Redigerer Cannabis (rusmiddel)

[[Fil:Cannabis macro.JPG|miniatyr|Tørket plantemateriale av [[hamp]] ([[marihuana]]).]]
'''Cannabis''' er [[rusmiddel|rusmidler]] fremstilt av planten [[hamp]] hvor '''''marihuana''''' og '''''hasj''''' (hasjisj) er de vanligste. Produkter fra planten kan spises eller røykes, og brukes fordi de gir en virkning som oppleves som behagelig.<ref name=":43">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bretteville-Jensen|fornavn = Anne Line|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 143-144, 148|kapittel = Bør cannabis bli lovlig?|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref><ref name=":44">{{Kilde bok|tittel = Marijuana medical handbook: practical guide to the therapeutic uses of marijuana|etternavn = Gieringer|fornavn = Dale|utgiver = Quick American|år = 2008|isbn = 0-932551-86-6|utgivelsessted = Oakland|sider = 11, 16|etternavn2 = Rosenthal|fornavn2 = Ed|etternavn3 = Carter|fornavn3 = Gregory T.}}</ref> Planten inneholder et antall virkestoffer, hvor de mest avgjørende er [[tetrahydrocannabinol]] (THC) og cannabidiol (CBD).
 
Cannabis er det 4. mest brukte [[rusmiddel]]et i verden; [[koffein]], [[alkohol]] og [[nikotin]] er de mest brukte rusmidlene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=cannabis|url=http://sml.snl.no/cannabis|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-12-01|besøksdato=2022-12-02|språk=no|fornavn=Jørgen Gustav|etternavn=Bramness}}</ref><ref name=":7" /> FN har estimert at cannabis brukes av mellom 2,7&nbsp;% og 4,9&nbsp;% av verdens befolkning årlig (125–227 millioner mennesker)<ref name=":48">{{Kilde www|url = http://www.unodc.org/documents/wdr2014/World_Drug_Report_2014_web.pdf|tittel = World Drug Report 2014|besøksdato = 14. september 2015|dato = 2014|forlag = FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)|sider = 41}}</ref> og rundt 22,5 millioner mennesker daglig.<ref name="articleUnited Nations Office on Drugs and Crime">{{Cite book|author = FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)|url = http://www.unodc.org/pdf/WDR_2006/wdr2006_chap2_biggest_market.pdf|title = ''Cannabis'': Why We Should Care.|journal = World Drug Report 2006|isbn = 92-1-148214-3|page = 170}}</ref> Som konsekvens av [[Narkotikakonvensjonen|FNs narkotikakonvensjon av 1961]], som førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant Norge i 1965) er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette de fleste steder i verden.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url = http://wpstatic.idium.no/www.sirus.no/2015/03/RIN2014norsk.pdf|tittel = Rusmidler i Norge 2014|besøksdato = 14. september 2014|dato = 2015|forlag = Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)|sider = 251-252|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160305105008/http://wpstatic.idium.no/www.sirus.no/2015/03/RIN2014norsk.pdf|arkivdato = 2016-03-05}}</ref>

Rusmidlet har en lang [[kulturhistorie]], og man har funnet indikasjoner på bruk til [[rus]]formål helt tilbake til det [[3. årtusen f.Kr.]] Det har gjennom historien blitt brukt blant annet i [[Midtøsten]], [[Karibia]] og [[Sør-Asia]], og i nyere tid har [[hippie]]bevegelsen vært sentral i å allmenngjøre rusmiddelet i den vestlige verden.<ref name=":45" /><ref name=":42" />

Siden 2012 har cannabis blitt lovlig i 23 delstater i USA,<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/05/30/politics/minnesota-cannabis-legalization-recreational-marijuana/index.html|tittel=Minnesota becomes 23rd state to legalize recreational marijuana|besøksdato=2023-06-08|dato=2023-05-30|fornavn=Shawna|etternavn=Mizelle|fornavn2=Sydney|etternavn2=Kashiwagi|språk=en|verk=CNN Politics|sitat=With Walz’s signature, Minnesota becomes the 23rd state to legalize adult-use cannabis and the third Midwestern state to do so.}}</ref> deriblant [[Alaska]], [[Colorado]], [[Oregon]], [[Washington]], [[California]], [[Massachusetts]], [[Nevada]] og [[New York (delstat)|New York]] samt [[Washington D.C.]]<ref name=":56">{{Kilde www|url=https://marijuana.procon.org/legal-recreational-marijuana-states-and-dc/|tittel=Legal Recreational Marijuana States and DC|besøksdato=11. desember 2021|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> og det søramerikanske landet [[Uruguay]].<ref>{{Kilde avis|tittel = Uruguay legaliserer marihuana|avis = NRK.no|url = http://www.nrk.no/verden/uruguay-legaliserer-marihuana-1.11436495|dato = 25. desember 2013}}</ref> [[Canada]] legaliserte cannabis 17. oktober 2018.<ref name=":51">{{Kilde avis|tittel=Canada to introduce legislation to decriminalize recreational cannabis|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2016/apr/20/canada-legislation-decriminalize-recreational-cannabis-weed-marijuana|dato=20. april 2016}}</ref><ref name=":28">{{Kilde www|url=http://www.cbc.ca/news/politics/liberal-legal-marijuana-pot-1.4041902|tittel=Liberals to announce marijuana will be legal by July 1, 2018|besøksdato=27. mars 2017|forfattere=|dato=|forlag=CBC News|sitat=}}</ref> Det foregår en internasjonal debatt om endring i rusmiddelpolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister [[Thorvald Stoltenberg]] og tidligere generalsekretær i FN [[Kofi Annan]] har støttet en [[Global Commission on Drug Policy|kommisjon]] som ønsker forsøk med lovlig cannabis.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel = Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/utenriks/narkotika/thorvald-stoltenberg-og-kofi-annan-vil-legalisere-narkotika/a/10094821/|dato = 2. juni 2011|besøksdato = 2015-09-01|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150925103758/http://www.vg.no/nyheter/utenriks/narkotika/thorvald-stoltenberg-og-kofi-annan-vil-legalisere-narkotika/a/10094821/|arkivdato = 2015-09-25|url-status=død}}</ref>

I Europa er det i praksis store forskjeller mellom de ulike landene; i enkelte land selges cannabis over disk, i andre kan det benyttes fengselsstraff ved gjentatt befatning med mindre mengder. De fleste håndterer mindre overtredelser med bøter.<ref>{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/html.cfm/index5749EN.html|tittel = Illegal possession of drugs|besøksdato = 14. september 2015|forlag = Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk}}</ref>

Stoffet anses for å være relativt trygt, og mindre skadelig enn [[tobakk]] og [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]. Giftvirkningen både på kort og lang sikt er lav, og det forekommer ikke [[overdose]]r. På grunn av potensialet cannabis har til å forverre symptomer hos schizofrene, frarådes pasienter med [[schizofreni]] å bruke cannabis. Det er mulighet for en økt risiko for å utvikle [[psykose]] dersom bruken starter i tenårene eller det finnes en historie med [[Psykisk lidelse|mentale lidelser]] i familien, og mulighet for negative [[Kognisjon|kognitive]] virkninger dersom bruken starter i tenårene. Det er tvilsomt om det er trygt å røyke stoffet: hos regelmessige brukere kan cannabis forårsake [[bronkitt]], og det er mulig at forskningen i fremtiden kan påvise sammenheng med [[lungekreft]]. På grunn av virkningene cannabis har på hjertet utgjør stoffet en risiko for [[hjerte- og karsykdommer|hjertepasienter]]. Selv om forskningen ikke er entydig, anbefales det også å avstå fra cannabis under [[Svangerskap|graviditet]].<ref name=":36" /><ref name=":24" /><ref name=":50" />

== Botanikk ==
{{Utdypende artikkel|Hamp}}
[[Fil:Cannabis Plant.jpg|miniatyr|En blomstrende hamp]]Hamp (''Cannabis'') ble klassifisert i 1735 av den svenske botanikeren [[Carl von Linné]], og deles i dag vanligvis inn i tre forskjellige arter: ''Cannabis sativa'', ''Cannabis indica'' og ''Cannabis ruderalis.''<ref name=":18" />

''Cannabis sativa'' blir mellom to og seks meter høy med lange forgreninger, mens [[Hamp#Cannabis sativa indica|''Cannabis indica'']] bare blir rundt 1,2 meter høy og fremstår som en mer buskete plante. ''Cannabis indica'' har den høyeste konsentrasjonen av rusgivende stoffer. ''Cannabis indica'' og ''Cannabis sativa'' krysses gjerne med hverandre for å lage hybrider med forskjellige egenskaper.<ref name=":36">{{Kilde bok|tittel = The Science of Marijuana. 2nd edition.|etternavn = Iversen|fornavn = Leslie L.|utgiver = Oxford University Press|år = 2008|isbn = 978-0-19-532824-0|utgivelsessted = New York|sider = 6, 10-12, 25, 47-48, 82-83, 158-159, 162, 164-167, 181, 185-186}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Marijuana Botany|etternavn = Clarke|fornavn = Robert C.|utgiver = Ronin Publising, Inc.|år = 1981|isbn = 0-914171-78-X|utgivelsessted = Berkeley|sider = 157 ff.}}</ref> Det er noe uenighet om inndelingen, og det forskes i dag aktivt på den genetiske avstamningen til planten.<ref>{{Kilde avis|tittel = Botany: The cultivation of weed|avis = Nature|url = http://www.nature.com/nature/journal/v525/n7570_supp/full/525S4a.html|dato = 23. september 2015}}</ref>

== Historie ==
De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det [[3. årtusen f.Kr.]] etter [[arkeologi]]ske funn av brente cannabisfrø ved [[Kurgan-hypotesen|Kurgan-folkets]] gravplasser i [[Sibir]]. Også i det gamle [[Kina]] kjente man til de [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive]] virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det [[4. årtusen f.Kr.]] Cannabis er omtalt i den berømte [[farmakopé]]en ''Pe'n-ts'ao Ching'' som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i [[Taoisme|taoistiske]] seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken ''Den gylne blomsts hemmelighet''.<ref name=":45">{{Kilde artikkel|url = http://www.researchgate.net/publication/266083497_High_Points_An_Historical_Geography_of_Cannabis|tittel = High Points: An Historical Geography of Cannabis|forfatter = Warf, B.|dato = 2014|publikasjon = Geographical Review}}</ref>

Den greske historikeren [[Herodot]] beskrev de nomadiske [[skyter]]nes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til [[Øst-Europa]], der man har funnet spor av tidlig bruk.<ref name=":45" />

[[Ariere]] introduserte planten i [[Sør-Asia]] gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til [[India]], der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det [[11. århundre]]. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i [[Bhagavadgita]], og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven [[Ganges]] er oppkalt etter. Derav navnet ''ganja'' som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til [[Tibet]] og [[Nepal]] i det [[7. århundre]] der den ble en del av [[Tantra|tantriske]] tradisjoner.<ref name=":45" /><ref name=":42" />

[[Romerriket|Romere]] og [[grekere]] brukte planten til medisin. Den romerske legen [[Dioskorides]] (20–90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen [[Galen|Claudius Galen]] (131–201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra [[Babylon]], og også dyrket i [[Syria]] og [[Perserriket|Persia]]. Når cannabis kom til [[Midtøsten]] er ikke kjent, men [[sufisme|sufisekter]] var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren [[Ibn al-Baitar]] i det [[13. århundre]]. [[Arabere]] brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen.<ref name=":45" /><ref name=":42" /> I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på [[Øst-Afrika|Afrikas østkyst]], der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som ''dagga''.<ref name=":46">{{Kilde bok|tittel = Marijuana: a reference handbook|etternavn = Newton|fornavn = David E.|utgiver = ABC-CLIO|år = 2013|isbn = 978-1-61069-149-9|utgivelsessted = Santa Barbara|sider = 14-15, 18, 21, 161-164}}</ref>

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på [[De karibiske øyer]] i løpet av den [[19. århundre]]. Både i [[Karibia]] og i [[India]] sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det [[20. århundre]] søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av [[Rom (brennevin)|rom]] og ''ganja'' var nært knyttet sammen på [[Barbados]] og [[Jamaica]].<ref name=":45" /><ref name=":42" />

[[Portugal|Portugiserne]] tok med seg hampen fra [[Afrika]] til sin koloni i [[Brasil]] i det [[16. århundre]], mens [[Spania|spanjolene]] dyrket planten i [[Chile]]. Fra det nordøstlige [[Brasil]] har bruken av cannabis bredt seg nordover til [[Panama]] og [[Mexico]], der navnet ''marihuana'' ble til. Flyktninger fra den [[Den meksikanske revolusjon|meksikanske revolusjonen]] bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske [[sørstatene]].<ref name=":45" /> I 1920-årene var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i [[New Orleans]] der [[jazz]]musikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.<ref name=":18">{{Kilde bok|tittel = Inn i Hampen|etternavn = Vindheim|fornavn = Jan B.|utgiver = Futurum Forlag|år = 2000|isbn = 82-90367-11-2|sider = 38-40, 42-45, 73-75, 90-96, 120-124, 128-129, 134-136, 158-166}}</ref><ref name=":41">{{Kilde bok|tittel = Marihuana: The First Twelve Thousand Years|etternavn = Abel|fornavn = Ernest L.|utgiver = Springer|år = 1980|isbn = 978-0306404962|sider = 4, 214-236}}</ref>

I [[Frankrike]] ble bruken av hasjisj kjent etter [[Napoleon III av Frankrike|Napoleons]] invasjon i [[Egypt]]. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i [[1845]] ''Club des Hashischins'' (Hasjbrukernes klubb).<ref name=":42" /> Blant medlemmene var forfatterne [[Alexandre Dumas]] som skildret hasjrus i romanen ''[[Greven av Monte Christo|Greven av Monte Cristo]]'', og [[Charles Baudelaire]] som skildret ulike rusmidler i boka ''De kunstige paradiser''. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i [[Asbjørnsen og Moe]]s folkeeventyr ''Giske'' som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.<ref name=":18" />

Fra andre halvdel av det [[19. århundre]] og frem til langt ut i 1920-årene var [[Hellas]], som var en del av [[Det osmanske riket]] frem til [[1830]], et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på [[Peloponnes]]. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære [[Rebetika|rembetika]]-musikken.<ref name=":18" /><ref name=":27" /> Også i [[England]] dukket bruken av cannabis opp i det [[19. århundre]], dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det [[20. århundre]] med seg sine egne cannabistradisjoner.<ref name=":18" />

I [[USA]] var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i [[1950-årene]] begynte [[beat-generasjonen]] å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som [[Allen Ginsberg]] og [[Jack Kerouac]]. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av [[1960-årene]] i [[Haight-Ashbury|Haight-Ashbury-distriktet]] i [[San Francisco]] der [[hippie]]bevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.<ref name=":42" />

I starten av 1970-årene i [[California]], [[USA]] oppsto begrepet [[420 (cannabiskultur)|420]], som er kode for å konsumere cannabis, spesielt rundt klokken 16:20 (4:20 pm).<ref>{{Kilde www|url=http://www.huffingtonpost.com/2009/04/20/what-420-means-the-true-s_n_188320.html|tittel=What 420 Means: The True Story Behind Stoners' Favorite Number|besøksdato=2020-07-15|dato=2014-01-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-01-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140130014421/http://www.huffingtonpost.com/2009/04/20/what-420-means-the-true-s_n_188320.html|url-status=unfit}}</ref> Dette er nå et av de mest kjente begrepene innenfor cannabiskulturen, og [[20. april]] har blitt en internasjonal dag for cannabisrelaterte protester og arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.santacruzsentinel.com/archive/2007/April/24/local/stories/08local.htm|tittel=Thousands at UCSC burn one to mark pot holiday - By Matt King - Sentinel staff writer - April 24, 2007|besøksdato=2020-07-15|dato=2007-04-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-04-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070426081319/http://www.santacruzsentinel.com/archive/2007/April/24/local/stories/08local.htm|url-status=yes}}</ref>

=== Cannabis i Norge ===
[[Fil:Supreme Court Norway 160420083810.jpg|miniatyr|Avgjørelser i [[Høyesterett]] gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene.]]
En av kvinnene gravlagt i [[Osebergskipet]] hadde en lærpose med cannabisfrø med i graven. Ellen Marie Næss, universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, mener kvinnen kan ha brukt cannabis som smertestillende eller for å komme i kontakt med gudene. Ifølge Næss ble cannabis i vikingtiden brukt til tau og klær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/oseberg-kvinne-med-cannabis-i-lomma-1.11783755|tittel=Oseberg-kvinne med cannabis i lomma|besøksdato=2020-06-07|forfattere=|dato=2014-06-18|fornavn=Karoline Paulsen|etternavn=Årrestad|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– De hadde en enorm kunnskap om planter og hva de kunne brukes til. Noen ville gi dem en rus og andre lindret sykdom og smerter. … Det finnes også en siste forklaring på cannabisen i Osebergskipet. – I vikingtida brukte man cannabis til å lage både klær og tau, så det kan ha vært et symbol på en viktig nytteplante på gården, sier Næss.}}</ref>

Den moderne bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i [[jazz]]miljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen,<ref name=":18" /> men begynte i hovedsak på midten av 1960-årene og ble synliggjort av [[hippie]]bevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot [[Vietnamkrigen]] og musikk, og foregikk særlig i [[Slottsparken]] i Oslo.<ref name=":11">{{Kilde bok|tittel = Cannabiskultur|etternavn = Pedersen|fornavn = Willy|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2010|isbn = 9788215017716|utgivelsessted = Oslo|sider = 11-17, 19-20, 22-23, 25, 73-89, 179-198, 205-207|etternavn2 = Sandberg|fornavn2 = Sveinung}}</ref>

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «[[moralsk panikk]]»<ref name=":9" /> som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia.<ref name=":9" /> Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med [[heroin]] i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i [[narkotikakonvensjonen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Hauge|fornavn = Ragnar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 109 ff.|kapittel = Cannabis i lovgivning og rettspraksis|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet.<ref name=":42" /> I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen [[Nils Bejerot]]s syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko.<ref name=":20" /> Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet.<ref name=":9" /> Utover 1970- og 1980-årene ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner.<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel = Discussing drugs and control policy: comparative studies on four Nordic countries|etternavn = Hakkarainen|fornavn = Pekka|utgiver = Nordic Council for Alcohol and Drug Research|år = 1996|isbn = 951-53-1083-0|utgivelsessted = Helsinki|sider = 35, 37, 169|url = http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/5240/31publikation.pdf|etternavn2 = Laursen|fornavn2 = Lau|etternavn3 = Tigerstedt|fornavn3 = Christoffer|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150926035003/http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/5240/31publikation.pdf|arkivdato = 2015-09-26}}</ref> Samtidig med at [[Krigen mot narkotika|narkotikakrigen]] var på sitt høydepunkt under [[Ronald Reagan|Reagan]] i USA<ref name=":14">{{Kilde bok|tittel = Drug War Politics: The Price of Denial|etternavn = Bertram|fornavn = Eva|utgiver = University of California Press|år = 1996|isbn = 0-520-20598-7|utgivelsessted = Berkely|sider = 64, 78, 80-81, 110-116|etternavn2 = Blachman|fornavn2 = Morris|etternavn3 = Sharpe|fornavn3 = Kenneth|etternavn4 = Andreas|fornavn4 = Peter}}</ref> innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.<ref name=":20" />

