Redigerer Canon de 155 mm L (de Bange)

{{Infoboks artilleriskyts
| navn = Canon de 155 mm Long mle. 1877
| navn2 = 
| over = 
| overklasse = 
| bilde = French_De_Bange_cannon_from_1877.jpg
| bildetekst = 155 K/77 (155 L) kanon ved et museum i [[Miehikkälä]], [[Finland]]
| byline = 
| type = Initielt [[festning]]s- og [[beleiring]]skanon, etterhvert også brukt i artilleribekjempelse
| opprinnelse = {{Flagg|Frankrike|1877}} [[Frankrike]]
| utvikler = [[Charles Ragon de Bange|Charles de Bange]]
| produsent = 
| utviklet = 1876
| produsert = 
| antall = ~1,400
| tjenestetid = 1877–1944
| brukere = {{Flagg|Frankrike|1900}} Frankrike<br />{{Flagg|Finland|1940}} Finland<br />{{Flagg|Romania|1916}} Romania<br />{{Flagg|Sovjetunionen|1917}} Sovjetunionen<br />{{Flagg|Spania|1938}} Spania
| konflikter = [[Første verdenskrig]]<br />[[Den spanske borgerkrig]]<br />[[Den finske fortsettelseskrigen]]
| vekt = 5&nbsp;700&nbsp;kg<br />6&nbsp;500&nbsp;kg med ''cingoli''
| løpslengde = L/27 (4,185 m)
| kaliber = 155 mm
| granat = 1915 feltartillerigranat
| granatvekt = 43,2 kg
| lukkemekanisme = 
| skuddtakt = 1 granat i minuttet
| munningshastighet = 561 m/s
| rekkeviddemaks = 
| rekkevidde = 12,7&nbsp;km
| rekyl = 
| understell = 
| elevasjon = -10° til +28°
| sideretting = 
| comcat = Canon de 155 long modèle 1877
| commons = 
| endcomment = 
}}
'''Canon de 155&nbsp;mm Long mle. 1877''', også kjent som '''Canon de Bange de 155''', var en 155&nbsp;mm kanon brukt av den [[Armée de terre|franske hæren]] den siste delen av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Dette var den første kanonen som tok i bruk artillerikaliberet 155&nbsp;mm som fremdeles er mye brukt idag. Selv om den var utdatert ved utbruddet av [[første verdenskrig]] ble den tvunget tilbake til tjeneste, og den ble hovedskytset i artilleribekjempelsesrollen for den franske hæren de to første årene av krigen.<ref name="GBM">{{Cite journal |first=François |last=Vauvillier |title=Le 155 Long de Bange, une pièce de siège et place part en campagne (1914-1918) |journal=Histoire de Guerre, Blindés & Matériel |volume=82 |date=2008 |pages=74–79 |location=Paris |publisher=Histoire & Collection |language=fransk |url=http://blindes-materiel.histoireetcollections.com/publication/2076/blindes-materiel-n-82-avril-2008.html |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140220030201/http://blindes-materiel.histoireetcollections.com/publication/2076/blindes-materiel-n-82-avril-2008.html |archivedate=2014-02-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-08-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140220030201/http://blindes-materiel.histoireetcollections.com/publication/2076/blindes-materiel-n-82-avril-2008.html |arkivdato=2014-02-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://blindes-materiel.histoireetcollections.com/publication/2076/blindes-materiel-n-82-avril-2008.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-17 |arkiv-dato=2014-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140220030201/http://blindes-materiel.histoireetcollections.com/publication/2076/blindes-materiel-n-82-avril-2008.html |url-status=yes }}</ref>

== Utvikling og tjeneste på 1800-tallet ==
Basert på erfaringer fra [[den fransk-prøyssiske krig]] møttes en komité i det franske [[artilleri]]et den 2. februar 1874 for å diskutere nye skyts til [[festning]]er og for [[beleiring]]er. Blant skytsene som ble vurdert var det ett med kaliber mellom 14 og 16&nbsp;cm. Etter flere møter bestemte komitéen seg 16. april 1874 for [[kaliber]]et 15,5&nbsp;cm. I den skriftlige utredningen fra komitéen, datert 21. april, ble kaliberet for første gang kalt 155&nbsp;mm (de to andre kalibrene komitéen bestemte seg for var 120&nbsp;mm for kanon og 220&nbsp;mm til bombekaster). Tre ulike 155&nbsp;mm prototyper ble testet i [[Calais]] i [[1876]], og modellen til [[Charles Ragon de Bange|Charles de Bange]] ble utropt til vinneren. Den franske regjeringen bestilte de første 300 skytsene i november 1877.<ref name="GBM" />

