Redigerer Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha

{{Infoboks biografi}} 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S22485, Karl-Eduard von Sachsen-Coburg und Gotha.jpg|Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha i 1936|thumb|200px]]
'''Carl Eduard''' (født [[19. juli]] [[1884]] i Claremont House, Esher/[[Surrey]] ([[England]]) som '''Leopold Charles Edward George Albert''', død [[6. mars]] [[1954]] i [[Coburg]]) var den siste regjerende hertugen av det lille hertugdømmet [[Sachsen-Coburg-Gotha]] fra 1900 til 1918. Han var president for [[Tysk Røde Kors]] 1933-1945. Han var født [[prins]] av [[Storbritannia]] og [[hertug av Albany]], og var barnebarn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Han ble som 15-åring sendt fra Storbritannia til den britiske kongefamiliens tyske hjemstat for å overta som hertug der. Han var morfar til kong [[Carl XVI Gustaf av Sverige]]. Han meldte seg inn i [[NSDAP]] og [[Sturmabteilung|SA]] i 1933 og satt innvalgt for partiet i den tyske riksdagen. Han fikk i 1936 graden [[Obergruppenführer]] i SA.

== Familiebakgrunn og oppvekst ==
Han var sønn av prins [[Leopold av Storbritannia]], hertugen av Albany, og hans kone [[Helena av Waldeck-Pyrmont]]. Faren døde like før han ble født, og han arvet derfor farens titler ved fødselen. Han var barnebarn av prins [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha]] og dronning [[Victoria av Storbritannia]].

Etter hertug [[Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha|Alfred]]s død den 30. juli 1900, etterfulgte Carl Eduard ham som hersker i den britiske kongefamiliens tyske hjemstat. Han var 15 år da han flyttet til Tyskland, hvor han fikk militær utdannelse i Berlin-Lichterfelde og stod under tilsyn av sin fetter, keiser [[Wilhelm II]]. I 1902 ble han gjort til ridder av [[Hosebåndsordenen]] (''Knight of the Garter'') av kong [[Edward VII av Storbritannia|Edward VII]]. Fra 1903 studerte han jus og statsvitenskap ved universitetet i [[Bonn]], hvor han var medlem av den berømte studentforeningen ''Borussia'' (latin for [[Preussen]]), som mange av høyadelens sønner tilhørte.

På sin 21. fødselsdag i [[1905]] tok han opp sine plikter som hertug av dobbelthertugdømmet Sachsen-Coburg og Gotha. Han ble gift 11. oktober samme år på slottet [[Glücksburg]] med prinsesse Viktoria Adelheid zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, en slektning av den tyske keiserinne [[Victoria av Tyskland|Victoria]] og av samme slekt som det dansk-norske kongehuset.

Den nye hertugen var begeistret for tidens nye oppfinnelser, og fremmet bilproduksjon, luftfartsindustri og utbygging av flyplasser i hertugdømmet.

== Første verdenskrig ==
Hertug Carl Eduard deltok i [[første verdenskrig]] ved den 38. infanteridivisjons stab som [[Sachsen|saksisk]] general av kavaleriet, og ble 1914 utnevnt til general av infanteriet. Han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste av helseårsaker i 1915, men besøkte ofte sitt 6. thüringske infanteriregiment 95 ved fronten. I [[1917]] ble hertugen fratatt alle sine engelske titler og utmerkelser samt sitt sete i [[House of Lords|det britiske overhuset]]. Dette møtte hertugdømmene med en lovendring som bestemte at ingen britisk prins lenger hadde noen arverett i Sachsen-Coburg-Gotha.

== Weimar-republikken ==

Ved første verdenskrigs slutt, 9. november 1918, erklærte det revolusjonære, provisoriske arbeider- og soldatrådet i Gotha hertug Carl Eduard for avsatt. 13. november, senere enn de fleste andre tyske forbundsfyrster, abdiserte han. Dermed opphørte unionen mellom Sachsen-Coburg og Gotha, som ble delt i to fristater. Gotha ble i 1920 en del av [[Thüringen]], mens Sachsen-Coburg ble en del av [[Bayern]].

