Redigerer Camilla Collett

{{Infoboks forfatter}}
'''Jacobine Camilla Collett''' (1813–1895) var en norsk skjønnlitterær [[forfatter]], [[essay]]ist og [[kvinnesak]]sforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér.

Hun er best kjent for sin ene roman, ''[[Amtmandens Døtre]]'' (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet.  Collett utga artikler, reisebrev og essay fra 1868 til 1885 og disse utgjør hovedtyngden av forfatterskapet. Et hovedtema i disse sakprosatekstene hennes er kvinnens begrensede stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet. Collett skrev også erindringsboken ''[[I de lange Nætter]]'' (1862) om sin egen familie. I ettertid er også hennes brev og dagbøker fra ungdomsårene utgitt.

Collett var inspirator for [[kvinnesak]]sbevegelsen i Norge og ble utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] ved etableringen i 1884. Foreningens stifter [[Gina Krog]] skrev at «når vi kvinner av den yngre slekt kan ha en freidigere tro på vår sak enn Camilla Collett, da er denne tro for en stor del kjøpt oss for hennes smerte og ved hennes mot».<ref>{{Kilde www  |url =https://kvinnesak.no/aeresmedlemmer/camilla-collett/  |tittel = Camilla Collett|besøksdato = 2022-02-10 |utgiver =[[Norsk Kvinnesaksforening]] |dato = }}</ref> Foreningen fikk i 1911 oppført monumentet [[«I storm»]].

I Colletts familie og krets finner man også flere andre fremtredende skikkelser i det norske samfunnet på 1800-tallet. Faren [[Nicolai Wergeland]] var prest og [[Liste over eidsvollsmenn|eidsvollsmann]]. Dikteren [[Henrik Wergeland]] var hennes bror. Hun var gift med jusprofessor [[Peter Jonas Collett]].

== Liv ==
[[Fil:Camilla Collett by Nicolai Wergeland.jpg|miniatyr|Camilla, malt av faren 1830–31.]]
Hun var det fjerde av fem barn av sognepresten og [[Liste over eidsvollsmenn|eidsvollsmannen]] [[Nicolai Wergeland]] og [[Alette Dorothea Wergeland]], født Thaulow. Dikteren [[Henrik Wergeland]] var hennes fem år eldre bror. [[Augusta Antoinette Wergeland Vedøe|Augusta Wergeland Vedøe]] var hennes to år eldre søster, mens [[Harald Titus Alexis Wergeland|Harald Wergeland]] var hennes ett år eldre bror. Hennes to år yngre bror var generalmajor [[Joseph Frantz Oscar Wergeland|Oscar Wergeland]].

Hun vokste opp på Eidsvoll, der faren begynte som [[sogneprest]] i 1817.<ref name="W08">Kristin Ørjasæter. [http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/camilla-collett-%281813%E2%80%9395%29-%E2%80%93-kvinnesakspion%C3%A9r/ Camilla Collett (1813–95) – kvinnesakspionér] {{Wayback|url=http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/camilla-collett-%281813%E2%80%9395%29-%E2%80%93-kvinnesakspion%C3%A9r/ |date=20170312201143 }}; wergeland2008.no</ref> Hun fikk det meste av sin utdannelse ved å følge huslærernes undervisning av brødrene.<ref name="NBL">Kristin Ørjasæter. {{NBL}}</ref> Videre gikk hun ett år på ''Jomfru Pharos pensjonatskole for piker'' i [[Oslo|Christiania]] (1826–27) og deretter to år (1827–29) ved [[brødremenigheten]]s skole i [[Christiansfeld]] i den sørlige, tysktalende delen av [[Jylland]]. Utenlandsopphold var en del av hennes videre dannelse: faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Nederland]] sommeren og høsten 1834. Hun oppholdt seg også i [[Hamburg]] 1836–37. Ungdomstiden i 1830-årene vekslet hun mellom å bo hjemme på prestegården i Eidsvoll og å bo hos venner i hovedstaden.

=== Forholdet til Welhaven ===
Hun møtte [[Johan Sebastian Welhaven]] hos kjøpmann Herre 24. januar 1830, der Welhaven var [[huslærer]] for sønnen, [[Bernhard Herre]].<ref name="AC11">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100608040 Alf Collett, 1911]</ref> Hans førsteinntrykk av henne har nedfelt seg i diktet «Soiree-billeder», utgitt 1845.<ref>J.S. Welhaven: [[:s:Soiree-Billeder|Soiree-Billeder]]; ''Wikisource</ref> Del to åpner slik:
:''Der kom en Stands i Soireen,
:''da Præstens Datter traadte ind,
:''og Sladren som gik om Theen,
:''blev stum ved hennes lette Trin.
:''Den fine [[alv|Alf]] paa 16 Aar
:''var fostret i de grønne Dale,
:''og i vor vinterlige Dvale
:''vi studsede ved hennes Vaar.''

