Redigerer Canada

{{koord|59|N|101|W|type:country_region:CA|vis=tittel}}
{{forveksles|Kannada}}
{{Infoboks land
| norsknavn = Canada
| flagg = Flag of Canada (Pantone).svg
| våpen = Royal Coat of Arms of Canada.svg
| motto = ''A Mari Usque Ad Mare''<br />([[Latin]]: Fra hav til hav)
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] 60 % <br /> [[Fransk]] 23 %
| hovedstad = [[Ottawa]]
| innbyggernavn = Canadier/kanadier, canadisk/kanadisk<ref>http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa</ref>
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over britiske monarker|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Canadas generalguvernør|Generalguvernør]]
| leder2p = [[Mary Simon]]
| leder3t = [[Liste over Canadas statsministre|Statsminister]]
| leder3p = [[Justin Trudeau]]
| arealrang = 2
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 8,62
| befolkningsrang = 35
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[1. juli|1. jul]] [[1867]] (''Konføderasjon'')<br />[[11. desember|11. des]] [[1931]] (''Statute of Westminster'')<br />[[17. april|17. apr]] [[1982]] (''Canada Act'')
| valuta = [[Canadisk dollar]]
| valutakode = CAD
| tidssone = -3.30 til -8
| nasjonaldag = [[1. juli]]
| nasjonalsang = [[O Canada|«O Canada»]]
| ISO 3166 = CA
| toppnivådomene = [[.ca]]
| altplassering = Canada (orthographic projection).svg
| kart = Canada-CIA WFB Map.png
| fotnoter = 
}}
'''Canada''' er et land i [[Nord-Amerika]]. Landet er en [[føderasjon]] bestående av [[Canadas provinser og territorier|ti provinser og tre territorier]]. [[Ottawa]] er [[hovedstad]]. Landet er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. [[Engelsk]] og [[fransk]] er de offisielle språkene. Canada har en befolkning på 38,25 millioner.

Canada strekker seg fra [[Atlanterhavet]] i øst, til [[Stillehavet]] i vest og til [[Nordishavet]] i nord. Landet har verdens lengste kystlinje. Med en landmasse på nesten 10 millioner&nbsp;km² er Canada verdens største land etter [[Russland]]. Landet har en lang grense til [[USA]] i sør og i nordvest (mot [[Alaska]]); fra 2022 har landet også en kort landgrense mot Danmark, på [[Hans Ø]] nær Grønland. To tredeler av befolkningen bor nær grensen til USA. Over 80 % av canadierne bor i bystrøk. Slagordet til Canada er «fra hav til hav».

[[De kanadiske kystprovinser|De maritime provinsene]] i øst ligger ved Atlanterhavet med [[St. Lawrence-bukta]] og [[Mainebukta]], og med den store øya [[Newfoundland]] i nord. Klimaet her er kjølig. På fastlandet i øst er det åser som er den nordlige utløperen av [[Appalachene]]. Omkring [[De store sjøer|de store sjøene]] og ved [[St. Lawrence-elva]] i sør er det skogdekt lavland. De sentrale delene av landet har fruktbart sletteland, [[prærie]], kontinentalt klima og lite nedbør. I vest er Canada preget av fjellkjedene [[Rocky Mountains]] og fjellkjeden [[Coast Mountains]] nærmere kysten. [[Vancouver Island]] ligger helt i sørvest. På stillehavskysten er vinterklimaet mildt. Landskapet i nord er preget av [[tundra]] med mange [[Det kanadiske polararkipelet|arktiske øyer]] helt i nord, blant annet [[Baffinøya|Baffinøya (''Qikiqtaaluk'')]], [[Victoriaøya (Canada)|Victoriaøya (''Kitlineq'')]] og [[Ellesmereøya]] (''Umingmak Nuna'').

[[Ontario]] er med nærmere 14 millioner innbyggere (2016) landets mest folkerike provins. [[Prince Edward Island]] er med en befolkning på {{formatnum:148600}} den minste provinsen regnet i antall innbyggere. [[Toronto]], [[Montréal]], [[Ottawa|Ottawa-Gatineau]], [[Calgary]], [[Edmonton]] og [[Vancouver]] er byområder med millionbefolkning.

Landet som nå er Canada var først befolket av [[Amerikanske urfolk og stammefolk|inuitter og indianere]]. Som følge av [[britisk kolonisering av Amerika]] ble flere separate kolonier grunnlagt. Den moderne statsdannelsen Canada ble til i 1867 da [[provinsen Canada]], som fra 1841 besto av det engelsktalende [[Øvre Canada]] (senere [[Ontario]]) og det fransktalende [[Nedre Canada]] (senere [[Quebec]]), gikk sammen i en føderasjon med [[Nova Scotia]] og [[New Brunswick]]. Manitoba ble etablert i 1870 og i 1871 ble [[Britisk Columbia]] med i forbundsstaten. [[Prince Edward Island]] sluttet seg til i 1873, [[Saskatchewan]] og [[Alberta]] i 1905 og [[Newfoundland]] i 1949. Fra grunnleggelsen i 1867 til 1931 var landet en [[dominion]] i det britiske imperiet.

Canada er medlem av [[De forente nasjoner]] og FNs særorganisasjoner, [[Samveldet av nasjoner]], [[Organisation internationale de la francophonie]], [[Organisasjonen av amerikanske stater]] (OAS), [[APEC|Asia-Pacific Economic Cooperation]] (APEC), [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE), [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]], [[G7]], [[G20]] og [[NAFTA|Den nordamerikanske frihandelsavtale]] (NAFTA).

== Etymologi ==
Navnet «Canada» kommer sannsynligvis fra det [[Wyandoter|huron-irokesiske]] ordet ''kanata'', som betyr «landsby» eller «bosted».<ref>{{Kilde www|url=http://canada.pch.gc.ca/eng/1443789176782|tittel=Origin of the name "Canada"|besøksdato=25. august 2016|forfattere=|dato=|forlag=Government of Canada|sitat=The name “Canada” likely comes from the Huron-Iroquois word “kanata,” meaning “village” or “settlement.”|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170116192213/http://canada.pch.gc.ca/eng/1443789176782|arkivdato=2017-01-16|url-status=død}}</ref> I 1535 benyttet den stedegne, opprinnelige befolkningen (i regionen der dagens [[Québec (by)|Ville de Québec / Québec by]] ligger) navnet for å rettlede den franske oppdageren [[Jacques Cartier]] til landsbyen Stadacona.<ref name="Maura">Maura, Juan Francisco (2009): «Nuevas aportaciones al estudio de la toponimia ibérica en la América Septentrional en el siglo XVI» i: ''Bulletin of Spanish Studies'' '''86''' (5), s. 577–603. doi: [http://dx.doi.org/10.1080%2F14753820902969345 10.1080/14753820902969345].</ref> Cartier benyttet senere ordet Canada til å referere til ikke bare denne særskilte landsbyen, men til hele regionen til Donnacona (høvding av Stadacona); år 1545 hadde europeiske bøker og kart begynt å referere til denne regionen som Canada.<ref name="Maura"/>

På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] ble «Canada» benyttet for å henvise til delen av [[Ny-Frankrike]] som lå langs [[St. Lawrence (elv)|St. Lawrence-elven]] og de nordlige breddene av [[De store sjøer|de store innsjøene]]. Området ble senere delt i to britiske kolonier, Øvre Canada og Nedre Canada. De ble forent som provinsen Canada i [[1841]].<ref>Rayburn, Alan (2001): ''Naming Canada: Stories of Canadian Place Names'' (2. utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8293-0. s. 1–22.</ref>

