Redigerer Carl Gustav Jung

{{Infoboks forsker
| influerter = [[Joseph Campell]], [[Hermann Hesse]], [[Erich Neumann]], [[Ross Nichols]], [[Jordan Peterson]], [[Terence McKenna]], [[Gaston Bachelard]], [[Alan Wilson Watts]]
| influert = Eugen Beuler, Sigmund Freud, [[Immanuel Kant]], [[Friedrich Nietsche]], [[Arthur Schopenhauer]],[[Johann Wolfgang von Goethe]]
}}
[[Fil:Jung 1910-rotated.jpg|thumb|right|Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910.]]
'''Carl Gustav Jung''' ([[tysk]]; [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IFA]]: [ˈkarl ˈɡʊstɑːv ˈjʊŋ], kjent som '''C.G. Jung''', født [[26. juli]] [[1875]] i [[Kesswil]] i [[Thurgau]] i [[Sveits]], død [[6. juni]] [[1961]] i [[Küsnacht]] i [[kantonen Zürich]] i Sveits) var en sveitsisk [[psykolog]] og [[psykiater]] som grunnla den [[analytisk psykologi|analytiske psykologien]]. Denne utgjør en egen [[dybdepsykologi]] som skiller seg fra den rene [[psykoanalyse]]n.

Hans arbeider har vært innflytelsesrike for  psykiatrien, [[antropologi]]en, [[arkeologi]]en, [[litteratur]]en, [[filosofi]]en og [[religionsvitenskap|religiøse studier]]. Som en notabel skikkelse på sykehuset [[Burghölzli]] i Zürich, under ledelse av [[Eugen Bleuler]] (1857–1939), fikk kan oppmerksomhet fra [[Sigmund Freud]] (1856–1939) fra [[Wien]], som grunnla psykoanalysen. De to samarbeidet i begynnelsen, og Freud så i den unge mannen en potensiell arving som kunne videreføre hans «nye vitenskap». Jungs personlige forskning gjorde det likevel umulig for han å bøye seg for sin eldre kollegas doktriner, og et skisma var uunngåelig. Splittelsen var personlig smertefull og fikk historiske konsekvenser som skulle vare helt til i dag. Jung var også en [[kunstner]], [[håndverker]] og bygger så vel som en profilert [[forfatter]]. Mange av hans verker ble utgitt etter hans død, og noen venter fortsatt på publikasjon.

Jungs dybdepsykologi handlet om å tilrettelegge for konversasjon mellom [[bevissthet]]en og de ubevisste energier som finnes i mennesket. En fundamental forskjell på den analytiske psykologi og psykoanalysen er hvordan de ulikt oppfatter det ubevisste: Hos Jung er det et eget domene som transcenderer det personlige og hvor innholdet ikke ene og alene er å føre tilbake til bevisstheten. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi (og flere andre områder, f.eks. litteratur og kunst), blant annet ''anima og animus'', ''[[arketyp]]'' og ''skygge''.

Hans fortolkningsmetode handlet om [[symbol]]sk bevisstgjøring, om å finne dynamikken i den enkeltes [[personlighet]] – og materialet man arbeidet med var den enkelte persons historie og drømmer. Metoden handlet videre om å forstå de dypereliggende kollektive mønstre (''[[det kollektivt underbevisste]]'') som finnes i en kultur/et samfunn, og som er i stadig utvikling.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jungs slektstavle er ført tilbake til dr.med. et jur. Carl Jung som døde i 1654. Familien Jung stammet opprinnelig fra [[Mainz]] i Tyskland; bestefaren av samme navn, [[Karl Gustav Jung]] (1794–1864), emigrerte i 1822 til [[Basel]] og virket der frem til 1864 som professor i medisin.

Carl Gustav var seks måneder gammel da faren, Johann Paul Achilles Jung (1842–1896) som var pastor i [[den reformerte kirke]], flyttet til prestegården i [[Laufen-Uhwiesen|Laufen]] nær [[Rheinfall]]. Fire år etter flyttet familien til [[Basel-Kleinhüningen]]. Etter farens død den 28. januar 1896 måtte Jung som ung student sørge for morens og søsterens underhold. Moren het Emilie, født Preiswerk (1848–1923); søsteren var Gertrud, som ble født i 1884 og døde i 1935. 