{{Flere bilder
| justering   = venstre
| retning     = vertikal
| overskrift  = 155 L med serienummer 1 (1877)
| bredde      = 200
| bilde1      = Matériel de l'artillerie-p20-Canon de 155.jpg
| bildetekst1 = Oversikt
| bilde2      = Matériel de l'artillerie-p21-culasse canon de 155.jpg
| bildetekst2 = Lukkemekanisme
}}
Til felles med andre kanoner utviklet av de Bange var 155 L laget av stål forsterket med stålringer, og hadde en progressiv [[rifling]]. Kanonens lukkemekanisme var de Banges forbedrete [[skruemekanisme]]. Den opprinnelige utgaven (1877) måtte stå på en treplatform når den skulle avfyres og [[rekyl]]en ble absorbert av friksjonen mellom kanonen og plattformen. Kanonen måtte da dyttes tilbake på plass etter hvert skudd. I 1883 introduserte man en [[hydraulisk bremse]], ''Saint-Chamond'', for å absorbere rekylen på en mer effektiv måte. Denne bremsen var en separat dings som forankret kanonens [[affutasje]] med avfyringsplatformen og returnerte kanonen til utgangsposisjonen etter rundt 110&nbsp;cm med rekyl.<ref name="GBM" />

På 1800-tallet ble rundt 1&nbsp;400 skyts av typen 155 L produsert. De fleste ble plassert i de tallrike franske fortene, blant annet i [[Toul]], [[Belfort]] og [[Verdun]]. I 1882 ble rundt 200 skyts reservert til mer offensive operasjoner som beleiringsartilleri. I denne rollen ble hver kanon trukket av 10 hester.<ref name="GBM" />

== Fransk tjeneste i første verdenskrig ==
Rundt århundreskiftet kom nyere og mer moderne kanoner med høyere skuddtakt og med et nytt rekylsystem der bare røret rekylerte. Disse kanonene, varianter av ''[[Canon de 75 modèle 1897]]'', gjorde at de Bange kanonene ble utdaterte. I tillegg til den antikvariske teknologien ble mobilitet fremhevet av doktrinen til datidens franske hær, og den franske 75&nbsp;mm ble ansett som den universelle løsningen for feltartilleriet. De Bange 155&nbsp;mm kanonene ble derfor tildels plassert i fort, og tildels lagt i møllposer. Den 2. august 1914 hadde den franske hæren 1&nbsp;392 kanoner av typen 155 L de Bange, enten i statiske stillinger eller på [[depot]], ingen av dem var i mobile avdelinger.<ref name="GBM" /> Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] var et typisk fransk armékorps utstyrt med 120 75&nbsp;mm kanoner, mens deres tyske motpart hadde 108 77&nbsp;mm, 36 105&nbsp;mm og 16 150&nbsp;mm.<ref name="Doughty2009">{{Cite book|first=Robert A.|last= Doughty|title=Pyrrhic Victory: French Strategy and Operations in the Great War|url=http://books.google.com/books?id=awbB9jqNBccC&pg=PA32|year=2009|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0-674-03431-0|page=32}}</ref>