Fra 1919 var hertugen aktiv i nasjonalkonservative og nasjonalistiske kretser, og ledet fra [[1922]] [[Bund der Kaisertreuen]] (forbundet av keisertro). Han støttet aktivt [[frikorps]]ene, og var aktiv i det paramilitære Bund Wiking og [[Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten|Stahlhelmbund]]. Han støttet også tidlig nasjonalsosialistene, og ved presidentvalget i 1932 støttet han Adolf Hitler mot den sittende konservative presidenten, [[Paul von Hindenburg]]. Han ble medlem av [[NSDAP]] og av [[Sturmabteilung|SA]] i 1933. Fra samme år var han president for [[tysk Røde Kors]], fra 1934 rikskommissær for den frivillige sykepleie og fra 1936 medlem av det tyske parlamentet, Riksdagen, president for foreningen av tyske frontkjemperforbund og leder for den tyske avdelingen av [[Anglo-German-Fellowship]]. Han innehadde et stort antall andre verv i forskjellige organisasjoner, Deutsche Bank o.a.

== Etter andre verdenskrig ==
De amerikanske troppene som først nådde frem til Coburg, fant hertugen og hans kone gjemt i en bryggerikjeller. De var overrasket over hans arrogante holdning – han angret ingenting, mente at [[Polen]] hadde angrepet Tyskland i stedet for omvendt, og beskrev [[nasjonalsosialisme]]n som en vidunderlig idé. 5. juni 1945 ble han arrestert og anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, etterfulgt av en serie opphold i amerikanske fangeleirer og sykehus. I januar 1948 ble han idømt en bot for å ha vært «medløper». Siden fikk datteren Sibylla reise til Coburg og hilse på sin far, som hun ikke hadde sett på seks år.  Han led nå også av en type [[kreft]] som etterhvert tok fra ham synet på begge øynene. I mars 1949 ble han dømt til 18 måneders fengsel, og synet på ham som medskyldig heller enn medløper, ble skjerpet. I juni 1950 ble han endelig dømt til en mild bot – han hadde fra mai 1949 fått tilbake kontrollen over slektens store formue.<ref>Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7</ref> 

Han døde 70 år gammel av kreft i [[1954]] som den nest siste av de gjenlevende, tidligere regjerende tyske forbundsfyrstene.

== Etterkommere ==
Hans sønn, arveprins Johann Leopold (f. 1906 i Coburg, d. 1972 i Grein, Østerrike) giftet seg 1932 ikke standsmessig med den skilte baronesse Feodora von der Horst, og måtte for seg og sine etterkommere frasi seg arverettigheter og tilhørighet til huset Sachsen-Coburg-Gotha i henhold til husets dynastiske lover. I dette ekteskapet fulgte tre barn, bl.a. Ernst Leopold, som senere likevel ble overhode for huset Sachsen-Coburg-Gotha. Carl Eduards andre sønn, Hubertus (f. 1909 i Gotha, d. 1943 i Mosty (Polen)) var barnløs da han falt i annen verdenskrig. Derfor
ble den tredje sønnen, prins Friedrich Josias (f. 1918 i Coburg, d. 1998 i Amstetten) overhode for huset Sachsen-Coburg-Gotha i 1954. Carl Eduards eldste datter, prinsesse [[Sibylla av Sachsen-Coburg-Gotha|Sibylla]], ble gift i 1932 med prins Gustav Adolf av Sverige. Deres sønn var den senere kong [[Carl XVI Gustaf av Sverige]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha|Alfred]]|Hva=Hertug av [[Sachsen-Coburg-Gotha]]|Startår=[[1900]]|Sluttår=[[1918]]|Etterfølger=Hertugdømmene oppløst'''<br />dynastisk etterfølger (1954): [[Friedrich Josias av Sachsen-Coburg-Gotha|Friedrich Josias]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Joachim von Winterfeldt-Menkin]]|Hva=[[Tysk Røde Kors|President for Tysk Røde Kors]]|Startår=[[1933]]|Sluttår=[[1945]]|Etterfølger=[[Otto Gessler]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Esher]]
[[Kategori:Tyske forbundsfyrster]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SA-generaler]]
[[Kategori:Engelskmenn]]
[[Kategori:Huset Sachsen-Coburg-Gotha]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Røde Kors]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]