Siden midten av 1980-årene har avgjørelser i [[Høyesterett]] og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis i dag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. [[Norges riksadvokat|Riksadvokaten]] formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.<ref name=":0" />

Med økt kunnskap har frykten for skadevirkninger blant utenlandske og norske rusforskere endret seg, og forskere som [[Willy Pedersen]], [[Jørgen Bramness]] og [[Hans Olav Fekjær]] mener i dag at cannabis er mindre skadelig enn alkohol.<ref name=":42" /><ref>{{Kilde avis|tittel = - Avkriminaliser hasj|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html|dato = 8. desember 2004|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20041211211152/http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html|arkivdato = 2004-12-11}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = – Mindre farlig enn tobakk og alkohol|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/hordaland/_-cannabis-er-mindre-farlig-1.11580657|dato = 3. mars 2014}}</ref><ref name=":16">{{Kilde avis|tittel = Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj|avis = Dagsavisen|url = http://www.dagsavisen.no/innenriks/article942399.ece|dato = 2. februar 2003|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20060219095617/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article942399.ece|arkivdato = 2006-02-19}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Alkohol er mye farligere|avis = Dagsavisen|url = http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread312731/|dato = 28. juli 2015|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150925095403/http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread312731/|arkivdato = 2015-09-25}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = - Alkohol verre enn cannabis|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/nyheter/--alkohol-verre-enn-cannabis-1.12153984|dato = 15. januar 2015}}</ref> Det samme mener et flertall av norske studenter, ifølge en undersøkelse fra 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel = Hasjholdninger overrasker forskerne|avis = Universitas|url = http://universitas.no/nyheter/60422/hasjholdninger-overrasker-forskerne|dato = 24. mars 2015}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25816858|tittel = Which substance is most dangerous? Perceived harm ratings among students in urban and rural Norway.|forfatter = Pedersen W., Von Soest T.|dato = 2015|publikasjon = Scandinavian Journal of Public Health}}</ref> Det er en utbredt oppfatning at bruken av cannabis har blitt ''normalisert'' samtidig som den spredde seg i brede lag av befolkningen. Willy Pedersen mener imidlertid at bruken i Norge «fremdeles er knyttet til annerledeshet».<ref name=":11" /> I Dyade 2/18 Det tredje rusmiddel - cannabis, har fellesskapet råd til skadevirkningene, målbærer kjente samfunnsdebattanter og forskere en kritisk holdning til økt utbredelse av cannabis ut fra de uavklarte negative virkningene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det tredje rusmiddel - har fellesskapet råd til skadevirkningene?|publikasjon=Dyade|url=www.dyade.no|dato=2018|forfattere=Davanger, Svend (red)|bind=2018|hefte=nr 2}}</ref>

Omtrent 40&nbsp;% av menn og 30&nbsp;% av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerne prøvd cannabis, og 30&nbsp;% av menn i slutten av 20-årsalderen brukt det i løpet av det siste året.<ref name=":11" /> Ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk ([[EMCDDA]]) brukte 5,4&nbsp;% av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.emcdda.europa.eu/data/stats2020|tittel=Statistical Bulletin 2020|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020|forlag=Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|sitat=}}</ref> EMCDDAs rapport for 2015 viste at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele [[Norden]], og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12&nbsp;%, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er lavere enn i land som Frankrike eller Danmark.<ref name=":12">{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/edr2015|tittel = Europeisk narkotikarapport|besøksdato = 1. september 2015|dato = 2015|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|side = 23, 40}}</ref>

Det har blitt anslått at det omsettes cannabis for over to milliarder kroner i året.<ref>{{Kilde avis|tittel = Bruker to milliarder på hasj|avis = Nettavisen|url = http://www.nettavisen.no/nyheter/2752696.html|dato = 10. november 2010}}</ref> Hasjisj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80&nbsp;% av det norske cannabismarkedet, men dette er i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang.<ref>{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/insights/cannabis-market|tittel = Cannabis production and markets in Europe|besøksdato = 9. september 2015|dato = 2012|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|sider = 57, 71}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bretteville-Jensen|fornavn = Anne Line|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393 |utgivelsessted = Oslo|sider = 64-66|kapittel = Det norske cannabismarkedet|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> [[Cannabis-saken 2008|Cannabis-saken i 2008]] dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis via det såkalte [[dypnettet]] ble for første gang omtalt i media i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel = Sammenligner norsk narkonettverk med «Silk Road»|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/sammenligner-norsk-narkonettverk-med-silk-road/a/23467671/|dato = 9. juni 2015}}</ref>

== Former for cannabis ==
[[Fil:Bubba Kush.jpg|miniatyr|Tørket og trimmet marihuana]]
'''Marihuana''' (som på engelsk skrives med «j» – ''marijuana'') er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «grønt», «gress», «ganja», «sensi» og «busk». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana fra disse plantene kalles ''sinsemilla'', som betyr «uten frø». Marihuana som omsettes i Norge kan komme fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Nyere varianter av marihuana fra blant annet Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20&nbsp;%) enn de variantene som var vanlige før innendørsdyrking ble utbredt (rundt 4–6&nbsp;%).<ref name=":36" />

'''Hasjisj''' eller '''hasj''' er et sekret fra hamp. Planter i cannabisfamilien utsondrer et seigt sekret som kan samles på ulike måter. Dette sekretet kalles i [[Sør-Asia]] ''charas'', i [[Midtøsten]] ''hasjisj'' og i [[Tyrkia]] ''esrar''. Gatenavn i Norge er blant annet «brunt», «kif», «tjall», «bønner», «beis», «bark» og «blås». Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel [[cannabinoider]] sekretene inneholder samt hvordan og hvor lenge hasjisjen har vært lagret.<ref name=":27">{{Kilde bok|tittel = Hashish!|etternavn = Clarke|fornavn = Robert C.|utgiver = Red Eye Press|år = 2010|isbn = 978-0-929349-05-3|utgivelsessted = Los Angeles|sider = 62-96, 150, 169-172, 183, 198}}</ref> Hasjisjen som omsettes i Europa har vanligvis en gjennomsnittlig konsentrasjon på mellom 10 og 15&nbsp;% THC. Styrken økte i årene mot 2015 fordi mer potente planter har blitt introdusert i Marokko.<ref name=":12" />

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Europa i dag kommer først og fremst fra [[Riffjellene]] i [[Marokko]].<ref name=":42">{{Kilde bok|tittel = Rus og rusmidler gjennom tidene|etternavn = Hauge|fornavn = Ragnar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2009|isbn = 978-82-15-01543-9|utgivelsessted = Oslo|sider = 61-62, 64-65, 68-70, 72, 193-209, 216-220}}</ref> I [[1960-årene|1960-]] og [[1970-årene]] kom mesteparten av hasjen fra [[Midtøsten]] ([[Bekaadalen|Bekádalen]] i [[Libanon]],<ref name=":42" /> [[Syria]] og [[Tyrkia]]) samt Sør- og Sentral-Asia ([[Afghanistan]], [[Nepal]], [[India]] og [[Pakistan]]). I Midtøsten fremstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, noe som er mer tidkrevende. Dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. Hasjisj omsettes gjerne som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg.<ref name=":27" />[[Fil:Resinecannabis.jpg|venstre|miniatyr|Hasjisj distribueres gjerne i store plater, en plate pleier å veie et hektogram (100 g)]]
'''Kif''' er det tradisjonelle cannabispreparatet i [[Marokko]], og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper (''«sebsi»''). Frem til 1954 ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Régie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.<ref name=":18" />

'''Bhang''' er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som lassi, iskrem og yoghurt.<ref name=":18" />

'''Cannabisolje''' er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30–50&nbsp;%).<ref name=":33" /> Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat. Cannabisolje er mindre vanlig å bruke enn andre cannabisprodukter, men benyttes ved lovlig cannabisproduksjon i matvarer.<ref>{{Kilde www|url = http://www.brookings.edu/blogs/fixgov/posts/2015/04/24-420-series-connecticut-edibles-hudak|tittel = 420 series: Now we’re cooking with…cannabis? Marijuana edibles and regulatory demands|besøksdato = 19. september 2015|dato = 24. april 2015|forlag = Brookings}}</ref>

Nye metoder har gjort det mulig å produsere '''konsentrater''' (''«butanolje», «shatter», «wax» og «budder»'') med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Slike cannabispreparater inneholder opptil 60–80&nbsp;% THC.<ref>{{Kilde avis|tittel = Butane Hash Oil -- The Good, the Bad and the Ugly|avis = Huffington Post|url = http://www.huffingtonpost.com/adam-winstock/butane-hash-oil-good-bad-ugly_b_6154208.html|dato = 12. februar 2014}}</ref> I USA har det på 2000-tallet blitt vanlig å bruke de sterkeste preparatene i sin rene form ved en metode som kalles «''dabbing''» der konsentratet påføres oppvarmet metall og røyken inhaleres gjennom en egnet pipe. I forbindelse med økende bruk har det vært uttrykt bekymring over om det er trygt på grunn av gjenværende kjemikalier fra produksjonsprosessen (noen konsentrater, som ''«rosin»'' og ''«ice-o-lator»'' produseres imidlertid uten løsemidler).<ref>{{Kilde avis|tittel = To Dab Or Not To Dab?|avis = High Times|url = http://www.hightimes.com/read/dab-or-not-dab|dato = 2. oktober 2012|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150828090039/http://www.hightimes.com/read/dab-or-not-dab|arkivdato = 2015-08-28}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.leafly.com/news/cannabis-101/what-is-rosin|tittel=What is Rosin?|besøksdato=27. mai 2016|forlag=Leafly}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sensiseeds.com/en/blog/cannabis-dictionary/ice-o-lator/|tittel=Ice-O-Lator|besøksdato=27. mai 2016|forlag=Sensi Seeds|arkiv-dato=2016-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160721020418/https://sensiseeds.com/en/blog/cannabis-dictionary/ice-o-lator/|url-status=død}}</ref> Det er uenighet om sterk cannabis er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. Om man røyker sterke varianter kan litt være nok, og man utsetter dermed lungene for en mindre mengde skadelige stoffer. I tillegg er det et tak for hvor ruset man kan bli med cannabis. Ved et visst punkt, gir ikke økt inntak økt virkning.<ref name=":33" /> Samtidig har det særlig i [[Storbritannia]] blitt hevdet at cannabis med et høyt THC-innhold øker sannsynligheten for å utvikle psykiske problemer.<ref name=":24" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-8.pdf|tittel = Harm Reduction Associated with Inhalation and Oral Administration of Cannabis and THC|forfatter = Grotenhermen, F.|dato = 2001|publikasjon = Journal of Cannabis Therapeutics|sider = 148|besøksdato = 2015-09-15|arkiv-dato = 2016-03-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160303165651/https://cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-8.pdf|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Super strong cannabis responsible for quarter of new psychosis cases|avis = The Daily Telegraph|url = http://www.telegraph.co.uk/news/health/news/11414605/Super-strong-cannabis-responsible-for-quarter-of-new-psychosis-cases.html|dato = 15. februar 2015}}</ref>

Etter at cannabis ble lovlig i flere delstater i USA har det vært et økt fokus på stoffer som gir varianter av planten forskjellig lukt og smak, noe som tilskrives ulike sammensetninger av [[terpen]]er som [[limonen]] og linalool.<ref>{{Kilde avis|tittel=What Are Cannabis Terpenes And What Do They Do?|avis=Herb|url=http://herb.co/2015/10/25/what-are-cannabis-terpenes-and-what-do-they-do/|dato=25. oktober 2015|besøksdato=2016-05-27|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160701120512/http://herb.co/2015/10/25/what-are-cannabis-terpenes-and-what-do-they-do/|arkivdato=2016-07-01|url-status=død}}</ref>

Neil Montgomery ved [[University of Edinburgh]] har forsket på '''forurenset hasj''', og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.<ref>{{Kilde www|url = http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar|tittel = What is in soap bar?|besøksdato = 1. september 2015|dato = 14. desember 2010|forlag = TalkingDrugs|arkiv-dato = 2015-09-24|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150924113036/http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar|url-status = yes}}</ref> I 2007 ble det rapportert at marihuana ble påført [[Silisiumdioksid|silisiumpudder]] for å øke vekten i flere europeiske land, deriblant Norge.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19543175|tittel = Respiratory consequences of inhalation of adulterated cannabis|forfatter = Delourme J., Delattre C., Godard P., Steenhouwer F., Just N.|dato = 2009|publikasjon = Revue des Maladies Respiratoires}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=100850 |tittel=Contamination of herbal or skunk-type cannabis with glass beads |besøksdato=13. september 2015 |dato=16. januar 2007 |forlag=National Healh Service |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131023032025/https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=100850 |arkivdato=2013-10-23 }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Frykter farlig glassdop er i Norge|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/frykter-farlig-glassdop-er-i-norge/a/185363/|dato = 30. mai 2007}}</ref>

[[Folkehelseinstituttet]] har uttrykt bekymring for den økende forekomsten av '''syntetiske cannabinoider''', og det rapporteres at disse stoffene har helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis. Det første norske dødsfallet som følge av en overdose syntetiske cannabinoider ble rapportert i 2015.<ref name=":33" /><ref>{{Kilde www|url = https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=102335|tittel = Recent increase in harm from synthetic cannabis use.|besøksdato = 13. september 2015|dato = 10. juli 2015|forlag = National Health Service|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151227060433/https://www.cas.dh.gov.uk/ViewandAcknowledgment/ViewAlert.aspx?AlertID=102335|arkivdato = 2015-12-27}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Første dødsfall av «syntetisk hasj»: FHI frykter flere overdoser|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/norge/forste-dodsfall-av-_syntetisk-hasj__-fhi-frykter-flere-overdoser-1.12453202|dato = 12. juli 2015}}</ref> Det har blitt pekt på at det at syntetiske cannabinoider ikke fremkommer ved urinprøver og ikke lukter (og dermed er vanskeligere å oppdage) kan føre til at mange velger å bruke disse stoffene.<ref>{{Kilde avis|tittel = – Politiet presser folk mot syntetisk hasj|avis = Trønder-Avisa|url = http://www.t-a.no/nyheter/article11343833.ece|dato = 23. juli 2015|besøksdato = 2015-09-08|arkiv-dato = 2015-08-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150808152224/http://www.t-a.no/nyheter/article11343833.ece|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur.|etternavn = Bretteville-Jensen|fornavn = Anne Line|utgiver = Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS|år = 2013|isbn = 978-82-7171-400-0|utgivelsessted = Oslo|sider = 56-57|url = http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2013-2/syntetiske-cannabinoider-nettbasert-marked-og-en-virtuell-ruskultur/|etternavn2 = Bilgrei|fornavn2 = Ola Røed|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150619131147/http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2013-2/syntetiske-cannabinoider-nettbasert-marked-og-en-virtuell-ruskultur/|arkivdato = 2015-06-19}}</ref>

Det er også mye lettere å smugle inn syntetiske cannabinoider. Grunnen til dette er at de er mye mer potente enn naturlige cannabisprodukter, dermed kan en skjule mange flere brukerdoser på samme volum, og produktene har heller ikke lukten som naturlige cannabisprodukter har.<ref>{{Kilde bok|url=https://data.europa.eu/doi/10.2810/911833|tittel=Synthetic cannabinoids in Europe: a review|etternavn=European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EU body or agency)|dato=2021|utgiver=Publications Office of the European Union|isbn=978-92-9497-642-0|utgivelsessted=LU|doi=10.2810/911833}}</ref> I noen land blir syntetiske cannabinoider smuglet inn i fengsler ved å tilføre stoffet til papir eller tekstiler. Et A4-ark kan inneholde flere hundre brukerdoser, uten at det er synlig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Detection and quantitation of synthetic cannabinoid receptor agonists in infused papers from prisons in a constantly evolving illicit market|publikasjon=Drug Testing and Analysis|doi=10.1002/dta.2767|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/dta.2767|dato=2020|fornavn=Caitlyn|etternavn=Norman|etternavn2=Walker|fornavn2=Gillian|etternavn3=McKirdy|fornavn3=Brian|etternavn4=McDonald|fornavn4=Ciara|etternavn5=Fletcher|fornavn5=Daniel|etternavn6=Antonides|fornavn6=Lysbeth H.|etternavn7=Sutcliffe|fornavn7=Oliver B.|etternavn8=Daéid|fornavn8=Niamh Nic|etternavn9=McKenzie|fornavn9=Craig|serie=4|språk=en|bind=12|sider=538–554|issn=1942-7611|besøksdato=2022-02-23}}</ref>

Ifølge magasinet ''Vice'' forekommer det at naturlig cannabis tilsettes syntetiske cannabinoider på det illegale markedet, dette begrunnet i å gi sterkere virkning eller enklere kunne selge cannabisprodukter som i utgangspunktet er av lav kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vice.com/stories/contaminated-weed-trend/|tittel=The Dangerous Rise of Contaminated Weed|besøksdato=11. desember 2021|forlag=Vice}}</ref> Våren 2020 opplevde flere rusmiddelanalysetjenester i Europa at cannabisprodukter var tilsatt det syntetiske cannabinoidet MDMB-4en-PINACA. Brukere har rapportert om flere negative virkninger fra disse cannabisproduktene, som de vanligvis ikke opplever. Bivirkningene inkluderer svimmelhet, kvalme, oppkast, skjelvinger, angst, søvnvansker og bevissthetstap.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cannabis adulterated with the synthetic cannabinoid receptor agonist MDMB-4en-PINACA and the role of European drug checking services|publikasjon=International Journal of Drug Policy|doi=10.1016/j.drugpo.2021.103493|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0955395921004060|dato=2022-02-01|fornavn=Pieter E.|etternavn=Oomen|etternavn2=Schori|fornavn2=Dominique|etternavn3=Tögel-Lins|fornavn3=Karsten|etternavn4=Acreman|fornavn4=Dean|etternavn5=Chenorhokian|fornavn5=Sevag|etternavn6=Luf|fornavn6=Anton|etternavn7=Karden|fornavn7=Alexandra|etternavn8=Paulos|fornavn8=Carlos|etternavn9=Fornero|fornavn9=Elisa|språk=en|bind=100|sider=103493|issn=0955-3959|besøksdato=2022-02-23}}</ref>

== Bruksmåter ==
[[Fil:Joint(detail).jpg|miniatyr|En ''[[joint]]'', en [[sigarett]] med cannabis.]]
De vanligste måtene å innta cannabis er ved å [[Røyking (nytelsesmiddel)|røyke]] eller spise det. Den raskeste effekten oppnås ved røyking. Stoffet avgir ved røyking en karakteristisk søtlig lukt. Som oftest brukes ''[[bong]]'', ''[[chillum]]'' eller andre former for pipe, ''[[joint]]'' (sigarett med cannabis) eller ''blunt'' (sigar fylt med marihuana). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer lenger.<ref name=":27" />

