Slagstad/> Han har særlig vært omstridt på grunn av sitt ambivalente forhold til [[nasjonalsosialisme]]n under regimets første år, og han har blitt omtalt som «det tredje rikets kronjurist»; på den annen side kom Schmitt etterhvert på kant med nazistene og ble i stor grad isolert fra 1937. Hans verker har blitt lest og diskutert av en rekke tenkere, så forskjellige som [[Walter Benjamin]], [[Leo Strauss]], [[Jürgen Habermas]], [[Friedrich Hayek]], [[Jacques Derrida]], [[Hannah Arendt]], [[Susan Buck-Morss]], [[Giorgio Agamben]], [[Jaime Guzmán]], [[Antonio Negri]], [[Slavoj Žižek]] og [[Avital Ronell]].<ref>William E. Scheuerman, ''Carl Schmitt: The End of Law'', Rowman & Littlefield, 1999, s. 209.</ref>

Tiden etter den kalde krigen har vært preget av fornyet faglig interesse for Schmitt, og hans tenkning har særlig vært innflytelsesrik innen [[nykonservatisme]]n i USA fra 1990-årene og fremover.<ref name="Luban" /> Schmitt har også fått stor innflytelse i Kina i det 21. århundre, etter at hans arbeid utkom på kinesisk rundt årtusenskiftet, og hans tenkning har påvirket kinesisk syn på statens rolle og nye sikkerhetslover.<ref name="theatlantic" />

== Liv ==
Etter studier i stats- og rettsvitenskap i [[Berlin]], [[München]] og [[Strassburg]] tok Schmitt i [[1915]] den juridiske doktorgrad og [[habilitasjon|habiliterte]] seg ved universitetet i Strassburg. I [[1921]] ble han tilknyttet universitetet i [[Greifswald]], og utga avhandlingen ''Die Diktatur'', hvor han undersøker det statsrettslige grunnlaget for [[Weimarrepublikken]], og tydeliggjør rikspresidentens sterke stilling.

I [[1922]] ble han professor ved universitetet i [[Bonn]], hvor han med sitt skrift ''Politische Theologie'' konkretiserte sin autoritære statsteori, som utgikk fra hans katolske grunnholdning. I ''Die geistesgeschichtliche Lage des heutigen Parlamentarismus'' rettferdiggjør han utviklingen av autoritære styresett.

Fra [[1926]] var han professor ved handelshøyskolen i Berlin, frem til han [[1932]] vendte tilbake til universitetet i Bonn, hvor han i skriftet ''Der Begriff des Politischen'' videreutvikler sin statsrettslære. Samme år representerte han den tyske riksregjeringen under [[Franz von Papen]], som han var en personlig venn av, under prosessen mot den suspenderte sosialdemokratiske [[Preussen|prøyssiske]] regjeringen.

Mellom 1933 og 1945 var han professor ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]] i Berlin. Han ble først utnevnt til prøyssisk statsråd og var redaktør for ''Deutsche-Juristen-Zeitung'', men etter at en nasjonalsosialistisk avis hadde sitert tidligere uttalelser av ham hvor han kritiserte nasjonalsosialistenes raselære, ble han isolert i økende grad fra omkring 1937. Etter krigen forble han vitenskapelig og politisk isolert, men viet seg til folkerettslige studier og utga i 1950 et av sine hovedverk, ''Der Nomos der Erde''.

== Arbeid ==
Han var en av de mest kjente og omstridte stats- og [[folkerett]]sjurister i det tyvende århundre. Han argumenterer bl.a. for at [[diktatur]] kan være mer meningsfullt demokratisk enn [[demokrati]], og er særlig blitt oppfattet som [[fascisme]]ns maktfilosof. Han var også en av de viktigste kritikere av politisk [[liberalisme]]. Schmitt ble sett på som en moderne [[Machiavelli]], og brydde seg ikke om å foreta moralske  vurderinger. Han hevdet at siden de liberale ikke var i stand til å akseptere [[makt]] og konflikter som de grunnleggende realitetene i den politiske prosessen, hadde de falsifisert politikkens natur og det politiske språket, og de mente at fornuftig diskusjon og økonomisk  innrømmelser kunne løse alle konflikter. De hadde videre hevdet den oppfatning at staten var en sammenslutning som var avhengig av kompromisser mellom sosiale grupper. Denne teorien hadde under [[Weimarrepublikken]] gjort Tyskland til en usammenhengende masse  administrative enheter som regjeringen og [[Riksdagen]] ikke greide å styre. En av hans sterkeste meningsmotstandere var den østerrikske juristen [[Hans Kelsen]].{{tr}}

Schmitt mente også at [[krig]] følger av fiendskap. Krig kan således rettferdiggjøres av den [[eksistensiell]]e følelsen av at den gruppa en tilhører, er truet av fienden og må forsvare seg, eventuelt ved et angrep. Gode ledere er dermed de som klarer å samle folket og sende dem mot en fiende.{{tr}}

Schmitts arbeider streifer ved siden av stats-, [[forfatningsrett]] og filosofi også disipliner som [[statsvitenskap]], [[sosiologi]], [[historie]], [[teologi]] og [[germanistikk]].