Ved den kanadiske konføderasjonen i [[1867]] ble «Canada» tatt i bruk som navn for det nye landet, som ble betegnet som en ''[[dominion]]''.<ref>O'Toole, Roger (2009): «Dominion of the Gods: Religious continuity and change in a Canadian context» i: Hvithamar, Annika; Warburg, Margit; Jacobsen, Brian Arly: ''Holy nations and global identities: civil religion, nationalism, and globalisation''. Brill. ISBN 978-90-04-17828-1. s. 137</ref> Da Canada sikret sitt politiske selvstyre fra [[Storbritannia og Irland]], begynte de kanadiske myndighetene i økende grad å benytte kun Canada på statsdokumenter og avtaler, en endring som ble reflektert i navngivingen av nasjonaldagen fra «Dominion Day» til «Canada Day» i 1982.<ref name="buckner">Buckner, Philip, red. (2008): ''Canada and the British Empire''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-927164-1. s. 37–40, 56–59, 114, 124–125</ref>

Man kan alternativt skrive kanadisk og kanadier på norsk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Norsk allkunnebok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404109 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smith, C.F. | utgivelsesår = 1932 | tittel = Det britiske samvelde: bidrag til belysning av de britiske dominions internasjonale status | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110608099 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hele Norges leksikon | isbn = 8259016281 | isbn = 8259016214 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmets bokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103013 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Tidens leksikon | isbn = 8210009230 | isbn = 8210009206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103008 | side = }}</ref> men ikke Kanada (landet). Canada ble eneform i 1961 i Norge <ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Framande-bokstavar/|tittel=Framande bokstavar|besøksdato=2021-06-16|språk=nn|verk=Språkrådet}}</ref>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Free flowing Mackenzie River.jpg|thumb|[[Mackenzie River]], landets lengste elv]]
{{utdypende|Canadas geografi|seogså=Liste over elver i Canada}}
Canada strekker seg over den nordlige del av det nordamerikanske kontinent og har et flateinnhold på {{formatnum:9970610}}&nbsp;km². Landet er det nest største i verden, etter [[Russland]]. Fra øst til vest omfatter Canada seks tidssoner. Canada er delt inn i syv regioner, hver av dem med meget forskjellig topografi og klima.

Canadas motto er «fra hav til hav». I tillegg til kystlinjer mot [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]], har Canada en tredje kystline mot [[Nordishavet]]. Kystlinjen mot havet er totalt på {{formatnum:243797}}&nbsp;km,<ref>[http://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/coast/ «Coast»] {{Wayback|url=http://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/coast/ |date=20170914125444 }}, The Canadian Encyclopedia. Lest 29. juni 2017. Sitat: «If all measurable islands are included, the saltwater coastline has been measured at {{formatnum:243797}}&nbsp;km long.»</ref> den lengste i verden.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2060.html «Coastline»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2060.html |date=20170716042040 }}, The World Factbook. Lest 29. juni 2017. Sitat: «… Canada easily having the longest coastline in the world.»</ref>

Canada har en {{formatnum:8892}}&nbsp;km lang grense mot [[USA]], inkludert {{formatnum:2477}}&nbsp;km mot [[Alaska]], en delstat som hører til USA. I nord ligger [[Det kanadiske polararkipelet|de arktiske øyer]] mindre enn 800&nbsp;km fra [[Nordpolen]]. På den andre siden av Nordishavet har Canada [[Russland]] som nabo. Øst for [[Baffinbukta]] ligger [[Grønland|Grønland (Kalaallit Nunaat)]], som er en selvstyrt del av [[Danmark]], og utenfor øya [[Newfoundland]] ligger øygruppa [[Saint-Pierre og Miquelon|St.-Pierre-et-Miquelon]] som er et oversjøisk territorium tilhørende [[Frankrike]].

[[Manitoba]] og nordlige [[Ontario]] er preget av innsjøer. Det er anslått at Canada har {{brøk|1|7}} av verdens [[ferskvann]]skilder. I tillegg til [[Great Lakes]], som landet deler med USA, har Canada mange store elver og innsjøer. Canadas høyeste punkt er [[Mount Logan]], med {{formatnum:5929}} meter over havet.

Samlet landbruksareal er beregnet til {{formatnum:675867.4}}&nbsp;km² (tall for 2006).<ref>[http://www.statcan.gc.ca/tables-tableaux/sum-som/l01/cst01/agrc25a-eng.htm Total farm area, land tenure and land in crops, by province (Census of Agriculture, 1986 to 2006)], Statistics Canada.</ref> Det tilsvarer {{formatnum:67586739}} hektar.

Skog utgjør 35 % av landarealet (3,48 millioner&nbsp;km²). Landet har 9 % av skogarealet i verden, og 24 % av verdens boreale skoger<ref>{{Kilde www|url=https://nfi.nfis.org/en/quickfacts|tittel=NFI|besøksdato=2016-09-11|verk=nfi.nfis.org}}</ref>

De fleste av landets rundt 36 millioner innbyggere bor i et smalt belte på noen hundre kilometer som strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet langs den sørlige grensen, hvor klimaet er mildere. De viktigste byene er [[Toronto]], [[Montréal]], [[Vancouver]], [[Calgary]], [[Ottawa]], [[Halifax, Nova Scotia|Halifax]], [[Edmonton]] og [[Winnipeg]].

Landets viktigste naturressurser er [[Petroleum|olje]], [[naturgass]], [[fisk]], [[salt]], [[jern]], [[nikkel]], [[sink]], [[gull]], [[bly]], [[sølv]], [[tømmer]], [[grus]] og [[sand]].

== Demografi ==
[[Fil:Toronto Skyline September 2014.jpg|thumb|[[Toronto]]]]
{{se også|Liste over byer i Canada}}
Canadiere kaller seg «canadiere», «canadisk», «nordamerikanere» og «nordamerikansk», men aldri «amerikansk» eller «amerikanere». For canadiere (og meksikanere) er «amerikanere» betegnelsen på folket som bor sør for Canada i De forente stater. Å kalle en som er født og bor i Canada (eventuelt en som er født og bor i Mexico) for en amerikaner kan oppfattes som en fornærmelse.

De fleste moderne canadiere er etterkommere av innvandrere fra [[Europa]]. Som en motsetning til begrepet «melting pot», det vil si «smeltedigelen», som blir brukt om befolkningen i andre engelsktalende land (som for eksempel Australia), snakker canadiere om «the Canadian mosaic», altså «den kanadiske mosaikken» der hver folke- og språkgruppe tradisjonelt har fått være seg selv, har hatt sin plass i samfunnet og til sammen danner et felles bilde.

=== Språk ===
{{se også|Canadisk engelsk}}
Canadas to offisielle språk, er engelsk og fransk. Gjennom [[Official Languages Act]] i juli 1969, ble fransk likestilt med engelsk av de statlige myndighetene, hvilket ble innledningen på en prosess som gjorde at Canada omdefinerte seg som tospråklig og mangekulturelt.<ref>{{Kilde www|url=http://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1969/07/08/issue.html|tittel=TimesMachine: Tuesday July 8, 1969 - NYTimes.com|besøksdato=2019-02-11|språk=en|verk=timesmachine.nytimes.com}}</ref> I dag har fransk samme status som engelsk i parlamentet, i føderale domstoler og alle andre føderale institutter. Alle innbyggere har rett til å få sin sak prøvd på enten engelsk eller fransk. Alle offisielle språkminoriteter har i de fleste provinser og territorier, rett til skolegang på sitt eget språk ved skoler som tilhører gruppen man tilhører. Selv om Canada offentlig fører en «mangekulturell» politikk, må man kunne snakke enten fransk eller engelsk for å bli canadisk innbygger.