[[Fil:155 L Pontarlier.jpg|thumb|En 155 L trekkes inn i stilling ved artilleriskolen i [[Pontarlier]], 1905-1910]]
[[Fil:Canonde155longmodèle1877NYTimes6June1915.jpg|thumb|155 L med ''cingoli'', 1914 eller 1915]]
[[Fil:Artillery tractor in France Vosges Spring 1915.jpg|thumb|155 L tauet av en [[Holt traktor]], [[Vosges]], 1915]]
Den første bruken av 155 L i strid var trolig under slaget om [[Morhange]] i [[Moselle (departement)|Moselle]] i [[Lorraine]] den 27. august 1914, og da fra en statisk stilling i nærliggende [[Épinal]]. De første artilleriduellene i krigen viste tydelig at den franske tunge artillerikapasiteten var underlegen den tyske. Franskmennene fant ut at det var nødvendig å øke mobiliteten til deres 155&nbsp;mm kanoner. I oktober 1914 initierte de et program for å utstyre hjulene til 155 L med stålbelter.<ref name="GBM" /> Dette systemet, kalt ''cingoli'' eller ''Bonagente'' (etter deres italienske oppfinner<!-- ref>{{US patent reference | number = 681492 | y = 1901 | m = 08| d = 27| inventor = Crispino Bonagente | title = Mounting for ordnance}}</ref -->), eliminerte behovet for å sette opp avfyringsplattformene av tre. Beltene økte vekten til hver kanon med 800&nbsp;kg, men man slapp samtidig å transportere de opp mot 5&nbsp;tonn med trevirke som var nødvendig for plattformene. Bruken av beltene reduserte også tiden man trengte på å komme i stilling fra 5–6 timer til 1 time.<ref name="GBM" />

I et forsøk på å komme på nivå med det tyske feltartilleriet ble det besluttet den 27. november 1914 at hvert franske armékorps skulle forsterkes med en tung artillerigruppe. Allerede tre dager senere var 112 kanoner av typen 155&nbsp;L mobilisert for denne oppgaven, i tillegg til andre tunge skyts som ble fordelt til disse gruppene. I oktober–november 1915 introduserte man en mer strukturert organisering, og grupperte 155 L kanonene i 30 mobile tunge artilleriregiment. 20 av disse regimentene brukte hester som trekkraft (med totalt 320 155 L), mens de ti siste var motoriserte og brukte traktorer som drivkraft. De sistnevnte var oppsatt med en blanding av 155 L og 120 L de Bange kanoner. Den 1. august 1916 var det 738 kanoner av typen 155 L i mobile avdelinger, og antall 155 L kanoner med motorisert trekkraft økte fra 40 i slutten av 1915 til 128 i juli 1917.<ref name="GBM" />

På grunn av den solide konstruksjonen til 155 L kunne man øke kruttladningen man brukte, og man oppnådde da en signifikant forbedring av slagkraften. Før 1914 hadde en granat avfyrt fra 155 L typisk en utgangshastighet på 470&nbsp;m/s og en rekkevidde under 9&nbsp;800&nbsp;m. Med den kraftigere ladningen økte hastigheten til 561&nbsp;m/s og rekkevidden økte med 2&nbsp;900&nbsp;m til 12&nbsp;700&nbsp;m<ref name="GBM" />

[[Fil:Model 1877 155 mm gun Hameenlinna 2.JPG|thumb|left|Løp produsert i løpet av krigen]]
Fra mai 1916 begynte utskiftingen av 155 L kanoner med nyere modeller med samme eller liknende kaliber. Rørene til 155 L ble normalt pensjonert etter 10&nbsp;000 skudd. På grunn av begrenset evne til å produsere de mer moderne kanonene som skulle erstatte 155 L ble det fra 1916 produsert et antall nye løp til 155 L. Disse hadde en noe forenklet konstruksjon med jevn rifling. Den største visuelle forskjellen mellom den gamle og den nye rørtypen var løftekroken; på de gamle løpene var denne plassert langs røraksen, mens på de nye var den montert på tvers.<ref name="GBM" /> Introduksjonen av nytt hurtigskytende materiell til erstatning for 155 L var initiert av et program fra 30. mai 1916 for forbedret tungt feltartilleri. I november 1918 var dette programmet fremdeles ikke ferdig, og så sent i krigen hadde hvert franske armékorps fremdeles en artilleribataljon oppsatt med 155 L.<ref>{{Cite journal|journal=The Field Artillery Journal|authorlink=Frédéric-Georges Herr|first=Frédéric-Georges|last=Herr|title=Field Artillery: Past, Present and Future|url=http://sill-www.army.mil/firesbulletin/archives/1927/JUL_AUG_1927/JUL_AUG_1927_FULL_EDITION.pdf|year=1927|volume=XVIII|issue=4|pages=329–358|accessdate=2014-06-17|archivedate=2013-02-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130225121646/http://sill-www.army.mil/firesbulletin/archives/1927/JUL_AUG_1927/JUL_AUG_1927_FULL_EDITION.pdf}} (Second Installment s. 353)</ref><ref>{{Cite journal|journal=The Field Artillery Journal|authorlink=Frédéric-Georges Herr|first=Frédéric-Georges|last=Herr|title=Field Artillery: Past, Present and Future|url=http://sill-www.army.mil/firesbulletin/archives/1928/JAN_FEB_1928/JAN_FEB_1928_FULL_EDITION.pdf|year=1928|volume=XVIII|issue=1|pages=36–61|accessdate=2014-06-17|archivedate=2013-02-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130225121743/http://sill-www.army.mil/firesbulletin/archives/1928/JAN_FEB_1928/JAN_FEB_1928_FULL_EDITION.pdf}} (Fifth Installment s. 50-51)</ref> Etterhvert overtok [[Canon de 155 mm GPF]] rollen som hovedskyts for det tunge franske artilleriet.