I 1903 ble han gift med [[Emma Rauschenbach]] (1882–1955). Under navnet ''Emma Jung'' skrev hun blant annet om [[Den Hellige Gral]] og om [[anima og animus]]. De fikk sønnen Franz Jung-Merker (født 1908) og døtrene Agathe Niehus-Jung (født 1904), Gret Baumann-Jung (født 1906), Marianne Niehus-Jung (født 1910) samt Helen Hoerni-Jung (født 1914). Carl Gustav og Emma fikk 19 barnebarn.
	
I juni 1909 flyttet han og Emma til huset Seestrasse 228, [[Küsnacht]] i Sveits, der Jung bodde til sin død i 1961. I 1923 begynte han å bygge Tårnet i [[Bollingen]].

Jung fikk tidlig den 18 år gamle [[Sabina Spielrein]] som pasient. Hun var en av de første som gjennomgikk psykosebehandling ved psykoanalyse og skrev om sine erfaringer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Haugsgjerd, Svein  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander | isbn = 8200059456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404004 | side = }} </ref> Jung var en ung lege på Burghölzli da han fikk Spielrein som pasient, og hun var den første han behandlet med psykoanalyse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 |forfatter=Zvi Lothane| tittel = Behind the scenes: Freud in correspondence | isbn = 8200127060 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Scandinavian University Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303001 | side = }}</ref> De to hadde et nært forhold, og Jung var i ferd med å forlate sin kone Emma til fordel for Spielrein. Hennes liv er dramatisert i filmen ''[[A Dangerous Method]]'' (2011) av [[David Cronenberg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stevens, Anthony | utgivelsesår = 1993 | tittel = Om Jung | isbn = 8202138914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070107009 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jung Love: Sabina Spielrein, a forgotten pioneer of psychoanalysis|avis=Telegraph.co.uk|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/culturenews/8718211/Jung-Love-Sabina-Spielrein-a-forgotten-pioneer-of-psychoanalysis.html|besøksdato=2017-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=28. august 2011|side=|språk=en|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Emma Jung and her impossible husband {{!}} The Spectator|avis=The Spectator|url=https://www.spectator.co.uk/2016/09/emma-jung-and-her-impossible-husband/|besøksdato=2017-09-01|dato=2016-09-17|språk=en-US|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170901024610/https://www.spectator.co.uk/2016/09/emma-jung-and-her-impossible-husband/|arkivdato=2017-09-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Studenten von früher: Sabina Spielrein|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/campus/2012/02/ehemalige-sabina-spielrein|besøksdato=2017-09-01|etternavn=Behrisch|fornavn=Sven|dato=2012-02-21|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> På grunn av det kompliserte forholdet til Jung tok hun kontakt med [[Sigmund Freud]]. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung. Spielrein skal ha medvirket til oppgjøret mellom Freud og Jung.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Pollan, Brita  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Peer Gynt og Carl Gustav Jung: med sjelen som følgesvenn | isbn = 8203180566 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102008019 | side = }} </ref>

=== Studium og studier ===
Fra 1895 studerte Jung [[medisin]] ved [[Universität Basel]]. I samme periode beskjeftiget han seg blant annet med [[spiritisme]], et gebet som den gang gjerne ble betraktet som beslektet med psykiatrien<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65.</ref>. Hans interesse ble vekket ved to uforklarlige «[[poltergeist]]fenomener» under hans første studiesemester, med et bord og en kniv.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie.'' Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65 f. Se også Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen.'' Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, S. 59.</ref> Dessuten besøkte Jung sin niese Helly Preisweks [[seanse|séance]]r fra 1894 til 1899; under transe syntes hun å ha mediale evner. Fra 1895 til 1897 var han med på ukentlige seanser i en «[[ånden i glasset|glassbevegeles]]krets», som hadde dannet seg rundt et 15-årig medium.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 71–79.</ref><ref>James Webb: ''Das Zeitalter des Irrationalen. Politik, Kultur & Okkultismus im 20. Jahrhundert.'' Marix, Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-86539-152-0, s. 444 f.</ref>

Jung spesialiserte seg innen [[psykiatri]]en, en interesse som var blitt vekket i ham gjennom faren, som hadde virket som pastor og konsulent ved et hjem og hospital for psykisk syke.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 49.</ref> Utslagsgivende for Jungs beslutning om studieretning var boken ''Lehrbuches der Psychiatrie für praktische Ärzte und Studierende''av [[Richard von Krafft-Ebing]].<ref>C. G. Jung, Aniela Jaffé (utg.): ''Erinnerungen, Träume, Gedanken.'' s. 115/116; Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen''. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, s. 55; E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 30.</ref>