Engelsk og fransk er morsmålet til henholdsvis 59,7 % (17&nbsp;694&nbsp;835) og 23,2 % (6&nbsp;864&nbsp;615) av befolkningen,<ref name="statscan_language">

{{kilde www
|utgiver=Statistics Canada
|url=http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo11a.htm
|tittel=Population by mother tongue, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060411202135/http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo11a.htm
|arkivdato=2006-04-11
}}

</ref> og språkene blir snakket hjemme av henholdsvis 68,3 % og 22,3 %.<ref name="home_language_2001">

{{kilde www
|url=http://www12.statcan.ca/english/census01/products/standard/themes/RetrieveProductTable.cfm?Temporal=2001&PID=55535&APATH=3&GID=431515&METH=1&PTYPE=55440&THEME=41&FOCUS=0&AID=0&PLACENAME=0&PROVINCE=0&SEARCH=0&GC=0&GK=0&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&FL=0&RL=0&FREE=0
|tittel=First Official Language Spoken (7) and Sex (3) for Population, for Canada, Provinces, Territories and Census Metropolitan Areas 1 , 2001 Census – 20% Sample Data
|verk=Statistics Canada, 2001 Census of Population
|besøksdato=2007-03-23
|språk=engelsk}}

</ref> 98,5 % av den canadiske befolkningen snakker engelsk eller fransk (67,5 % snakker kun engelsk, 13,3 % snakker kun fransk, og 17,7 % snakker begge språkene).<ref name="statscan_language2">

{{kilde www
|utgiver=Statistics Canada
|url=http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo15a.htm
|tittel=Population by knowledge of official language, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060625182156/http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo15a.htm
|arkivdato=2006-06-25
}}

</ref> Engelske og franske offisielle språksamfunn, definert av First Official Language Spoken, består av henholdsvis 73,0 % og 23,6 % av befolkningen.<ref>

{{kilde www
|utgiver= Statistics Canada |url=http://www12.statcan.ca/english/census01/products/standard/themes/RetrieveProductTable.cfm?Temporal=2001&PID=55673&APATH=3&GID=517770&METH=1&PTYPE=55496&THEME=41&FOCUS=0&AID=0&PLACENAME=0&PROVINCE=0&SEARCH=0&GC=99&GK=NA&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&FL=0&RL=0&FREE=0
|tittel=Population by knowledge of official language, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk}}</ref>

I Québec er fransk det eneste offisielle språket (85 % av den fransktalende befolkningen bor her). Dette i samsvar med ''[[Charte de la langue française]]'' som [[Parti Québécois]] innførte i [[1976]]. Staten garanterer likevel den engelskspråklige befolkningen, samt urbefolkningen visse rettigheter, og de fleste samfunnstjenester er tilgjengelig på begge språkene. Det finnes, i tillegg til den franskspråklige befolkningen i Québec, også minoriteter i New Brunswick, østre og nordlige [[Ontario]], [[Saskatchewan]] og sørlige [[Manitoba]].

Den eneste provinsen der begge språkene er offisielle på provinsnivå, er [[New Brunswick]]. Men mange provinser tilbyr samfunnstjenester på begge språkene. 5&nbsp;470&nbsp;820 personer oppga et ikke-offisielt språk som førstespråk, hvorav de største var [[kinesisk]] (835&nbsp;745), [[italiensk]] (469&nbsp;485), [[tysk]] (738&nbsp;080) og [[punjabi]] (271&nbsp;220).{{når}}

=== Urfolk ===
[[Fil:Inuit-Kleidung_1.jpg|thumb|Canadiske inuitter, i tradisjonelle klær]]
{{utdypende|Indianere i Canada|Inuitter i Canada}}
I Canada er det definert tre urbefolkningsgrupper: [[indianere]] (i dag kalt [[First Nations]]), [[inuiter]] og [[métiser]]. Urbefolkningen i Canada har en nesten dobbel så høy befolkningsvekst som den øvrige befolkningen. Av 1 700 000 urinnvånere (5 % av Canadas befolkning) er 58 % [[indianere]], 35 % [[métiser|métis]], 4 % [[inuiter]] og 3 % hadde øvrig urfolkstilhørighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2016/dp-pd/dt-td/Rp-eng.cfm?LANG=E&APATH=3&DETAIL=0&DIM=0&FL=A&FREE=0&GC=0&GID=0&GK=0&GRP=1&PID=110588&PRID=10&PTYPE=109445&S=0&SHOWALL=0&SUB=0&Temporal=2017&THEME=122&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=|tittel=Aboriginal Identity (9), Age (20), Registered or Treaty Indian Status (3) and Sex (3) for the Population in Private Households of Canada, Provinces and Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2016 Census - 25% Sample Data|besøksdato=2018-09-05|forfattere=|dato=2018-01-16|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Folketellingen i Canada 2016|forlag=Statistics Canada|sitat=}}</ref>

Disse gruppene snakker mer enn 50 ulike språk, hvorav de fleste fremdeles snakkes i Canada, men likevel er på vei til å dø ut. De eneste urbefolkningsspråkene som viser en stabil utvikling er [[ojibwe]]; [[cree]], brukt av til sammen rundt 150&nbsp;000 innbyggere; [[inuktitut]], snakket av rundt 29&nbsp;000 innbyggere, for det meste i Northwest Territories; [[Nunavut]], [[Nunavik]] og [[Nunatsiavut]]. I noen områder har noen av disse eller andre språk en form for offisiell anerkjennelse, hvilket for eksempel kan bety at offentlige samfunnstjenester må tilbys på disse.

=== Religion ===
Det er svært store forskjeller i det religiøse landskapet i Canada. Andelen kristne varierer fra 82,4 % i [[Newfoundland og Labrador]] til 48,1 % i [[Alberta]].<ref>{{Cite web |title= Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Newfoundland%20and%20Labrador&DGUIDlist=2021A000210&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1&HEADERlist=0 |website=Statistics Canada|access-date=2023-09-21}}</ref><ref>{{Cite web |title= Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Alberta&DGUIDlist=2021A000248&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1&HEADERlist=0 |website=Statistics Canada |access-date=2023-09-21}}</ref> I landet som helhet er det ifølge folketellingen i 2021, 53,3 % [[Kristendom|kristne]] (29,9 % [[Den katolske kirke|katolikker]], 21,7 % [[Protestantisme|protestanter]], og 1,7 % [[Den ortodokse kirke|ortodokse]]), 34,6 % [[Sekularisering|ikke-religiøse]], 4,9 % [[Islam|muslimer]], 2,3 % [[Hinduisme|hinduer]], 2,1 % [[Sikhisme|sikher]], 1,0 % [[Buddhisme|buddhister]] og 0,9 % [[Jødedom|jøder]]. Blant de protestantiske kirkesamfunnene var 3,3 % med i [[United Church of Canada]], 3,1 % i [[Den anglikanske kirke|Anglican Church of Canada]], 1,2 % [[Baptisme|baptister]], 0,9 % [[Lutheranisme|lutheranere]] og 0,8 % [[Presbyterianisme|presbyterianere]].<ref>{{cite web |title=Profile Table, Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&DGUIDList=2021A000011124&GENDERList=1,2,3&STATISTICList=1&HEADERList=0&SearchText=Canada |website=Statistics Canada |access-date=2023-09-21}}</ref>

=== Befolkningstetthet og urbanisering ===
Landet har lav befolkningstetthet: 3,9 innbyggere per km², sammenlignet med 35,3 innbyggere per km² i USA (2016). To tredeler av befolkningen bor nær grensen til USA.<ref>[http://www.statcan.gc.ca/daily-quotidien/170208/dq170208a-eng.htm Population size and growth in Canada: Key results from the 2016 Census], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>