De to møttes med ujevne mellomrom i årene som fulgte når hun var på sine månedlange besøk i hovedstaden. [[Konflikten mellom Wergeland og Welhaven]] må ha gjort forholdet mellom dem krevende.<ref name="AC11"/> I 1834 da Camilla var i Paris for å komme over bruddet med Welhaven, besøkte hun en formiddag [[kirkegård]]en ''[[Pere Lachaise]]'' og gravstedet til [[Abélard]] og [[Héloïse]]. Hun ble da overveldet av en følelse av at også Welhaven ville komme dit en dag, og risset inn navnet sitt i brystet på Heloises statue. «''Det var min eneste, min første og sidste Kjerlighedserklæring, tænkte jeg...Jeg var saa vis paa at han vilde staae engang paa Trinet ved Heloises Side.''»<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Camilla_Collett_i_utvalg.pdf/14 ''Camilla Collett i utvalg]</ref> Og Welhaven dro virkelig til Paris, men først i februar 1936. Kvelden før avreisen tok han farvel med Camilla som var på besøk hos [[Bernhard Herre]]s familie. Da Herre fulgte henne hjem, stod Welhaven og ventet, og mens Herre hentet ham, satt Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Hun og Welhaven gikk deretter lenge rundt i gatene og snakket. Camilla skrev lite i [[dagbok]]en om hva som ble sagt, men nevner at det plaget Welhaven at hennes familie stod i veien for et forhold, og at de burde bryte kontakten. Neste dag var han reist, men skrev til henne fra [[Arendal]], at han hele tiden tenkte på henne og hadde drømt om henne. I [[drøm]]men så han henne i hagen i [[Bergen]] der han har vokste opp, og hans søster var der også og hadde kysset Camilla. Han har tenkt at ingen noen gang vil komme til å elske ham som Camilla, som ville være der om så hele verden forlot ham. Og han ba henne om å ikke reise noe sted før han selv kom tilbake, for skulle de skilles, måtte de først dele alt som hadde vært. Sist i brevet forlot han [[dis og dus|De-formen]] og skrev at han igjen holdt henne i armene sine, og følte savnet etter henne dypere enn noen gang.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1836/februar/1/johan-sebastian-welhaven-reiser-til-paris-kvelden-han-drar-tar-han-farvel Welhavens avskjed før avreisen til Paris]</ref>

I 1837 bestemte hun seg for å avvikle forholdet. Da hadde Welhaven allerede fridd til [[Ida Kjerulf]], en av Camillas venninner, som døde av [[tuberkulose]] ganske ung. [[Edvard Beyer]] oppsummerer tilhøvet mellom Camilla Collett og Welhaven slik: «For Welhaven ble forholdet til Camilla en «episode». For henne ble det [[skjebne]].»<ref>[[Edvard Beyer]], 1978: ''Norsk litteraturhistorie'' s. 169</ref> Selv skrev hun i et brev til Welhaven mange år etterpå, i september 1859: «''det føler jeg, var jeg bleven forenet med Dem, vilde jeg aldrig kommet til at skrive en Linie, det vilde da Alt ha gaaet i Dem''.»<ref>Collett 1926, s. 316 i ''Optegnelser fra Ungdomsaarene''.</ref>
[[Fil:Peter Jonas Collett.png|miniatyr|upright|Peter Jonas Collett.]]

=== Ekteskap og enkestand ===
[[Fil:Camilla Colletts barn.png|miniatyr|upright|Camilla Colletts fire sønner, 1860.]]
I mars 1839 forlovet hun seg med den jevngamle [[Peter Jonas Collett]], som tilhørte Welhaven-kretsen. De hadde kjent hverandre lenge gjennom selskapslivet i Christiania, og han hadde vært betatt av henne lenge.<ref name="AC11"/> I 1841 giftet de seg. Han var [[jurist]], skribent og litteraturkritiker, og ble i 1848 forfremmet fra lektor til professor i lovkyndighet ved [[universitetet i Oslo|universitetet]]. I løpet av sju år fikk de fire sønner, Robert (1842), Alf (1844), Oscar (1845) og Emil (1848). To av barna ble senere kjent for sin egen virksomhet: [[historiker]]en [[Alf Collett]] og [[zoolog]]en [[Robert Collett]].

