Redigerer Cape Town

{{Infoboks geografi
| navn = Cape Town<br/>Kappstaden
| navn2 = Kaapstad (afrikaans)<br />iKapa (xhosa)
| bilde = Cape Town CBD TblMnt.jpg
| bildetekst = Panorama over Cape Town sentrum fra Waterfront til Table Mountain
| provins = [[Wes-Kaap]]
| kommune = [[City of Cape Town|City of Cape Town Metropolitan Municipality]]
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| tidssone = [[South Africa Standard Time|SAST]]
| administrasjon = [[Patricia de Lille]]
| administrasjonsnavn = Borgermester
| breddegrad = -33.9252
| lengdegrad = 18.4238
}}
'''Cape Town''' eller '''Kappstaden''' ([[afrikaans]]: ''Kaapstad''; [[xhosa]]: ''iKapa'') er med sine flere enn fire millioner innbyggere, den nest mest folkerike byen i [[Sør-Afrika]] etter Johannesburg i Gauteng. Byen er én av Sør-Afrikas tre hovedsteder, og er sete for det sørafrikanske parlamentet (den sørafrikanske regjeringen holder til i [[Pretoria]], og høyesterett holder til i Bloemfontein) og er hovedstad i provinsen [[Wes-Kaap]]. Cape Town er blant annet kjent for den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonen [[Table Mountain]] og fangeøya [[Robben Island]] der store deler av ledelsen i frigjøringsbevegelsen [[ANC]] satt fengslet under apartheidregimet. Den blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi og er det mest populære turistmålet i Sør-Afrika.

Cape Town utviklet seg opprinnelig som en forsyningsstasjon for [[Nederland|nederlandske]] [[skip]] på vei til [[Øst-Afrika]], [[Indonesia|Nederlandsk-India]] og [[Asia]]. [[Jan van Riebeeck]] kom til stedet [[6. april]] [[1652]] og etablerte den første permanente europeiske bosetningen i det [[subsahariske Afrika]]. Byen var den største byen i Sør-Afrika før den ble forbigått av [[Johannesburg]] etter at [[gull]] og [[diamant]]er ble funnet i [[Transvaal]] i [[1887]].

== Historie ==
De første kjente innbyggerne i Wes-Kaap-området ankom fra nord for rundt 100 000 år siden. Lite vites om historien til regionens første innbyggere siden det ikke finnes nedskrevne beretninger før de nevnes av den [[portugal|portugisiske]] oppdageren [[Bartolomeu Dias]] i [[1486]]. [[Vasco da Gama]] beretter om [[Kapp det gode håp]] i [[1497]], men området hadde ikke fast kontakt med europeere før 1652 da [[Nederland]]s [[Jan van Riebeeck]] og andre ansatte i [[Det nederlandske ostindiske kompani]] ([[nederlandsk]]: ''Vereenigde Oostindische Compagnie'', VOC) ble sendt til Cape for å etablere en forsyningsstasjon for skip på vei til [[Nederlandsk Øst-India]]. Byen vokste sakte i denne perioden. Grunnen til dette var at det var vanskelig å finne nok arbeidere, noe som førte til import av slaver fra [[Indonesia]] og [[Madagaskar]]. De opprinnelige beboerne i området, [[khoisan]], av nederlenderne omtalt som [[khoikhoi|''hottentotter'']], ble i løpet av få år underlagt den nederlandske kolonimakten. Slavene smeltet etter hvert sammen med den opprinnelige befolkningen og en del europeiske kolonister til en ny underklasse i det nederlandske kolonisamfunnet, de såkalte «fargede» (''[[Cape-fargede]]'') som ennå er den dominerende folkegruppen i Cape Town.

[[Fil:Charles_Bell_-_Jan_van_Riebeeck_se_aankoms_aan_die_Kaap.jpg|thumb|Et maleri som viser ankomsten til [[Jan van Riebeeck]] i [[Table Bay]].]]


Cape Town forble under nederlandsk kontroll frem til 1780-årene da Nederland gikk inn i [[den amerikanske revolusjonskrigen]] sammen med [[Frankrike|franske herskere]] mot [[Storbritannia|britene]]. Resultatet av at nederlenderne gikk inn i krigen, var at Frankrike invaderte Nederland i [[1795]]. På denne tiden hadde VOC mistet nesten hele sin innflytelse i Cape Town og var nesten [[konkurs]]. Da Nederland falt til franskmennene, ble britiske soldater flyttet til Cape i en [[garnison]] for å forhindre en fransk invasjon. Britene lyktes i å skaffe seg kontroll over Cape Town i 1795 under [[slaget ved Muizenberg]]. I betingelsene til [[fredstraktaten i Amiens]], ble Cape gitt tilbake til nederlenderne i [[1803]]. Krigen blusset opp igjen tre år senere og varte til [[1814]] med britisk seier. Britenes seier førte da til at Cape ble permanent innlemmet i [[det britiske imperiet]]. Ettersom territoriet vokste seg større under britisk kontroll, ble Cape Town hovedstaden i den nydannede [[Kappkolonien]].