81 % av befolkningen bor i urbane strøk (2011).<ref>[http://www.statcan.gc.ca/tables-tableaux/sum-som/l01/cst01/demo62a-eng.htm Population, urban and rural, by province and territory (Canada)], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>

[[Toronto]], [[Montréal]], [[Ottawa-Gatineau]], [[Calgary]], [[Edmonton]] og [[Vancouver]] er byområder med millionbefolkning.<ref>[http://www.statcan.gc.ca/tables-tableaux/sum-som/l01/cst01/demo05a-eng.htm Population of census metropolitan areas ], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>

== Historie ==
{{se også|Indianere i Canada|Inuitter i Canada}}
Man mener at urbefolkningen kom fra Asia for 30&nbsp;000 år siden ved hjelp av en åpning i den tinende isen mellom Sibir og Alaska, eller langs kysten av disse. Noen av dem slo seg ned i Canada mens andre valgte å fortsette sørover. Da de europeiske oppdagelsesreisende kom til Canada var landet befolket av forskjellige urbefolkningsgrupper som, avhengig av miljøet, levde som nomader eller i faste bosetninger, var jegere, fiskere eller bønder.

Den første kontakten mellom urbefolkningen og europeerne fant trolig sted for omkring 1000 år siden da nordmenn fra Island slo seg ned på Newfoundland for en kort periode. Men det tok enda 600 år før den europeiske utforskning av Canada begynte for alvor.

=== De første koloniutposter ===
Franske og engelske oppdagelsesreisende som lette etter en bedre sjøvei til de rike markedene i Det fjerne østen brukte de nordamerikanske elvene og sjøene flittig. De etablerte mange utposter, franskmennene særlig langs St. Lawrenceelven, De store sjøer og Mississippielven, og de engelske omkring Hudsonbukta og langs atlanterhavskysten. Selv om oppdagelsesreisende som Cabot, Cartier og Champlain aldri fant veien til Kina og India, fant de noe som var like verdifullt: rike fiskebanker og myldrende stammer av bever, rev og bjørn som alle hadde verdifull pels.

Permanent fransk og engelsk bosetting startet tidlig på 1600-tallet og økte utover hele århundret. Med bosettingen fulgte økonomisk aktivitet, men New France- og New England-koloniene forble økonomisk avhengig av pelshandelen og politisk og militært avhengig av sine moderland.

Det var uunngåelig at Nord-Amerika ble brennpunktet for en bitter rivalisering mellom Kongeriket Storbritannia og Frankrike. Etter Québec bys fall i 1759, tildelte Paris-traktaten alle franske landområder øst for Mississippi til [[Kongeriket Storbritannia]], unntagen øyene St. Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland.

De 65&nbsp;000 fransktalende innbyggerne i Canada som nå kom under britisk styre, hadde et eneste mål: å holde på sine tradisjoner, språk og kultur. I 1774 vedtok [[Kongeriket Storbritannia]] Quebec Act som innrømmet offisiell anerkjennelse av fransk sivilrett og garanterte språk- og religions-frihet.

Et stort antall engelsktalende kolonister, som ble kalt Loyalists fordi de ønsket å forbli tro mot det britisk imperium, søkte tilflukt i Canada etter at USA vant sin uavhengighet i 1776. De slo seg for det meste ned i Nova Scotia og New Brunswick og langs De store sjøer.

Økningen i folketallet førte til dannelsen av Upper Canada (nå Ontario) og Lower Canada (Quebec) i 1791. Begge koloniene fikk sin egen styrings-institusjon med valgte representanter. Opprør i Upper og Lower Canada i 1837 og 1838 drev [[Storbritannia og Irland]] å forene de to koloniene og den forenede kanadiske provins ble dannet. I 1848 ble det innført parlamentarisme i denne forenede koloni, utenrikssaker kom utenom. Canada vant enda mer selvstendighet, men forble en del av det britiske imperium.

=== Et land blir født ===
Storbritannias nordamerikanske kolonier – Canada, Nova Scotia, New Brunswick, Prince Edward Island og Newfoundland – vokste og blomstret uavhengig av sitt moderland. Men da USA fikk mer makt, etter den amerikanske borgerkrig, følte en del politikere at en union av de britiske kolonier var den eneste utvei for å stå imot en eventuell annektering. 1. juli 1867 ble Canada East, Canada West, Nova Scotia og New Brunswick forent ved British North America Act og ble til Dominion of Canada.

Det nye lands regjering var basert på det britiske parlamentariske system med [[Canadas generalguvernør|en generalguvernør]] (Kronens representant) og [[Canadas parlament|et parlament]] som bestod av Underhuset og Senatet. Parlamentet hadde den lovgivende makt i saker av nasjonal interesse (som strafferett, handel og nasjonalt forsvar) mens provinsene ble gitt lovgivende makt i saker av «spesiell» interesse (som eiendom, borgerrett, sykehus og utdanning).

=== Utvidelse vestover ===
Straks etter konføderasjonen ble Canada utvidet mot nordvest. Canada kjøpte ''[[Rupert's Land]]'', et område som strakte seg sør og vest i tusenvis av kilometer fra Hudsonbukta, av Hudson's Bay Company som var blitt gitt det veldige området av [[Karl II av England|kong Karl II]] i 1670.

Utvidelsen vestover fant ikke sted uten motstand. I 1869 ledet Louis Riel et Métis-opprør i et forsøk på å forsvare sine forfedres landrettigheter. Det ble oppnådd et kompromiss i 1870, og en ny provins, Manitoba, ble opprettet av en del av Rupert's Land.

Britisk Columbia, som hadde vært en kronkoloni helt fra 1858, bestemte seg for å gå inn i Dominion i 1871 etter løfte om å få jernbaneforbindelse med resten av landet; så fulgte Prince Edward Island i 1873. I 1898 ble det nordlige territoriet Yukon etablert for å sikre kanadisk jurisdiksjon over området under gullrushet i Klondike. I 1905 ble to nye provinser opprettet av Rupert's Land: Alberta og Saskatchewan, mens resten av landet ble Northwest Territories. [[Newfoundland-dominionen|Newfoundland]] var en egen [[dominion]] i Det britiske samveldet fra 1907 inntil det ble Canadas tiende provins i 1949.

Etableringen av nye provinser falt sammen med en økende immigrasjon til Canada, særlig til den vestlige del. Immigrasjonen var på sitt høyeste i 1913, da 400&nbsp;000 mennesker kom til Canada. I førkrigsperioden nøt Canada godt av den blomstrende verdensøkonomien og etablerte seg som en industri- og jordbruksmakt.

=== En nasjon modnes ===
[[Canada under første verdenskrig|Canadas betydelige rolle under første verdenskrig]] ble belønnet med egen representasjon, adskilt fra Storbritannia, i [[Folkeforbundet]] etter krigen. Landets uavhengige stemme gjorde seg mer og mer gjeldende, og i 1931 ble Canadas konstitusjonelle uavhengighet fra [[Storbritannia]] bekreftet ved at Statute of Westminster ble vedtatt.

I Canada som andre steder føltes depresjonen fra 1929 hardt. Så mange som en av fire arbeidere var uten arbeid, og Alberta, Saskatchewan og Manitoba ble hjemsøkt av tørke. Ironisk nok var det behovet for soldater til de allierte under den 2. verdenskrig som fikk Canada ut av depresjonen, og etter krigen fremstod landet som den fjerde største industrimakt.

[[Newfoundland-dominionen]] gikk inn i føderasjonen i 1949.