Det er også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere (''«vaporizers»''), der cannabis varmes opp uten [[forbrenning]], virkestoffene fordamper, og dampen inhaleres. Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning, som ved røyking, uten de giftige stoffene forbundet med forbrenning.<ref name=":39">{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16637053|tittel = Evaluation of a vaporizing device (Volcano) for the pulmonary administration of tetrahydrocannabinol|forfatter = Hazekamp A., Ruhaak R., Zuurman L., van Gerven J., Verpoorte R.|dato = 2006|publikasjon = Journal of Pharmaceutical Sciences}}</ref> Det er vanlig å skille mellom ulike former for fordampere. De mest vanlige er såkalte ''«dry herb vaporizers»'', som bruker tørket plantemateriele. Noe mindre vanlig er fordampere som bruker olje/væske eller andre former for konsentrat.<ref name=":57">{{Kilde artikkel|tittel=Vaping preferences of individuals who vaporise dry herb cannabis, cannabis liquids and cannabis concentrates|publikasjon=Drug and Alcohol Dependence|doi=10.1016/j.drugalcdep.2022.109632|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0376871622003696|dato=2022-11-01|fornavn=Jody|etternavn=Morgan|etternavn2=Gschwend|fornavn2=Grace|etternavn3=Houston|fornavn3=Matilda|etternavn4=Jones|fornavn4=Alison|etternavn5=Kelso|fornavn5=Celine|språk=en|bind=240|sider=109632|issn=0376-8716|besøksdato=2023-01-04}}</ref> Brukere sier selv at de velger fordampere fremfor røyking fordi det er sunnere, det er mer diskré, bedre smak og en bedre rusopplevelse.<ref name=":57" /> THC fordamper ved 157 grader, og CBD ved 150-180 grader.<ref>{{Kilde www|url = http://www.cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-7.pdf|tittel = Cannabis and Cannabis Extracts: Greater Than the Sum of Their Parts?|besøksdato = 14. september 2015|forfattere = McPartland J.M., Russo E.B.|dato = 2001|forlag = Haworth|sider = 110-111|arkiv-dato = 2017-06-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170622203721/http://www.cannabis-med.org/data/pdf/2001-03-04-7.pdf|url-status = yes}}</ref>

I 2019 ble det i USA oppdaget en rekke tilfeller av alvorlig lungesykdom (VALI) knyttet til fordampere fra det illegale markedet, som var tilsatt vitamin E acetat (tokoferolacetat).<ref>{{Kilde avis|tittel=Legal weed faces its first crisis as vaping deaths spark health scare|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/society/2019/sep/29/legal-weed-cannabis-vaping-deaths|etternavn=Halperin|fornavn=Alex|dato=2019-09-30|side=|sitat=}}</ref><ref name=":58">{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/tobacco/basic_information/e-cigarettes/severe-lung-disease.html|tittel=Outbreak of Lung Injury Associated with the Use of E-Cigarette, or Vaping, Products|besøksdato=2020-12-24|forfattere=|dato=2020-02-25|forlag=Centers for Disease Control and Prevention|sitat=}}</ref> VALI er trolig ikke helt borte, men forekomsten har falt drastisk og det blir ikke lengre overvåket nasjonalt i USA.<ref name=":58" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rsna.org/news/2022/march/EVALI-Diagnosis|tittel=Differentiating EVALI from COVID-19 on Imaging Proves Challenging|besøksdato=2023-01-04|verk=www.rsna.org}}</ref> Foreningen for human narkotikapolitikk utstedte 30. oktober 2019 en advarsel om at potensielt helsefarlige fordampere er tilgjengelige på det norske illegale markedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhn.no/varsel-om-e-sigaretter-med-cannabis/|tittel=Varsel om e-sigaretter med cannabis|besøksdato=2020-12-24|forfattere=|dato=2019-10-30|forlag=Foreningen for human narkotikapolitikk|sitat=}}</ref>

== Medisinsk bruk ==
[[Fil:Maltoscannabis.png|miniatyr|Svensk forpakning for medisinsk cannabis fra før det ble forbudt|270x270px|høyre]]
{{Utdypende artikkel|Cannabis (medisin)}}
Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i [[Ayurveda|ayurvedisk]] tradisjon.<ref name=":18" /> Før forbudet i [[1965]] ble cannabis solgt mot resept på norske [[apotek]].<ref name=":0" /> Det hadde en begrenset bruk, blant annet som middel mot søvnløshet.<ref name=":42" />

Bruken av cannabis som medisin har vært økende på 2000-tallet. Cannabis kan være til hjelp for pasienter med [[multippel sklerose]] (MS), som middel mot [[krampe]]r.<ref name=":17">{{Kilde artikkel|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|tittel = The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects|forfatter = Witton, John|dato = 2008|publikasjon = A cannabis reader. Global issues and local experiences|isbn = 9789291683116|side = 27 ff.|utgiver = Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk|besøksdato = 2015-09-07|arkiv-dato = 2019-04-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190404195932/http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|url-status = yes}}</ref> Cannabis øker appetitten, og har vist seg å være gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (en vanlig bivirkning av [[cellegift]]behandling for [[kreft]]).<ref name=":17" /> Andre medisinske tilstander der cannabis kan ha et bruksområde, som ikke er like godt dokumentert, inkluderer [[Glaukom|grønn stær]], astma, fantomsmerter og epilepsianfall.<ref name=":40" />

=== Norge ===
Cannabispreparatet [[Sativex]] har i Norge vært godkjent for MS-pasienter siden 2012.<ref>{{Kilde avis|tittel = Cannabisspray lovlig i Norge|avis = VG|url = http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/cannabisspray-lovlig-i-norge/a/10046167/|dato = 25. september 2012}}</ref> Medisinsk cannabis er tilgjengelig på resept i [[Schengen-avtalen|Schengen]]-området. Med muligheten til å ta med seg medisiner som er foreskrevet i andre land som er en del av Schengen-samarbeidet over landegrensene, startet flere å importere medisinsk cannabis lovlig til Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel = Her røyker Bjørn hasj som er lovlig importert til Norge|avis = Bergens Tidende|url = http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-royker-Bjorn-hasj-som-er-lovlig-importert-til-Norge-3222443.html|dato = 19. oktober 2014|besøksdato = 2015-09-01|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923174318/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-royker-Bjorn-hasj-som-er-lovlig-importert-til-Norge-3222443.html|url-status=død}}</ref>

Den 25. november 2016 ble retningslinjer for medisinsk cannabis annonsert; sykehusleger kan skrive ut cannabis til pasienter. Reseptene må godkjennes av Statens legemiddelverk.<ref>{{Kilde www|url=https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/behandling-med-medisinsk-cannabis-innenfor-dagens-regelverk|tittel=Prosedyre for behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk|besøksdato=16. desember 2018|forfattere=|dato=25. november 2016|forlag=Statens legemiddelverk|sitat=|arkiv-dato=2019-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190420011628/https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/behandling-med-medisinsk-cannabis-innenfor-dagens-regelverk|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nå kan norske leger forskrive medisinsk cannabis|avis=Dagens Medisin|url=http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/25/na-kan-norske-leger-forskrive-cannabis/|etternavn=|fornavn=|dato=25. november 2016|side=|sitat=}}</ref>

=== USA ===
Cannabis er per 2020 lovlig til medisinsk bruk i 36 delstater i USA, deriblant [[California]] og [[New York]] samt [[Washington, D.C]].<ref>{{Kilde www|url=https://medicalmarijuana.procon.org/legal-medical-marijuana-states-and-dc/|tittel=Legal Medical Marijuana States and DC|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=8. juni 2016|forlag=ProCon.org|sitat=}}</ref> I enkelte av disse delstatene er regelverket i praksis så fritt at alle over 21 kan få utskrevet cannabis fra legen.<ref>{{Kilde www|url = https://www.unodc.org/unodc/secured/wdr/wdr2013/World_Drug_Report_2013.pdf|tittel = World Drug Report 2013|dato = 2013|forlag = FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)|sider = 28}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = I Got a Weed License in Minutes|avis = The Daily Beast|url = http://www.thedailybeast.com/articles/2014/06/24/i-got-a-weed-license-in-minutes.html|dato = 24. juni 2014}}</ref>

== Religiøs bruk ==
:''Se også [[enteogen]]''
Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i [[Sør-Asia]]. I [[hinduisme|hinduistisk]] tradisjon knyttes cannabis til guden [[Shiva]]. Mange [[sadhu]]er som følger denne gudens tradisjon er flittige cannabisbrukere, og mange hinduer drikker ''bhang'' ved spesielle høytider der Shiva eller [[Kali]] hylles.<ref name=":18" /> Cannabis har vært brukt av islamske [[sufisme|sufier]]. I [[zoroastrisk]] tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med en dypere virkelighet. I det 20. århundre ble cannabis et viktig sakrament innen [[rastafari]]-religionen.<ref name=":18" />

== Virkninger ==
[[Fil:Tetrahydrocannabinol.svg|miniatyr|'''Δ9-tetrahydrocannabinol (THC)''']]
=== Virkestoffer og virkemåte ===
Cannabis inneholder en rekke såkalte ''cannabinoider''.<ref name=":37">{{Kilde artikkel|url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2866040/|tittel = Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L|forfatter = El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S.|dato = 2010|publikasjon = Pharmacology Biochemistry and Behavior}}</ref> Hovedvirkestoffet er [[Tetrahydrocannabinol|delta-9-tetrahydrocannabinol]] (THC). I tillegg er særlig [[cannabidiol]] (CBD) av betydning. THC og andre cannabinoider samles i små perler (''trikomer'') på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Virkestoffene utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur.<ref name=":18" />

Virkestoffene virker gjennom at de binder seg til såkalte ''cannabisreseptorer'' i kroppen og hjernen, og virker på et system i kroppen som kalles ''endocannabinoidsystemet'' som regulerer humør, hukommelse, appetitt og følelsen av smerte. Kroppen produserer egne stoffer som likner på cannabinoider, såkalte ''endocannabinoider''.<ref name=":40">{{Kilde bok|tittel = Drugs - without the hot air. Minimising the harms of legal and illegal drugs.|etternavn = Nutt|fornavn = David|utgiver = UIT Cambridge Ltd.|år = 2012|isbn = 9781906860165|utgivelsessted = Cambridge|sider = 73, 75, 88}}</ref> Den mest kjente av disse kalles ''[[anandamid]]''.<ref name=":18" /> Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finner man i nervesystemet, og CB2-reseptorene finnes immunsystemet. Når CB1-reseptorene aktiveres forårsaker det økt stemningsleie og sanseendringer. Aktivering av CB2-reseptorene gir en betennelsesdempende virkning. Med naturlig cannabis vil man ved et visst inntak nå et punkt der økt eksponering ikke gir økt virkning, fordi det er en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene (noe som ikke nødvendigvis er tilfellet med syntetiske cannabinoider).<ref name=":33" /> Den isolerte virkningen av alle cannabinoidene i cannabis er ikke studert.<ref name=":37" />

Ettersom cannabis inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir. CBD har en antipsykotisk virkning og kan dempe de uønskede effektene av THC.<ref name=":33">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bachs|fornavn = Liliana|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 17-18, 19, 21, 26, 27|kapittel = Cannabisprodukter i endring|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line|etternavn2 = Tuv|fornavn2 = Silja Skogstad}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=482939|tittel = Distinct Effects of Δ9-Tetrahydrocannabinol and Cannabidiol on Neural Activation During Emotional Processing|forfatter = Fusar-Poli P., Crippa J.A., Bhattacharyya S., MD; Borgwardt S.J., Allen P., Martin-Santos R., Seal M., MD, Surguladze S.A., O’Carrol C., Atakan Z., Zuardi A.W., McGuire P.K.|dato = januar 2009|publikasjon = Archives of General Psychiatry}}</ref><ref name=":25">{{Kilde bok|tittel = A cannabis reader: global issues and local experiences|etternavn = Corrigan|fornavn = Desmond|utgiver = Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk|år = 2008|isbn = 9789291683116|utgivelsessted = Lisboa|sider = 32, 33|kapittel = The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|besøksdato = 2015-09-07|arkiv-dato = 2019-04-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190404195932/http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = The new strain of cannabis that could help treat psychosis|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/society/2014/nov/16/new-strain-cannabis-treat-psychosis-schizophrenia-gw-pharmaceuticals-david-potter|dato = 16. november 2014}}</ref> I Norge har andelen CBD i cannabisprodukter sunket siden omkring år 2000, parallelt med en økning i THC-nivået. Hasjisj er det cannabisproduktet som i Norge har høyest andel CBD.<ref name=":33" /> I USA har enkelte produsenter av lovlig cannabis begynt å dyrke frem varianter med et høyere innhold av CBD.<ref>{{Kilde avis|tittel = Colorado Marijuana Study Finds Legal Weed Contains Potent THC Levels|avis = NBC News|url = http://www.nbcnews.com/storyline/legal-pot/legal-weed-surprisingly-strong-dirty-tests-find-n327811|dato = 23. mars 2015}}</ref>

=== Virkning på sansene === 
Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel ([[eufori]]sk [[rus]]). Brukeren blir gjerne avslappet, oppfatningen av tid endrer seg, og sanseinntrykk som smak og musikk blir mer intense. Utbrudd av [[latter]], gjerne kalt «latterkick», kan forekomme.<ref name=":7" /><ref name=":19">{{Kilde artikkel|url = http://cannabislink.ca/info/MotivationsforCannabisUsebyCanadianAdults-2008.pdf|tittel = Understanding the Motivations for Recreational Marijuana Use Among Adult Canadians|forfatter = Osborne G.B., Fogel C.|dato = 2008|publikasjon = Substance Use & Misuse|side = 551, 542}}</ref> Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen opplever [[angst]] eller [[panikk]].<ref name=":7" /><ref name=":36" /> Slike reaksjoner er mest vanlig hos dem som ikke har erfaring med rusmidlet.<ref name=":24" />

Cannabis gir ikke nødvendigvis virkning ved første gangs bruk. Virkningen kommer for noen først etter andre eller tredje gang de bruker det, uten at det er kjent hvorfor.<ref name=":44" />

=== Fysiske virkninger ===
Vanlige virkninger under rusen er økt hjerterytme, tregere reaksjonstid, blodsprengte øyne (røde øyne) og tørr munn.<ref>{{Kilde bok|tittel = Cannabis Use and Dependence: Public Health and Public Policy|etternavn = Hall|fornavn = Wayne|utgiver = Cambridge University Press|år = 2003|isbn = 978-0-521-80024-2|sider = 38 ff.|etternavn2 = Liccardo Pacula|fornavn2 = Rosalie}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16946411|tittel = Inhibition of salivary secretion by activation of cannabinoid receptors|forfatter = Prestifilippo J.P., Fernández-Solari J., de la Cal C., Iribarne M., Suburo A.M., Rettori V., McCann S.M., Elverdin J.C.|dato = 2006|publikasjon = Experimental Biology and Medicine}}</ref> Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten kalles gjerne «munchies» eller «spisekick».<ref name=":40" />

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir redusert under rusen, men i mindre grad enn ved alkoholpåvirkning.<ref>{{Kilde www|url = http://www.nhtsa.gov/staticfiles/nti/pdf/812117-Drug_and_Alcohol_Crash_Risk.pdf|tittel = Drug and Alcohol Crash Risk|besøksdato = 10. september 2015|dato = februar 2015|forlag = U.S. Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration|arkiv-dato = 2018-08-09|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180809021403/https://www.nhtsa.gov/staticfiles/nti/pdf/812117-Drug_and_Alcohol_Crash_Risk.pdf|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/63691/1/WHO_MSA_PSA_97.4.pdf|tittel = Cannabis: a health perspective and research agenda|besøksdato = 1. september 2015|dato = 1997|forlag = Verdens helseorganisasjon|sider = 15-16}}</ref> Bilførere som er påvirket av cannabis er ofte bevisst at de er påvirket, oppfører seg mer forsiktig i trafikken, og klarer i noen grad å kompensere for påvirkningen. Slik kompensasjon er ikke tilstrekkelig når uavbrutt oppmerksomhet er påkrevet eller det skjer noe uforutsett.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Health Effects of Cannabis|etternavn = Kalant|fornavn = Harold|utgiver = Centre for Addiction and Mental Health|år = 1999|isbn = 0-88868-325-1|utgivelsessted = Toronto|sider = 187-188|etternavn2 = Corrigall|fornavn2 = William A.|etternavn3 = Hall|fornavn3 = Wayne|etternavn4 = Smart|fornavn4 = Reginald G.}}</ref> Sannsynligheten for å havne i en bilulykke øker 2-3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6-15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning.<ref name=":24" /> Reduksjonen i kjøreevne er størst rett etter inntak, og den er doseavhengig.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/1495908|tittel = Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene|forfatter = Khiabani H.Z., Christophersen A.S., Mørland J.|dato = 1. mars 2007|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>

En metastudie utført av Ole Røgeberg og [[Rune Elvik]] konkluderer med en gjennomsnittlig økning av ulykkesrisiko på 30&nbsp;%.<ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26878835</ref> Denne forskningsrapporten gikk igjennom det som finnes av forskningsrapporter på feltet for å finne et gjennomsnitt av resultatene. Ifølge denne forskningsrapporten ville man selv om man fjernet alle med lave blodverdier ikke klare å få mer enn en dobling av ulykkesrisiko for de som er over tilsvarende 0,8 promille/alkohol. Ifølge de faste grensene for rusmidler i trafikken er straffbarhetsgrensen satt ved 0,004 micromol THC/liter blod. Dette skal tilsvare 0,2 promille/alkohol.<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/2b19347b73dd45d0b523f1dd19ae9154/n-0558b-revidering-av-forskrift-om-faste-grenser.pdf</ref> 

=== Nedbrytning i kroppen ===
Rusvirkningen topper seg tjue minutter etter inntak, og avtar vanligvis etter 2-3 timer.<ref name=":25" /> Nedbrytningsstoffer etter cannabis er fettløselige og kan derfor spores i kroppen i flere uker etter inntak, avhengig av frekvens og dose. Dette gjør at bruk av cannabis er enkelt å påvise ved urinprøver. Ved et enkeltinntak kan cannabis spores i inntil én uke, og ved moderat bruk i inntil to uker. Ved daglig bruk kan stoffet påvises i inntil 6 uker eller mer.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/2086722|tittel = Cannabis og urinprøver|forfatter = Westin A.A.|dato = 18. mars 2011|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>

Både THC og [[metabolitt]]er (stoffskifteprodukter) etter stoffet blir sittende igjen i kroppen og skilles sakte ut, men man er ikke ruspåvirket lenge etter rusen over, slik det har blitt hevdet. THC metaboliseres videre til 11-OH-THC, som også er psykoaktivt, og deretter til den inaktive metabolitten THC-syre. De aktive metabolittene kan vanligvis påvises i inntil et halvt døgn etter inntak.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/1495645|tittel = Cannabis og cannabinoider som legemidler|forfatter = Mørland J., Khiabani H.Z.|dato = 1. mars 2007|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref> Studier har ikke påvist ettervirkninger av cannabis 24 timer etter inntak.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1849400|tittel = Marijuana carry-over effects on aircraft pilot performance|forfatter = Leirer V., Yesavage J.A., Morrow D.G.|dato = 1991|publikasjon = Aviation, Space, and Environmental Medicine}}</ref><ref name=":32">{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12373420?dopt=AbstractCurran|tittel = Cognitive and subjective dose-response effects of acute oral Delta 9-tetrahydrocannabinol (THC) in infrequent cannabis users|forfatter = Curran H.V., Brignell C., Fletcher S., Middleton P. og Henry J.|dato = 2002|publikasjon = Psychopharmacology}}</ref> Små mengder gjenværende THC har ingen påviselig virkning og mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger. Det er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som [[Diazepam|Valium]].<ref name=":36" />

=== Virkning på lungene ===
[[Image:Volcano Vaporizer.jpg|miniatyr|382x382px|''Volcano'' (fordamper)]]I USA er det vanlig å bruke marihuana uten å blande stoffet med tobakk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.globaldrugsurvey.com/facts-figures/the-global-drug-survey-2014-findings/|tittel = The Global Drug Survey 2014 findings|besøksdato = 16. september 2015|forfattere = Winstock, Adam R.|dato = 2014|forlag = Global Drug Survey}}</ref> I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk.<ref name=":31">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bramness|fornavn = Jørgen G.|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 74, 76-78|kapittel = Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> Skadevirkningene fra tobakk og cannabis må skjelnes fra hverandre for å få et klart bilde av stoffets skadepotensiale. Det er mulig å unngå skadevirkninger ved å innta cannabis med fordamper<ref name=":39" /> eller spise den.