I 1900 ble Jung etter sin statseksamen som assistent til [[Eugen Bleuler]] i [[Psychiatrische Universitätsklinik Zürich|Psychiatrische Universitätsklinik Burghölzli]] i Zürich. På denne tid utkrystalliserte det seg gjennom hans studier fenomenet [[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|splittet personlighet]], en innsikt han hadde vunnet fra observasjoner fra [[Spiritisme|spiritistiske]] seanser. Hans doktorarbeid fra 1902 het ''Zur Psychologie und Pathologie sogenannter [[Okkultisme|occulter]] Phänomene.'' 

Vinteren 1902/03 assisterte Jung [[Pierre Janet]] ved [[Hôpital de la Salpêtrière]] i [[Paris]]. 

Hans studier ved Burghölzli av hjernevevsprøver og hans arbeide med [[hypnose]] tilfredsstilte ikke Jungs søken etter hvordan sinnssykdommer oppstod og hva deres natur er.<ref>E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk.'' Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 31 f.</ref> Det ble videreutviklingen av [[Wilhelm Wundt]] assosiasjonsstudier som førte Jung til et første svar. Resultatet av hans assosiasjonseksperimenter, sammen med Pierre Janets arbeide i Paris og [[Théodore Flournoy]]s i Genève,<ref>Sonu Shamdasani: ''C. G. Jung. A Biography in Books''. W.W. Norton, New York/ London 2012, ISBN 978-0-393-07367-6, s. 35–41.</ref> førte til det Jung kalte «gefühlsbetonten Komplexe». I dette så han en bekreftelse av Sigmund Freuds teori og fortrengning.<ref>E.A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 34 ff.</ref>

=== Personlighetstyper ===
I 1921 utga Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner<ref>Jung, C.G. (1921): ''Psychologische Typen''. Zürich. Rascher Verlag</ref>: 
* Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
* Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
* Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse
Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980):
* Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester: Singer-Loomis; Grey-Wheelright; [[Myers-Briggs]]; Keirsy og JTI, [[jungiansk Type Index]].

== Originale konsepter og bidrag ==
Carl Jung er kjent for å ha utviklet en rekke unike og innflytelsesrike konsepter innen psykologi. Hans arbeid utvider forståelsen av menneskesinnet gjennom en utforskning av både det individuelle og det kollektive psykologiske landskapet. Jung introduserte ideer som skiller seg fra tradisjonell psykoanalyse, og som har påvirket både psykoterapi, filosofi, kulturstudier og åndelig praksis. Nedenfor følger noen av de mest sentrale konseptene Jung er kjent for.

=== Det kollektivt ubevisste ===
[[Det kollektivt ubevisste]] er en dypere del av psyken som Jung mente deles av alle mennesker. I motsetning til Freuds syn på det ubevisste som noe individuelt, betraktet Jung det kollektive ubevisste som et medfødt psykologisk grunnlag som binder menneskeheten sammen gjennom felles erfaringer. Dette laget av psyken består av arketypiske strukturer og minner som går utover personlige erfaringer og forbinder oss med våre forfedre og menneskehetens felles historie.

=== Arketyper ===
[[Arketype|Arketyper]] er grunnleggende, symbolske bilder og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse universelle mønstrene, som omfatter figurer som "moren," "helten" og "den vise gamle," påvirker vår oppfatning av verden og fungerer som grunnlag for både personlige og kollektive myter. Jung mente at arketyper er et uttrykk for det kollektive ubevisste og spiller en sentral rolle i menneskelig psykologi ved å forme både individuelle erfaringer og kulturelle strukturer.

=== Den jungianske skyggen ===
[[Den jungianske skyggen]] representerer de deler av psyken vi undertrykker eller avviser, ofte fordi de ikke stemmer overens med vårt bevisste selvbilde. Selv om skyggen primært består av individuelle aspekter, mente Jung at den også kan inkludere kollektive skygger – temaer og trekk som et samfunn eller en kultur unngår å erkjenne, men som påvirker det kollektive ubevisste. Kollektive skygger kan være verdier, holdninger eller hendelser som undertrykkes av kulturelle normer, og som ofte blir projisert på andre samfunn eller grupper. Å arbeide med skyggen, som både kan inneholde negative og positive sider, er en viktig del av individuasjonsprosessen. Jung anså integrering av både den individuelle og den kollektive skyggen som avgjørende for psykologisk vekst, da dette bidrar til en mer helhetlig forståelse av selvet og dets relasjon til samfunnet.