Peter Collett døde i 1851. Enkepensjonen var beskjeden, og Camilla måtte selge huset i [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] – [[Bak Slottet|bak slottet]], og greide aldri å skape et nytt hjem. Robert og Oscar vokste opp hos hver sin av farens brødre, Robert hos [[Johan Christian Collett]] og Oscar hos Carl Collett, mens Alf og Emil vokste opp hos sin mor.<ref name="AC11"/> Hun bodde i [[København]] 1852–53 mens hun skrev ''Amtmandens døtre''; i København igjen 1863–64; i [[Stockholm]] 1865–66 for sønnen Emils utdannelse; i København fra 1870 og deretter i en vandring mellom ulike bosteder i København, [[Modum Bad]] og Kristiania. Sønnen Alf Collett skrev at «''Saalænge hun endnu havde sønner at forsørge, var hun mere bundet til hjemmet, men fra aaret 1862 befandt hun sig jevnlig paa reiser i udlandet, med længere ophold i Kjøbenhavn, [[Berlin]], Paris, Stockholm, [[München]] og [[Roma|Rom]].''»<ref name="AC11"/>

Både som ung, i 1830-årene, og som enke, etter 1862, oppholdt hun seg jevnlig i europeiske storbyer.<ref name="SNL"/>

I 1876 ble hun, etter en del diskusjon, bevilget en halv [[Statens kunstnerlønn|diktergasje]] av Stortinget.<ref name="NBL"/> Hun ble provosert av forskjellen mellom de 1.600 kr som ble bevilget til mannlige forfattere og komponister, og de 800 kr hun selv fikk.<ref name="AC11"/>

== Forfatterskap ==
[[Fil:Collett - Amtmandens - Holmboe.jpg|miniatyr|upright|En utgave av ''[[Amtmandens Døtre]]'' fra 1897; omslag ved [[Thorolf Holmboe]].]]
[[File:I de lange Nætter - 1906.jpg|miniatyr|upright|''[[I de lange Nætter]]''; utgave fra 1906.]]
[[Fil:Camilla_Collett,_1893.jpg|miniatyr|Camilla Collett fotografert av sønnen Robert ved 80-årsdagen i 1893]]
I ungdommen, i 1830-årene, skrev hun brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926–1934; de viser stor grad av selvransakelse og refleksjon over liv og roller.<ref name="SNL">{{SNL}}</ref> Dagboken fra forelskelsen i Welhaven utgjør en stor del av dette materialet; og i senere år la Collett tekstene til rette for at de kunne utgis etter hennes død.<ref name="NLH2">{{ Kilde bok | redaktør = Beyer, Edvard | forfatter = Hauge, Ingard | artikkel = Camilla Collett | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 2. Fra Wergeland til Vinje | isbn = 8202029937 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070201034 | side = 365–383 }}</ref> Ved utgivelsen i 1926 ble det omtalt som «1800-tallets kjærlighetsroman».<ref>Leiv Amundsens innledning i ''Optegnelser fra ungdomsårene''</ref> Sammen med venninnen Emilie Diriks redigerte hun også et håndskrevet tidsskrift, ''Forloren skildpadde'' i seks hefter i november 1837; noe som kan tyde på at hun hadde ambisjoner om litterær virksomhet.<ref name="NLH2"/><ref>[http://www.bokselskap.no/boker/forlorenskildpadde/kolofon Forloren Skilpadde], fulltekst; bokselskap.no</ref>

Sammen med ektemannen skrev og publiserte hun noen tekster gjennom 1840-årene. Mest kjent er «Nogle Strikketøisbetragtninger» som sto i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' i 1842.<ref>[http://www.bokselskap.no/boker/strikketoisbetragtninger/forerindring Strikketøisbetragtninger], fulltekst; bokselskap.no</ref> Her gis en kritisk skildring av hvordan de såkalte dannede klasser omgås hverandre i hverdag og selskapsliv; hun hevder at mennene svikter sin forpliktelse til gjensidig utveksling av kunnskap og dannelse mellom kvinner og menn.<ref name="SNL"/> Novellene «Kongsgaard» (1846) og «Et Gjensyn» (1850) ble trykt i samlinger som vennen [[Peter Christen Asbjørnsen]] utga.<ref name="NLH2"/> Ekteparet Collett kjente Asbjørnsen, og diskuterte eventyrutgivelsene. Med eventyrpastisjen «En vandring og et eventyr» i ''Den Constitutionelle'' i 1844 tok de til orde for en mer forfinet gjengivelse av folkeeventyrene. Novellesamlingen ''Fortællinger'' (1861) inneholder 8 tekster som dels skriver seg fra 1840-årene.<ref name="NLH2"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collett, Camilla  | utgivelsesår = 1861 | tittel = Fortællinger | utgivelsessted = Christiania | forlag = Steensballe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081403009 | side = }}</ref> Tekstene er inspirert av blant annet [[Maurits Hansen]], gotiske romaner og Asbjørnsens eventyr overført til et finere borgerskapsmiljø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Liv Bliksrud | artikkel = Forord | utgivelsesår = 1996 | tittel = Camilla Collett. Fortellinger i utvalg | isbn = 8203177387 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061600099 | side = 7-16}}</ref>