Regelmessige røykere av cannabis har en høyere forekomst av [[bronkitt]] og er mer mottakelige for infeksjoner i luftveiene.<ref name=":7" /> Marihuana kan i noen tilfeller kan være kontaminert med aspergillussopp, noe som kan forårsake aspergillose.<ref name=":36" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3103256/|tittel = Too Many Mouldy Joints – Marijuana and Chronic Pulmonary Aspergillosis|forfatter = Gargani Y., Bishop P, Denning D.W.|dato = 14. januar 2011|publikasjon = Mediterranean Journal of Hematology and Infectious Diseases}}</ref>

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt røyking av cannabis forårsaker lungekreft, og forskningen vanskeliggjøres av utfordringen med å skille de som også har røyket tobakk fra de som bare har røyket cannabis. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme [[Kreftfremkallende stoffer|kreftfremkallende stoffene]] som tobakksrøyk, og en studie av regelmessige brukere har påvist de samme celleforandringene som vises i forstadier til kreft hos tobakksrøykere.<ref name=":7" /><ref name=":24">{{Kilde artikkel|url = http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/add.12703/abstract|tittel = What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use?|forfatter = Hall, Wayne|dato = 7. oktober 2014|publikasjon = Addiction|sider = 19-21, 23, 26-30}}</ref> En større studie av regelmessige brukere gjort ved [[University of California|Universitetet i California]] i 2006 der man undersøkte personer som bare hadde brukt marihuana fant ikke sammenheng mellom bruken og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng.<ref>{{Kilde avis|tittel = Large Study Finds No Link between Marijuana and Lung Cancer|avis = Scientific American|url = http://www.scientificamerican.com/article/large-study-finds-no-link/|dato = 24. mai 2006}}</ref> Det er mulighet for at videre forskning vil finne en klarere sammenheng mellom røyking av cannabis og lungekreft.<ref name=":36" />

=== Psykiske lidelser ===
Mye tyder på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre [[schizofreni]] hos de som er sårbare for denne psykiske lidelsen.<ref name=":31" /><ref>{{Kilde bok|tittel = Cannabis use and psychosis|etternavn = Hall|fornavn = Wayne|utgiver = National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales|år = 1998|isbn = 0947229884|utgivelsessted = Sydney|sider = 12-15|url = https://ndarc.med.unsw.edu.au/sites/default/files/ndarc/resources/T.R%20055.pdf}}</ref> Det er ikke full enighet om hvorvidt cannabis forårsaker psykoser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.<ref name=":24" /><ref name=":8">{{Kilde artikkel|url = http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607611623/abstract|tittel = Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review|forfatter = Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M., Lewis, G.|dato = 28. juli 2007|publikasjon = The Lancet}}</ref>

En [[systematisk oversikt]] fra 2014 i tidsskriftet ''Addiction'' hevder at regelmessig cannabisbruk gir en doblet risiko for [[psykose]], særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien og dersom bruken starter i midten av tenårene. Det påpekes at enkelte forskere fortsatt er usikre på om sammenhengen skyldes andre risikofaktorer som kan henge sammen med cannabisbruk.<ref name=":24" /> Om cannabis var en viktig årsak til utviklingen av psykiske lidelser, ville man antakelig sett en økning i forekomsten blant befolkningen samtidig som bruken har økt. Flere forskere har vist at en slik økning ikke har funnet sted.<ref name=":22">{{Kilde bok|tittel = Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie.|etternavn = Fekjær|fornavn = Hans Olav|utgiver = Gyldendal Akademisk|år = 2009|isbn = 9788205390683|utgivelsessted = Oslo|sider = 180-181, 196-197, 211-212}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19560900|tittel = Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005|forfatter = Frisher M., Crome I., Martino O., Croft P.|dato = september 2009|publikasjon = Schizophrenia research}}</ref> Det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene, blant annet grunnet forandringer i diagnosekriterier og sosiale forbedringer som kan ha redusert forekomsten av psykose i tidsperioden der cannabisbruken økte.<ref name=":24" />

Den britiske rusforskeren [[David Nutt]] er bekymret for at psykisk syke pasienter [[Stigmatisering|stigmatiseres]] ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av cannabisbruk, og mener at pasientene kanskje tiltrekkes av rusmidlet fordi det også kan ha en symptomlindrende virkning.<ref name=":40" /> Amerikanske forskere har spekulert i en slik mulighet, da det ser ut til at schizofrenipasienter foretrekker cannabis fremfor andre rusmidler.<ref name=":23" />

Ifølge Jørgen Bramness ved [[Senter for rus og avhengighetsforskning]] (SERAF) ved [[Universitetet i Oslo]] er sannsynligheten for psykose som følge av cannabisbruk helhetlig sett svært lav: «De aller fleste som røyker cannabis, vil aldri oppleve en psykose».<ref name=":31" />

Nyere studier har svekket bevisene for en sammenheng mellom cannabis og [[depresjon]].<ref name=":24" />

På bakgrunn av [[Anekdotisk bevisføring|anekdotisk bevisførsel]] har det blitt hevdet at cannabis kan føre til et såkalt ''amotivasjonssyndrom'', der særlig unge brukere mister motivasjon og blir likegyldige og apatiske. Denne påstanden har ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. En gjennomgang utført av [[Verdens helseorganisasjon]] fant ikke bevis for et slikt amotivasjonssyndrom. Det gjorde heller ikke en studie fra 2006 av storforbrukere av cannabis.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde www|url = https://www.academia.edu/2868073/A_comparative_appraisal_of_the_health_and_psychological_consequences_of_alcohol_cannabis_nicotine_and_opiate_use|tittel = A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, Nicotine and Opiate Use|besøksdato = 10. september 2015|forlag = Verdens helseorgnisasjon|dato = 28. august 1995|forfattere = Hall W., Room R., Bondy S.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16722561|tittel = Cannabis, motivation, and life satisfaction in an internet sample|forfatter = Barnwell S.S., Earleywine M., Wilcox R.|dato = 2006|publikasjon = Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy}}</ref>

=== Hukommelse og intelligens ===
[[Fil:Rational scale to assess the harm of drugs (mean physical harm and mean dependence).svg|miniatyr|Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i ''[[The Lancet]]''.<ref name=":50">{{Kilde artikkel|url = http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2807%2960464-4/abstract|tittel = Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse|forfatter = Nutt D., King L.A., Saulsbury W., Blakemore C.|dato = 24. mars 2007|publikasjon = The Lancet|doi = 10.1016/S0140-6736(07)60464-4|utgave = 369|sider = 1047–53|pmid = 17382831| issn=0140-6736}}</ref> Cannabis' skadepotensial rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] og [[tobakk]], men mer skadelig enn [[khat]].]]Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen og de [[Kognisjon|kognitive funksjonene]], men dette går over når rusen avtar.<ref name=":36" /><ref name=":22" /> Daglig og mangeårig bruk av cannabis kan medføre noe svekkelse av kognitive funksjoner. Flere studier har funnet at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter en periode uten bruk av cannabis (en og fire uker). Andre studier har funnet at svekkelsen bare reduseres når bruken opphører. Vedvarende virkninger har blitt funnet der de som ble undersøkt startet med cannabis i tenårene.<ref name=":7">{{Kilde bok|tittel = Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate|etternavn = Room|fornavn = Robin|utgiver = Oxford University Press|år = 2010|isbn = 9780199581481|sider = 4, 16, 20-22, 25-26, 29-31, 35-37, 39|etternavn2 = Hall|fornavn2 = Wayne|etternavn3 = Reuter|fornavn3 = Peter|etternavn4 = Fischer|fornavn4 = Benedikt|etternavn5 = Lenton|fornavn5 = Simon|url = http://www.beckleyfoundation.org/cannabis-policy-moving-beyond-stalemate/|besøksdato = 2. september 2015}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.pnas.org/content/109/40/E2657.abstract|tittel = Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife|forfatter = Meiera M.H., Caspia A., Amblere A., Harrington H., Houts R., Keefed R.S.E., McDonald K., Wardf A., Poulton R., Moffitt T.E.|dato = 2012|publikasjon = Proceedings of the National Academy of Sciences}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16521034|tittel = Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study|forfatter = Jager G., Kahn R.S., Van Den Brink W., Van Ree J.M., Ramsey N.F.|dato = april 2006|publikasjon = Psychopharmacology}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Kraft|fornavn = Pål|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 83 ff.|kapittel = Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> I alle tilfelle er gjenværende kognitive effekter sjeldne, og de er milde der man har observert dem.<ref name=":36" /> Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.cmaj.ca/content/166/7/887.full|tittel = Current and former marijuana use: preliminary findings of a longitudinal study of effects on IQ in young adults|forfatter = Fried P., Watkinson B., James D., Gray R.|dato = 2. april 2002|publikasjon = Canadian Medical Association Journal}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://jop.sagepub.com/content/early/2016/01/06/0269881115622241.abstract|tittel = Are IQ and educational outcomes in teenagers related to their cannabis use? A prospective cohort study|forfatter = C. Mokrysz, R. Landy, S.H. Gage, M.R. Munafò, J.P. Roiser, H.V. Curran|dato = 6. januar 2016|publikasjon = Journal of Psychopharmacology|besøksdato = 2016-01-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160121030324/http://jop.sagepub.com/content/early/2016/01/06/0269881115622241.abstract|arkivdato = 2016-01-21|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.pnas.org/content/early/2016/01/13/1516648113|tittel = Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies|forfatter = N.J. Jackson,J.D. Isenc, R. Khoddama, D. Ironsc, C. Tuvblada, WG. Iaconoc, M. McGuec, A. Rainee, L.A. Bakera|dato = 19. januar 2016|publikasjon = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America}}</ref>
=== Giftvirkning ===
Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis, og dødelig dose for et menneske er beregnet til å være langt større enn det selv en kronisk cannabisbruker klarer å bruke i løpet av en dag.<ref name=":24" /> Cannabis har en svært lav toksisitet, og anses som veldig trygt, både på kort og lang sikt.<ref name=":36" />

=== Hjerte- og karsystem ===
Forskningen indikerer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som allerede har hjerteproblemer, både hos unge og eldre som har hjertesykdom (risikoen er antatt å være størst for eldre). Man antar også at regelmessig cannabisbruk hos middelaldrende voksne øker risikoen for infarkt.<ref name=":24" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://circ.ahajournals.org/content/103/23/2805.full|tittel = Triggering Myocardial Infarction by Marijuana|forfatter = Murray A. Mittleman, Rebecca A. Lewis, Malcolm Maclure, Jane B. Sherwood og James E. Muller|dato = 3. april 2001|publikasjon = American Heart Association}}</ref> Flere store studier har ikke vist noen økning i dødelighet som kan settes i sammenheng med cannabisbruk.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2320981|tittel = Cannabis and mortality among young men: a longitudinal study of Swedish conscripts.|forfatter = Andréasson S., Allebeck P.|dato = 1990|publikasjon = Scandinavian journal of social medicine}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1380837/|tittel = Marijuana use and mortality.|forfatter = Sidney S., Beck J.E., Tekawa I.S., Quesenberry C.P., Friedman G.D.|dato = 1997|publikasjon = American Journal of Public Health}}</ref>

=== Avhengighet og problematisk bruk ===
Omtrent 9&nbsp;% av de som bruker cannabis utvikler avhengighet, et tall som er lavere enn for alkohol. Hos de som starter når de er i puberteten, vil 1 av 6 utvikle regelmessig bruk.<ref name=":7" /><ref name=":24" /><ref name=":11" /><ref>{{Kilde www|url = http://www.icsdp.org/cannabis_addiction_cannabis_as_a_gateway_drug|tittel = Cannabis Addiction & Cannabis as a Gateway Drug|besøksdato = 23. januar 2016|forlag = International Centre for Science in Drug Policy|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160129120950/http://www.icsdp.org/cannabis_addiction_cannabis_as_a_gateway_drug|arkivdato = 2016-01-29|url-status=død}}</ref> Ifølge norske undersøkelser opplever 11&nbsp;% av de som har brukt cannabis at de noen gang har hatt problemer som følge av bruken.<ref name=":22" /> Cannabis gir ikke alvorlige plager forbundet med avvenning om man slutter å bruke det.<ref name=":22" /> Det er ikke påvist noe fysisk [[abstinens]]syndrom slik som for [[Etanol|alkohol]] og [[heroin]]. Hos storforbrukere av rusmidlet har det blitt rapportert mildere abstinenssymptomer i form av irritabilitet, angst, depresjon, appetittforstyrrelser og søvnforstyrrelser.<ref name=":7" /><ref name=":24" /><ref name=":23" /> Ved hyppig bruk økes [[Toleranseutvikling|toleransen]] for stoffet, og det behøves en større mengde for å oppnå samme virkning. Toleransen reduseres igjen etter en periode uten bruk.<ref name=":23">{{Kilde bok|tittel = Marijuana and medicine: assessing the science base.|etternavn = Joy|fornavn = Janet|utgiver = National Academy Press|år = 1999|isbn = 0-309-07155-0|utgivelsessted = Washington D.C.|sider = 89-90, 106|etternavn2 = Watson|fornavn2 = Stanley|etternavn3 = Benson|fornavn3 = John|url = http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=6376}}</ref>

Ifølge Edle Ravndal ved [[Statens institutt for rusmiddelforskning|Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)]], støtter ikke lenger flertallet i fagmiljøet ''trappetrinnsteorien'' som hevdet at cannabis leder til sterkere stoffer.<ref name=":16" />

=== Graviditet og reproduksjon ===
Det er antatt at cannabisbruk under graviditet gir en moderat reduksjon i fødselsvekt.<ref name=":24" /> Når det gjelder cannabisbruk under graviditet og småbarns senere utvikling, er resultatene blandede: noen studier har funnet senere kognitive vansker, andre ikke. Det er usikkerhet knyttet til forskningen, både fordi det er vanskelig å skille andre risikofaktorer fra cannabisbruken og fordi det ikke er gjort nok studier.<ref name=":36" /><ref name=":24" /> Dyreforsøk gjort ved [[Karolinska Institutet]] i Sverige tyder på at bruk under graviditet kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://emboj.embopress.org/content/early/2014/01/27/embj.201386035|tittel = Miswiring the brain: Δ9‐tetrahydrocannabinol disrupts cortical development by inducing an SCG10/stathmin‐2 degradation pathway|forfatter = Tortoriello G., Morris C.V, Alpar A., Fuzik J., Shirran S.L., Calvigioni D., Keimpema E., Botting C.H., Reinecke K., Herdegen T., Courtney M., Hurd Y.L., Harkany T.|dato = 27. januar 2014|publikasjon = The EMBO Journal}}</ref> Forskningslederen ved denne studien anbefaler totalavholdenhet fra cannabis under graviditet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne|avis = Dagens Medisin|url = http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/01/30/cannabis-under-graviditeten-kan-skade-fosterets-hjerne/|dato = 30. januar 2014}}</ref> [[Wayne Hall]], en ledende cannabisforsker, mener også at det er forstandig å anbefale kvinner å avstå fra å bruke cannabis under graviditet.<ref name=":24" />

Tidligere studier som viste at cannabis påvirker dannelse av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og studier har heller ikke funnet testosteronverdier som er utenfor det normale.<ref name=":7" /> Det er ikke bevist at cannabis har noen innvirkning på fruktbarhet, og fertilitetsratene er ikke lavere i land der cannabisbruk er utbredt.<ref name=":36" />

== Behandling ==
Det har vært en økning i antallet cannabisbrukere som mottar behandling. Noe av denne økningen kan forklares med et økende fokus på behandling gitt gjennom rettsvesenet der bruken er straffbar, og antallet som blir henvist til behandling kan forandre seg uavhengig av den faktiske forekomsten av problematisk bruk.<ref name=":21">{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/insights/2015/treatment-of-cannabis-related-disorders|tittel = Treatment of cannabis-related disorders in Europe|dato = 2015|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA).|sider = 47-48, 61}}</ref> Det har også vært økning i Nederland, der cannabisbruk har vært tolerert lenge, og Wayne Hall mener at dette viser at de som har problemer med cannabisavhengighet har behov for profesjonell hjelp.<ref name=":24" /> Nederland har et av de mest omfattende systemene i Europa for behandling av problematisk cannabisbruk, med hovedvekt på [[psykoterapi]] og [[Poliklinikk|poliklinisk]] behandling.<ref name=":24" /> De færreste som går igjennom behandling slutter, men nesten alle reduserer cannabisbruken og problemene forbundet med den. Det er store variasjoner i hva slags behandling som tilbys i EU-området. Ifølge [[EMCDDA]] er konteksten og den behandlendes valg om å gå i behandling mer avgjørende for resultatet enn måten behandlingen gjennomføres på.<ref name=":21" />

== Samfunnskostnader ==
Ifølge en kanadisk undersøkelse utgjør samfunnets helseutgifter som kan knyttes til cannabisbruk, bare 0,2&nbsp;% av de sammenlagte skadene fra bruk av rusmidler. Såkalte tredjepartsskader, skader som går ut over andre enn den som bruker stoffet (eksempelvis vold, omsorgssvikt og trafikkskader) har vist seg å være relativt beskjedne sammenliknet med de som forbindes med alkohol.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Rossow|fornavn = Ingeborg|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 106-108|kapittel = Tredjepartssakder og samfunnskostnader ved cannabisbruk|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref>

En lekket rapport fra [[HM Treasury|finansdepartementet i Storbritannia]] anslår mulige skatteinntekter fra cannabis til oppmot 800 millioner pund i året.<ref>{{Kilde avis|tittel = Leaked Treasury report reveals legalised cannabis could be worth hundreds of millions to the Exchequer|avis = The Telegraph|url = http://www.telegraph.co.uk/news/health/news/11927949/Leaked-Ireasury-report-reveals-legalised-cannabis-could-be-worth-hundreds-of-millions-to-the-Exchequer.html|dato = 13. oktober 2015}}</ref> I USA har de økonomiske kostnadene forbundet med å opprettholde forbudet mot cannabis av økonomen [[Jeffrey Miron]] blitt beregnet til 7,7 milliarder dollar, og potensielle skatteinntekter ved en regulert legalisering blitt beregnet til mellom 2,4 og 6 milliarder dollar.<ref>{{Kilde www|url = https://www.aclu.org/blog/hundreds-economists-marijuana-prohibition-costs-billions-legalization-would-earn-billions|tittel = Hundreds of Economists: Marijuana Prohibition Costs Billions, Legalization Would Earn Billions|besøksdato = 19. september 2015|dato = 26. april 2012|forlag = American Civil Liberties Union (ACLU)}}</ref> Anne Line Bretteville-Jensen ved SIRUS tror ikke man kan oppnå like store ressursbesparelser i Norge, men mener allikevel at en legalisering kan ha betydning i forhold til å redusere finansiering av annen kriminalitet.<ref name=":43" />