[[Fil:Table Mountain from harbour.jpg|left|thumb|Table Mountain, kjent landemerke i Kappstaden]] 
Funn av [[gull]] og [[diamant]]er ved [[Witwatersrand]] nær dagens [[Johannesburg]] førte til et massivt [[gullrush]]. Johannesburg vokste raskt da landet ble fylt av immigranter. Spenningen steg også mellom [[boere|boerne]] som hadde deltatt i [[det store trekket]] og etablert republikker i landets sentrale områder, de nye migrantene kjent som [[uitlander]]e og den britiske kolonistyresmakten. Konflikten resulterte i to [[boerkrigene|anglo-boer kriger]]. Etter at britene vant begge krigene, forente de Kappkolonien med [[Den sørafrikanske republikk]], [[Natalia]] og [[Oranjefristaten]] og dannet [[Unionen Sør-Afrika]] som ble opprettet i [[1910]] med Cape Town som sin lovgivende hovedstad.

I [[1948]] ble [[Nasjonalistpartiet (Sør-Afrika)|Nasjonalistpartiet]] valgt på valgløfter om [[segregering|rasesegregeringslover]] som senere ble kollektivt kjent med [[afrikaans]]-ordet ''[[apartheid]]''. Som en konsekvens av [[gruppeområderloven]] som klassifiserte alle områder i landet og byen etter rase, var at tidligere [[flerkulturell]]e drabantbyområder ble enten renset for ulovlige innbyggere eller fjernet. Det mest kjente eksempelet på dette i Cape Town er [[distrikt seks, Cape Town|distrikt seks]] som ble revet i [[1965]] og førte til tvangsflyttingen av over 60 000 innbyggere etter at det ble erklært som en ''kun-for-hvite'' region.<ref>http://www.southafrica.info/ess_info/sa_glance/history/districtsix.htm</ref> Mange av disse innbyggerne ble flyttet til [[Cape Flats]]. Under apartheid, ble Cape regnet som et «[[Cape-fargede|fargede]] arbeidere foretrukket område», til eksklusjon for svarte afrikanere.

Cape Town var hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange av gruppens ledere ble satt i fengsel på [[Robben Island]], en fengselsøy 10 km ut i sjøen fra byen. Her ble mange kjente politiske fanger holdt i mange år. I et av de mest kjente øyeblikkene som markerte slutten på apartheid, holdt [[Nelson Mandela]] sin første offentlige tale på flere tiår den [[11. februar]] [[1990]] fra balkongen på [[Cape Town City Hall]] timer etter at han var blitt løslatt. I talen proklamerte han begynnelsen på en ny tidsepoke i landet, og det første demokratiske valget ble holdt fire år senere den [[27. april]] [[1994]]. Siden 1994 har byen kjempet med store problemer som [[hiv]]/[[aids]], [[tuberkulose]] og økning i [[narkotika]]-relatert [[kriminalitet]] som har gitt byen en av de høyeste [[drap]]stallene i verden. Samtidig har økonomien blomstret til et nivå den aldri før har vært på grunn av eksplosjonen i [[turisme]] og [[eiendomsmarked]]et.

Til tross for opphevelsen av raseskillelovene gjør denne delingen av byen seg i stor grad også gjeldende i dag. Økende innvandring, særlig av xhosaer fra provinsen [[iMpuma-Koloni]], har i de siste åra ført til at folketallet har steget kraftig og endret den etniske sammensetningen i byen. I dag har 41 % av befolkningen [[afrikaans]], 29 % xhosa og 28 % [[engelsk]] som morsmål.

== Geografi og klima ==
[[Fil:Satellite image of Cape peninsula.jpg|thumb|Et [[Satellittbilde|satellittfoto]] fra [[NASA]] over Cape Town og dens omgivelser tatt av [[Landsat]] i februar 2000.]]
Sentrum av Cape Town ligger i den nordlige enden av [[Cape-halvøya]]. [[Table Mountain]] danner en dramatisk bakgrunn for bykjernen, med sitt platå som er mer enn 1000 meter høyt. Platået er omringet av nesten vertikale klipper, [[Devil's Peak (Cape Town)|Devil's Peak]] og [[Lion's Head]]. Noen ganger dannes det en tynn stripe av skyer over fjellet som blir kalt «duk» (table cloth). Halvøya består av en dramatisk fjellrygg som går sørover ut i [[Atlanterhavet]] og ender ved [[Cape Point]]. Der er over 70 topper på over 304,8 m (den amerikanske definisjonen på et [[fjell]]) innenfor Cape Towns offisielle bygrenser. Mange av drabantområdene til Cape Town ligger på den store sletten [[Cape Flats]] som knytter halvøya til fastlandet.

Cape-halvøya har [[middelhavsklima]] med tydelige [[årstid]]er. Om [[vinter]]en som varer fra mai til august, kommer store [[kaldfront]]er over Atlanterhavet med tung [[nedbør]] og sterke nordvestlige vinder. Vintermånedene er kjølige med en gjennomsnittstemperatur på 7°C. Det meste av byens årlige nedbør kommer om vinteren, men på grunn av den fjellrike topografien i byen, kan nedbør for spesifikke områder variere dramatisk. Dalene og kystslettene får i gjennomsnitt 515 mm nedbør per år, mens fjellområdene kan ha et så høyt gjennomsnitt som 1500 mm per år. Sommeren som varer fra november til februar, er varm og tørr. Halvøya får jevnlig sterke vinder fra sørøst, lokalt kjent som ''[[Cape Doctor]]'' siden den blåser vekk forurensning og rensker luften. De sørøstlige vindene skapes av et høytrykksystem som ligger sør i Atlanterhavet vest for Cape Town. Somrene er milde med en gjennomsnittstemperatur på 26°C.<ref>{{kilde www|url=http://www.weathersa.co.za/Climat/Climstats/CapeTownStats.jsp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070531211446/http://www.weathersa.co.za/Climat/Climstats/CapeTownStats.jsp |arkivdato=2007-05-31 }}</ref>

== Styresmakt ==
[[Fil:CapeTown CityHall.jpg|thumb|[[Cape Town City Hall]] som ligger i [[City Bowl, Cape Town|City Bowl]].]]