Nesten alt hun skrev ble utgitt anonymt, uten at hennes navn sto på bøkene eller ved artiklene. Dette gjaldt helt fram til tredje bind av ''Sidste Blade'' i 1873.<ref name="SNL"/><ref name="stemme">[http://www.stemmerett.no/tema/personene/collett.html Camilla Collett (født Wergeland) 1813-1895]; stemmerett.no</ref> Det siste bindet er signert med hennes eget navn. I hennes tid var det forventet at kvinner skulle utgi bøker anonymt eller med bistand av en mann.

''[[I de lange Nætter]]'' (1862) er en erindringsbok om livet i prestegården på Eidsvoll, med portretter av blant annet broren Henrik og foreldrene. Den omtales som «en sterkt poetisk fremstilling av noen få episoder fra Camilla Colletts liv.»<ref name="NBL"/> I fiksjonsform skildrer hun et kjærlighetsforhold som muligens kan være hennes og Jonas Colletts.<ref name="NBL"/> Hun skriver om broren Henrik også i noen andre tekster.<ref>[http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/henrik-wergeland-sett-med-soesterens,-camilla-colletts,-oeyne/ Henrik Wergeland sett med søsterens, Camilla Colletts, øyne] {{Wayback|url=http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/henrik-wergeland-sett-med-soesterens,-camilla-colletts,-oeyne/ |date=20151208131137 }}; wergeland2008.no</ref>

=== Amtmandens Døtre ===
Sofies skjebne er hovedsak i romanen ''[[Amtmandens Døtre]]'', som kom ut i to deler i 1854 og 1855.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = }}</ref><ref>[http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 Sofies historie] {{Wayback|url=http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 |date=20160402191122 }}; fortellingeromhenne.no</ref> I romanen drøfter hun ulikhetene mellom menn og kvinner: «Kvinner hadde ingen innflytelse på sitt eget liv. Ettersom de ble definert som følelsesvesener, burde samfunnet ta den kvinnelige kjærlighetsevnen på alvor, men det skjer ikke. Det beste i kvinnene går til grunne fordi samfunnet ikke respekterer denne evnen.»<ref name="W08"/>

Romanen skildrer familien Ramm som tilhører det finere borgerskap. Den består av foreldrene, en sønn og fire døtre. De to eldste døtrene gifter seg av plikt og fornuft, uten kjærlighet eller respekt for sin ektemann. Det meste av handlingen følger de to yngste døtrene, Amalie og Sofie. Amalie er forelsket i en fattig prest, Brandt. En eldre, rik prest frir til henne, men Amalie velger kjærligheten – uten at det gjør henne lykkeligere når hverdagens påkjenninger kommer.<ref name="NLH2"/> Hun er den eneste av amtmannens døtre som gifter seg etter sitt eget hjerte. Sofie er skremt av sine eldste søstres skjebner, og er redd for kjærligheten. Selv om hun er forelsket i huslæreren Georg Kold tør hun ikke å satse på ham. Hun gifter seg med Amalies frier, den gamle prosten Rein.

Som et svar på lesernes ønske om en lykkelig slutt på romanen, skrev Collett et forord til tredje utgave i 1879:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | forfatter = Camilla Collett | artikkel = Forord til tredje utgave av Amtmandens døtre 1879 | redaktør = Aarnes, Sigurd Aa.  |tittel = Søkelys på Amtmandens Døtre | isbn = 8200050068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405094 | side = 79-82}} Også online hos [http://www.bokselskap.no/boker/ad3utg/collettsforord bokselskap.no]</ref> romanen måtte ende slik, for slik er virkeligheten. Et kvinneliv er styrt av tilfeldighetene. Kvinnen er ikke tillatt å være aktivt medvirkende i sitt liv.<ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2003/03/camilla-norges-forste-feminist Camilla - Norges første feminist]; kjonnsforskning.no, 7.3.2003. Intervju med Kristin Ørjasæter</ref>

Romanen er tydelig i sin kritikk av fornuftsekteskapet, men har et nyansert syn på hva som er den ''perfekte ektemann''; presten Brandt er for varm, huslæreren Cold er for kald og reservert. En rød tråd i romanen er «sammenligningen mellom ekteskapet og døden. Et bryllup er en begravelse.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | forfatter = [[Gerd Brantenberg]] | artikkel = Camilla Collett, norsk litteraturs ulykkelige storesøster | tittel = Forfatternes litteraturhistorie. Bind 1 : Fra Maurits C. Hansen til Arne Garborg | isbn = 82-05-12384-5 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304065 | side = 61–68 }}</ref>

