Redigerer Carl Emil Dahlerup

{{infoboks person med verv
| verv = [[Liste over Færøyenes amtmenn|Færøyenes amtmann]]
| periode = 21. februar 1849–4. juli 1861
| forgjenger = [[Christian Pløyen]]
| etterfølger = [[Peter Holten]]
| verv2 = [[Landstinget|Landstingsmedlem]]
| periode2 = 20. juli 1855–8. august 1863
| valgkrets2 = [[Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
}} 
'''Carl Emil Dahlerup''' (født [[31. oktober]] [[1813]] i [[Hillerød]], død [[21. juli]] [[1890]] i [[Odense]]) var en [[Danmark|dansk]] embetsmann, medlem av [[Danmarks grunnlov|den grunnlovsgivende forsamlingen]] 1848–1849 og medlem av [[Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Landstinget for Færøyene]] 1855–1863.

== Familie ==
Han vokste opp i en embetsmannsfamilie i Hillerød på Sjælland. Faren Hans Jensen Dahlerup var tjenestemann i veivesenet, senere hospitalsforstander og postmester. Flere brødre ble prester og jurister. Søsteren Sophie var gift med overlege og professor i medisin [[Ole Bang]]. Moren Vilhelmine Marie Birch var søster av farens første hustru, Sophie Marie Birch, som døde i 1799. Fra farens første ekteskap hadde Carl flere halvsøsken, deriblant friherre, admiral og øverstkommanderende for [[Det østerrikske keiserrike|den keiserlige østerrikske]] marine [[Hans Birch Dahlerup]].<ref name="stamtavle">{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, J.V. Bang m.fl.|år=1913|tittel=Stamtavle over Familien Dahlerup og dens Sidelinier|utgave=4|utgivelsessted=København|url=https://dis-danmark.dk/bibliotek/909015.pdf}}</ref>

Han giftet seg i 1850 med Anna Cathrine (Tine) Lucie Schram. Hun var datter av norskfødte Andreas Lorentzen Schram, som i kallet som hjelpeprest ved det københavnske døvstummeinstitutt ble den første i Danmark til å føre døvstumme elever frem til konfirmasjonen; senere fikk han en mismodig tilværelse som sogneprest på [[Sejerø]]. Carl og Tine fikk to barn: Sønnen Vilhelm Dahlerup ble offiser i [[Den Kongelige Livgarde]]. Datteren Oluffa ble gift med fabrikkeier Søren Christian Brandt i Odense, og drev Brandts Klædefabrik videre etter hans død i 1905, og ble således en betydelig forretningskvinne.<ref name="stamtavle" /> En biografi om Oluffa som også skildrer oppveksten på Færøyene og forholdet til faren, ble utgitt av hennes oldebarn Charlotte Langkilde i 2016.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langkilde, Charlotte|år=2016|tittel=Oluffa. Fra Tórshavn til Brandts Klædefabrik|utgivelsessted=København|forlag=Lindhardt og Ringhof}}</ref>

== embeter og offentlige verv ==
Han tok [[studentereksamen]] i 1831 og [[juridisk embetseksamen]] i 1836. De neste årene hadde han en rekke lavere embeter, som fullmektig ved by- og birkeretten i Hillerød, voluntør i [[Danske Kancelli]] og fullmektig ved Københavns politirett og politiets øvrige forretninger. Fra 1843 var han regnskapsfører og auditør ved 5. dragonregiment i [[Randers]], som siden ble en del av [[Jydske Dragonregiment]].<ref name="jurister">{{Kilde bok|forfatter=Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning|år=1954|tittel=Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936|bind=1|side=304–305|utgivelsessted=København|utgiver=I kommisjon hos G.E.C. Gad|url=http://rosekamp.dk/Juris_web/juris1.pdf|språk=dansk}}</ref> En auditør ledet forundersøkelsene og fungerte som aktor i krigsrettssaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/audit%C3%B8r|tittel=auditør (oppslag)|verk=NAOB – Det Norske Akademis ordbok|utgiver=Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget|besøksdato=31. juli 2018|språk=norsk}}</ref>