Cape Towns lokale styresmakt er [[City of Cape Town]] som er en metropolkommune. Cape Town styres av et [[byråd]] med 210 medlemmer som har et 28 medlemmer stort utøvende råd. Det utøvende rådet ledes igjen av en utøvende [[borgermester]] og en byleder. Byen er delt inn i 105 valgkretser. Hver valgkrets velger direkte et medlem til rådet, mens de andre 105 representantene er valgt gjennom et partilistesystem. Borgermesteren er valgt av byrådet.

Byen ledes av [[Patricia de Lille]] fra [[Democratic Alliance]] (afrikaans: Demokratiese Alliansie), og er sånn sett den eneste av  åtte metropolkommuner i Sør-Afrika som ikke ledes av ANC.  

Før samlingen av Cape Towns lokale styresmakt til en såkalt «unicity», var den delt inn i seks regionale administrasjoner. Mange av funksjonene til unicity er fremdeles oppdelt etter det gamle administrasjonsmønsteret. Administrasjonene inkluderer ''Cape Town'', som har regionene til [[City Bowl, Cape Town|City Bowl]], bredden mot Atlanterhavet, de sørlige drabantene, [[Pinelands, Cape Town|Pinelands]], [[Langa, Cape Town|Langa]] og [[Mitchell's Plain]]. ''South Peninsula'' inkluderer [[Hout Bay]], [[Wynberg, Cape Town|Wynberg]], [[Constantia, Cape Town|Constantia]], [[Fish Hoek]], [[Kommetjie, Cape Town|Kommetjie]], [[Noordhoek]] og [[Simon's Town]]. ''Blaauwberg-regionen'' inkluderer [[Milnerton, Cape Town|Milnerton]], [[Tableview, Cape Town|Tableview]] og [[Bloubergstrand, Cape Town|Bloubergstrand]]. ''[[Tygerberg, Cape Town|Tygerberg]]'' har sin egen region med [[Durbanville, Cape Town|Durbanville]], [[Bellville, Cape Town|Bellville]] og [[Khayelitsha]] lagt til. ''Oostenberg'' inkluderer [[Kraaifontein, Cape Town|Kraaifontein]], [[Brackenfell, Cape Town|Brackenfell]], [[Kuilsrivier, Cape Town|Kuilsrivier]], [[Blue Downs, Cape Town|Blue Downs]] og [[Eerste Rivier, Cape Town|Eerste Rivier]]. Den siste administrasjonen, ''Helderberg'', inkluderer [[Somerset West, Western Cape|Somerset West]], [[Strand, Cape Town|Strand]] og [[Gordon's Bay, Cape Town|Gordon's Bay]].

== Demografi ==
[[Fil:ZA Cape Town language.gif|thumb|Geografisk fordeling av morsmålene i Cape Town.]]

Ifølge [[folketellingen i Sør-Afrika i 2001]], har Cape Town 2 893 251 innbyggere. Der er 759 767 formelle husholdninger hvor 87,4% har [[vannklosett]] eller kjemisk [[toalett]] og 94,4% får fjernet [[avfall]] av kommunen minst en gang i uken. 80,1% av husholdningene bruker [[elektrisitet]] som viktigste energikilde. 16,1% av husholdningene har kun en person.<ref>{{kilde www|url=http://www.statssa.gov.za/census01/Census/Database/Census%202001/Census%202001.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-06-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050411233106/http://www.statssa.gov.za/census01/Census/Database/Census%202001/Census%202001.asp |arkivdato=2005-04-11 }}</ref>

[[Cape-fargede|Fargede]] utgjør 48,13% av befolkningen, fulgt av svarte afrikanere med 31%, hvite 18,75% og [[asia]]ter 1,43%. 46,6% av befolkningen er under 24 år, mens 5% er over 65 år. Gjennomsnittsalderen er 26 år, og for hver 100 kvinner, er der 92,4 menn. 19,4% av byens innbyggere er [[arbeidsledighet|arbeidsledige]]. 58,3% av disse er svarte, 38,1 % fargede, 3,1% hvite og 0,5% asiater.

41,4% av innbyggerne snakker [[afrikaans]] hjemme, 28,7% [[xhosa]], 27,9% [[engelsk]], 0,7% [[sotho]], 0,3% [[zulu]], 0,1% [[setswana]] og 0,7% av befolkningen snakker et ikke-offisielt språk hjemme. 76,6% av befolkningen er [[kristendom|kristne]], 10,7% har ingen [[religion]], 9,7% er [[islam|muslimer]], 0,5% [[jødedom|jøder]] og 0,2% [[hinduisme|hinduer]]. 2,3% har andre eller ubestemt tro.