=== Essays om litteratur og kvinnesak ===
Selv om Collett er mest kjent for romanen, ligger tyngden av forfatterskapet i essayene.<ref name="TS13"/> «Kvinneperspektivet gjennomsyrer det meste av det Collett skriver. Men hun utfordrer også sin samtid ved å skrive om ting som kvinner ikke har skrevet om før.[...] Den røde tråden i essayene er kvinners posisjon, eller snarer mangel på sådan. Samtidig skriver Collett om alt mulig, gjerne i samme essay. Hun skriver om tiggere, mishandling av dyr, om hvem som får lov til å innta gatene, og er særlig opptatt av den franske revolusjon og byplanlegging.»
<ref name="TS13">[http://kjonnsforskning.no/nb/2013/03/eldre-skarpere-og-morsommere Eldre, skarpere og morsommere]; kjonnsforskning.no, 8.3.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Hennes bruk av forord i bøkene sine, både i 1879-utgaven av ''Amtmandens Døtre'' og i fem andre bøker, var utypisk for nordisk litteratur i hennes tid, men trolig inspirert av forbildet [[George Sand]].<ref name="JH03">[[Jorunn Hareide]]. «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I: ''Bokhistorie''. Redigert av Tore Rem. Gyldendal, 2003. Side 102-120. ISBN 82-05-30116-6</ref> I forordene til essaysamlingene drøfter hun «det å skrive, det å være forfatter og særlig en kvinnelig forfatter.»<ref name="JH03"/>

I sine essay, artikler og reisebrev drøfter Collett kvinnens stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.<ref name="TSDB13">[http://www.dagbladet.no/kultur/veike-blaserte-og-selvopptatte/62828256 «'Veike, blaserte og selvopptatte'»]; Dagbladet, 17.6.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Avhandlingen «Kvinden i Litteraturen» fyller det meste av ''Fra de Stummes Leir'' (1877). I sin litteraturkritikk gjennomførte Camilla Collett en rent moralsk lesning. Hun sympatiserte med den kvinnelige hovedpersonen og anklaget de forfatterne som ikke leverte det hun betraktet som sanne skildringer.<ref name="NBL"/> Hun drøfter særlig «En nys udkommen europæisk Literaturhistorie», som må være [[Georg Brandes]]' ''Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes literatur''.<ref name="NBL"/> «Som essayist bedriver Collett en integrert litteraturkritikk og -historie, hele tiden med skarp brodd mot tidstypiske oppfatninger og stivnede forestillinger. At det er Georg Brandes hun utfordrer aller mest, viser med hvilken selvfølgelighet hun opptrådte på den litterære scenen. Med sin kritiske påståelighet og polemiske vilje holder hun Brandes’ ''Hovedstrømninger'' for publikum og peker på alle de vinterbleke punktene av sjåvinisme som har fatt være i fred under et dekke av mannlig vilje, kraft og melankoli. Søkelyset hun kaster på generaliseringene er blendende, og avstedkom flere vitnesbyrd om at Brandes selv syntes de var sviende.»<ref>Sigurd Tenningen. «[https://morgenbladet.no/boker/2013/en_uomgjengelig_essayist En uomgjengelig essayist]». ''Morgenbladet'', 20.5.2013</ref>

I reisebrevet «Berlins gader», som ble publisert i ''Illustreret Nyhedsblad'' 1863, drøftet hun kvinners liv i lys av tanken om byen som offentlig scene. Det å ta en spasertur på boulevarden ble brukt som en metafor for å ta del i livet.<ref name="TS13"/><ref>[[Tone Selboe]]. «[http://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/1951 Camilla Collett og retten til å gå]» ''Nordlit, Nr. 13 (2003): Festskrift til Nils Magne Knutsen</ref>

Forfatteren [[Henrik Jæger]] skrev en artikkel om Collett i ''Nordisk Tidsskrift'' (1877) og beskrev forfatterskapet som «Tungsind, Grubleri, Selvfordybelse og atter Selvfordybelse.». Collett svarte med artikkelen «Et Gjenmæle»; hun tilbakeviste Jægers påstander og framstilte seg selv som en forfatter som tegner kvinnevirkeligheten slik den egentlig er, slik mennene ikke vil se den.<ref name="NBL"/>

