Redigerer Carl Brosbøll

{{Infoboks forfatter}}
'''Carl Brosbøll''' (født [[7. august]] [[1816]] i [[Fredericia]], død [[9. mai]] [[1900]] i [[Gentofte]]) var en dansk [[forfatter]]. Han utga sine bøker under [[psevdonym]]et '''Carit Etlar''', og er best kjent for romanen ''[[Gøngehøvdingen (roman)|Gøngehøvdingen]]'', som også var svært populær i Norge i en årrekke. 

== Bakgrunn og virke ==
Hans fulle navn var '''Johan Carl Christian Brosbøll'''. Han var sønn av Jørgen Christian Brosbøll, tobakksfabrikant, kjøpmann og branninspektør, og Ursula Margrethe født Bache. 

Brosbøll deltok i [[Første slesvigske krig|treårskrigen]] som menig soldat, fra 1849 til fredsslutningen i 1851.

I 1851 giftet han seg med Hansine Erasmine Thorbjørnsen. Dette ekteskapet ble opphevet, og i 1888 giftet han seg i [[Innsbruck]] med Olga Augusta Schultz, som var datter av [[løytnant]] [[jegermester]] Jens Frode Schultz.

Brosbøll var ansatt ved [[Det Kongelige Bibliotek]] i årene 1853–1885. Etter 1885 livnærte han seg imidlertid av sitt forfatterskap. Psevdonymet "''Carit Etlar''"  var en sammenstilling af fornavnet til en kvinne ved navn Tertia Fabricius, som var hans første inspirasjonskilde eller [[muse]] og som døde i ung alder, og hans eget fornavn. ''CARL-TERTIA'' ble således til ''CARIT-ETLAR''.<ref>''Lokalavisen Budstikken'', Fredericia,  22. november 2011: artikkel ved historikeren og oberstløytnanten Ole Dyrn</ref> 

Carit Etlars romaner er ofte historiske fortellinger med kriger og konflikter som bakteppe. Bøkene hans har ofte blitt avvist som [[triviallitteratur]], men hans forsvarere hevder at det er en god del politisk og samfunnsmessig kritikk i flere av romanene hans, der overklassens arroganse stilles opp mot småfolks nasjonale holdning og tapperhet. Forfatteren unngår gjerne å gi bøkene sine en banal, lykkelig slutt. Han er påvirket av både de franske spenningsromanforfatterne ([[Alexandre Dumas d.e.|Alexandre Dumas den eldre]] og [[Alexandre Dumas d.y.|den yngre]]) og av den danske [[Steen Steensen Blicher]]s såkalte ''hjemstavnsfortellinger''.
 
Etlar huskes særlig for ''Gøngehøvdingen'' og ''[[Dronningens vaktmester]]''. Begge disse romanene må leses i lys av Etlars erfaring fra og oppfatninger om [[første slesvigske krig]] eller treårskrigen, der Danmark og Tyskland kriget om hvor grensen mellom de to landene skulle gå. Et lite antall svensker og nordmenn kjempet på dansk side som frivillige mot tyske tropper under treårskrigen, noe som utløste stor takknemlighet i den danske befolkningen. Dessuten var [[Skåne]] fra gammelt av dansk jord, og den skånske befolkningen regnet seg som dansk, ikke svensk. Den tyske militærmakten var en gammel fiende av Danmark. Skildringen i de to romanene av hvilke tropper som består av edle krigere, og hvilke som er brutale, usle og feige, må leses på bakgrunn av disse faktiske og historiske forhold.

I ''Gøngehøvdingen'' foregår handlingen vinteren 1658, da det er så kaldt at Østersjøen, Storebelt og Lillebelt fryser til og svenske militære styrker går over isen fra Tyskland via Sønderjylland og Langeland til Sjælland mot [[København]]. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] ber den [[Skåne|skånske]] krigshelten [[Svend Poulsen]] om hjelp. Svend Poulsen hadde fått tilnavnet '''Gøngehøvdingen''' den gangen han ledet [[snapphane|snapphanene]] i de dansk-svenske krigene rundt år 1645. [[Gønge]] (på dansk) eller [[Göinge]] på svensk er et område i det nordlige [[Skåne]], på grensen til [[Småland]], som var sentrum for motstanden mot den svenske 
kongemakten.

Carit Etlars bøker har kommet i utallige opplag såvel i hjemlandet Danmark som i andre land, herunder Norge.

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Smuglerens Søn'' – roman (1839)
* ''Madsalune'' – roman (1841)
* ''Strandrøveren'' – roman (1853)
* ''Gjøngehøvdingen'' – roman (1853) (s:Gjøngehøvdingen|Den fulde tekst 556 Kb)
* ''Dronningens Vagtmester'' – roman (1855)
* ''Vaabenmesteren'' – roman (1855)
* ''Herremænd'' – noveller (1855) 
* ''Herverts Krønike'' – roman (1863)
* ''Krigsbilleder'' – noveller (1865)
* ''Broget Selskab'' – noveller (1868)
* ''Tranens Varsel'' – roman (1869)
* ''Viben Peter'' – roman (1874)
* ''[[Peter Wessel|Tordenskjold]] i Dynekilen'' – skuespil (1872)
* ''Fangen paa [[Kallø]]'' – roman (1877)
* ''Salomon Baadsmand'' – roman (1881)
=== Skuespil ===
* ''I [[Dynekilen]]'' – skuespil (1862)

Carl Brosbølls skuespill ''I Dynekilen'' finnes i dag i [[Dramatisk Bibliotek]] på [[Det Kongelige Bibliotek]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=caritetlar Carl Etlars gravsted på nettstedet www.gravsted.dk]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Litteratur}}

{{STANDARDSORTERING:Brosbøll, Carl}}
[[Kategori:Danske dramatikere]]
[[Kategori:Danske romanforfattere]]
[[Kategori:Danske novellister]]
[[Kategori:Personer fra Fredericia]]