Siden andre verdenskrig har Canadas økonomi fortsatt å ekspandere. Denne vekst, kombinert med statlige sosiale programmer som barnetrygd, alderspensjon, allmenn helseomsorg og arbeidsledighetstrygd har gitt kanadiere en høy levestandard og god livskvalitet.

Merkbare forandringer har skjedd i Canadas immigrasjonsmønster. Før den 2. verdenskrig kom de fleste immigranter fra De britiske øyer eller Øst-Europa. Siden 1945 har stadig flere søreuropeere, asiater, søramerikanere og folk fra De karibiske øyer beriket Canadas [[Multikulturalisme|flerkulturelle]] mosaikk.

Ettersom nasjonen har utviklet seg og modnet, har den også vunnet anerkjennelse og innflytelse på den internasjonale arena. Canada har vært med i FN siden starten og er den eneste nasjon som har deltatt i alle FNs større fredsbevarende operasjoner. Landet er også medlem av Commonwealth, Francophonie (de fransktalende land), G7-gruppen av industrialiserte land og NATO.

=== Ny føderasjon i emning ===
I løpet av de siste 25 år har kanadierne igjen kjempet med fundamentale spørsmål om nasjonal identitet. Utbredt misnøye blant de fransktalende quebecerne resulterte i en folkeavstemning i provinsen i 1980 om hvorvidt Quebec burde bli mer politisk uavhengig i forhold til Canada, men flertallet stemte for den nåværende ordning.

I 1982 kulminerte prosessen mot en større konstitusjonell reform i undertegningen av ''Constitution Act'' hvor ''British North America Act'' av 1867 med forskjellige lovendringer ble omdannet til ''Constitution Acts, 1867–1982''. Constitution (grunnloven), dens ''Charter of Rights and Freedoms'' og dens generelle lovendringer redefinerer funksjonene og fullmaktene til den føderale regjering og provins-regjeringene og stadfester individets og etniske gruppers rettigheter.

Det er gjort to kraftanstrengelser for å forbedre det konstitusjonelle system: i 1987 med Meech Lake-avtalen, som ikke ble gjennomført fordi den ikke ble rettslig godkjent av alle provinsene, og i 1991 med Charlottetown-avtalen. Sistnevnte avtale ville ha gjennomført reformer i Senatet og foretatt større endringer i grunnloven. Den ble imidlertid forkastet av kanadierne i en folkeavstemning den 26. oktober 1992.

Senere, den 2. februar 1996, vedtok det kanadiske parlament et lovforslag som garanterer Canadas fem største regioner at ingen grunnlovsendring som berører dem vil bli foretatt uten deres enstemmige samtykke. Mindre enn en måned etter folkeavstemningen om Quebecs suverenitet den 30. oktober 1995, vedtok også parlamentet en resolusjon som anerkjenner Quebec som et særskilt samfunn i Canada.

Etablert av to folkeslag som historisk sett står skarpt mot hverandre, beriket av mange kulturer, språk og religioner, og karakterisert av en topografi som er svært variert, er og blir Canada et kompromissets land. Samhold i mangfoldighet kunne vært Canadas motto. En bærende kraft av moderasjon og toleranse karakteriserer den kanadiske føderasjon og sikrer dens eksistens.

== Politikk og administrasjon ==
{{utdypende|Canadas politiske system}}
Canada er et [[konstitusjonelt monarki]] med et politisk system basert på [[parlamentarisme]]. Landet har lange demokratiske tradisjoner og er en [[forbundsstat]] der provinsene har stort indre selvstyre.

=== Statsoverhode og regjering ===
Canadas statsoverhode er kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]], som også er overhode for [[Storbritannia]] og en rekke andre tidligere britiske kolonier rundt om i verden. Den kanadiske monarken har stort sett seremonielle oppgaver og utpeker en generalguvernør på føderalt nivå og flere viseguvernører på provinsnivå som står for det praktiske rundt de seremonielle oppgavene.

Den utøvende makten ledes av en folkevalgt statsminister, som er Canadas regjeringssjef. Statsministeren kommer vanligvis fra partiet som har flertallet i Underhuset, og både statsministeren og regjeringsmedlemmene er vanligvis valgt inn i Underhuset. Fra 2006 til 2015 var [[Stephen Harper]] fra [[Canadas konservative parti]] statsminister. [[Canadas liberale parti|Det liberale parti]] fikk flertall i parlamentsvalget i 2015<ref>{{Kilde www
| url=http://www.theguardian.com/world/2015/oct/20/justin-trudeau-faces-challenging-inbox-policy-canada-new-prime-minister
| tittel=Justin Trudeau faces challenging inbox as Canada's new prime minister
| dato=20. oktober 2015
| besøksdato= 21. oktober 2015
| utgiver=[[The Guardian]]
| forfatter=Jessica Murphy
}}</ref> og 4. november 2015 overtok [[Justin Trudeau]] statsministerposten.<ref>[http://www.cbc.ca/news/politics/canada-trudeau-liberal-cabinet-ministers-1.3302743 «Justin Trudeau signals new style on 1st day as Canada's 23rd prime minister»], ''CBC'', 4. november 2015. Lest 5. november 2015.</ref>

=== Parlamentet ===
[[Fil:Cansenate.jpg|thumb|Senate Chamber, i Canadas parlamentsbygning, hvor senatet møtes]]
Det kanadiske parlamentet har to kamre; et valgt [[Underhuset (Canada)|underhus]] (engelsk: «House of Commons», fransk: «Chambre des communes») og et [[Canadas senat|Senat]] hvor medlemmene blir utpekt. Medlemmene i underhuset velges i [[flertallsvalg]] i enkeltmannkretser. Det er den sittende regjeringen som har ansvaret for å skrive ut valg, noe som må gjøres senest fem år etter forrige valg. Det kan også skrives ut nyvalg hvis regjeringen mener den ikke har det nødvendige parlamentariske grunnlaget for å fortsette.

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Canadas provinser og territorier}}
Canada består av ti provinser og tre territorier. Provinsene har større selvstyre fra de føderale myndighetene enn det territoriene har. Tidligere statsminister i Canada [[Paul Martin]] uttalte i [[2006]] at han ønsket at territoriene på lengre sikt skulle få status som provins.

[[Fil:Political_map_of_Canada.png|right|400px|Politisk kart over Canada]]
Canadas ti provinser (hovedstad i parentes):
* [[Alberta]] ([[Edmonton]])
* [[Britisk Columbia]] ([[Victoria, Britisk Columbia|Victoria]])
* [[Manitoba]] ([[Winnipeg]])
* [[New Brunswick]] ([[Fredericton]])
* [[Newfoundland og Labrador]] ([[St. John's (Newfoundland og Labrador)|St. John's]])
* [[Nova Scotia]] ([[Halifax, Nova Scotia|Halifax]])
* [[Ontario]] ([[Toronto]])
* [[Prince Edward Island]] ([[Charlottetown]])
* [[Quebec]] ([[Ville de Québec]])
* [[Saskatchewan]] ([[Regina (Saskatchewan)|Regina]])

Canada har tre territorier:
* [[Yukon]] ([[Whitehorse]])
* [[Nordvestterritoriene]] ([[Yellowknife]])
* [[Nunavut]] ([[Iqaluit]])

=== Nasjonalsymboler ===
Canadas nasjonalsymboler har sin bakgrunn i naturen, historiske og [[First Nations]]-kilder. Bruken av [[Lønneslekten|lønneblad]] som Canadas symbol dateres tilbake til det tidlige 18. århundret. Lønnebladet finnes på Canadas [[Canadas flagg|nåværende]] og tidligere flagg, den canadiske ''penny''-mynten og i [[Canadas riksvåpen]]. Andre viktige symboler er [[bever]]en, [[kanadagås]]a, [[islom]]men, [[Canadas monarki|kronen]], [[Royal Canadian Mounted Police|RCMP (Canadas ridende politi)]] og mer nylig [[totempåle]]n og [[inukchuk]].