Fra 1848 til 1849 var han medlem av den grunnlovsgivende forsamlingen, valgt fra [[Randers amt]]s 3. distrikt. I 1849 ble han utnevnt til [[Liste over Færøyenes amtmenn|amtmann på Færøyene]] og kommandant på [[Skansin|Tórshavns skanse]].<ref name="jurister" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Heilskov, Chr.|år=1918|tittel=Kommandanter paa Færøerne 1632–1865|publikasjon=Personalhistorisk Tidsskrift|språk=dansk|bind=39. årgang, 7. rekke, 3. bind, 1.–4. hefte|side=101–102|issn=0300-3655|url=https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78784/113908}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rosenkrantz, Palle|år=1936|tittel=Amtmandsbogen. Portrætter og biografier af stiftamtmænd og amtmænd i Danmark 1660–1935|utgivelsessted=København|forlag=Arthur Jensens Forlag|språk=dansk|side=52}}</ref> Som amtmann ledet han også forhandlingene på det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]], som ble gjenopprettet i 1852.<ref name="Dahl">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=264 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=4. januar 2014 }}</ref> Han var preget av sin bakgrunn fra embetsverket i [[enevoldsarveregjeringsakten|enevoldstiden]], og kom i konflikt med de færøyske lagtingsmennene, anført av slike som [[Enok Bærentsen]], [[Andreas Christian Lützen]] og [[Hans David Matras]], og tingets andre selvskrevne medlem, prost [[Andreas Djurhuus]]. [[Niels Christopher Winther]] var blant dem som klaget Dahlerup inn for de danske myndighetene:

<blockquote>«hvorledes amtmannen ustanselig blander seg i diskusjonen, at han stadig taler sittende fra sitt formannssete, mens de andre medlemmer reiser seg opp når de har ordet, at han plystrer til de medlemmer, hvis taler han ikke ynder, at han overskrider den av tinget vedtatte forretningsorden og nekter de medlemmer ordet, som vil protestere derimot, at han ved ufornuftig fordeling av tingets forretninger trekker forhandlingene i langdrag, hvorved opposisjonen vekkes mot en institusjon som man mener koster mye penger, og hvorav man ennå ingen frukt har sett.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=69–70|språk=færøysk|url=https://books.google.no/books?id=zWpSPViJjGAC}}</ref></blockquote>

I 1860 varslet Lagtingets flertall at de nektet å møte så lenge Dahlerup var amtmann, og krevde ham avsatt. Det hadde likevel lyktes for Dahlerup å bli valgt til landstingsmann i 1855 på bekostning av prost [[Otto Jørgensen]] med støtte fra 11 av 14 valgmenn. Han ble valgt for åtte år, frem til 1863. Han var [[Højre (1848–1866)|høyremann]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=70–73|språk=færøysk|url=https://books.google.no/books?id=zWpSPViJjGAC}}</ref>

I 1861 ble Dahlerup utnevnt til herredsfogd og skriver i Odense herred, det vil si herredets øverste juridiske myndighet og dommer. Han ledet også kommisjonen for påkjennelse av de kravene om krigsskadeserstatning som ble fremmet i Jylland etter den [[andre slesvigske krig]].<ref name="jurister" />

== Utmerkelser ==
Dahlerup ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1854 og forfremmet til kommandør i av 2. klasse i 1867. Han ble tildelt [[Dannebrogordenens hederstegn]] i 1862. Han ble også utnevnt til kommandør av den luxembourgske [[Eikekroneordenen]].<ref name="jurister" />

== Referanser ==
<references />

{{Amtmenn på Færøyene}}
{{Portal|Danmark|Færøyene}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dahlerup, Carl Emil}}
[[Kategori:Landstingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Amtmenn på Færøyene]]
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Danske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Hillerød]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]