Collett var en av Norges tidligste forkjempere for kvinners rettigheter. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge.<ref name="SNL"/>  I 1874 var hun initiativtaker til [[Kristiania Læseforening for Kvinder|Læseforeningen for Kvinder]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]], [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1502-kvinneemansipasjon.html «Kvinneemansipasjon»]. Lest 10. mar. 2017.</ref> I essaysamlingen ''Mot strømmen'' (1879) skrev hun om temaer som prostitusjon, enkers kår og dyrenes sak. Hun skrev også om usunne damemoter, husmortilværelsen, ball og lettsindige forlovelser. Et gjennomgangstema i boka er at menn har et nedlatende syn på kvinner, og at kvinnene selv har for lav selvfølelse og for lite selvrespekt.<ref name="stemme"/>

== Ettermæle ==
[[Fil:Oslo, statue of Camilla Collett in Oslo (7) BRIGHTER.jpg|miniatyr|upright|[[«I storm»]], Gustav Vigelands statue av Camilla Collett, reist i [[Slottsparken]] i 1911.]]
[[Fil:Camilla CollettStatue.jpg|miniatyr|upright|[[Ingemund Berulvson]]s statue av Collett, reist av ''Kristiansand kvinneråd'' i [[Kristiansand]] i 1964.]]
Mot slutten av sitt liv mottok Collett etterhvert bred anerkjennelse for sin innsats. En æresfest for henne i København i februar 1878 «rørte henne dybt»,<ref name="AC11"/> og ved 80-årsfeiringen i 1893 ble det holdt en fest for henne i Studentersamfundets lokaler i Christiania. Henrik Ibsen førte henne til bords, og professor [[Lorentz Dietrichson]] holdt festtalen. Dietrichson hadde også tatt initiativet til festen. Ved en 80-årsfest i {{ikkerød|Kvindelig leseforening}} sa [[Magdalene Thoresen]] at Collett var den andre egentlige ''forteller'' i norsk litteratur, etter [[Maurits Hansen]].<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/444/?action=4&itemid=2474 «Magdalene Thoresens Tale ved Camilla Collett-Festen i Kvindelig Læseforening»]; ''Hvad vi vil'', nr 9, 1893</ref>

Hun ble det første æresmedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]] etter at NKF ble stiftet i 1884, og ble i 1893 æresmedlem i [[Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn|Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania]] og Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse.<ref name="AC11"/>

I en nekrolog i det danske tidsskriftet ''Kvinden og samfundet'' het det at «Er Kvinders Sind og Kvinders Kaar her i Norden anderledes end for fyrretyve Aar siden, saa maa Camilla Collett nævnes forrest blandt dem, som har skabt det ny, først og fremst nævnes som den, der har lidt mest for det, ja, givet sit Liv hen til Sorg for sin Sags Skyld.»<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/444/?action=4&itemid=4313 «Camilla Collett. 23. Januar 1813 - 7. Marts 1895.»] ''Kvinden og samfundet'', nr 3, 1895</ref>

I 1902 utlyste [[Norsk Kvinnesaksforening]] en konkurranse om et monument til hundreårsjubileet for Colletts fødsel; oppdraget gikk etter en lang prosess til [[Gustav Vigeland]], og statuen [[«I storm»]] i [[Slottsparken]] ble reist i 1911. [[Ambrosia Tønnesen]] nådde ikke opp i konkurransen om monumentet i 1911, men en miniatyr av hennes skulptur ble laget i marmor. Den sto tidligere i lokalene til [[Kristiania Læseforening for Kvinder|Kvindelig leseforening]], men står nå i [[Nasjonalbiblioteket]].<ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2009/12/balansekunstnaren Balansekunstnaren]; kjonnsforskning.no, 1.12.2009. Intervju med [[Jorunn Veiteberg]] om [[Ambrosia Tønnesen]]</ref> [[Ingemund Berulvson]]s statue av henne på Strandpromenaden i Kristiansand ble avduket i 1964, i etterkant av 150-årsjubileet.<ref>[http://www.agderkultur.no/Skulpturer/Side1.htm  Skulptur i Kristiansand] {{Wayback|url=http://www.agderkultur.no/Skulpturer/Side1.htm |date=20131228051800 }}; agderkultur.no</ref> [[Ada Madssen]]s statue ved [[Eidsvoll kirke]] ble avduket i 1977.<ref>[https://www.rb.no/lokal-kultur/eidsvolls-mange-ansikter/s/1-95-1681632 Eidsvolls mange ansikter]; Romerikes blad, 30.7.2005</ref>

Åse Marie Nesse har skrevet diktet «Camilla Collett» med utgangspunkt i Vigelands skulptur: «Du frys i dine Sjal, Camilla Collett.» Nesse framstiller hennes skapingsstunder som brennende, «kvitglødande» i en «tapper og tidleg kamp / mot dei heilage allmenne kvinneburet». Men kampen er åpenbart ikke over. Diktet slutter slik: «Du frys på din sokkel / ennå - / er ikkje istida slutt?»<ref>Åse Marie Nesse. «Camilla Collett» i samlingen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904061 Til ord skal du bli]'', 1973</ref>