== Næringsliv ==
<div style="float:right;margin-left:10px;">
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
| 1 251,5 mrd USD
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  5,5 %
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriprod
|  0,2 %
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
|  2,5 %
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
|  3,95 %
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7. mai 2008
|  +3,9 %
|
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  5,9 %
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| +48,5 mrd $
|
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  +21,9 mrd $
|  +1,8 %
|Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
|Utviklingshjelp
| - 2,60 mrd USD
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|
|  1,0 %
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| BNP per innb
|  {{formatnum:35073}} USD
|
|2005, ''UNDP Database''
|}
</div>
Canada er en av verdens [[Liste over land etter BNP|rikeste nasjoner]], og hadde i 2011 et [[BNP]] på omtrent 1,75 billioner [[amerikanske dollar]]<ref name="imf2">{{cite web|url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2011/02/weodata/weorept.aspx?sy=2009&ey=2016&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=156&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CPPPGDP%2CPPPPC%2CLP&grp=0&a=&pr1.x=94&pr1.y=17|title=Canada|publisher=International Monetary Fund|accessdate=2011-11-05}}</ref>, og dermed en meget høy inntekt per innbygger. Landet er et medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] (OECD) og [[G8]], og er en av verdens topp ti handelsnasjoner.<ref>{{cite web |publisher= World Trade Organization|url=http://www.wto.org/english/news_e/pres08_e/pr520_e.htm|title=Latest release |date=17. april 2008 |language=engelsk|accessdate=2011-05-23}}</ref> Canada har en [[Blandingsøkonomi|blandet økonomi]], og er rangert over USA og de fleste vesteuropeiske land på [[Heritage Foundation]]s indeks over økonomisk frihet.<ref>{{cite web | year = 2009 | publisher = Heritage Foundation and the Wall Street Journal | title = Index of Economic Freedom | url = http://www.heritage.org/Index/ | language = engelsk | accessdate = 2011-05-23 | archive-date = 2013-06-29 | archive-url = https://web.archive.org/web/20130629215405/http://www.heritage.org/Index/ | url-status = yes }}</ref> De største utenlandske importørene av kanadiske varer er USA, Storbritannia og Japan.<ref name="import-export">{{cite web |url=http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/gblec02a-eng.htm |title=Imports, exports and trade balance of goods on a balance-of-payments basis, by country or country grouping |date=16. november 2009 |publisher=Statistics Canada |language=engelsk |accessdate=2011-05-23 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110428174031/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/gblec02a-eng.htm |archivedate=2011-04-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110428174031/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/gblec02a-eng.htm |arkivdato=2011-04-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/gblec02a-eng.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-30 |arkiv-dato=2011-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110428174031/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/gblec02a-eng.htm |url-status=unfit }}</ref>

I det siste århundret har veksten innen Canadas industri, bergverk, og tjenesteytende sektorer forvandlet nasjonen fra en hovedsakelig rural økonomi til en avansert, urbanisert og industriell økonomi. Som mange andre vestlige nasjoner er den kanadiske økonomien dominert av [[Tertiærnæringer|servicesektoren]], som sysselsetter om lag ¾ av landets arbeidsstyrke.<ref>{{cite web |url=http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/econ40-eng.htm |publisher=Statistics Canada |title=Employment by Industry |date=8. januar 2009 |language=engelsk |accessdate=2011-05-23 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524063742/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/econ40-eng.htm |archivedate=2011-05-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110524063742/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/econ40-eng.htm |arkivdato=2011-05-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/econ40-eng.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-30 |arkiv-dato=2011-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524063742/http://www40.statcan.gc.ca/l01/cst01/econ40-eng.htm |url-status=unfit }}</ref> Canada skiller seg imidlertid fra andre utviklede land i det at betydningen av [[primærnæring]]ene er større, tømmer- og [[petroleum]]sindustrien er to av de mest fremtredende elementene.<ref>{{cite journal|last=Easterbrook|first=WT|date=mars 1995|title=Recent Contributions to Economic History: Canada|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-economic-history_1995-03_55_1/page/98|journal=Journal of Economic History|volume=19|page=98|language=engelsk}}</ref>

Canada er blant de få utviklede nasjonene som er nettoeksportører av energi.<ref name="energy">{{cite book|last=Brown|first=Charles E|title=World energy resources|url=https://archive.org/details/worldenergyresou0000brow|publisher=Springer|year=2002|pages=[https://archive.org/details/worldenergyresou0000brow/page/323 323], 378–389|language=engelsk|isbn=3-540-42634-5}}</ref> På østkysten av Canada ligger det enorme mengder av naturgass under havbunnen, og Alberta har også store olje- og gassressurser. Det store [[Athabasca Tjæresand]]-området gir Canada verdens nest største påviste oljereserver etter [[Saudi-Arabia]]<ref>{{cite web |author=Clarke, Tony; Campbell, Bruce; Laxer, Gordon |publisher=Parkland Institute |url=http://parklandinstitute.ca/downloads/reports/FuellingFortressAmericareport.pdf |title=US oil addiction could make us sick |date=10. mars 2006 |language=engelsk |accessdate=2011-05-23 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110515132223/http://parklandinstitute.ca/downloads/reports/FuellingFortressAmericareport.pdf |archivedate=2011-05-15 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110515132223/http://parklandinstitute.ca/downloads/reports/FuellingFortressAmericareport.pdf |arkivdato=2011-05-15 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://parklandinstitute.ca/downloads/reports/FuellingFortressAmericareport.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-30 |arkiv-dato=2011-08-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110812221345/http://parklandinstitute.ca/downloads/reports/FuellingFortressAmericareport.pdf |url-status=yes }}</ref> Canada er i tillegg en av verdens største leverandører av landbruksprodukter, [[den kanadiske prærien]] er en av de viktigste globale produsenter av hvete, [[raps]], og andre kornsorter.<ref name="britton">{{cite book|last=Britton|first=John NH|title=Canada and the Global Economy: The Geography of Structural and Technological Change|publisher=McGill-Queen's University Press|year=1996|pages=26–27, 155–163|language=engelsk|isbn=0-7735-1356-6}}</ref> Canada er verdens største eksportør av [[lønnesirup]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Maple Syrup Exporters by Country|avis=World's Top Exports|url=http://www.worldstopexports.com/maple-syrup-exporters-by-country/|besøksdato=2017-05-29|dato=2016-09-01|språk=en-US}}</ref> Canada er den største produsenten av [[sink]] og [[uran]] i verden, og er også en ledende eksportør av mange andre naturressurser, som for eksempel gull, nikkel, aluminium og bly<ref name="energy" />. Mange byer i Nord-Canada, der jordbruk er vanskelig, er bærekraftig på grunn av nærliggende gruver eller større tømmerforekomster. Canada har også en betydelig produksjonssektor sentrert i det sørlige Ontario og Quebec, med biler og [[luftfart]] som særlig viktige næringer.<ref>{{cite web|url=http://www.statcan.gc.ca/pub/11-516-x/sectionv/4057758-eng.htm#V332_350|title=Vl-12|last=Leacy|first=FH (ed.)|year=1983|publisher=Statistics Canada|language=engelsk|accessdate=2011-05-23}}</ref>
[[Fil:Nafta.jpg|thumb|left|Representanter fra Canada, Mexico og USA signerer [[NAFTA]] i 1992.]]