== Kontrollskader ==
De såkalte kontrollskadene, eller uheldige virkninger av forbudet mot cannabis, har vært gjenstand for økende oppmerksomhet fra omkring år 2000. Willy Pedersen er opptatt av hvordan forbudet og kulturen rundt stoffet gjør at ungdom kan ledes inn i marginale identiteter. Ifølge Pedersen «[tilbyr cannabiskulturen] identiteter og rammeverk for alternative liv».<ref name=":11" /> Pedersen mener det er viktig å skille mellom virkningene av selve rusmidlet, og de økonomiske og kulturelle aspektene ved bruken. Ifølge Pedersen er det «slående hvor lite forskere peker på at cannabis er illegalt, når de vurderer farene».<ref name=":11" />

Regelmessig bruk av cannabis har i Norge en sterk assosiasjon med straffereaksjoner.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19839964|tittel = Cannabis and crime: findings from a longitudinal study|forfatter = Pedersen W., Skardhammar T.|dato = 2010|publikasjon = Addiction}}</ref> Ungdom risikerer ifølge Pedersen å ekskluderes fra samfunnet på grunn av at stoffet er ulovlig. Pedersen mener at cannabiskulturen dyrker de negative virkningene av cannabis, og at den derfor kan virke forsterkende på disse. Brukerne blir dessuten en del av et fellesskap og en økonomi som det kan være vanskelig å komme seg ut av, og som kan lede videre inn i mer alvorlig kriminalitet.<ref name=":11" /><ref name=":47">{{Kilde avis|tittel = Hasj fører til trygd og fengsel|avis = Forskning.no|url = http://forskning.no/alkohol-og-narkotika-helsepolitikk-sykdommer-kriminalitet-politikk/2012/05/hasj-forer-til-trygd-og|dato = 29. mai 2012}}</ref>

== Lovlighet og politisk utvikling ==
[[Image:Map-of-world-cannabis-laws.svg|miniatyr|570x570px|Verdens cannabislover:
{{Legend|blue|Lovlig}}
{{Legend|orange|Avkriminalisert}}
{{Legend|pink|Ulovlig, men svak håndhevelse}}
{{Legend|red|Ulovlig}}]]

Frem til midten av 1900-tallet var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol|etternavn = Bruun|utgiver = University of Chicago Press|år = 1975|isbn = 978-0226077789|fornavn = Kettil|etternavn2 = Par|fornavn2 = Lynn|etternavn3 = Rexed|fornavn3 = Ingemar|sider = 181-203}}</ref>

I løpet av det 20. århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. USA var den ledende pådriveren. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde det i USA utviklet seg en økende frykt for narkotikabruk blant leger og i religiøse grupperinger. [[Nativisme]] og [[Rasisme|rasistisk]] fremmedfrykt var en viktig drivkraft bak og årsak til den amerikanske forbudspolitikken. Frykt for meksikanske [[Migrasjon|migranter]] ble rettet mot deres bruk av cannabis, og myndighetene i [[New Orleans]] hevdet eksempelvis at bruk av marihuana forvandlet mennesker til usiviliserte kriminelle.<ref name=":14" /> Den første lederen for ''Det føderale narkotikabyrået'' i USA (1930-1962) var [[Harry J. Anslinger]]. I 1937 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime, «''[[Marihuana Tax Act]]»'', som Anslinger var sentral i å drive frem. Lisensregimet innebar i praksis et forbud, da ingen lisenser ble utstedt.<ref name=":42" /><ref name=":14" />

I 1961 ble cannabis, etter press fra USA og mot protester fra India, Pakistan og Burma<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ijdp.org/article/S0955-3959%2811%2900157-5/fulltext|tittel = Regime change: Re-visiting the 1961 Single Convention on Narcotic Drugs|forfatter = Bewey-Taylor D., Jelsma M.|dato = 13. oktober 2011|publikasjon = The International Journal of Drug Policy|side = 77}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.un.org/en/documents/|tittel = E/CONF.34/24. United Nations Conference for the Adoption of a Single Convention on Narcotic Drugs, New York, 24 January–25 March 1961. Official records, Volume 1: Summary records of plenary meetings.|dato = 1964|forlag = De forente nasjoner|utgivelsessted = New York}}</ref> og med reservasjoner fra Bangladesh og Nepal<ref>{{Kilde www|url = https://treaties.un.org/doc/Publication/MTDSG/Volume%20I/Chapter%20VI/vi-15.en.pdf|tittel = 15, Single Convention on Narcotic Drugs, 1961|besøksdato = 22. september 2015|dato = 30. mars 1961|forlag = De forente nasjoner (FN)}}</ref> tatt med i [[Narkotikakonvensjonen|FNs narkotikakonvensjon]], som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter.<ref name=":1" /> Den strenge klassifiseringen av cannabis i 1961 hadde i tillegg til motstanden fra USA også mye av sin bakgrunn i uvitenskapelige påstander som ble fremlagt av den egyptiske delegaten ved den andre internasjonale opiumskonvensjonen i 1925.<ref name=":11" /> Kommisjoner i USA, Nederland, Canada, Australia og Storbritannia uttalte i 1960- og 1970-årene at skadevirkninger ved cannabis var blitt overdrevet, og foreslo et lavere straffenivå, men dette fikk lite gehør.<ref name=":11" />

I desember 2020 endret FNs narkotikakommisjon klassifiseringen av cannabis slik at stoffet ikke lenger anses å være blant stoffene med høyest skadepotensial og liten eller ingen medisinsk anvendelse, og åpnet dermed for medisinsk bruk.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN commission reclassifies cannabis, yet still considered harmful|avis=UN News|url=https://news.un.org/en/story/2020/12/1079132|etternavn=|fornavn=|dato=2020-12-02|side=|sitat=}}</ref>

=== Lovgivning i Norge ===
[[Fil:Marihuana graffiti foto brage aronsen.jpg|miniatyr|En graffiti-fremstilling av et marihuana-blad.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
I Norge er det i henhold til [[Straffeloven (Norge)|Straffeloven]], § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.<ref name=":3">{{Kilde www|url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2-7#%C2%A7162|tittel = Straffeloven § 162|besøksdato = 1. september 2015|forlag = Lovdata}}</ref> Bruk er straffbart i henhold til [[Legemiddelloven]], § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder.<ref>{{Kilde www|url = http://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§24|tittel = Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)|besøksdato = 1. september 2015|forlag = Lovdata}}</ref> Den gjeldende lovgivningen klassifiserer narkotikaforbrytelser etter omfang. I norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av [[forelegg]] eller idømmelse av kortere fengselsstraffer (inntil 2 år dersom mengden er under 1 kg). Retningslinjer fra [[Norges riksadvokat|Riksadvokaten]] angir en grense på opptil 15 gram hasj eller marihuana for forelegg, men dette er en vurderingssak, og ved gjentakelse kan overtrederen risikere fengselsstraff.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2017/09/Rundskriv-2014-2-Narkotikasaker.pdf|tittel=Rundskriv nr. 2/2014|besøksdato=17. desember 2018|forfattere=|dato=26. juni 2014|sider=7-8|forlag=Riksadvokaten|sitat=}}</ref><ref name=":10">{{Kilde avis|tittel = Mildere straff for hasjbesittelse|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/rusmidler/mildere-straff-for-hasjbesittelse/a/123519/|dato = 20. juli 2006}}</ref> I narkotikasaker brukes ordinært forelegg som sidestilles med dom i rettspleien, og dermed fremkommer på vandelen. I saker der mengden overstiger 1 kg kan det gis inntil 10 års fengsel. Dersom mengden er over 80 kg, skal det gis mellom 3 og 15 års fengsel, og i spesielt omfattende saker kan 21 års fengsel benyttes.<ref name=":3" /><ref name=":2" />

18. mai 2022 publiserte Riksadvokaten nye retningslinjer som medfører at rusmiddelavhengiges bruk, erverv eller besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke skal straffes (avgjøres med «ubetinget påtaleunnlatelse»). Riksadvokaten fastslo at tvilen skal komme den mistenkte til gode ved holdepunkter som tilsier rusmiddelavhengighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stopper straffeforfølgning av rusavhengige med brukerdoser|avis=Rett24|url=https://rett24.no/articles/stopper-straffeforfolgning-av-rusavhengige-med-brukerdoser|etternavn=Kolsrud|fornavn=Kjetil|dato=18. mai 2022}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/retningslinjer-etter-hoyesterettsdommer-om-rusavhengige/|tittel=Retningslinjer etter Høyesterettsdommer om rusavhengige|besøksdato=2022-05-21|dato=18. mai 2022|forlag=Riksadvokaten}}</ref>

[[Påtaleunnlatelse]] med prøvetid ble angitt som den foretrukne reaksjonen overfor unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen mellom 15 og 18 år, i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014, som har vært førende for reaksjoner i narkotikasaker.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2018/11/Kvalitetsrundskriv-3-2018.pdf|tittel=Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2018|besøksdato=16. desember 2018|forfattere=|dato=8. november 2018|side=17|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181217014812/https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2018/11/Kvalitetsrundskriv-3-2018.pdf|arkivdato=2018-12-17|url-status=død}}</ref>

I mai 2022 avviklet Oslo kommune ordningen med frivillige ruskontrakter, da kommuneadvokaten fastslo at ordningen ikke har hjemmel i lov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rusfeltet.no/nyhetsarkiv/oslo-kommune-avvikler-frivillige-ruskontrakter-article3411-28.html|tittel=Oslo kommune avvikler frivillige ruskontrakter|besøksdato=2022-05-21|dato=27. april 2022|forlag=Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon}}</ref>

Med opptrappingsplanen for rusfeltet for 2016–2020 utvidet Regjeringen bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-15-s-20152016/id2460953/?ch=1|tittel=Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)|besøksdato=23. april 2016|forlag=Regjeringen}}</ref>

[[Samferdselsdepartementet]] vedtok i 2012 en forskrift som gir graderte grenseverdier for straffbarhet ved bilkjøring i THC-påvirket tilstand.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/veg_og_vegtrafikk/sikker-i-vegtrafikken/kjoring-i-narkotika--og-medikamentrus/id736339/|tittel = Kjøring i narkotika- og medikamentrus|besøksdato = 12. september 2015|dato = 24. februar 2014|forlag = Samferdselsdepartementet}}</ref> [[Politi- og lensmannsetaten|Politiet]] har også lovhjemmel for å ta sertifikatet fra personer de ikke anser for å være edruelige. Denne hjemmelen har i økende grad blitt brukt overfor cannabisbrukere. [[Sivilombudsmannen]] uttalte i 2016 at politiet for ofte tar førerkortet fra rusmiddelbrukere på sviktende grunnlag, etter påstander om at cannabisbrukere ble behandlet strengere enn de som eksempelvis bruker alkohol.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Politiet-far-refs-for-behandling-av-hasj-roykere-328105b.html|tittel=Politiet får refs for behandling av hasjrøykere.|besøksdato=26. mars 2017|forfattere=|dato=24. desember 2016|forlag=Bergens Tidende|sitat=}}</ref> Det har blitt hevdet at [[Politidirektoratet]] har valgt en praksis der de anser bruk av ulovlige rusmidler for å «i seg selv [være] grenseoverskridende»<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel = Full gransking av politiets inndragning av førerkort|avis = Bergens Tidende|url = http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Full-gransking-av-politiets-inndragning-av-forerkort-3364892.html|dato = 21. mai 2015|besøksdato = 2015-09-01|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923232046/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Full-gransking-av-politiets-inndragning-av-forerkort-3364892.html|url-status=død}}</ref> og dermed en indikasjon på manglende edruelighet.<ref name=":5" />

[[Elevorganisasjonen]] har etter år 2000 hatt en konflikt med myndighetene om lovligheten av å gjennomsøke skoler med narkotikahund. Media meldte i 2013 at [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]] hadde suspendert praksisen i påvente av en evaluering etter det ble varslet søksmål.<ref>{{Kilde avis|tittel = Justisdepartementet stopper narkorazziaer i klasserom|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/norge/departementet-stopper-narkorazziaer-1.11219358|dato = 8. september 2013}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = - Brot på menneskerettane|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/buskerud/--brot-pa-menneskerettane-1.11557615|dato = 20. februar 2014}}</ref>

Riksadvokaten avgjorde i 2015 at stortingsrepresentanten [[Erik Skutle]]s bruk av cannabis i [[Amsterdam]] ikke skulle straffes.<ref>{{Kilde avis|tittel = Skutle renvasket for Amsterdam-turen|avis = Bergens Tidende|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Skutle-renvasket-for-Amsterdam-turen-3368628.html|dato = 27. mai 2015|besøksdato = 2015-09-02|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923230517/http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Skutle-renvasket-for-Amsterdam-turen-3368628.html|url-status=død}}</ref>

Medisinsk bruk av cannabis har vært lovlig gjennom spesiell godkjenning siden november 2016.<ref>{{Cite web|url=https://legemiddelverket.no/nyheter/behandling-med-medisinsk-cannabis-innenfor-dagens-regelverk|title=Behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk|website=Statens Legemiddelverk|access-date=2020-04-01|archive-date=2017-12-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20171216034430/https://legemiddelverket.no/nyheter/behandling-med-medisinsk-cannabis-innenfor-dagens-regelverk|url-status=yes}}</ref>

Den 30. mars (oppdatert 3. april) 2020 ga Riksadvokaten midlertidige direktiver for prioriteringen av straffesaksbehandling i forbindelse med covid-19-pandemien. I direktivet besluttet Riksadvokaten at det «i stedet for forelegg skal ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk». Direktivet ble begrunnet med et behov for å lette belastningen på domstolene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/midlertidige-direktiver-oppdatert/|tittel=Pandemisituasjonen - Riksadvokatens midlertidige direktiver for straffesaksbehandlingen – oppdatert 3. april 2020|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020-04-03|sider=5|forlag=Riksadvokaten|sitat=}}</ref>

I 2021 fastslo [[Norges riksadvokat|Riksadvokaten]] at politiet ikke har anledning til å gå gjennom mobiltelefoner, rusteste i form av blod- eller urinprøver eller foreta ransaking av hjemmene til personer som blir tatt med mindre mengder narkotika til eget bruk og varslet samtidig en gjennomgang av politiets ransakelsespraksis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/patalemyndighetens-legalitetskontroll-med-tvangsmiddelbruk/|tittel=Påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk – Riksadvokaten|besøksdato=2022-02-21|verk=www.riksadvokaten.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Riksadvokaten: Politiet skal ikke ransake mobiler eller bolig for narkotika til eget bruk|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/R90kka/riksadvokaten-politiet-skal-ikke-ransake-mobiler-eller-bolig-for-narkotika-til-eget-bruk|etternavn=Fjellanger|fornavn=Runa|dato=9. april 2021}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Riksadvokaten vil ha full gjennomgang av ransaking i narkotikasaker|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-vil-ha-full-gjennomgang-av-ransaking-i-narkotikasaker-1.15454197|etternavn=Thommessen|fornavn=Julia Kirsebom|dato=13. april 2021}}</ref>

Ifølge [[Utdanningsdirektoratet]] har skoler ikke lovhjemmel til å kreve rustesting av elever.<ref>{{Kilde www|url=https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rustesting-av-elever/|tittel=Rustesting av elever|besøksdato=11. desember 2021|dato=3. desember 2021|forlag=Utdanningsdirektoratet}}</ref> I desember 2021 ba kunnskapsminister Tonje Brenna Utdanningsdirektoratet om å slå ned på ulovlig urintesting av skoleelever, etter avsløringer i mediene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tar grep etter ulovlig urintesting av elever: − Bør være en sterk advarsel|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5Go7Am/tar-grep-etter-ulovlig-urintesting-av-elever-boer-vaere-en-sterk-advarsel|dato=1. desember 2021}}</ref>

=== Den politiske utviklingen i Norge ===
[[Fil:Nils Christie at Third Annual Death Penalty Symposium 2007 (cropped).jpg|miniatyr|321x321px|Kriminologen [[Nils Christie]] tok tidlig dissens fra den rådende cannabispolitikken.<ref>{{Kilde avis|tittel = Nils Christie taler moderasjon for cannabis allerede i 1966|avis = NRK|url = https://www.youtube.com/watch?v=AtBbmN7-MNg|dato = 1966}}</ref>]]
Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var kriminologen [[Nils Christie]] i boken ''Den gode fiende'' (1984) og professor [[Johs. Andenæs]].<ref name=":20">{{Kilde bok|tittel = Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden|etternavn = Christie|fornavn = Nils|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2003|isbn = 82-15-00360-5|utgivelsessted = Oslo|etternavn2 = Bruun|fornavn2 = Kettil|side = 17, 77, 96-97, 112-115, 122-123}}</ref><ref name=":13">{{Kilde www|url = http://www.rus.no/id/567.0|tittel = Den lydige rusforskningen|besøksdato = 1. september 2015|dato = 24. juni 2011|forlag = Rus & Samfunn|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150901181357/http://www.rus.no/id/567.0|arkivdato = 2015-09-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Professor Johs. Andenæs ut mot narkostraff|avis = NRK|url = https://www.youtube.com/watch?v=stBygLgVglA|dato = 1996}}</ref><ref name=":29" /> Christie hevdet at narkotika er en politisk nyttig fiende for politikere konfrontert med mer alvorlige sosiale problemer, og han var kritisk til det han mente var [[Massemedier|massemedienes]] overdrevne fremstillinger.<ref name=":20" /> Andenæs hevdet at det var for alvorlige negative virkninger av forbudspolitikken til å opprettholde den.<ref>{{Kilde avis|tittel = Drømmen om et narkotikafritt samfunn|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/bakgr/960520/kronikk.htm|dato = 20. mai 1996|etternavn = Andenæs|fornavn = Johs.|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/19961024005620/http://www.aftenposten.no/bakgr/960520/kronikk.htm|arkivdato = 1996-10-24}}</ref>

I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å fjerne straff for bruk av narkotika fordi samfunnets strengeste reaksjon, [[straff]], burde «begrenses til handlinger som medførte skade eller fare for skade for andre, og ikke anvendes overfor handlinger som bare er skadelige for gjerningspersonen, eller fordi de er i strid med flertallets moralnormer».<ref name=":15">{{Kilde www|url = http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/meninger/2010/avkriminaliseringavnarkotikabrukhtml|tittel = Avkriminalisering av narkotikabruk og den nye straffeloven|besøksdato = 7. september 2015|forfattere = Hauge, Ragnar|dato = 16. mars 2011|forlag = Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo|arkiv-dato = 2016-03-06|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160306213836/http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/meninger/2010/avkriminaliseringavnarkotikabrukhtml|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2002-04/id380296/?ch=10|tittel = Ny straffelov — Straffelovkommisjonens delutredning VII|besøksdato = 10. september 2015|dato = 2002|forlag = Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref> Daværende justisminister Odd-Einar Dørum avviste forslaget umiddelbart.<ref name=":15" /><ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsiktighet_med_bruk_av_straff/id246999/|tittel = Forsiktighet med bruk av straff|besøksdato = 9. september 2015|dato = 4. mars 2002|forlag = Justis- og politidepartementet}}</ref>