== Alliert og mellomkrigstjeneste ==
I løpet av krigen ble også noen 155 L kanoner gitt til Frankrikes allierte. Tre skyts ble brukt av hæren i [[Romania]] i 1915, og i 1918 hadde antallet økt til fire.<ref>{{Cite book|first1=Adrian|last1=Storea|first2=Gheorghe|last2=Băjenaru|year=2010|url=http://www.rft.forter.ro/17_bibvirt/pdf/004-artileria-romana-in-date-si-imagini.pdf|title=Artileria română în date şi imagini|language=Romanian|isbn=978-606-524-080-3|page=49|publisher=Editura Centrului Tehnic-Editorial al Armatei|access-date=2014-06-17|archive-date=2012-03-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20120320182805/http://www.rft.forter.ro/17_bibvirt/pdf/004-artileria-romana-in-date-si-imagini.pdf}}</ref>

[[Det russiske keiserdømmet]] fikk 80 skyts, 50 i 1916 og 30 i 1917.<ref>{{Cite book|author=Е.З. Барсуков|title=Артиллерия русской армии (1900–1917 гг.)|publisher=Воениздат|year=1949|volume=2|page=177}}</ref> Disse kanonene ble arvet og brukt av [[Den røde hær]] under [[den russiske borgerkrigen]]. F.eks. ble seks 155 L brukt i 1920 under forsvaret av [[Kakhovka]]. Den sovjetiske hæren plasserte etterhvert de russiske 155 L i en sentralt plassert reserve.<ref>П. Сергеев, "[http://www.retropressa.ru/oborona-kakhovskogo-placdarma-51-jj-diviziejj-14-oktyabrya-1920-g/ Оборона Каховского плацдарма 51-й дивизией (14 октября 1920 г.)] {{Wayback|url=http://www.retropressa.ru/oborona-kakhovskogo-placdarma-51-jj-diviziejj-14-oktyabrya-1920-g/ |date=20140101045557 }}", ''Военно-исторический журнал'' 1939/3, s. 124-130 quote: "Группа тяжелой артиллерии общего назначения (16 орудий) состояла из тяжелого дивизиона 51-й стр. дивизии (одна 107-мм пушка и три 152-мм гаубицы) и двух дивизионов ТАОН[«Тяжелая артиллерия особого назначения», соответствующая современной артиллерии РГК] (пять 120-мм французских пушек обр. 1878 г. с дальностью 10 км и шесть 155-мм французских пушек обр. 1877 г. с дальностью 12 км)."</ref>