Collett var avbildet på portrettsiden av den norske 100-kroneseddelen fra 1977 til 1994, som den første kvinne på en norsk seddel.<ref>[https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/100-kr-camilla-collett-6-utgave-kvalitet-usirkulert 100 kr Camilla Collett] {{Wayback|url=https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/100-kr-camilla-collett-6-utgave-kvalitet-usirkulert |date=20170313124100 }}; samlerhuset.no</ref> Ved 150-årsjubileet i 1963 ble hun avbildet på to norske frimerker.<ref>[http://www.trondhjemssamlerbors.no/norgekatalog/nk431_550.htm HK 530-531] {{Wayback|url=http://www.trondhjemssamlerbors.no/norgekatalog/nk431_550.htm |date=20170314055846 }}; trondhjemssamlerbors.no</ref><ref>{{Kilde bok |utgivelsesdato=1963-01-12 |tittel=Hardanger 1963.01.12 |kapittel=Camilla Collett hedres med frimerker |utgivelsessted=Norge;Hordaland;Odda |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hardanger_null_null_19630112_51_4_1 |side=1 |kommentar=Tilgang for alle / Digitalisert utgave på [[Nasjonalbiblioteket]]s nettsider ved Bokhylla.no}}</ref> 200-årsjubileet for hennes fødsel falt sammen med 100-årsjubileet for [[kvinnelig stemmerett]]; Posten Norge ga ut et frimerke med Collett og et med den første kvinnelige stortingsrepresentanten: [[Anna Rogstad]].<ref>[https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2013/13.september-2013--325392 9. september 2013 - Camilla Collett 200 år - Stemmerett for kvinner 100 år] {{Wayback|url=https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2013/13.september-2013--325392 |date=20170326230450 }}; posten.no</ref>

== Bibliografi ==
* 1854&ndash;1855: ''[[Amtmandens Døtre]]'' – roman, omarbeidede utgaver utgitt 1860 og 1879
* 1861: ''Fortællinger'' – kortprosa
* 1862: ''[[I de lange Nætter]]'' – erindringer
* 1868: ''Sidste Blade. Erindringer og Bekjendelser, 1ste Række'' – artikler
* 1872: ''Sidste Blade. 2den og 3dje Række'' – artikler
* 1873: ''Sidste Blade, 4de og 5te Række'' – artikler
* 1877: ''Fra de Stummes Leir'' – artikler
* 1879: ''Mod Strømmen'' – artikler
* 1885: ''Mod Strømmen II'' – artikler
* 1892&ndash;1893: ''Skrifter I–X''. Samlede verker.  
* 1912&ndash;1913: ''Samlede verker. Mindeutgaven''. 3 bind, inkl. ''Efterslæt (1837-1895)''
* 1926&ndash;1934: ''Dagbøker og breve''. Camilla Collett og Peter Jonas Collett. Redigert av Leiv Amundsen 
** Bd 1: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200056 Optegnelser fra ungdomsaarene]''. 1926
** Bd 2: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201046 Breve fra ungdomsaarene]''. 1930
** Bd 3: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524008 Frigjørelsens Aar : Brevveksling med P.J. Collett og andre 1838-1839]''. 1934
** Bd 4: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010501035 Før Brylluppet : Brevveksling med P.J. Collett og andre 1840-1841]. 1933
** Bd 5: Peter Jonas Collett. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006122000014 Studenteraar : oplevelser og refleksioner 1831-1838]''. 1934