4,2% av innbyggerne på 20 år og eldre har ikke fått [[utdanning]], 11,8% har fått noe [[grunnskole]], 7,1% har kun fullført grunnskolen, 38,9% har hatt noe videregående utdanning, 25,4% har fullført videregående skole og 12,6% har en utdannelse utover videregående skole. Totalt har 38,0% av innbyggerne fullført videregående skole. Gjennomsnittsinntekten for voksne i alderen 15-65 år som er i arbeid er på 25 774 [[Rand (valuta)|ZAR]]. Menn har en gjennomsnittsinntekt på 28 406 ZAR og kvinner har 22 265 ZAR.

== Økonomi ==
Cape Town er det økonomiske senteret i Wes-Kaap og tjener som det regionale foredlingssenteret. Byen har også den primære havnen og lufthavnen (engelsk: Cape Town International Airport, afrikaans: Kaapstad Internasionale Lughawe, xhosa: Isikhulolo Seenqwelomoya saseKapa) i Wes-Kaap. Det store nærværet til styresmakten  i byen, både som hovedstad i Wes-Kaap og setet til [[parlamentet i Sør-Afrika|nasjonalforsamlingen]], har ført til økte inntekter og vekst i industrier som betjener styresmakten. [[Cape Town International Convention Centre]] åpnet i juni 2003. Byen har nylig opplevd en eksplosiv vekst i eiendoms- og byggemarkedet, mange kjøper sommerhus i byen i tillegg til de som flytter dit på permanent basis. De sentrale forretningsdistriktene gjennomgår omfattende urbane fornyingsprogrammer, hvor tallrike nye bygninger og renovasjoner finner sted under rådgivning fra [[Cape Town Partnership]].<ref>{{kilde www|url=http://www.capetown.gov.za/econstats/econrep.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070520062617/http://www.capetown.gov.za/econstats/econrep.asp |arkivdato=2007-05-20 }}</ref>

Andelen som tar videregående utdanning og byens godt etablerte høyere utdanningsstruktur har hjulpet Cape Town til å trekke til seg utenlandske investorer, siden der er folk med internasjonalt anerkjente sertifiseringer og diplomer.<ref>https://web.archive.org/web/20060623142749/http://www.aspa.asn.au/Confs/icp2005/sahlberg.ppt</ref>

Wes-Kaap står også for en fjerdedel av den sørafrikanske landbrukssektorens totalinntekter og mer enn halvparten av Sør-Afrikas eksport. Mye av [[frukt]]en og [[grønnsak]]ene transporteres gjennom [[Port of Cape Town]] eller [[Cape Town International Airport]]. De fleste betydelige verftselskapene har kontorer og produksjonslokalene i Cape Town.<ref>http://www.southafricanboatbuilders.co.za   {{Wayback|url=http://www.southafricanboatbuilders.co.za/ |date=20170106214500 }}</ref> Provinsen er også et energisenter i Sør-Afrika. [[Koeberg atomkraftverk]] produserer energi som dekker det meste av Cape Towns behov for elektrisitet. Nylig har forskere oppdaget [[råolje|olje]] og [[naturgass]] utenfor byen i [[Atlanterhavet]].<ref>http://www.dme.gov.za   {{Wayback|url=http://www.dme.gov.za/ |date=20090103185805 }}</ref>

Wes-Kaap er en viktig turistregion i Sør-Afrika. Turismeindustrien står for 9,8% av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] i provinsen og sysselsetter 9,6% av provinsens arbeidsstyrke. I 2004 besøkte 1,5 millioner internasjonale turister området.<ref>{{Kilde www |url=http://www.capegateway.gov.za/Text/2005/12/dmo_annualreport_20042005.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070616054845/http://www.capegateway.gov.za/Text/2005/12/dmo_annualreport_20042005.pdf# |arkivdato=2007-06-16 |url-status=død }}</ref>

== Turisme ==
[[Fil:Cape Town Waterfront.jpg|thumb|[[Victoria & Alfred Waterfront]] med [[Table Mountain]] og dets karakteristiske ''table-kledet i bakgrunnen.]]
[[Fil:Cape_Town_Bo-Kaap_city_street.jpg|thumb|[[Cape Malay]] [[Bo-Kaap]] er en av de mest besøkte områdene i Cape Town.]]

Cape Town er et av de mest populære [[turisme|turistm]]ålene i Sør-Afrika på grunn av sitt gode klima, naturlige miljø og relativt velutviklede infrastruktur.<ref>{{kilde www |url=http://www.tourismcapetown.co.za/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071126003322/http://www.tourismcapetown.co.za/ |arkivdato=2007-11-26 }}</ref> Byen har flere velkjente naturlige trekk som tiltrekker seg turister, særlig [[Table Mountain]]<ref>{{kilde www |url=http://www.tablemountain.net/main/index.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060717022053/http://www.tablemountain.net/main/index.asp |arkivdato=2006-07-17 }}</ref> som utgjør hoveddelen av [[Table Mountain National Park]] og danner bakteppe for [[City Bowl, Cape Town|City Bowl]]. Fjellet kan bestiges ved å gå opp eller ved å ta [[Table Mountain Cableway]]. [[Cape Point]] er anerkjent som den dramatiske overskriften på enden av [[Cape-halvøya]].<ref>http://www.capepoint.co.za/</ref> Mange turister kjører også langs [[Champman's Peak]] på en trang vei som forbinder [[Noordhoek, Cape Town|Noordhoek]] med [[Hout Bay, Cape Town|Hout Bay]] på grunn av utsikten over [[Atlanterhavet]] og nærliggende fjell. Det er mulig å enten kjøre eller gå opp [[Signal Hill, Cape Town|Signal Hill]] for å få nærmere utsikt over City Bowl og Table Mountain.<ref>{{kilde www|url=http://www.nbi.ac.za/frames/kirstfram.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060811214746/http://www.nbi.ac.za/frames/kirstfram.htm |arkivdato=2006-08-11 }}</ref>

I østflanken på Table Mountain, i et av Cape Towns forsteder ligger den verdenskjente [[Kirstenbosch botaniske hage|Kirstenbosch Garden]] botaniske hage, nå senter for de nasjonale botaniske hagene. Hagen er kjent for sine mange sjeldne og [[Endemisk art|endemiske]] arter og for sin blomsterprakt i oktober.