Canadas økonomiske integrasjon med USA har økt betydelig siden andre verdenskrig. En rekke næringsspesifikke avtaler sørget for dette fram til en frihandelsavtale mellom landene i 1988 eliminert toll og avgifter mellom de to landene. I 1994 ble frihandelssonen utvidet til å inkludere Mexico gjennom [[NAFTA|North American Free Trade Agreement]] (NAFTA)<ref name="britton" />. På midten av 1990-tallet begynte Canada, under ledelse av [[Jean Chrétien]], å vise til årlige budsjettoverskudd, og har siden jevnt betalt ned den nasjonale gjelden.<ref>{{cite news|url=http://www.cbc.ca/canada/story/2009/07/13/f-jean-chretien.html |title=Jean Chrétien |date=13. juli 2009 |publisher=CBC |accessdate=2011-05-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090715215602/http://www.cbc.ca/canada/story/2009/07/13/f-jean-chretien.html |archivedate=2009-07-15 |url-status=dead }}</ref>

I 2008 importerte Canada varer til en verdi på over $ {{formatnum:442900000000}}, hvorav $ {{formatnum:280800000000}} stammet fra USA, $ 11,7 milliarder fra Japan, og $ 11,3 milliarder fra Storbritannia<ref name="import-export" />. Landets [[Handelsbalanse|handelsunderskudd]] utgjorde i 2009 4,8 milliarder kanadiske dollar, sammenlignet med et overskudd på 46,9 milliarder i 2008.<ref>{{cite news|url=http://www.theglobeandmail.com/report-on-business/economy/canada-has-first-yearly-trade-deficit-since-1975/article1462607/ |title=Canada has first yearly trade deficit since 1975|newspaper= The Globe and Mail|date=10. februar 2010|language=engelsk|accessdate=2011-05-23|location=Toronto|first=Tavia|last=Grant}}</ref>

[[Finanskrisen 2007–2010|Finanskrisen i 2008]] forårsaket en større resesjon, noe som førte til økende arbeidsledighet i Canada<ref>{{cite web |url=http://www.nationalpost.com/related/topics/story.html?id=1383376 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5nDiwjKnX?url=http://www.nationalpost.com/related/topics/story.html?id=1383376 |archivedate=2010-02-01 |title=Jobless rate to peak at 10%: TD |last=Sturgeon |first=Jamie |date=13. mars 2009 |work=National Post |location=Canada |language=engelsk |accessdate=2011-05-23 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-23 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5nDiwjKnX?url=http://www.nationalpost.com/related/topics/story.html?id=1383376 |arkivdato=2010-02-01 |url-status=død }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5nDiwjKnX?url=http://www.nationalpost.com/related/topics/story.html?id=1383376 |dato=20100201154704 |datoformat=iso }}</ref> Per oktober 2009 var Canadas nasjonale ledighet på 8,6 prosent. Ledighetsratene lokalt varierte fra 5,8 prosent i Manitoba til en topp på 17 prosent i Newfoundland og Labrador<ref>{{cite web|publisher=Statistics Canada|url=http://www.statcan.gc.ca/subjects-sujets/labour-travail/lfs-epa/lfs-epa-eng.htm|title=Latest release from Labour Force Survey|date=6. november 2009|language=engelsk|accessdate=2011-05-23|archive-date=2011-08-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20110811033027/http://www.statcan.gc.ca/subjects-sujets/labour-travail/lfs-epa/lfs-epa-eng.htm|url-status=yes}}</ref> Mellom oktober 2008 og oktober 2010 mistet det kanadiske arbeidsmarkedet {{formatnum:162000}} årsverk og totalt {{formatnum:224000}} faste arbeidsplasser.<ref>{{cite news|url=http://www.theglobeandmail.com/report-on-business/economy/economy-lab/the-economists/the-real-state-of-canadas-jobs-market/article1757129/|title=The real state of Canada's jobs market |date=15. oktober 2010|newspaper=The Globe and Mail|accessdate=2010-12-12|first=Armine|last=Yalnizyan|location=Toronto}}</ref> Canadas nasjonale gjeld er anslått til totalt $ {{formatnum:566700000000}} for regnskapsåret 2010–2011, opp fra $ {{formatnum:463700000000}} i 2008–2009.<ref>{{cite web|url=http://toronto.ctv.ca/servlet/an/local/CTVNews/20100304/budget_2010_100304/20100304?hub=TorontoNewHome|title=Budget fights deficit with freeze on future spending|publisher=[[CTV News]]|date=4. mars 2010|language=engelsk|accessdate=2011-05-21}}</ref> Canadas netto utenlandsgjeld økte med $ 41 milliarder til $ {{formatnum:194000000000}} i første kvartal 2010.<ref>{{cite web|url=http://www.statcan.gc.ca/daily-quotidien/100617/dq100617b-eng.htm|title=Canada's international investment position|publisher=Statistics Canada|work=The Daily|date=17. juni 2010|language=engelsk|accessdate=2011-05-23}}</ref>

=== Vitenskap og teknologi ===
[[Fil:STS-116 Payload (NASA S116-E-05364).jpg|thumb|Robotarmen ''Canadarm'' i aksjon på [[Discovery (romferge)|romfergen ''Discovery'']] under [[STS-116]] i 2006.]]
Canada er en [[Industriland|industrialisert nasjon]], med en av verdens mest utviklete vitenskaps- og teknologisektorer. I 2011 ble nesten 1,88 % av Canadas BNP allokert til forskning og utvikling.<ref>{{cite web|url=http://www.statcan.gc.ca/pub/88-221-x/2008002/part-partie1-eng.htm|title=Gross domestic expenditures on research and development|publisher=Statistics Canada|accessdate=2011-05-23}}</ref> Landet har produsert ti [[Nobelprisen|nobelprisvinnere]] i [[Nobelprisen i fysikk|fysikk]], [[Nobelprisen i kjemi|kjemi]] og [[Nobelprisen i medisin|medisin]]<ref>{{cite web|title=Canadian Nobel Prize in Science Laureates|url=http://resources.educ.queensu.ca/science/main/profdev/pdjsi1.htm|publisher=Queen's University|language=engelsk|accessdate=2011-06-02|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110826020627/http://resources.educ.queensu.ca/science/main/profdev/pdjsi1.htm|archivedate=2011-08-26|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-06-02|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110826020627/http://resources.educ.queensu.ca/science/main/profdev/pdjsi1.htm|arkivdato=2011-08-26|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://resources.educ.queensu.ca/science/main/profdev/pdjsi1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-30 |arkiv-dato=2011-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110826020627/http://resources.educ.queensu.ca/science/main/profdev/pdjsi1.htm |url-status=yes }}</ref>, og er hjem til en rekke ledende globale teknologiselskaper, for eksempel [[smarttelefon]]produsenten [[Research In Motion]] som står bak [[BlackBerry]].<ref>[http://www.branham300.com/index.php?year=2011&listing=1 Top 250 Canadian Technology Companies] {{Wayback|url=http://www.branham300.com/index.php?year=2011&listing=1 |date=20111219061504 }}. Branham Group Inc. Retrieved 2012-01-13.</ref> Canada rangerer på tolvteplass i verden på listen over internettbrukere i prosentandel av befolkningen, med 28 millioner brukere (tilsvarende 84,3 % av den totale befolkningen).<ref>{{cite web|url=http://www.internetworldstats.com/stats14.htm#north|title=Internet Usage and Population in North America|language=engelsk|publisher=Internetworldstats|accessdate=2011-05-23}}</ref>