[[Norges riksadvokat|Riksadvokat]] [[Tor-Aksel Busch]] sa i 2008 at han ønsket mer politisk debatt om anvendelsen av straff i cannabissaker.<ref>{{Kilde avis|tittel = Vil ha debatt om fri hasj|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ha-debatt-om-fri-hasj-6590599.html|dato = 11. november 2008}}</ref> [[Unge Venstre]] gikk i 2008 inn for legalisering. Daværende leder for [[Venstre]], Lars Sponheim beskrev vedtaket som «umodent og useriøst».<ref>{{Kilde avis|tittel = Unge Venstre vil legalisere narkotika og bordeller|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/sponheim-umodent-og-userioest/a/527112/|dato = 11. oktober 2008}}</ref> Siden den gang har andre ungdomspartier og lokallag fra både SV, Ap, Venstre, Høyre og FrP uttalt støtte for legalisering.<ref>{{Kilde www|url = http://www.fpu.no/blog/2012/03/30/vil-legalisere-cannabis/|tittel = Vil legalisere cannabis|besøksdato = 1. september 2015|dato = 30. mars 2012|forlag = Fremskrittspartiets ungdom}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Lovlig hasj og friere skjenking|avis = Bergensavisen|url = http://www.ba.no/politikk/lovlig-hasj-og-friere-skjenking/s/1-41-6452577|dato = 20. januar 2013}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Halvparten av ungdomspartiene vil legalisere cannabis|avis = Fanaposten|url = http://www.fanaposten.no/arkiv/Halvparten-av-ungdomspartiene-vil-legalisere-cannabis-34224.html|dato = 22. februar 2013|besøksdato = 2015-09-01|arkiv-dato = 2016-03-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160308061116/http://www.fanaposten.no/arkiv/Halvparten-av-ungdomspartiene-vil-legalisere-cannabis-34224.html|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Lokallag i SV vil legalisere narkotika|avis = Aftenposten|url = http://www.osloby.no/nyheter/Lokallag-i-SV-vil-legalisere-narkotika-6773512.html|dato = 29. februar 2012|besøksdato = 2013-05-03|arkiv-dato = 2014-01-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140108123220/http://www.osloby.no/nyheter/Lokallag-i-SV-vil-legalisere-narkotika-6773512.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Unge Høyre i Bergen vil legalisere hasj og marihuana|avis = Bergensavisen|url = http://www.ba.no/nyheter/unge-hoyre-i-bergen-vil-legalisere-hasj-og-marihuana/s/1-41-6028581|dato = 24. april 2012}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Unge Høyre sier ja til cannabis|avis=TV 2|url=https://www.tv2.no/a/9933954/|etternavn=|fornavn=|dato=23. juni 2018|side=|sitat=}}</ref> [[Miljøpartiet De Grønne]] gikk i 2013 inn for et forsøksprosjekt med offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis. I 2021 vedtok partiet at de ønsker legalisering av rusmiddelet.<ref>{{Kilde www|url = https://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Arbeidsprogram_web.pdf|tittel = Arbeidsprogram 2013-2017|besøksdato = 8. september 2015|forlag = Miljøpartiet De Grønne|side = 48|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20161118013732/https://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Arbeidsprogram_web.pdf|arkivdato = 2016-11-18|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = MDG: Ja til hasjforsøk|avis = Nettavisen|url = http://www.nettavisen.no/dittoslo/mdg-ja-til-hasjforsk/3423133316.html|dato = 9. september 2015}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=MDG vil legalisere cannabis og ha selvbestemt abort til uke 18|avis=Vårt Land|url=https://www.vl.no/nyheter/2021/03/27/verdislag-i-mdg-gar-inn-for-legalisering-av-cannabis/|etternavn=Lindvåg|fornavn=Andreas|dato=27. mars 2021}}</ref>

I 2009 tok sosiologen og rusforskeren [[Willy Pedersen]] til orde for legalisering av cannabis i [[Morgenbladet]].<ref name=":29">{{Kilde avis|tittel = Cannabis bør legaliseres|avis = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/samfunn/2009/cannabis_bor_legaliseres|dato = 16. oktober 2009}}</ref> Svanaug Fjær ved [[International Research Institute of Stavanger|IRIS]] støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel».<ref>{{Kilde avis|tittel = Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel|avis = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/debatt/2009/kritiske_sporsmal_til_narkotikapolitikken_ties_i_hjel|dato = 20. november 2009}}</ref> Forskerne ved [[Statens institutt for rusmiddelforskning|SIRUS]] og SERAF beskrev Pedersens utspill som «forførende forskningsformidling»<ref name=":30">{{Kilde avis|tittel = Forførende forskningsformidling|avis = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/debatt/2009/11/forforende-forskningsformidling|dato = 13. november 2009}}</ref> og pekte på svakheter ved Pedersens forskning, vitenskapelig usikkerhet rundt konsekvensene av en legalisering og negative virkninger av cannabis.<ref name=":30" /> Marie Smith-Solbakken ved [[Universitetet i Stavanger]] beskrev den statlig støttede rusforskningen som «lydig» overfor myndighetene.<ref name=":13" /> Siden 2009, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt vanligere med synspunkt som støtter en mildere behandling av cannabis i den offentlige meningsutvekslingen.<ref>{{Kilde www|url = https://www.civita.no/2015/01/30/ingen-debatt-om-narkotikapolitikken|tittel = Ingen debatt om narkotikapolitikken|besøksdato = 14. september 2015|forfattere = Ulserød, Torstein|dato = 30. januar 2015|forlag = CIVITA}}</ref>

Ved ''Seksjon for helse og omsorg'' i [[Bergen]] kommune har det blitt uttrykt skepsis til ruskontrakter, som fagfolk i kommunen mener ikke er reelt frivillige.<ref name=":6">{{Kilde www|url = http://www.ba.no/nyheter/bergen-kommune-skeptisk-til-frivillige-ruskontrakter/s/1-41-7736259|tittel = Bergen kommune skeptisk til frivillige ruskontrakter|besøksdato = 1. september 2015|dato = 27. desember 2014|forlag = Bergensavisen}}</ref>

En undersøkelse fra Respons Analyse gjort på oppdrag av [[Foreningen Tryggere Ruspolitikk]] som ble offentliggjort i desember 2016 viste at halvparten av befolkningen mener at cannabisbruk bør straffes med bøter og fengsel, mens 36&nbsp;% ikke synes bruk skal straffes. Samme undersøkelse viser at en av tre på landsbasis mener at Norge bør vurdere å selge cannabis slik man selger alkohol på Vinmonopolet. Oppslutningen om legalisering og avkriminalisering er størst blant unge og i Oslo.<ref>{{Kilde avis|tittel=Unge vil ha hasj-pol|avis=Minerva|url=https://www.minervanett.no/unge-hasj-pol/|etternavn=|fornavn=|dato=7. desember 2016|side=|sitat=|besøksdato=2016-12-07|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220073843/https://www.minervanett.no/unge-hasj-pol/|url-status=yes}}</ref>

Den 6. desember 2015 gikk [[Bergens Tidende]] inn for avkriminalisering av narkotika på lederplass.<ref>{{Kilde avis|tittel = Exit moralismen|avis = Bergens Tidende|url = http://www.bt.no/meninger/leder/Exit-moralismen-3496557.html|dato = 6. desember 2015|besøksdato = 2015-12-26|arkiv-dato = 2015-12-27|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151227053410/http://www.bt.no/meninger/leder/Exit-moralismen-3496557.html|url-status=død}}</ref> Det gjorde også [[Dagbladet]], den 11. april 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Avkriminaliser rus|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/11/kultur/meninger/leder1/dbmener/narkotikapolitikk/43823930/|dato=11. april 2016}}</ref> En debatt om [[Anders Anundsen]]s forhold til forskning og [[Actis]] sin rolle i rusmiddelpolitikken fulgte i kjølvannet av NRK-programmet [[Folkeopplysningen]]s episode om cannabis som ble sendt i september 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kritiserer Anundsens «cannabis-bevis»: Brukte upublisert eksamensoppgave|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/kritiserer-anundsens-_cannabis-bevis__-brukte-upublisert-eksamensoppgave-1.13126432|etternavn=|fornavn=|dato=8. september 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Folkeopplysning i hasjtåka|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/kultur/folkeopplysning-i-hasjtaka/62735070|etternavn=|fornavn=|dato=13. september 2016|side=|sitat=}}</ref>

I oktober 2016 tok helseminister Bent Høie til orde for å flytte narkotika helt ut av justissektoren og inn i helsesektoren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Høie: Hjelp, ikke straff, narkotikabrukere|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/kultur/hoie-hjelp-ikke-straff-narkotikabrukere/63942984|etternavn=|fornavn=|dato=5. oktober 2016|side=|sitat=}}</ref> VG, Aftenposten og Dagsavisen støttet forslaget på lederplass.<ref>{{Kilde avis|tittel=Aftenposten mener: Fornuftig narkotikautspill fra Høie|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Fornuftig-narkotikautspill-fra-Hoie-606252b.html|etternavn=|fornavn=|dato=9. oktober 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Et viktig vendepunkt|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. oktober 2016|side=2|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny narkotikapolitikk|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ny-narkotikapolitikk-1.789793|etternavn=|fornavn=|dato=12. oktober 2016|side=|sitat=}}</ref> Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik støttet Høies forslag, men ønsket å fortsatt kunne reagere overfor personer som ikke har et rusproblem. Tajik foreslo i tillegg å nedsette en ruspolitisk kommisjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ap foreslår en kraftig omlegging av ruspolitikken|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/kultur/ap-foreslar-en-kraftig-omlegging-av-ruspolitikken/64034997|etternavn=|fornavn=|dato=28. oktober 2016|side=|sitat=}}</ref> Dagbladet tok på lederplass til orde for at en slik kommisjon også bør kunne vurdere regulert produksjon og omsetning.<ref>{{Kilde avis|tittel=En ny epoke i ruspolitikken|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/kultur/en-ny-epoke-i-ruspolitikken/64036903|etternavn=|fornavn=|dato=31. oktober 2016|side=|sitat=}}</ref>

Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt vedtok på sine respektive landsmøter i 2017 å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk, inspirert av reformene i Portugal.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/norge/politikk/15-vedtak-du-bor-fa-med-deg-fra-Hoyres-landsmote-616941b.html|tittel=15 vedtak du bør få med deg fra Høyres landsmøte|besøksdato=26. mars 2017|forfattere=|dato=12. mars 2017|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sv/sv-vil-la-folk-bruke-hasj-ta-ecstasy-og-sniffe-kokain/a/23952863/|tittel=SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain|besøksdato=26. mars 2017|forfattere=|dato=19. mars 2017|forlag=VG|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/vedtok-ny-narkotikapolitikk-1.943710|tittel=Vedtok ny narkotikapolitikk|besøksdato=26. mars 2017|forfattere=|dato=26. mars 2017|forlag=Dagsavisen|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://bodonu.no/synne-fikk-hele-partiet-til-a-snu-na-vil-rodt-avkriminalisere-narkotika/03.04-06:45|tittel=Synne fikk hele partiet til å snu - nå vil Rødt avkriminalisere narkotika|besøksdato=6. april 2017|forfattere=|dato=3. april 2017|forlag=Bodø Nu|sitat=|arkiv-dato=2017-04-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170405225218/http://bodonu.no/synne-fikk-hele-partiet-til-a-snu-na-vil-rodt-avkriminalisere-narkotika/03.04-06:45|url-status=yes}}</ref> Venstre, som allerede hadde vedtak om avkriminalisering, gikk på sitt landsmøte i 2017 inn for å «utrede alternative måter å regulere rusmiddel som i dag er forbudt».<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/assets/Venstres_stortingsvalgprogram_2017-2021-vedtatt_foreløpig_02-04-17-light.pdf|tittel=Venstres stortingsvalgprogram 2017-2021|besøksdato=6. april 2017|forfattere=|dato=|forlag=Venstre|sitat=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/files/sentralt/sentralt/Stortingsvalgprogram2013-2017.pdf|tittel=Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017|besøksdato=6. april 2017|forfattere=|dato=|forlag=Venstre|sitat=}}</ref>

Tidligere miljøvernminister Ola Elvestuen tok i august 2019 til orde for full legalisering og regulering av cannabis og andre ulovlige rusmidler, etter en debatt om sensur av Unge Venstre sine synspunkt i skoledebatten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Åpner for legalisering av narkotika|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/apner-for-legalisering-av-narkotika/71548641|etternavn=Gilbrant|fornavn=Jørgen|dato=31. august 2019|side=|sitat=}}</ref> Statsminister Erna Solberg har offentlig forsvart Unge Venstres rett til å fremme sine synspunkter, på tross av at hun selv er uenig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Erna Solberg reagerer mot skolens debattinngrep|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/70QAG9/Erna-Solberg-reagerer-mot-skolens-debattinngrep|etternavn=Aas|fornavn=Odd Inge|dato=30. august 2019|side=|sitat=|fornavn2=Kjetil Magne|etternavn2=Sørenes}}</ref>

I desember 2017 varslet et flertall på Stortinget at rusmiddelbruk ikke lenger skal straffes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flertall for rusreform på Stortinget|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/flertall-for-rusreform-pa-stortinget-1.13824263|etternavn=|fornavn=|dato=13. desember 2017|side=|sitat=}}</ref> Den 23. mars 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal forberede reformen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-forberede-ny-rusreform/id2594838/|tittel=Utvalg skal forberede ny rusreform|besøksdato=15. desember 2018|forfattere=|dato=3. mars 2018|forlag=Statsministerens kontor|sitat=}}</ref>

[[Rusreformutvalget]] avga den 19. desember 2019 sin utredning, [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-26/id2683531/ ''NOU 2019: 26 Rusreform - fra straff til hjelp'']. Utvalget foreslo å avkriminalisere bruk av ulovlige rusmidler. Dem som ble tatt med en mengde som anses å være for personlig bruk, skulle kunne pålegges et tilbud om frivillig hjelp og oppfølging.<ref>{{Kilde www|url=https://rusreformutvalget.no/|tittel=Rusreformutvalget|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Utvalg vil avkriminalisere rusmisbruk|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/i/kJLMkQ/utvalg-vil-avkriminalisere-rusmisbruk|etternavn=|fornavn=|dato=2019-12-19|side=|sitat=}}</ref>

Regjeringen la frem sitt forslag til [[Rusreformen|rusreform]] (basert på utvalgets forslag) 18. februar 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-legger-frem-rusreformen/id2835226/|tittel=Regjeringen legger frem rusreformen|besøksdato=3. april 2021|dato=18. februar 2021|forlag=Regjeringen}}</ref> Forslaget ble ikke vedtatt, etter at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk mot forslaget da det skulle stemmes over i juni 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=Høie om rusreform-nederlaget: – Det politiske Norge var ikke modne|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/punktert-rusreform-vedtas-i-dag_-_-en-enorm-skuffelse-1.15520772|dato=3. juni 2021}}</ref> I desember 2021 varslet Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV omkamp, og at de vil fremme forslaget om rusreform på nytt i Stortinget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny allianse på Stortinget varsler omkamp om rusreformen|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8QjEVx/ny-allianse-paa-stortinget-varsler-omkamp-om-rusreformen|dato=7. desember 2021}}</ref>

I april 2022 vedtok Oslos bystyre å gjennomføre mest mulig av rusreformen Stortinget ikke vedtok.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubler over Oslos «rusreform light»: – Det betyr så mye|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/osloogviken/oslo-bystyre-vedtok-rusreform-_light_-1.15904373|dato=27. april 2022}}</ref>

==== Organisasjoner og foreninger ====
Mange av organisasjonene som ønsker å opprettholde forbudet er samlet i paraplyorganisasjonen [[Actis]]. Actis samler blant annet den tradisjonelle [[avholdsbevegelsen]], [[Forbundet Mot Rusgift]], [[Ungdom Mot Narkotika]] og [[Norsk Narkotikapolitiforening]], som organiserer tjenestemenn som jobber mot narkotika.<ref>{{Kilde www|url=https://www.actis.no/dette-er-actis|tittel=Om Actis|besøksdato=18. desember 2018|forfattere=|dato=|forlag=Actis|sitat=|arkiv-dato=2018-12-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181219001115/https://www.actis.no/dette-er-actis|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Hold hasjen fanget|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hold-hasjen-fanget-7388554.html|dato = 28. november 2013}}</ref> Actis har jobbet for en utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll og påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet for ungdom.<ref>{{Kilde avis|tittel = Kommentar: – Ingen skjult agenda fra Actis|avis = Natt & Dag|url = http://www.nattogdag.no/2015/02/kommentar-ingen-skjult-agenda-fra-actis/|dato = 23. februar 2015}}</ref>

Flere av organisasjonene som ønsker reform av rusmiddelpolitikken er samlet i paraplyorganisasjonen Preventio.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rusreform.no/nyheter/ny-paraplyorganisasjon-paa-rusfeltet|tittel=En ny paraplyorganisasjon på rusfeltet samler progressive ruspolitiske organisasjoner som støtter rusreformen|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020-11-20|forlag=|sitat=}}</ref>

[[NORMAL|Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal)]] jobber for avkriminalisering samt legalisering og regulering av cannabis som rusmiddel, og arrangerte i 1999 den første [[marihuanamarsjen]], en demonstrasjon for legalisering. Organisasjonen mener at cannabisbrukere har krav på å slippe å kriminaliseres og at de som får problemer med cannabis har krav på frivillig hjelp.<ref>{{Kilde avis|tittel = Mindretallet har også krav på rettigheter|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2015/11/24/kultur/debatt/meninger/kronikk/cannabis/42085452/|dato = 24. november 2015}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://normalnorge.no/om-normal/|tittel=Om Normal|besøksdato=12. mars 2016|dato=10. mars 2016|forlag=Normal Norge|arkiv-dato=2016-03-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160313032045/http://normalnorge.no/om-normal/|url-status=død}}</ref> Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana ble startet i 2009. Folkeaksjonen krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende [[Vinmonopolloven|vinmonopolordningen]].<ref>{{Kilde www|url = http://luhm.no/?page_id=176#Folkeaksjonen|tittel = Om folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana|besøksdato = 1. september 2015|forlag = Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana|arkiv-dato = 2015-08-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150804183156/http://luhm.no/?page_id=176#Folkeaksjonen|url-status=død}}</ref> [[Foreningen for human narkotikapolitikk]] og dens leder [[Arild Knutsen]] støtter også regulering av cannabis.<ref>{{Kilde avis|tittel = De egentlige konsekvenser etter legaliseringen av cannabis i Colorado|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2015/01/08/kultur/meninger/debatt/kronikk/cannabis/37073467/|dato = 8. januar 2015}}</ref>