Mange turister besøker også [[Liste over strender i Cape Town|Cape Towns strender]] som er populære blant lokalbefolkningen. På grunn av byens unike geografi, er det mulig å besøke flere forskjellige strender på samme dag, hver med forskjellig miljø og atmosfære. Strender som ligger langs atlanterhavskysten har en tendens til å ha veldig kaldt vann siden vannet hovedsakelig er smeltevann fra [[isbre]]er i [[Antarktis]]. Vannet i [[False Bay]]-strendene er ofte opp til 10°C varmere.<ref>http://www.safarinow.com/cms/cape-town-beaches/irie.aspx</ref> Begge kystene er like populære, selv om strendene i velstående [[Clifton, Cape Town|Clifton]] og andre steder på atlanterhavskysten er mer utviklet med restauranter og kaféer. Den mest berømte stranden i Cape Town, [[Boulders Beach]], er kjent for sin koloni av [[kappingvin]]er.<ref>{{Kilde www |url=http://www.simonstown.com/tourism/penguins/penguins.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-09 |arkiv-dato=2013-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102120851/http://simonstown.com/tourism/penguins/penguins.htm |url-status=yes }}</ref> [[Surfing]] er også populært og surfekonkurransen [[Red Bull Big Wave Africa]] holdes i byen hvert år.

Byen har også flere betydelige kulturelle attraksjoner. [[Victoria & Alfred Waterfront]], bygget på toppen av deler av [[Kai (sjøfart)|kai]]ene i [[Cape Towns havn]], er nå en av byens mest populære handleområder med flere hundre butikker og [[Two Oceans Aquarium]]. Deler av V&A sin sjarm, som den er kjent som lokalt, er at havnen fortsetter å operere og besøkende kan se skip komme inn og forlate området. V&A inneholder også Nelson Mandela Port der [[ferje]]r går til [[Robben Island]]. Det er mulig å ta ferjen fra V&A til [[Hout Bay, Cape Town|Hout Bay]], [[Simon's Town, Cape Town|Simon's Town]] og kolonier av [[sørafrikansk pelssel]] på Seal og Duiker-øyene. Flere selskaper tilbyr omvisning av [[Cape Flats]], en hovedsakelig farget bydel, og [[Khayelitsha]], en hovedsakelig svart bydel.

Cape Town er også kjent for sin arkitektoniske arv med den høyeste tettheten av [[Cape-nederlandsk arkitektur|Cape-nederlandsk]] bygningsstil i verden. Stilen som kombinerer arkitektoniske tradisjoner fra [[Frankrike]], [[Nederland]] og [[Tyskland]], er mest synlig i [[Constantia, Cape Town|Constantia]], de gamle styresmaktsbygningene i det sentrale forretningsdistriktet og langs [[Long Street, Cape Town|Long Street]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.encounter.co.za/article/19.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060618001306/http://www.encounter.co.za/article/19.html# |arkivdato=2006-06-18 |url-status=død }}</ref> Den årlige [[Coon Carnival]], også kjent med sitt navn på [[afrikaans]], ''Kaapse Klopse'', er en stor [[minstrel]]festival som feires [[2. januar]] eller «Tweede Nuwe Jaar» (afrikaans: ''andre nyttår''). Konkurrerende lag av minstreler paraderer i fargerike kostymer som enten bærer fargerike paraplyer eller spiller en rekke musikkinstrumenter. [[Artscape Theatre Centre]] er hovedområdet for utøvende kunst i Cape Town.

Cape Towns transportsystem binder byen sammen med resten av Sør-Afrika. Det tjener som port til andre reisemål i provinsen. [[Cape Winelands]] og særlig byene [[Stellenbosch, Western Cape|Stellenbosch]], [[Paarl, Western Cape|Paarl]] og [[Franschhoek, Western Cape|Franschhoek]] er populære mål for dagsturer fra byen for sightseeing og [[vinsmaking]]. En populær aktivitet blant turister er å se på [[hval]]er. [[Retthval]]er fins utenfor kysten i paringstiden (august til november) og [[brydehvaler]] kan sees hele året.<ref>{{kilde www|url=http://www.afton.co.za/whale-watching.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060422020303/http://www.afton.co.za/whale-watching.htm |arkivdato=2006-04-22 }}</ref> Byen [[Hermanus]] i nærheten er kjent for sin hvalfestival, men hvaler kan også sees i False Bay. [[Heaviside-delfiner]]<!--engelsk: Heaviside's Dolphin --> holder til i området og kan sees fra kysten nord for Cape Town. [[Svartdelfiner]]<!--engelsk: Dusky Dolphin--> lever langs den samme kysten og kan av og til sees fra ferjen til Robben Island.