== Fornyet interesse ==
Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en fornyet interesse for Schmitt i statsrett og politisk teori. Hans arbeider anses blant annet å ha påvirket [[nykonservatisme]]n i [[USA]], og argumentasjonen til [[Alberto Gonzales]] og John Yoo for å begrunne Bush-regjeringens [[krigen mot terror|krig mot terror]] ligger nært opp til Schmitts tenkning. Professor David Luban viser til at den amerikanske juridiske databasen Lexis.com har fem referanser til Schmitt i perioden mellom 1980 og 1990, 114 mellom 1990 og 2000, og 420 mellom 2000 og 2010, med nesten dobbelt så mange de siste fem årene som de foregående fem.<ref name="Luban">David Luban, "Carl Schmitt and the Critique of Lawfare", ''Georgetown Public Law and Legal Theory [http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1797904 Research Paper No. 11-33]'', s. 10</ref>

I 2023 skrev [[Rune Slagstad]] at «Carl Schmitt var en av den konservative revolusjonens teoretikere med et tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold», og siterte habermasianeren Richard Bernstein som konstaterte at Schmitt-renessansen fra slutten av 1900-tallet og fremover var blitt «en ren tsunami» av globalt format der «entusiasmen for Schmitt deles av tenkere over hele det politiske spekteret fra ytre venstre til ytre høyre».<ref name=Slagstad>[[Rune Slagstad]] (2023): «[https://www.idunn.no/doi/10.18261/tt.12.1.2 Introduksjon til Carl Schmitts tenkning]». Teologisk tidsskrift, vol. 12, utg. 1, s. 7–27</ref>

===Kina===
I Kina har Schmitt blitt møtt med stor faglig interesse i det 21. århundre, etter at han ble oversatt til kinesisk av Liu Xiaofeng på begynnelsen av 2000-tallet. Ifølge tidsskriftet ''[[The Atlantic]]'' utløste utgivelsen av Schmitts arbeid på kinesisk en «Schmittfeber» med innflytelse innen jus, statsvitenskap og filosofi i Kina, som gjorde ham til en del av den gjengse faglige kanon i Kina. Schmitt har blant annet blitt brukt til å begrunne nye sikkerhetslover i Kina som har innskrenket ytringsfriheten.<ref name="theatlantic">[https://www.theatlantic.com/international/archive/2020/12/nazi-china-communists-carl-schmitt/617237/ The Nazi Inspiring China’s Communists]</ref>

== Bibliografi ==
{{Bibsys|Schmitt , Carl}}
* ''Über Schuld und Schuldart'', 1911
* ''Gesetz des Urteils'', 1912
* ''Der Wert des Staates und die Bedeutung des Einzelnen'', 1914
* ''Politische Romantik'', 1919
* ''Die Diktatur'', Duncker & Humboldt, Berlin 1921
* ''Politische Theologie. Vier Kapitel zur Lehre von der Souveränität'', 1922
* ''Römischer Katholozismus und politische Form'', 1923
* ''Die geistesgeschichtliche Lage des heutigen Parlamentarismus'', 1923
* ''Die Diktatur des Reichspräsidenten'', 1924
* ''Die Rheinlande als Objekt internationaler Politik'', 1925
* ''Die Kernfrage des Völkerbundes'', 1926
* ''Volksentscheid und Volksbegehr'', 1927
* ''Verfassungslehre'', Duncker & Humblot, Berlin 1928
* ''Hugo Preuss, der Staatsbürger und seine Stellung in der deustchen Staatslehre'', 1930
* ''Hüter der Verfassung'', 1931
* ''Legalität und Legitimität'', 1932
* ''Die drei Arten des rechtswissenschaftlichen Denkens'', 1933
* ''(Der Begriff des Politischen)'', Tysk utgave 1932, tysk nyutgave 1963. 
** ''Begrepet om det politiske'', norsk oversettelse av [[Ketil Dokset]], etterord ved [[Helge Høibraaten]] ISBN 978-82-7990-044-3
* ''Theorie des Partisanen. Zwischenbemerkung zum Begriff des Politischen'', D&H, Berlin 1963
* ''Positionen und Begriffe im Kampf gegen Weimar-Genf-Versailles 1923 – 1939'', 1939
* ''Völkerrechtliche Großaumordnung mit Interventionsverbot für raumfremde Mächt'', 1939
* ''Die Lage der europäischen Rechtswissenschaft'', 1950
* ''Der Nomos der Erde im Völkerrecht des Ius Publicum Europaeum'', [[Duncker & Humblot]], Berlin 1950
* ''Ex Captivitae Salus. Erfahrungen in der Zeit 1945-47'', 1950 
* ''Politische Theologie II. Die Legende von der Erledigung jeder Politischen Theologie'', D&H, Berlin
* ''Hamlet oder Hekuba'', 1956
* ''Gespräch über die Macht und den Zugang zum Machthaber'' og ''Gespräch über den neuen Raum'', Berlin 1994, ISBN 3-05-002630-8

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker == 
* Helge Høibraathen: [http://www.minervanett.no/politisk-teologi-mot-moderniteten/ Politisk teologi mot moderniteten] {{Wayback|url=http://www.minervanett.no/politisk-teologi-mot-moderniteten/ |date=20120927044456 }}, artikkel om Schmitts politiske ideologi i Minerva 3/2012

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schmitt, Carl}}

[[Kategori:Personer fra Plettenberg]]
[[Kategori:personer fra Kreis Olpe]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Rettsfilosofer]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Politiske teologer]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske politiske filosofer]]