=== Andre land ===
==== USA ====
[[Fil:AMS coffe shop ro.JPG|miniatyr|En ''[[coffeeshop]]'', et sted der cannabis selges over disk og brukes i [[Nederland]].]]
Støtten for legalisering har vært stigende siden midten av 1990-årene, og 68&nbsp;% av alle amerikanere støttet ifølge en [[Gallup (selskap)|Gallup]]-undersøkelse i november 2021 en legalisering av rusmiddelet.<ref>{{Kilde www|url=https://news.gallup.com/poll/356939/support-legal-marijuana-holds-record-high.aspx|tittel=Support for Legal Marijuana Holds at Record High of 68%|besøksdato=11. desember 2021|dato=4. november 2021|forlag=Gallup}}</ref> I 2012 vedtok delstatene [[Washington (delstat)|Washington]] og [[Colorado]] gjennom hver sin folkeavstemning å legalisere bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang delstater har legalisert cannabis etter at [[Narkotikakonvensjonen|FNs narkotikakonvensjon]] ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado brøt dermed både med amerikansk føderal lovgivning og internasjonale avtaler. Senere har [[Oregon]], [[Alaska]], [[California]], [[Connecticut]], [[Massachusetts]], [[Nevada]], [[Maine]], [[Michigan]], [[Missouri]], [[Ohio]], [[Vermont]], [[Virginia]], [[Arizona]], [[Illinois]], [[Montana]], [[New Jersey]], [[New Mexico]], [[New York (delstat)|New York]] og [[Washington, D.C]]. fulgt etter, selv om [[Kongressen (USA)|kongressen]] har blokkert omsetning i Washington D.C.<ref name=":49">{{Kilde avis|tittel=Marijuana wins big on election night|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2016/11/08/medical-marijuana-sails-to-victory-in-florida/|etternavn=|fornavn=|dato=8. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref name=":52">{{Kilde avis|tittel=The Latest: Maine legalizes marijuana for recreational use|avis=Associated Press|url=https://www.apnews.com/26bdd4696d8949f1919df6a8af1522f7|etternavn=|fornavn=|dato=10. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Congressional spending deal blocks pot legalization in D.C.|avis = The Washington Post|url = http://www.washingtonpost.com/local/dc-politics/congressional-budget-deal-may-upend-marijuana-legalization-in-dc/2014/12/09/6dff94f6-7f2e-11e4-8882-03cf08410beb_story.html|dato = 9. desember 2014}}</ref><ref name=":53">{{Kilde avis|tittel=Michigan Voters Approve Marijuana Legalization|avis=Forbes|url=https://www.forbes.com/sites/tomangell/2018/11/06/michigan-voters-approve-marijuana-legalization/|etternavn=Angell|fornavn=Tom|dato=6. november 2018|side=|sitat=}}</ref><ref name=":54">{{Kilde avis|tittel=Recreational marijuana now legal in Vermont|avis=USA Today|url=https://eu.usatoday.com/story/news/nation-now/2018/07/01/recreational-marijuana-use-now-legal-vermont/748793002/|etternavn=Whitham|fornavn=Clover|dato=1. juli 2018|side=|sitat=}}</ref><ref name=":56" /> Det pågår en rettstvist om legalisering av cannabis i [[Sør-Dakota]], etter et grunnlovstillegg som skulle lovliggjøre rusmiddelet ble kjent ugyldig av en dommer i delstaten i februar 2021.<ref name=":56" /> 

Alaska er den første staten som skal tillate cannabiscaféer.<ref>{{Kilde avis|tittel = Alaska's Pot Cafes Will Give Patrons A Taste Of Cannabis|avis = NPR|url = http://www.npr.org/2015/12/24/460843950/alaskas-pot-cafes-will-give-patrons-a-taste-of-cannabis|dato = 24. desember 2015}}</ref> Besittelse til eget bruk er også blitt nedkriminalisert i en rekke stater.<ref name=":38" /> Tidligere president Barack Obama har uttrykt støtte til delstatenes legalisering.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Marihuana er ikke farligere enn alkohol|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/obama-stotter-legalisering-1.11481058|etternavn=|fornavn=|dato=19. januar 2014|side=|sitat=}}</ref>

[[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] vedok i desember 2020 å avkriminalisere cannabis på føderalt nivå og samtidig fjerne tidligere rulleblad for cannabisforbrytelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=House Passes Landmark Bill Decriminalizing Marijuana|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2020/12/04/us/politics/house-marijuana.html|etternavn=Edmondson|fornavn=Catie|dato=2020-12-04|side=|sitat=}}</ref>

==== Canada ====
Canada legaliserte cannabis 17. oktober 2018. Samme dag varslet myndighetene at de vil introdusere lovgivning som gjør det enklere for kanadere som er dømt for besittelse av små mengder cannabis å få innvilget benådning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Legalizing Recreational Marijuana, Canada Begins a National Experiment|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/10/17/world/canada/marijuana-pot-cannabis-legalization.html|etternavn=Bilefsky|fornavn=Dan|dato=17. oktober 2018|side=|sitat=}}</ref> Hensikten er å begrense tilgangen for unge, redusere finansieringen av organisert kriminalitet og skattelegge rusmidlet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Justin Trudeau’s Canada victory is also a win for the nation’s marijuana industry|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/world/2015/oct/20/justin-trudeau-canada-victory-marijuana-industry-cannabis|dato = 20. oktober 2015}}</ref> I forkant av lovendringen fikk kanadiske helsemyndigheter utarbeidet en rapport med forslag til hvordan cannabis skulle reguleres, denne ble fremlagt i november 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://healthycanadians.gc.ca/task-force-marijuana-groupe-etude/framework-cadre/index-eng.php|tittel=A Framework for the Legalization and Regulation of Cannabis in Canada|besøksdato=16. desember 2016|forfattere=|dato=13. desember 2016|forlag=Health Canada|sitat=}}</ref>

==== New Zealand ====
New Zealand sa ved folkeavstemning i 2020 knapt nei (50,7&nbsp;%) til legalisering av cannabis.<ref>{{Kilde avis|tittel=New Zealand narrowly votes no to legalising cannabis in referendum|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2020/nov/06/new-zealand-narrowly-votes-no-to-legalising-cannabis-in-referendum|etternavn=|fornavn=|dato=2020-11-06|side=|sitat=}}</ref>

==== Mexico ====
I juni 2021 ble bruk av cannabis lovlig i Mexico.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mexico marijuana: Top court decriminalises recreational use of cannabis|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-57645016|dato=29. juni 2021}}</ref> Bakgrunnen er at meksikansk høyesterett i november 2015 bestemte at et forbud mot besittelse og bruk er et brudd på menneskerettighetene. I oktober 2018 fastslo høyesterett i tillegg at et slikt forbud også er grunnlovsstridig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mexico’s Supreme Court rules that smoking pot is a fundamental human right|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2015/11/05/mexicos-supreme-court-rules-that-smoking-weed-is-a-fundamental-human-right/|dato=5. november 2015}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mexico: president-elect Amlo's party moves toward marijuana legalization|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2018/nov/08/mexico-amlo-marijuana-cannabis-legalization-rollback|etternavn=|fornavn=|dato=8. november 2018|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mexico Looks To Be Next To Legalize Marijuana|avis=NPR|url=https://www.npr.org/2018/11/14/667699301/mexico-hopes-to-legalize-marijuana|etternavn=Kahn|fornavn=Carrie|dato=14. november 2018|side=|sitat=}}</ref>

==== Jamaica ====
Jamaica avkriminaliserte cannabis i februar 2015 og åpnet samtidig for bruk av stoffet i religiøse sammenhenger og for medisinsk marihuana.<ref>{{Kilde avis|tittel = Jamaica decriminalises marijuana|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/world/2015/feb/25/jamaica-decriminalises-marijuana|dato = 25. februar 2015}}</ref> Mindre cannabisforbrytelser blir nå automatisk fjernet fra vandelen for de som tidligere er bøtelagt.<ref>{{Kilde avis|tittel = Automatic expungement available for certain ganja offences|avis = Jamaica Observer|url = http://www.jamaicaobserver.com/latestnews/Automatic-expungement-available-for-certain-ganja-offences|dato = 15. juli 2015|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151227103602/http://www.jamaicaobserver.com/latestnews/Automatic-expungement-available-for-certain-ganja-offences|arkivdato = 2015-12-27}}</ref> Jamaicas regelverk for medisinsk cannabis er i praksis så fritt at alle voksne kan få utskrevet medisinsk marihuana.<ref>{{Kilde www|url=https://weedmaps.com/learn/laws-and-regulations/jamaica|tittel=Jamaica|besøksdato=11. desember 2021|dato=17. juli 2021|forlag=Weedmaps|arkiv-dato=2021-12-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211211091050/https://weedmaps.com/learn/laws-and-regulations/jamaica|url-status=yes}}</ref>

==== Sør-Afrika ====
Sør-Afrika avkriminaliserte cannabis i september 2018, etter en høyesterettsavgjørelse. Retten ga samtidig regjeringen en instruks om å forandre landets lovgivning slik at den samsvarer med rettsavgjørelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=South Africa's highest court legalises cannabis use|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-45559954|etternavn=|fornavn=|dato=18. september 2018|side=|sitat=}}</ref>

==== Europa ====
I Europa selges cannabis over disk i [[Nederland]] i såkalte ''coffeeshops'' og i [[Spania]]<ref>{{Kilde avis|tittel = Cannabis clubs of Spain: Inside the legal weed dens which are turning Barcelona into Amsterdam|avis = International Business Times|url = http://www.ibtimes.co.uk/cannabis-clubs-spain-inside-legal-weed-dens-which-are-turning-barcelona-into-amsterdam-1501531|dato = 15. mai 2015}}</ref> gjennom private cannabisklubber. I Nederland har bruken vært tolerert siden 1970-årene, og utsalgsstedene må følge et sett med retningslinjer som blant annet forbyr salg til mindreårige. I Nederland skiller man mellom harde og myke stoffer, med det mål å holde markedene adskilt. I Nederland brukte 8,4&nbsp;%<ref>{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/countries/netherlands|tittel = Netherlands country overview|besøksdato = 17. september 2015|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)}}</ref> av befolkningen cannabis i løpet av 2016.<ref name=":38" /><ref name=":34">{{Kilde bok|tittel = Samhället i narkotikan|etternavn = Goldberg|fornavn = Ted|utgiver = Academic Publishing of Sweden|år = 2005|isbn = 91-631-5871-X|utgivelsessted = Solna|sider = 22, 224, 229-231, 269, 283}}</ref>

Regjeringskoalisjonen i [[Luxembourg]] annonserte i november 2018 at den vil legalisere cannabis.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cannabis to be made legal for recreational use in Luxembourg|avis=Luxembourg Times|url=https://luxtimes.lu/luxembourg/35768-cannabis-to-be-made-legal-for-recreational-use-in-luxembourg|dato=29. november 2018|side=|sitat=|besøksdato=2023-07-02|arkiv-dato=2020-11-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201130110616/https://luxtimes.lu/luxembourg/35768-cannabis-to-be-made-legal-for-recreational-use-in-luxembourg|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why are so many countries now saying cannabis is OK?|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-46374191|etternavn=|fornavn=|dato=11. desember 2018|side=|sitat=}}</ref>

Likestillings-, forsknings- og innovasjonsdepartementet på [[Malta]] fremmet i oktober 2021 lovgivning som vil legalisere bruk av cannabis og cannabisklubber.<ref>{{Kilde avis|tittel=Malta Is To Legalize Cannabis For Personal Use, Social Clubs, But Not Sales|avis=Forbes|url=https://www.forbes.com/sites/dariosabaghi/2021/12/01/malta-is-to-legalize-cannabis-for-personal-use-social-clubs-but-not-sales/|etternavn=Sabaghi|fornavn=Dario|dato=1. desember 2021}}</ref>

Den nye regjeringen i [[Tyskland]] har også planer om å legalisere cannabis (november 2021).<ref>{{Kilde avis|tittel=Future German coalition agrees to legalize cannabis|avis=Politico|url=https://www.politico.eu/article/future-german-coalition-agrees-to-legalize-cannabis/|etternavn=Sugue|fornavn=Merlin|dato=19. november 2021}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The new German government plans to legalize cannabis|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2021/11/24/world/europe/german-government-cannabis.html|etternavn=Schuetze|fornavn=Christopher F.|dato=24. november 2021}}</ref>

I [[Danmark]] har det foregått åpenlys omsetning av cannabis i [[Christiania (København)|Christiania]] siden 1971. Bystyret i [[København]] ønsket i 2013 en ordning med statlig regulert salg av rusmiddelet.<ref>{{Kilde avis|tittel = København vil legalisere hasj|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kobenhavn-vil-legalisere-hasj-7149142.html|dato = 15. mars 2013}}</ref> Besittelse av cannabis til eget bruk var ikke straffbart i Danmark frem til 2004.<ref>{{Kilde bok|tittel = Kriminalitet og illegale rusmidler|etternavn = Dahl|fornavn = Helle Vibeke|utgiver = Aarhus Universitetsforlag|år = 2011|isbn = 978-87-7934-526-3|utgivelsessted = Aarhus|sider = 134|etternavn2 = Frank|fornavn2 = Vibeke Asmussen}}</ref> I 2016 hadde Danmark en årlig forekomst av cannabisbruk på 6,4&nbsp;%.<ref name=":55" /> 45&nbsp;% av innbyggerne i Danmark mener cannabis bør være lovlig, ifølge en undersøkelse fra 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=De fleste danskere vil have fri hash - men regeringen siger nej|avis=Berlingske|url=http://www.b.dk/nationalt/de-fleste-danskere-vil-have-fri-hash-men-regeringen-siger-nej|dato=26. juni 2016}}</ref> Lovgivningen er også relativt liberal i [[Tsjekkia]], [[Sveits]] og [[Portugal]].<ref name=":38">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Hordvin|fornavn = Odd|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 123 ff.|kapittel = Internasjonale utforminger av cannabispolitikken. Straff og alternative reaksjoner i europeiske land, USA og Australia|redaktør-etternavn = Hordvin|redaktør-fornavn = Odd}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.admin.ch/opc/fr/federal-gazette/2012/7539.pdf|tittel = Loi sur les stupéfiants. Modification du 28 septembre 2012|besøksdato = 16. september 2015|forlag = Confédération suisse}}</ref> Sveits planlegger forsøk med lovlig cannabis gjennom apotek i 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Legaler Verkauf von Cannabis in Schweizer Apotheken|avis=Pharmazeutische Zeitung|url=https://www.pharmazeutische-zeitung.de/legaler-verkauf-von-cannabis-in-schweizer-apotheken-123289/|etternavn=Kurz|fornavn=Charlotte|dato=27. januar 2021}}</ref>

I forbindelse med den økende debatten omkring legalisering publiserte i 2015 Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) en oversikt over modeller for lovlig tilgang på cannabis.<ref>{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/topics/pods/legal-supply-of-cannabis|tittel = Models for the legal supply of cannabis: recent developments|besøksdato = 19. september 2015|dato = 2015|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)}}</ref>

[[Sverige]] har en streng cannabispolitikk, blant annet med omfattende bruk av tvungen rustesting<ref>{{Kilde bok|tittel = Forskare om narkotikapolitiken|etternavn = Tham|fornavn = Henrik|utgiver = Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet|år = 2003|utgivelsessted = Stockholm|side = 17|url = }}</ref><ref name=":26">{{Kilde bok|tittel = The Swedish Drug Control System: An in-depth review and analysis|etternavn = Boekhout van Solinge|fornavn = Tim|utgiver = Centre for Drug Research, University of Amsterdam|år = 1997|isbn = 90-5330-211-5|utgivelsessted = Amsterdam|sider = 11, 60, 112-116, 119|url = http://www.cedro-uva.org/lib/boekhout.swedish.pdf|besøksdato = 2015-09-03|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923201459/http://www.cedro-uva.org/lib/boekhout.swedish.pdf|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Legalisera narkotika? Et diskussionsunderlag|etternavn = Goldberg|fornavn = Ted|utgiver = Academic Publishing of Sweden|år = 2011|isbn = 978-91-633-6211-8|utgivelsessted = Solna|sider = 104-106}}</ref> og en uttalt [[nullvisjon]] («et narkotikafritt samhälle»).<ref name=":35">{{Kilde bok|tittel = Narkotika. Om problem och politik.|etternavn = Olsson|fornavn = Börje|utgiver = Norstedts Juridik|år = 2011|isbn = 978-91-39-01415-7|utgivelsessted = Stockholm|sider = 68, 194, 199-205, 230, 232|fornavn2 = Jan|etternavn2 = Blomqvist|etternavn3 = Edman|fornavn3 = Johan|etternavn4 = Göransson|fornavn4 = Birgitta|etternavn5 = Sahlin|fornavn5 = Ingrid|etternavn6 = Träskman|fornavn6 = Per Ole|etternavn7 = Törnqvist|fornavn7 = Daniel}}</ref> All bruk defineres som «misbruk», noe som blant annet gjør seg gjeldende i oversettelser av EU-dokumenter til svensk, der «problembruk» forandres til «misbruk».<ref name=":34" /> Siden 1990-årene har Sverige, ifølge den svenske narkotikaforskeren Ted Goldberg, ansett [[Den europeiske union|EU]] og idéer om liberalisering som en trussel mot svensk rusmiddelpolitikk.<ref name=":35" /> Goldberg kritiserer narkotikabekjempelsen i Sverige for å bryte med grunnleggende [[demokrati]]ske prinsipper, og blant kontrollskader nevner han brudd på individets integritet, retten til privatliv og selvbestemmelse, omvendt [[bevisbyrde]], ulovlig [[Ransaking|husransakelse]], brudd på [[personvern]]et, [[Sensur (informasjon)|sensur]] av cannabisliberale meninger fra den offentlige debatten og [[overgrep]] mot mennesker i behandling.<ref name=":34" /> Sverige har lav bruk av cannabis sammenliknet med andre europeiske land, men som i resten av Norden er den økende.<ref name=":12" />

I [[Frankrike]] finnes formaliserte begrensninger på [[ytringsfrihet]]en, og det er forbudt å si noe positivt om cannabis, blant annet gjennom pressen, med mulighet for fem års fengsel og 75 tusen euro i bot som straff.<ref>{{Kilde www|url = http://www.drogues.gouv.fr/ce-que-dit-la-loi/en-matiere-stupefiant/provocation-lusage|tittel = Provocation à l'usage|besøksdato = 26. desember 2015|forlag = Mission interministérielle de lutte contre les drogues et les conduites addictives (Mildeca)|arkiv-dato = 2015-12-27|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151227054313/http://www.drogues.gouv.fr/ce-que-dit-la-loi/en-matiere-stupefiant/provocation-lusage|url-status = yes}}</ref> [[Aktivisme|Politiske aktivister]] har blitt dømt etter denne loven.<ref>{{Kilde avis|tittel = Jean-Pierre Galland lourdement condamné en appel|avis = Libération|url = http://www.liberation.fr/societe/2001/04/28/jean-pierre-galland-lourdement-condamne-en-appel_362763|dato = 28. april 2001}}</ref> Frankrike er blant landene som har størst forekomst av cannabisbruk i Europa (en årsprevalens på 11,1&nbsp;% og livstidsprevalens på 41,4&nbsp;% i 2016).<ref name=":55">{{Kilde www|url=http://www.emcdda.europa.eu/data/stats2018/gps_en|tittel=Statistical Bulletin 2018 — prevalence of drug use|besøksdato=17. desember 2018|forfattere=|dato=|forlag=Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|sitat=}}</ref> Den tidligere franske innenriksministeren Daniel Vaillant har uttrykt et ønske om en kontrollert legalisering.<ref>{{Kilde avis|tittel = Daniel Vaillant : "Pour mieux lutter contre le trafic de cannabis, il faut légaliser sous contrôle"|avis = Le Monde|url = http://www.lemonde.fr/societe/article/2011/06/15/daniel-vaillant-pour-mieux-lutter-contre-le-trafic-de-cannabis-il-faut-legaliser-sous-controle_1536320_3224.html|dato = 15. juni 2011}}</ref> Den nasjonale kommisjonen for menneskerettigheter i Frankrike foreslo i november 2016 både avkriminalisering av bruk og legalisering og regulering av salget av cannabis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cncdh.fr/sites/default/files/161108_avis_usages_de_drogues_et_droits_de_lhomme_a5_0.pdf|tittel=Usages de drogues et droits de l'homme|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2016-11-08|sider=83-90|forlag=Commission nationale consultative des droits de l'homme|sitat=|arkiv-dato=2021-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210411231625/https://www.cncdh.fr/sites/default/files/161108_avis_usages_de_drogues_et_droits_de_lhomme_a5_0.pdf|url-status=yes}}</ref>