I slutten av juni 1937 sendte [[Sovjetunionen]] 32 av deres 155 L til den republikanske siden i [[den spanske borgerkrigen]]. Disse var lisensprodusert i [[Perms]] og ble sendt med skipet «Cabo de Santo Tomé» til [[Cartagena (Spania)|Cartagena]] i [[Spania]]. De spanske republikanske styrkene opprettet 15 batterier med to kanoner i hvert, og brukte de to siste kanonene til opptrening. En av kanonene, kalt ''El Abuelo'' («Bestefar»), kom i offentlighetens søkelys etter at den ble fotografert på [[Plaza de España (Madrid)|Plaza de España]] i [[Madrid]]. (Dette var imidlertid ikke det eneste våpenet i denne konflikten som ble kalt ''El Abuelo''.)<ref>{{Cite web|url= http://amonio.es/canon_rigido_155_de_bange.htm |title=Cañon Rigido de 155 mm sistema De Bange  Modelo 1877|first= |last=|work=Armamento Utilizado en la Guerra Civil Española (1936-1939) |year=2011 |accessdate=11. februar 2014}}</ref><ref>{{Cite journal|language=spansk|first=Artemio|last=Mortera Pérez| title=Artillería para la República|volume=18|year=2001|url=http://www.sbhac.net/Republica/Fuerzas/Armas/Polemica/Mortera2.htm|journal=Revista de Historia Militar}}</ref><ref>{{Cite journal |language=spansk |first=José Luís |last=Infiesta Pérez |url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_634.pdf |volume=634 |year=1992 |journal=Revista del Ejército de Tierra |pages=100–106 |title=La Artillería de origen soviético en la guerra de España |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140221180456/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_634.pdf |archivedate=2014-02-21 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140221180456/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_634.pdf |arkivdato=2014-02-21 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_634.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-17 |arkiv-dato=2014-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140221180456/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_634.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite journal |language=spansk |first=José Luís |last=Infiesta Pérez |url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_698.pdf |volume=698 |year=1999 |journal=Revista del Ejército de Tierra |pages=73–76 |title=La Artillería del Ejército Republicano - Nuevos datos |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120703052341/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_698.pdf |archivedate=2012-07-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120703052341/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_698.pdf |arkivdato=2012-07-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_698.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-17 |arkiv-dato=2012-07-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120703052341/http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_698.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Andre verdenskrig ==
Rundt 305 155 L kanoner var fremdeles plassert på ulike franske fort den 10. mai 1940. Av disse var 168 deployert på [[Maginotlinjen]], og 137 i mindre anlegg i sørøst.<ref>{{Cite book|first1=Jean-Yves |last1=Mary| first2= Alain |last2= Hohnadel |first3= Jacques |last3=Sicard |first4=François |last4=Vauviller|title=Hommes et ouvrages de la ligne Maginot|publisher=Histoire & collections|year=2001|volume=2|page=182|isbn=2-908182-97-1|language=fransk}}</ref>

Under [[vinterkrigen]] i 1940 donerte Frankrike en større mengde artilleriutstyr til [[Finland]], blant annet 48 155 L kanoner, men disse ankom for sent til å kunne bli brukt i den konflikten. Disse kanonene kom derimot til nytte under [[den finske fortsettelseskrigen]], da med den finske betegnelsen «155 K/77».<ref name="J">{{Cite web|author=JTV| url=http://www.jaegerplatoon.net/ARTILLERY2.htm|title=French guns without recoil system|publisher=Jaeger Platoon website|date=10. august 2004|accessdate=2013-09-03}}</ref><ref name="RP" /> Samtlige 48 kanoner var fremdeles i finsk tjeneste i september 1941, men antall operative 155 K/77 var redusert til 42 i januar 1944 og var ytterligere redusert til bare 19 i september samme år. Finnene brukte dem med 43,6&nbsp;kg granater med en ladning på 5,7&nbsp;kg og oppnådde en rekkevidde på 12,3&nbsp;km.<ref>{{Cite book| last=Sotatieteen|first= Laitos |location=Helsinki|title=Jatkosodan Historia 6. (Fortsættelseskrigens historie): Meri- ja Ilmapoulustus Hallinto ja Sotatalous Huolto ja Aselajit Kotijoukot|publisher=Werner Söderström Osakeyhtiö|year=1994|isbn=951015332X|page=386|language=Finnish}}</ref> Fire av de gjenværende kanonene ble konvertert til bruk i [[kystfort]] under betegnelsen «155/27 BaMk».<ref name="J" /><ref name="RP">{{Cite journal|magazine=Rannikon puolustaja|issue=42|date=januar 1999|page=9|title=Suomen harvinaisin rannikkotykki?|author=Ove Enqvist|language=Finnish|url=http://www.rannikonpuolustaja.fi/archive/1999_1.pdf}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artilleri fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Artilleri fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kanoner]]
[[Kategori:155 mm artilleri]]
[[Kategori:Fransk artilleri]]