== Referanser ==
<references />

== Litteratur om henne ==
* [[Line Baugstø|Baugstø, Line]]: ''Camilla Collett, født Wergeland''. Cappelen Damm, 2013. ISBN 978-82-7634-979-5. Biografi for ungdom
* [[Aagot Benterud|Benterud, Aagot]]: ''Camilla Collett : en skjebne og et livsverk'', Oslo: Dreyer, 1947
* [[Clara Bergsøe|Bergsøe, Clara]]: ''Camilla Collett : et Livsbillede'', København: Gyldendal, 1902
* {{ Kilde bok | forfatter = Collett, Alf | utgivelsesår = 1911 | tittel = Camilla Colletts livs historie: belyst ved hendes breve og dagbøker | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100608040 | side = }} 
* [[Gerhard Gran|Gran, Gerhard]]: «[[s:Camilla Collett (Gran)|Camilla Collett]]», i ''Norsk aandsliv i hundrede aar'' III. Kristiania: Aschehoug, 1913.
* [[Jorunn Hareide|Hareide, Jorunn]]: «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I boka: ''Bokhistorie''. Tore Rem (red.). Gyldendal, 2003. ''Om Camilla Collett og [[Magdalene Thoresen]]''
* Hareide, Jorunn. «Etterord.» ''I de lange nætter''. Gyldendal, 1994
* Haugen, Trond (red.): ''Å bli en stemme : nye studier i Camilla Colletts forfatterskap''. Nasjonalbiblioteket; Novus forlag, 2014. ISBN 978-82-7099-777-0
* [[Lilly Heber|Heber, Lilly]]: ''Camilla Collett'', Kristiania: Gyldendal, 1913
* Midttun, Birgitte Huitfeldt: «Etterord». ''Amtmandens døttre'', 2006
* [[Ragna Nielsen|Nielsen, Ragna]]: ''Camilla Collett'', Stockholm, 1913
* [[Siri Senje]] ''Biografien om Camilla Collett : stemmen fra de stummes leir'' 2013 ISBN 978-82-05-45205-3. . Biografi for ungdom
* [[Ellisiv Steen|Steen, Ellisiv]]: ''Diktning og virkelighet : en studie i Camilla Colletts forfatterskap'', 1947 
* Steen, Ellisiv: ''Den lange strid : Camilla Collett og hennes senere forfatterskap'',  1954
* Steen, Ellisiv: ''Camilla Collett, et minneskrift til 150-årsjubileet for hennes fødsel 23. januar 1963'', 1963 
* Steen, Ellisiv (red): ''Camilla Collett om seg selv'', 1985 
* Steen, Ellisiv: «Etterord». ''Amtmandens døttre'', 1969
* [[Tone Selboe|Selboe, Tone]]. ''Camilla Collett : engasjerte essays''. Aschehoug, 2013. ISBN 978-82-03-35375-8
* [[Torill Steinfeld|Steinfeld, Torill]]: ''Camilla Collett : ungdom og ekteskap''. Gyldendal, 2012. ISBN 978-82-05-43007-5 Første utgave ''Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie''. 1996 
* Steinfeld, Torill: «Etterord». ''Amtmandens døttre'', 1992
* [[Kristin Ørjasæter|Ørjasæter, Kristin]]: «Kjærlighet og kvinnesyn i Camilla Colletts forfatterskap». I: ''P2-akademiet, W'', 2002
* Ørjasæter, Kristin: ''Camilla. Norges første feminist''. Cappelen, 2003 ISBN 82-02-22516-7
* Ørjasæter, Kristin: «[http://www.bokselskap.no/boker/ad1utg/innledning Innledning]». ''Amtmandens døttre'', 2013
* [http://nabo.nb.no/trip?_b=littforsk&_i=101&_q=25&_l=WWW&ccl=&LFFORF=&LFBOK=&ARTI=&EMNE=collett%2C+camilla&EMNE=&LFAAR=&_bool=and Littforsk] 107 bøker, artikler og avhandlinger om Collett.

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter}}
{{Wikiquote|Camilla Collett}}
* {{commonscat}}
* {{NBL}}
* [http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 Sofies historie] {{Wayback|url=http://fortellingeromhenne.no/_sofie/fortelling/vis.html?tid=55920 |date=20160402191122 }}; fortellingeromhenne.no, nettutstilling fra [[Informasjonssenter for kjønnsforskning|KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning]] og [[Foreningen !les]].
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=124364 Digitalt fortalt: «Camilla Collett»] (digital fortelling av Hilde Hagerup) (besøkt 8. mars 2012)
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/collett/ Hennes verker i fulltekst]; Litteratur dokpro. UiO
* [http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/camilla-collett-%281813%E2%80%9395%29-%E2%80%93-kvinnesakspion%C3%A9r/ Camilla Collett (1813–95) – kvinnesakspionér] {{Wayback|url=http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/familien/camilla-collett-%281813%E2%80%9395%29-%E2%80%93-kvinnesakspion%C3%A9r/ |date=20170312201143 }}; wergeland2008.no
* [http://www.nb.no/bibliografi/collett/ Collett-bibliografi : litteratur av og om Camilla Collett ] (Utarbeidet av Nasjonalbiblioteket)
* {{Nbsøk|Collett, Camilla|bøker av|bøker om|arkiv}}
* [http://www.ntnu.no/ub/spessam/collett Digitalt tilgjengelig håndskrifter av Collett] hos [[Gunnerusbiblioteket]].
* E[http://eidsvoldsdamene.net/1999-2/ idsvoldsdatteren Pauline Camilla Wergeland]

{{Wergelands familie}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Collett, Camilla}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune]]
[[Kategori:Henrik Wergeland]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Slekten Collett]]