==== Uruguay ====
I 2014 ble [[Uruguay]] det første landet som legaliserte cannabis.<ref>{{Kilde avis|tittel = Uruguay cannabis growers' clubs: Registration begins|avis = BBC|url = http://www.bbc.com/news/world-latin-america-29859822|dato = 1. november 2014}}</ref> FN har karakterisert legaliseringen som «ulovlig».<ref>{{Kilde avis|tittel = FN: – Uruguays legalisering av cannabis er ulovlig|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/verden/_-ulovlig-legalisering-av-cannabis-1.11412854|dato = 12. desember 2013}}</ref>

==== Midtøsten og Asia ====
Selv om flere av landene i [[Asia]] og [[Midtøsten]] har tradisjoner knyttet til cannabis, har mange en svært streng cannabispolitikk, med blant annet bruk av [[dødsstraff]]<ref>{{Kilde www|url = http://www.cnb.gov.sg/drugs/bannedsubstance/cannabis.aspx|tittel = Drugs and Inhalants: Cannabis|besøksdato = 7. september 2015|forlag = Central Narcotics Bureau, Singapore|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150907172739/http://www.cnb.gov.sg/drugs/bannedsubstance/cannabis.aspx|arkivdato = 2015-09-07}}</ref> og [[internering]] av brukere. Siden 2012 har [[Human Rights Watch]], [[Europakommisjonen]] og [[De forente nasjoner|FN]] kritisert den inhumane behandlingen narkotikabrukere utsettes for i Asia.<ref>{{Kilde www|url = http://idpc.net/policy-advocacy/regional-work/middle-east-north-africa|tittel = Middle East / North Africa|besøksdato = 7. september 2015|forlag = International Drug Policy Consortium|arkiv-dato = 2015-03-20|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150320103042/http://idpc.net/policy-advocacy/regional-work/middle-east-north-africa|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/report/2012/07/24/torture-name-treatment/human-rights-abuses-vietnam-china-cambodia-and-lao-pdr|tittel = Torture in the Name of Treatment: Human Rights Abuses in Vietnam, China, Cambodia, and Lao PDR|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. juli 2012|forlag = Human Rights Watch}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/news/2012/07/24/drug-detention-centers-offer-torture-not-treatment|tittel = Drug Detention Centers Offer Torture, Not Treatment: UN, Donors Should Push for Immediate Closure and Community-Based Services|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. juli 2014|forlag = Human Rights Watch}}</ref> [[Amnesty International|Amnesty]] har kritisert Norge for sin pengestøtte til narkotikabekjempelse i disse landene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/henretter-narkoforbrytere|tittel = Henretter narkoforbrytere|besøksdato = 7. september 2015|dato = 24. januar 2012|forlag = Amnesty|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151003063954/http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/henretter-narkoforbrytere#|arkivdato = 2015-10-03|url-status=død}}</ref> I Midtøsten og Nord-Afrika regnes cannabis strafferettslig sammen med hardere stoffer og i flere land kan enkelt «joint» medføre fengselsstraff. De strenge lovene skriver seg fra fransk innflytelse på 1700-tallet og [[Napoleon]] forbød hasj i Egypt. Autoritære regimer har senere brukt bestemmelsene som middel til å kontrollere ungdommen, ifølge ''The Economist'', og støtter seg på islamske lærde som finner støtte for forbudet i [[Koranen]]. Marokko og Libanon er store produsenter av cannabis og omfattende bruk kombinert med strenge lover har ført til fulle fengsler. I 2017 var 28&nbsp;% av innsatte i [[Tunisia]] dømt for cannabisbruk.<ref>Puff, puff, prison. ''Economist'', 15. april 2017, s. 32.</ref>

[[Georgia]], et land i [[Eurasia]], avkriminaliserte bruk i juli 2018, etter en høyesterettsavgjørelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Smoking Marijuana Legalized in Georgia|avis=Georgia Today|url=http://georgiatoday.ge/news/11592/Smoking-Marijuana-Legalized-in-Georgia|etternavn=|fornavn=|dato=30. juli 2018|side=|sitat=|besøksdato=2018-12-16|arkiv-dato=2018-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180808160506/http://georgiatoday.ge/news/11592/Smoking-Marijuana-Legalized-in-Georgia|url-status=yes}}</ref>

==== Internasjonalt ====
Det foregår for tiden en internasjonal diskusjon om forandringer i rusmiddelpolitikken, dette med bakgrunn i en økende skepsis til den amerikanske [[krigen mot narkotika]]. Tidligere statsledere og toppolitikere har dannet en kommisjon for å løfte debatten opp på et internasjonalt nivå, [[Global Commission on Drug Policy]].<ref name=":4" /> Kommisjonen består i første rekke av medlemmer fra [[Sør-Amerika]] og Europa, og mener at den nåværende rusmiddelpolitikken har store konsekvenser ved at den gir næring til kriminalitet og at man frasier seg muligheten til å regulere markedet og innføre [[Skadereduksjon|skadereduserende tiltak]].<ref name="GCDP2014" />

Kommisjonen ønsker blant annet forsøk med en «regulert legalisering» av cannabis. Med regulert legalisering menes lovlig tilgang med forskjellige begrensninger satt av myndighetene. Kommisjonen skisserer forskjellige modeller for lovlig tilgang, blant annet; lokaler med lisens (som nederlandske coffeeshops), lisensiert detaljhandel med reguleringer som aldersgrense og informasjon om helserisiko på forpakningen, eller spesialistapotek der man kan implementere kontroll av ulik art, slik som [[rasjonering]].<ref name="GCDP2014" /> Kommisjon har uttrykkt skuffelse over resultatet av FN-toppmøtet om narkotikapolitikk (UNGASS) som ble avholdt i april 2016, som kommisjonen gjerne skulle sett at ba om en avkriminalisering av bruk, en slutt på dødsstraff, en forandring i stoffers klassifisering, mer fokus på skadereduksjon og lovregulering av rusmidler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.globalcommissionondrugs.org/wp-content/uploads/2016/04/publicstatementforGCDP.pdf|tittel=Public statement by the Global Commission on Drug Policy on UNGASS 2016|besøksdato=22. april 2016|dato=21. april 2016|forlag=The Global Commission on Drug Policy}}</ref>

[[Human Rights Watch]], [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] og [[FNs spesialrapportør for retten til helse]] har alle gått ut med anbefalinger om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika i 2014 og 2015.<ref>{{Kilde www|url = https://www.hrw.org/news/2015/05/15/human-rights-watch-submission-office-un-high-commissioner-human-rights-issue-drugs|tittel = Human Rights Watch submission to Office of the UN High Commissioner for Human Rights on the Issue of Drugs and Human Rights|besøksdato = 7. november 2015|dato = 15. mai 2015|forlag = Human Rights Watch}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://idpc.net/alerts/2015/10/united-nations-high-commissioner-for-human-rights-exhorts-governments-to-support-decriminalisation-and-harm-reduction|tittel = United Nations High Commissioner for Human Rights urges governments to support decriminalisation and harm reduction|besøksdato = 7. november 2015|dato = 23. oktober 2015|forlag = International Drug Policy Consortium}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.ohchr.org/Documents/Issues/Health/SRLetterUNGASS7Dec2015.pdf|tittel = Open Letter by the Special Rapporteur on the right of everyone to the highest attainable standard of mental and physical health, Dainius Pūras, in the context of the preparations for the UN General Assembly Special Session on the Drug Problem (UNGASS), which will take place in New York in April 2016|besøksdato = 26. desember 2015|forfattere = Dainius Pūras|dato = 7. desember 2015|forlag = De forente nasjoner}}</ref> [[Verdens helseorganisasjon]] har i tillegg til avkriminalisering anbefalt at pålagt behandling forbys.<ref>{{Kilde www|url=http://www.drugpolicy.org/news/2014/07/world-health-organization-calls-drug-decriminalization-and-broad-drug-policy-reforms|tittel=World Health Organization Calls for Drug Decriminalization and Broad Drug Policy Reforms|besøksdato=7. november 2015|dato=21. juli 2014|forlag=Drug Policy Alliance|arkiv-dato=2016-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160115102619/http://www.drugpolicy.org/news/2014/07/world-health-organization-calls-drug-decriminalization-and-broad-drug-policy-reforms|url-status=yes}}</ref> [[UNAIDS]] har anbefalt at man slutter med pålagte rusprøver.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unaids.org/en/resources/documents/2016/do-no-harm|tittel=Do No Harm|besøksdato=26. mars 2017|forfattere=|dato=15. april 2016|forlag=UNAIDS|sitat=}}</ref> [[FNs kontor for narkotika og kriminalitet]] skulle komme med en liknende anbefaling i oktober 2015, men anbefalingen ble trukket i siste øyeblikk.<ref>{{Kilde www|url = http://idpc.net/alerts/2015/10/the-truth-behind-the-unodc-s-leaked-decriminalisation-paper|tittel = The truth behind the UNODC's leaked decriminalisation paper|besøksdato = 7. november 2015|forfattere = Steve Rolles|dato = 26. oktober 2015|forlag = International Drug Policy Consortium}}</ref>

I november 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt seminar om regulering av cannabis.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-vertskap-for-internasjonalt-seminar-om-regulering-av-cannabis/id2461784/|tittel = Norge vertskap for internasjonalt seminar om regulering av cannabis|besøksdato = 18. november 2015|dato = 17. november 2015|forlag = Regjeringen}}</ref> Norge ledet flere sesjoner i forberedelsesarbeidet til UNGASS 2016 i [[FNs narkotikakommisjon]] i Wien.<ref>{{Kilde avis|tittel = Reform i alle kanaler|avis = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/ideer/2015/12/reform-i-alle-kanaler|dato = 18. desember 2015}}</ref> [[NORMAL|Normal]] og [[Foreningen for human narkotikapolitikk]] uttrykte misnøye med hvordan den norske delegasjonen har fremstilt norsk rusmiddelpolitikk i disse sesjonene og mangelen på inkludering av reformvennlige brukerorganisasjoner i arbeidet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Actis og den norske nytalen|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20151223/PLUSS/151229914|dato=23. desember 2015}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Avholdsfolkets pilegrimsferd til New York|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/18/kultur/debatt/meninger/kronikk/narkotika/43916265/|dato=18. april 2016}}</ref> Brukerorganisasjonene på rusfeltet hadde et felles opprop der de ba om å større inkludering i prosessene, som ble publisert i [[VG]] 12. februar 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Intet om oss uten oss!|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/meninger/rusmidler/intet-om-oss-uten-oss/a/23615257/|dato=12. februar 2016}}</ref> Den 1. mars ga helseminister [[Bent Høie]] beskjed om at det var [[Actis]] som skulle representere norsk sivilsamfunn ved UNGASS.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vi som bruker narkotika fortjener å bli hørt|avis=Dagbladet|url=http://www.dagbladet.no/2016/03/06/kultur/debatt/meninger/kronikk/rus/43400825/|dato=6. mars 2016}}</ref> Høie tok på toppmøtet til orde for en slutt på dødsstraff for narkotikaforbrytelser, et økt fokus på [[menneskerettigheter]] i rusmiddelpolitikken og en mer åpen debatt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.actis.no/nyhet/fn-landene-er-enige|tittel=FN-landene er enige|besøksdato=23. april 2016|dato=20. april 2016|forlag=Actis|arkiv-dato=2016-05-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160505193302/http://www.actis.no/nyhet/fn-landene-er-enige|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=UN backs prohibitionist drug policies despite call for more 'humane solution'|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2016/apr/19/un-summit-global-war-drugs-agreement-approved|dato=20. april 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bruk-av-narkotika-er-et-helseproblem/id2484706/|tittel=Bruk av narkotika er et helseproblem|besøksdato=23. april 2016|forfattere=Bent Høie|dato=19. april 2016|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ungass-2016-plenary-statement-on-behalf-of-the-council-of-europe-pompidou-group/id2484757/|tittel=UNGASS 2016: Plenary statement on behalf of the Council of Europe (Pompidou Group) and national statement|besøksdato=23. april 2016|dato=19. april 2016|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}</ref> Året etter ble brukerorganisasjonene hørt av departementet i et dialogmøte (arrangert 23. februar 2017) der Ann Fordham, leder for de reformvennlige organisasjonene internasjonalt, holdt hovedinnlegg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rusfeltet.no/nyhetsarkiv/dialogmote-for-cnd-mote-article1541-28.html|tittel=Dialogmøte før CND møte|besøksdato=3. april 2021|forfattere=Jan Gunnar Skoftedalen|dato=23. februar 2017|forlag=Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon}}</ref>

== Se også ==
* [[Psykoaktivt stoff]]
* [[Tetrahydrocannabinol]]
* [[Krigen mot narkotika]]
* [[Cannabis-saken 2008]]
* [[420 (cannabiskultur)]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="GCDP2014">{{Kilde www|url = http://www.gcdpsummary2014.com|tittel = Taking Control: Pathways to Drug Policies That Work|besøksdato = 23. september 2015|dato = 2014|forlag = The Global Commission on Drug Policy|side = 31, 34-35}}</ref>
</references>

== Videre lesning ==
=== Akademiske studier ===
* Hall, Wayne (2014). ''What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use?'' Addiction, 110(1), 19–35. http://doi.org/10.1111/add.12703
* Nutt, David. m.fl. (2007). ''Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse''. [[The Lancet]], 369(9566), 1047–1053. http://doi.org/10.1016/S0140-6736(07)60464-4
* Warf, Barney. (2014). ''High Points: An Historical Geography of Cannabis''. Geographical Review, 104(4), 414–438. http://doi.org/10.1111/j.1931-0846.2014.12038.x

=== Bøker ===
* Bertram, Eva m.fl. (1996). ''Drug War Politics: The Price of Denial''. Berkeley: University of California Press. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/9780520205987|9780520205987]]
* Boekhout van Solinge, Tim (1997). ''[https://www.researchgate.net/publication/239842937_The_Swedish_drug_control_system_-_An_in-depth_review_and_analysis The Swedish Drug Control System. An in-depth review and analysis.]'' Amsterdam: CEDRO. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-9053302118|978-9053302118]]
* Bretteville-Jensen, Anne Line m.fl. (2013). ''Hva vet vi om cannabis?'' Oslo: Universitetsforlaget. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/9788215021393|9788215021393]]
* Bruun, Kettil m.fl. (1975) ''The Gentlemen's Club: International Control of Drugs and Alcohol''. Chicago: University of Chicago Press. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/9780226077789|9780226077789]]
* Christie, Nils; Bruun, Kettil (1984). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae03650d7140d5f90213a0480e91aafc?index=30#0 Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden.]'' Oslo: Universitetsforlaget. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/82-15-00360-5|82-15-00360-5]].
* Connell, Robert C. (2010). ''Hashish! 2nd edition''. Los Angeles: Red Eye Press, Inc. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/0-929349-05-9|0-929349-05-9]]
* Fekjær, Hans Olav (2016). ''Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk''. Oslo: Gyldendal Akademisk. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-82-05-49691-0|978-82-05-49691-0]]
* Goldberg, Ted (2005). ''Samhället i narkotikan.'' Solna: Academic Publishing of Sweden. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/91-631-5871-X|91-631-5871-X]]
* Hakkarainen, Pekka m.fl. (1996). ''Discussing Drugs and Drug Control Policy: Comparative Studies on Four Nordic Countries''. Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/951-53-1083-0|951-53-1083-0]]
* Hari, Johann (2015). ''Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs''. New York: Bloomsbury. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-1620408902|978-1620408902]]
* Hauge, Ragnar. (2009). ''Rus og rusmidler gjennom tidene''. Oslo: Universitetsforlaget. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-82-15-01543-9|978-82-15-01543-9]]
* Iversen, Leslie L. (2008). ''The Science of Marijuana.'' New York: Oxford University Press. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-0-19-532824-0|978-0-19-532824-0]]
* Joy, Janet m.fl. (1999). ''[https://www.nap.edu/catalog/6376/marijuana-and-medicine-assessing-the-science-base Marijuana and medicine: assessing the science base]''. Washington D.C.: National Academy Press. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/0-309-07155-0|0-309-07155-0]]
* Pedersen, Willy; Sandberg, Sveinung (2010). ''Cannabiskultur''. Oslo: Universitetsforlaget. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/9788215017716|9788215017716]].
* Room, Robert, m.fl. (2010). ''[https://www.beckleyfoundation.org/resource/cannabis-policy-moving-beyond-stalemate/ Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate]''. Oxford : Oxford University Press. [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/9780199581481|9780199581481]]
* Sznitman, Sharon Rödner m.fl. (2008). ''[https://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis A cannabis reader. Global issues and local experiences] {{Wayback|url=https://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis |date=20230130181300 }}''. Lisboa: Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). [[ISBN]] [[Spesial:BookSources/978-92-9168-311-6|978-92-9168-311-6]]
* Vindheim, Jan B. (2000).'' Inn i hampen''. Oslo: Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.helsenorge.no/rus-og-avhengighet/cannabis/ Helsenorge.no om cannabis]
* [https://www.rusopplysningen.no/cannabis Rusopplysningen om cannabis] Informasjonsnettsted drevet av [[Foreningen Tryggere Ruspolitikk]]
* [https://tv.nrk.no/se?v=KMTE50009615 NRK-programmet Folkeopplysningen om cannabis (2016)]
* [https://www.drugscience.org.uk/drug-information/cannabis/ DrugScience om cannabis] Den uavhengige forskningsgruppen ledet av [[David Nutt]] (engelsk)
* [https://cdpe.org/project/cannabisclaims/ Centre on Drug Policy Evaluation sin #CannabisClaims-kampanje] (engelsk)
* [http://www.who.int/substance_abuse/publications/cannabis_report/en/ Rapport om cannabis fra Verdens helseorganisasjon (2016)] (engelsk)
* [https://www.drugpolicy.org/drug-facts/10-facts-about-marijuana Drug Policy Alliance om cannabis] (engelsk) 
* [https://www.globalcommissionondrugs.org/ Global Commission on Drug Policy] (engelsk) 
* [https://www.fhn.no/ Foreningen for human narkotikapolitikk]
* [https://normalnorge.no/ Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (Normal)]
* [https://normalnorge.no/myter/ Normal sin side «Myter om cannabis»]
* [https://web.archive.org/web/20150912075607/http://www.actis.no/ Actis, rusfeltets samarbeidsorgan]
* [https://www.actis.no/notat/myter-og-fakta-om-cannabis Actis-notatet «Myter og fakta om cannabis»]
* [http://www.nnpf.no/ Norsk Narkotikapolitiforening]
* [http://www.henriettesherbal.com/plants/cannabis/sativa.html Historisk botanisk informasjon om planten] (engelsk)

{{Cannabis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cannabis| ]]