[[Canadian Space Agency]] driver et av verdens mest aktive [[Romfart|romprogrammer]], og Canada deltar også på [[International Space Station|den internasjonale romstasjonen ISS]]. De er pionerer innen [[robotikk|romrobotikk]], etter å ha bygget Canadarm, Canadarm2 og Dextre robotmanipulatorer. Siden 1960 har Canadas romfartsindustri designet og bygget 10 satellitter.<ref>{{cite web|url=http://www.newswire.ca/en/releases/archive/March2010/11/c9200.html|title=The Canadian Aerospace Industry praises the federal government for recognizing Space as a strategic capability for Canada|publisher=Newswire |language=engelsk |accessdate=2011-05-23}}</ref> Canada har også produsert en vellykket og mye brukt [[sonderakett]], Black Brant-raketten. Over 1000 Black Brants har blitt skutt opp siden raketten ble introdusert i 1961.<ref>{{cite web|url=http://www.bristol.ca/BlackBrant.html|title=Black Brant Sounding Rockets|publisher=Magellan Aerospace|accessdate=2011-05-23}}</ref>
<!-- == Samfunn == -->

== Kultur ==
[[Fil:Wawadit'la(Mungo Martin House) a Kwakwaka'wakw big house.jpg|thumb|right|En [[Kwakwaka'wakw]]-[[totempåle]] og tradisjonelle «store hus» i [[Victoria, British Columbia|Victoria]], [[Britisk Columbia|BC]]]]
Canadisk kultur har gjennom historien blitt påvirket av britisk, fransk og [[Urfolk i Canada|urfolkenes]] kultur og tradisjoner. Den har også blitt påvirket av [[amerikansk kultur]], både fordi USA ligger nær Canada og grunnet migrasjon mellom disse landene. Amerikanske media og underholdning er populære, om ikke dominerende, i den engelskspråklige delen av Canada. Samtidig kan det også diskuteres hvorvidt canadiske kulturelle produkter og underholdning er populære i USA og resten av verden.<ref>

{{kilde www
 |url=http://www.iccs-ciec.ca/blackwell.html#culture 
 |tittel=Culture High and Low 
 |besøksdato=2006-03-15 
 |utgiver=International Council for Canadian Studies World Wide Web Service 
 |språk=engelsk 
 |dato=2005 
 |forfatter=Blackwell, John D. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140821200252/http://www.iccs-ciec.ca/blackwell.html 
 |arkivdato=2014-08-21 
}}

</ref> Mye kultur blir merket samlet som «nordamerikansk» eller «global».

Føderale regjeringsprogrammer, lover og institusjoner finnes for å støtte og opprettholde canadisk kultur og kulturskaping, slik som for eksempel [[Canadian Broadcasting Corporation]] (CBC), [[National Film Board of Canada]] (NFB) og [[Canadian Radio-television and Telecommunications Commission]] (CRTC).<ref>

{{kilde www
 |utgiver=National Film Board of Canada 
 |url=http://www.nfb.ca/atonf/organisation.php?v=h&lg=en 
 |tittel=Mandate of the National Film Board 
 |besøksdato=2006-03-15 
 |språk=engelsk 
 |dato=2005 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060421170854/http://www.nfb.ca/atonf/organisation.php?v=h&lg=en 
 |arkivdato=2006-04-21 
}}</ref>

Canada er et geografisk stort og etnisk blandet land. Canadisk kultur har også blitt veldig påvirket av immigranter fra hele verden. Mange canadiere setter pris på det flerkulturelle samfunnet og ser på canadisk kultur som multikulturell.<ref>

{{kilde bok
|forfatter=Bickerton, James & Gagnon, Alain-G & Gagnon, Alain (Eds). 
|tittel=Canadian Politics 
|utgiver=Broadview Press 
|utgave=4th edition 
|utgivelsessted=Orchard Park, NY 
|id=ISBN 1-55111-595-6 
|utgivelsesår=2004}}</ref> Den flerkulturelle arven blir definert i ''[[Section Twenty-seven of the Canadian Charter of Rights and Freedoms|Section 27 of the Canadian Charter of Rights and Freedoms]]''.

=== Verdensarven ===
[[Fil:L'Anse aux Meadows, recreated long house.jpg|thumb|[[L'Anse aux Meadows]]]]
[[Fil:Nahanni_River_-_Third_Canyon.jpg|thumb|[[Nahanni nasjonalpark]]]]
[[Verdensarven i Amerika#Canada|Verdensarven i Canada]]:

* [[L'Anse aux Meadows]] nasjonal historisk plass
* [[Nahanni nasjonalpark]]
* [[Dinosaur provinspark]]
* [[Kluane nasjonalpark og verneområde|Kluane]] / [[Wrangell-St. Elias nasjonalpark|Wrangell – St Elias]] / [[Glacier Bay nasjonalpark|Glacier Bay]] / [[Tatshenshini–Alsek nasjonalpark|Tatshenshini–Alsek]] nasjonalparker og verneområder (hvor to er i USA)
* [[Head-Smashed-In Buffalo Jump]]
* [[SGang Gwaay]]
* [[Wood Buffalo nasjonalpark]]
* [[Kanadisk Rocky Mountain parkene]]
* [[Old Québec historisk distrikt]]
* [[Gros Morne nasjonalpark]]
* [[Old Town Lunenburg]]
* [[WatertonGlacier internasjonale fredspark]]
* [[Miguasha nasjonalpark]]
* [[Rideau Canal]]

* [[Joggins Fossil Cliffs]]
* Landskapet ved [[Grand Pré]]
* [[Red Bay]] [[Baskere|baskiske]] [[Hvalfangststasjon|hvalfangststasjoner]]
* [[Mistaken Point]]
* [[Pimachiowin Aki]]
* [[Writing-on-Stone]] / Áísínai’pi

=== Idrett ===
Canadas offisielle nasjonalidretter er [[ishockey]] om vinteren og [[lacrosse]] om sommeren. Ishockey er også den mest populære sporten i landet. Canadas sju største storbyområder &ndash; Toronto, Montreal, Vancouver, Ottawa, Calgary, Edmonton og Winnipeg &ndash; har rett til plass i [[National Hockey League / Ligue Nationale de Hockey]] (NHL), og det er flere canadiske spillere i ligaen enn fra alle andre land til sammen. Etter hockey og lacrosse er andre populære idretter [[curling]] og [[Amerikansk fotball]]. Sistnevnte spilles også profesjonelt i [[Canadian Football League]] (CFL). [[Golf]], [[baseball]], [[skisport|ski]], [[fotball]] og [[basketball]] blir spilt mye av ungdom og på amatørnivå, men profesjonelle ligaer er ikke utbredt. Ett basketballag, [[Toronto Raptors]], spiller i [[NBA]].

Flere høyt profilerte internasjonale idrettsarrangementer har funnet sted i Canada, inkludert [[Sommer-OL 1976]], [[Vinter-OL 1988]] og [[U20-VM i herrefotball 2007]]. [[Vinter-OL 2010]] og de [[Paralympiske leker]] ble avholdt i Vancouver, Canada. [[Canada under Vinter-OL 2010|Canada vant 14 gullmedaljer på hjemmebane]], blant annet i [[curling under Vinter-OL 2010|curling]] og [[Ishockey under Vinter-OL 2010|ishockey]] i [[Vinter-OL 2010|OL]].

== Se også ==
* [[Liste over land med store petroleumsreserver]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.gc.ca Government of Canada – Gouvernement du Canada]
{{globalis|Canada}}
* [https://web.archive.org/web/20141007060353/http://www.landsider.no/land/canada/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Canada]

{{NATO}}
{{G20}}
{{G8 landene}}
{{WTO}}
{{APEC}}
{{OAS}}
{{NAFTA}}
{{La Francophonie}}
{{OECD}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Canada| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1867]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]