== Media ==
[[Fil:Naspers Building, Cape Town.jpg|thumb|[[Naspers]]bygningen som er hovedkvarteret til [[Naspers]] og [[Media24]], de største mediaselskapene i Cape Town.]]

Flere aviser, magasiner og [[trykkeri]]er har sine kontorer i byen. [[Independent News & Media]] gir ut de største [[engelsk språk]]lige avisene i byen, ''[[Cape Argus]]'' og ''[[Cape Times]]''. [[Naspers]], det største mediakonglomeratetet i Sør-Afrika, gir ut ''[[Die Burger]]'', den største avisen på [[afrikaans]] [http://www.abyznewslinks.com/safri.htm].

Cape Town har mange lokalaviser. Noen av de største lokalavisene på engelsk er ''[[Athlone News]]'' fra [[Athlone, Cape Town|Athlone]], ''[[Atlantic Sun]]'', ''[[Constantiaberg Bulletin]]'' fra [[Constantiaberg, Cape Town|Constantiaberg]], ''[[City Vision]]'' fra [[Bellville, Cape Town|Bellville]], ''[[False Bay Echo]]'' fra [[False Bay]], ''[[Helderberg Sun]]'' fra [[Helderberg, Cape Town|Helderberg]], ''[[Plainsman]]'' fra Michells Plain, ''[[Sentinel News]]'' fra Hout Bay, ''[[Southern Mail]]'' fra den sørlige halvøya, ''[[Southern Suburbs Tatler]]'' fra [[Southern Suburbs, Cape Town|Southern Suburbs]], ''[[Table Talk (Cape Town)|Table Talk]]'' fra Table View og ''[[Tygertalk]]'' fra Tygervalley/Durbanville. Lokalaviser på afrikaans inkluderer ''[[Landbou-Burger]]'' og ''[[Tygerburger]]''. ''[[Vukani]]'', basert i [[Cape Flats]], gis ut ¨på [[Xhosa]].<ref>http://www.dailyearth.com/IntnNews/southafrica.html</ref>

Cape Town er også senteret for kringkastingsmedia og har flere [[radiostasjon]]er som bare kringkaster lokalt. [[Good Hope FM]] og [[KFM (Cape Town)|KFM]] spiller for det meste [[popmusikk]]. [[Voice of the Cape]] og [[Cape Talk]] er de største diskusjonsstasjonene.<ref>http://www.biz-community.com/Companies/196/59.html</ref>

== Idrett ==
Cape Towns mest populære idretter er [[cricket]], [[fotball]], [[svømming]] og [[Rugby (sport)|rugby]]. [[Stormers (rugby club)|Stormers]] representerer Western Province og [[Boland]] i den sørlige delen av [[Super 14]] rugby-konkurransen. Cape Town er hjembyen til [[Western Province rugby]] som spiller på [[Newlands Stadium]] og deltar i [[Currie Cup]].

[[Fotball]] som er bedre kjent i Sør-Afrika som ''soccer'', er populært. To fotballklubber fra Cape Town spiller i [[Premier Soccer League]] (PSL), Sør-Afrikas øverste divisjon.Disse lagene er [[Ajax Cape Town]] som ble dannet i 1999 etter [[Seven Stars (Cape Town|Seven Stars]] og [[Cape Town Spurs]] ble slått sammen, og [[Santos Football Club (South Africa)|Santos]]. Flere av kampene i [[VM i fotball 2010|VM i 2010]] ble spilt i Cape Town.

I cricket representerer [[Cape Cobras]] byen på [[Newlands Cricket Ground]]. Laget ble opprettet etter sammenslåingen av lagene [[Western Province Cricket]] og [[Boland Cricket]]. De deltar i [[Supersport Series|Supersport]] og [[Standard Bank Cup Series]].

{| class="wikitable"
! Klubb !! Sport !! Serie !! Stadion
|-
| [[Ajax Cape Town]]
| [[Fotball]]
| [[Premier Soccer League (South Africa)|Premier Soccer League]]
| [[Philippi Stadium]]
|-
| [[Cape Cobras]]
| [[Cricket]]
| [[Standard Bank Cup Series]]
| [[Newlands Cricket Ground]]
|-
| [[Santos Football Club (South Africa)|Santos]]
| [[Fotball]]
| [[Premier Soccer League (South Africa)|Premier Soccer League]]
| [[Athlone Stadium]]
|-
| [[Stormers (rugby club)|Stormers]]
| [[Rugby (sport)|Rugby]]
| [[Super 14]]
| [[Newlands Stadium]]
|-
| [[Western Province rugby|Western Province]]
| [[Rugby (sport)|Rugby]]
| [[Currie Cup]]
| [[Newlands Stadium]]
|}

== Transport ==
[[Fil:Cape Town Station, Interior 1.jpg|thumb|Inne på [[Cape Town Railway Station]].]]
[[Fil:Cape Town M3 passing UCT.jpg|thumb|[[M3 (Cape Town)|M3]] der den passerer [[University of Cape Town]]. M3 er hovedforbindelsen mellom [[City Bowl, Cape Town|City Bowl]] og de sørlige drabantene.]]