=== Synkronisiteter ===
[[Synkronisiteter]] refererer til meningsfulle sammenfall mellom ytre hendelser og indre opplevelser som tilsynelatende ikke kan forklares gjennom vanlige årsak-virkningsforhold. Jung så synkronisiteter som potensielle forbindelser mellom det kollektive ubevisste og det individuelle bevisste, der tilsynelatende tilfeldige hendelser bærer en subjektiv mening for individet. Disse sammenfallene, som ofte manifesteres i kritiske livsøyeblikk, kan forstås som interaksjoner mellom det ytre og det indre, og skaper en bro mellom psyken og verden.

== Innflytelse ==
Carl Jungs teorier har hatt en dyp og varig innflytelse innen psykologi, filosofi og teologi, og har også hatt stor betydning for den moderne new age-bevegelsen. Begreper som ''arketyper'', ''det kollektivt ubevisste'' og ''individuasjonsprosessen'' har bidratt til å utvide forståelsen av menneskets psyke langt utover tradisjonelle psykologiske modeller. Jung gikk lenger enn sin samtid ved å foreslå at psyken ikke bare besto av personlig ubevisste elementer, men også et kollektivt ubevisst nivå som inneholder universelle strukturer og symboler – arketyper – som ligger til grunn for både individuelle og kollektive opplevelser. Dette perspektivet har påvirket hvordan psykoterapi praktiseres i dag, spesielt i jungiansk psykoterapi, hvor målet ofte er å hjelpe individet med å integrere ubevisste elementer i et helhetlig selv.

Jungs innflytelse strekker seg også dypt inn i filosofien, hvor hans ideer har inspirert diskusjoner rundt universelle ideer og menneskets kollektive erkjennelse. Hans arbeid har påvirket eksistensielle og fenomenologiske retninger, som har sett på Jungs begreper som en måte å forstå de felles strukturer som ligger til grunn for menneskelig erfaring og erkjennelse. Jung har også bidratt til teologiske diskusjoner, særlig ved å utforske forholdet mellom det religiøse og psykologiske, og hvordan arketyper og myter kan spille en rolle i menneskets søken etter mening og forståelse av det guddommelige.

I tillegg har Jungs tanker funnet gjenklang i populærkulturen, særlig innen new age-bevegelsen, hvor hans ideer om åndelig vekst og selvrealisering har blitt videreutviklet og tilpasset en moderne kontekst. New age-bevegelsen har tatt opp konsepter som individuasjonsprosessen og arketyper som verktøy for personlig utvikling, ofte innenfor en selvhjelpskontekst hvor åndelig vekst og selvforståelse står sentralt. Jungianske ideer er blitt nyfortolket og popularisert gjennom selvutviklingslitteratur og åndelige praksiser som søker å hjelpe individet til å oppnå en dypere forståelse av seg selv og sitt forhold til det kollektive. Denne innflytelsen er tydelig i hvordan Jung har blitt inkludert i antologier om new age, slik som i utvalget fra ''Arketypene og det kollektivt ubevisste'' i antologien ''New Age'' (2007). Gjennom denne populariseringen har Jungs ideer nådd et bredt publikum og bidratt til økt interesse for psykologisk og åndelig selvutvikling.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
; Bøker av Jung oversatt til norsk
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Analytisk psykologi | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042906088 }} original: ''Über Grundlagen der analytischen Psychologie (Tavistock Lectures)'' 1935
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Mitt liv | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052104109 }} original: ''Erinnerungen, Träume, Gedanken'' (posthumt) 1962
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Psykologi og religion | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042001003 }} tysk tittel: ''Psychologie und Religion''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.cgjungpage.org The Jung Page]
{{Wikiquote|Carl Gustav Jung}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jung, Carl Gustav}}
[[Kategori:Sveitsiske leger]]
[[Kategori:Sveitsiske psykiatere]]
[[Kategori:Sveitsiske psykologer]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Personer fra Basel]]
[[Kategori:Personer fra kanton Thurgau]]
[[Kategori:Panteister]]