;Luftfart
[[Cape Town internasjonale lufthavn]] betjener både nasjonal og internasjonale flygninger. Det er den nest største flyplassen i Sør-Afrika og tjener som en betydelig inngangsport for reisende til Cape-regionen. Cape Town har direkte flygninger til de fleste byer i Sør-Afrika i tillegg til et antall internasjonale reisemål.<ref>{{kilde www|url=http://www.southafrica.info/plan_trip/travel_tips/arriving/ctairport.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060625211424/http://www.southafrica.info/plan_trip/travel_tips/arriving/ctairport.htm |arkivdato=2006-06-25 }}</ref>

Cape Town International Airport blir (per juni 2006) oppgradert til å ta seg av en forventet økning i lufttrafikken ettersom turismen vil stige oppmot verdensmesterskapet i fotball i 2010.<ref>{{Kilde www |url=http://www.suntimes.co.za/1998/05/17/news/cape/nct01.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051204030148/http://www.suntimes.co.za/1998/05/17/news/cape/nct01.htm |arkivdato=2005-12-04 |url-status=død }}</ref> Renoveringene inkluderer flere nye parkeringsanlegg, en oppgradert innenriks avgangsterminal og en ny internasjonal terminal. Flyplassens godsfasiliteter blir også utvidet og flere store tomme tomter blir utviklet til kontorer og hoteller.

;Sjøfart

Cape Town har en lang tradisjon som havneby. Byens hovedhavn ligger i [[Table Bay]] rett nord for forretningsdistriktet. Havnen er en mellomstasjon for skip i det sørlige [[Atlanterhavet]]. Den ligger langs en av de travleste skipsleiene i verden. [[Havnen i Cape Town]] er også en travel kontainerhavn, og det er bare [[Durban]] som er større i Sør-Afrika. I 2004 tok den seg av 3161 skip og 9,2 millioner tonn last.<ref>{{kilde www|url=http://www.ports.co.za/port-operations.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110801011548/http://ports.co.za/port-operations.php |arkivdato=2011-08-01 }}</ref> 

[[Simon's Town, Cape Town|Simon's Town Harbour]] ved kysten i [[False Bay]] på [[Cape-halvøya]] er hovedbasen til [[Sør-Afrikas marine]].

;Jernbane

''[[Shosholoza Meyl]]'' er jernbanes passasjeroperasjoner til [[Spoornet]] og tar seg av to langdistansetjenester fra Cape Town, en daglig avgang til og fra [[Johannesburg]] via [[Kimberley, South Africa|Kimberley]] og en ukentlig tjeneste til og fra [[Durban]] via Kimberly, [[Bloemfontein]] og [[Pietermaritzburg]]. Disse togene har sin endestasjon på [[Cape Town Railway Station]] og gjør en kort stopp på [[Bellville, Cape Town|Bellville]]. Cape Town er også endestasjon på den luksuriøse turistorienterte [[Rovos Rail (Sør-Afrika)|Blue Train]].

[[Metrorail (South Africa)|Metrorail]] driver et [[regiontog]] i Cape Town og det omkringliggende området. Nettverket til Metrorail består av 96 stasjoner spredt utover drabantene og utkanten av Cape Town.

;Vei

Tre sørafrikanske nasjonale veier starter i Cape Town: 
* [[N1 (South Africa)|N1]] forbinder Cape Town med [[Bloemfontein]], [[Johannesburg]], [[Pretoria]] og [[Zimbabwe]]
* [[N2 (South Africa)|N2]] forbinder byen med [[Port Elizabeth]], [[East London, South Africa|East London]] og [[Durban]]
* [[N7 (South Africa)|N7]] forbinder byen med [[Northern Cape Province]] og [[Namibia]]
N1 og N2 starter begge i det sentrale forretningsdistriktet og deler seg øst for distriktet hvor N1 fortsetter mot nordøst, mens N2 går sørøst forbi Cape Town International Airport. N7 starter i [[Mitchells Plain]] og går nordover, krysser N1 og N2 før den forlater byen.

Cape Town har også et system med [[motorvei]]er og firefelts motorveier (M-veier) som forbinder forskjellige deler av byen. [[M3 (Cape Town)|M3]] deler seg fra N2 og går sørover langs de østlige skråningene på Table Mountain, og forbinder City Bowl med [[Muizenberg]]. [[M5 (Cape Town)|M5]] deler seg fra N1 lenger øst enn M3 og forbinder Cape Flats med det sentrale forretningsdistriktet. [[R300 (Western Cape)|R300]] som uformell er kjent som ''Cape Flats Freeway'' forbinder [[Mitchells Plain]] med [[Bellville, South Africa|Bellville]], N1 og N2.

;Busser

[[Golden Arrow Bus Services]] driver rutebuss i byområdet. Flere selskaper driver langdistanseruter fra Cape Town til andre byer i Sør-Afrika.

;Drosjer

Cape Town har to typer drosjer: [[Drosje]]r med taksameter og [[delt drosje|delte drosjer]] (minibusser). Ulikt mange byer har ikke drosjene lov til å kjøre rundt i byen for å skaffe seg oppdrag, men må ringes opp for å komme til et spesifikt sted.

Delte drosjer er standardformer for transport da flertallet i befolkningen ikke har råd til å ha egne kjøretøyer.<ref>{{kilde www|url=http://www.cape-town.org/directory.asp?McatId=8 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111128184051/http://www.cape-town.org/directory.asp?McatId=8 |arkivdato=2011-11-28 }}</ref> Mange av disse drosjene er ofte dårlig vedlikeholdt. Disse drosjene gjør jevnlige stopper for å plukke opp passasjerer, noe som fører til ulykker når bilførere bak ikke klarer å stoppe tidsnok.<ref>{{Kilde www |url=http://www.findarticles.com/p/articles/mi_go1566/is_200209/ai_n7215423 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-10 |arkiv-dato=2007-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071206115024/http://findarticles.com/p/articles/mi_go1566/is_200209/ai_n7215423 |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.pewclimate.org/global-warming-in-depth/all_reports/transportation_in_south_africa/trans_sa_execsumm.cfm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-05-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070621192424/http://www.pewclimate.org/global-warming-in-depth/all_reports/transportation_in_south_africa/trans_sa_execsumm.cfm |arkivdato=2007-06-21 }}</ref> Med det høye behovet for transport i arbeiderklassen i Sør-Afrika, er ofte minibussene fylt over deres lovlige passasjerantall, noe som fører til høye skadetall når minibusser er involvert i ulykker. Minibussene eies og drives vanligvis i bilparker, og vold mellom operatører flammer opp fra tid til annen, særlig når markedskriger skjer over lukrative drosjeruter.<ref>{{kilde www|url=http://www.aworldconnected.org/article.php/1341.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060825221354/http://www.aworldconnected.org/article.php/1341.html |arkivdato=2006-08-25 }}</ref>

== Universiteter ==
[[Fil:UCT_Upper_Campus_landscape_view.jpg|right|thumb|[[University of Cape Town]]s hovedområde med [[Table Mountain National Park]] i bakgrunnen.]]
Cape Town har en velutviklet [[høyere utdanning]]ssystem av [[offentlig universitet|offentlige universiteter]]. Cape Town har to offentlige universiteter, [[University of Cape Town]] (UCT) (afrikaans: Universiteit van Kaapstad (UK), xhosa: iYunivesithi yaseKapa) og [[University of the Western Cape]] (UWC) (afrikaans: Universiteit van Wees-Kappland). [[Stellenbosch University]] (afrikaans: Universiteit Stellenbosch) ligger i tillegg 50 km fra bykjernen og har avdelinger som Tygerberg helsefakultet og Bellville forretningspark nærmere byen.

Både University of Cape Town og Stellenbosch University er ledende universiteter i Sør-Afrika. Dette skyldes hovedsakelig betydelig finansiering av både det offentlige og den private sektor.<ref>https://web.archive.org/web/20070927091123/http://www.capetown.gov.za/econstats/pdf/compete.zip</ref> Siden [[African National Congress]] kom til regjeringsmakten, har noe omstrukturering av universitetene i Western Cape funnet sted, tradisjonelt ikke-hvite universiteter har fått økte bevilgninger, noe som University of the Western Cape har dratt nytte av.<ref>{{Kilde www |url=http://www.capetown.at/heritage/society/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-10 |arkiv-dato=2009-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090928033036/http://www.capetown.at/heritage/society/index.htm |url-status=død }}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.dispatch.co.za/1998/01/20/PAGE7.HTM |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071224155137/http://www.dispatch.co.za/1998/01/20/PAGE7.HTM |arkivdato=2007-12-24 }}</ref>

Det offentlige [[Cape Peninsula University of Technology]] (CPUT) (afrikaans: Kaapse Skiereiland Universiteit van Tegnologie) ble opprettet [[1. januar]] [[2005]] da to separate institusjoner, [[Cape Technikon]] og [[Peninsula Technikon]], ble slått sammen. Det nye universitetet tilbyr utdanning hovedsakelig på [[engelsk]], selv om en kan ta kurs på alle Sør-Afrikas offisielle språk. Institusjonen deler vanligvis ut [[National Diploma (South Africa)|National Diploma]].

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Tyskland}} [[Aachen]], [[Tyskland]], siden 2000
* {{Flagg|Israel}} [[Haifa]], [[Israel]], siden 1975
* {{Flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Hangzhou]], [[Folkerepublikken Kina]], siden 2005
* {{Flagg|Frankrike}} [[Nice]], [[Frankrike]], siden 1974
* {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]], [[Russland]], siden 2001

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
;Styresmakt
* [https://web.archive.org/web/20060711051503/http://www.capegateway.gov.za/ Cape Gateway, styresmakten i Western Cape Province]

;Nyheter
* [http://www.iol.co.za/ ''Independent Online'']
** [https://web.archive.org/web/20060720115701/http://www.argus.co.za/ ''Cape Argus'']
** [http://www.capetimes.co.za/ ''Cape Times'']
* [http://www.dieburger.com ''Die Burger''] {{Wayback|url=http://www.dieburger.com/ |date=20000915104025 }}

;Annet
* [https://web.archive.org/web/20071126003322/http://www.tourismcapetown.co.za/ Offisiell turistguide Western Cape og Cape Town]
* [http://www.capeinfo.com/ CapeInfo.com – omfattende informasjon om Cape Town] {{Wayback|url=http://www.capeinfo.com/ |date=20060618132809 }}
* [http://www.wordtravels.com/Cities/South+Africa/Cape+Town/ Cape Town reiseguide]
* [https://web.archive.org/web/20100726113148/http://www.rosendalwinery.co.za/ Rosendal Winery – en norsk drevet vingård utenfor Cape Town]

{{Hovedsteder i Afrika}}
{{Sør-Afrikas provinshovedsteder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Wes-Kaap]]
[[Kategori:Cape Town| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1652]]